PP1, barn nr 5, CD1
Mensen, mensen, jeg har fått menseeen! Endelig altså!
Nå starter snart prøvingen etter svangerskapsavbruddet på ordentlig. Jeg vet ikke sikkert om jeg har hatt en kjemisk graviditet etter svangerskapsavbruddet, men det føltes sånn. Både pga symptomer(6, 7 og 8DPO) og sterkere utslag på graviditetstestene. Kjemisk eller ei, ting kjennes greit. CD1 i dag! Jeg har ventet! Egentlig mest på ny graviditet, men jeg er glad for å bare ha fått et svar, mensen er her, og nå har vi muligheten til å prøve og bli gravide igjen. Det er onsdag, 14. des, i dag skulle jeg vært 20+1 med lille englejenta vår
Vel.. Den første syklusen etter svangerskapsavbruddet ble på 38 dager. Det er ikke verst. Det er vanlig at den lar vente på seg etter et svangerskapsavbrudd. Jeg er spent på kommende syklus. Jeg er livredd for å få lang syklus fordi jeg har blitt så feit(!) den siste tiden. Har spist sjokolade hver jævla dag siden svangerskapsavbruddet…
Jeg vurderer å begynne på Letrozol på CD3 eller CD4, bare for å være mest mulig sikker på at syklusen ikke blir lang. Jeg gikk på Letrozol i 2019 da vi prøvde på barn nr 3, pga lange sykluser som kom av sykelig overvekt. Det er så vanskelig å vite hva man skal gjøre. Man blir helt besatt og desperat etter å bli gravid når man har mistet sin lille skatt. Jeg er redd for å ta feil valg. Jeg har begynt å drikke salvie-te, den skal også hjelpe på at eggløsningen kommer til normal tid.
De siste dagene har jeg bestilt flere eggløsningstester og graviditetstester. Alle graviditetstestene jeg bestilte etter svangerskapsavbruddet er brukt opp! Jeg har tisset bort masse penger, og kommer til å fortsette med det etter hvert som det er klart for det
Framover skal jeg tempe(venter til mensen er over da jeg temper vaginalt) og så skal jeg teste etter eggløsning. Jeg bestilte termometer for litt siden. Begynte å tempe 7. desember. Faktisk veldig gøy og jeg gleder meg hver morgen til å følge med og legge inn tempen i charten.
Jeg laget IKM-gruppe i går og er skikkelig klar til å ta fatt på prøveperioden! Jeg har følt meg klar siden før svangerskapsavbruddet ble fullført, så ventetiden har vært lang. Jeg har grått mye over det
Jeg er spent på prøvingen.. Kanskje mer spent nå en sist. Nå er jeg redd for at det kan ta tid. Første barnet(gutt) klaffet i pp3. Andre barnet(jente) klaffet på første forsøk, 4 mnd etter fødsel. Tredje barnet(jente) klaffet i pp3 etter kjemisk/tidlig SA i pp1. Fjerde barnet(jente) klaffet i pp1. Jeg håper prøvetiden ikke blir lang… Alt jeg vil er å være lykkelig gravid
Jeg håper jeg ikke blir spist opp av vonde tanker når jeg blir gravid, frykten av at noe er galt. Forrige gang følte jeg veldig på at det var min tur til å oppleve noe vondt, fordi jeg ikke hadde opplevd noe mer enn én kjemisk/tidlig SA tidligere, og det ble jo min tur. Lurer på om jeg vil få lignende følelse neste gang. Håper virkelig at det ikke skjer noe vondt neste gang. Håper på et vellykket svangerskap med en terminbaby. Håper på det samme for dere andre, så klart. Jeg unner ingen å oppleve noe som resulterer i «et barn for lite».
Jeg kommer ikke til å glede meg til kommende ultralyder. Uke 12 er ikke lenger en trygg milepæl.. forrige svangerskap har satt sine spor. Jeg kommer til å be om mange ultralyder, men jeg kommer til å grue meg til hver og én!
Kjønn spiller absolutt ingen rolle lenger! Det eneste jeg ønsker meg neste gang er et friskt barn. Har hatt litt dårlig samvittighet fordi jeg innerst inne ønsket meg ei jente forrige gang. Vi fikk høre at vi fikk en gutt etter fødselen. Da jeg satt med babyen min i hånda hadde jeg så dårlig samvittighet for at jeg hadde ønsket meg jente… den lille var mer enn bra nok! Jeg skulle bare så ønske at han levde! Jeg ville ha han, min vakre skatt. For oss var det en gutt i 4 uker, frem til vi fikk svar på morkakeprøven at det var ei jente.
Jeg er redd for at folk rundt oss glemmer englejenta vår når jeg blir gravid igjen
Hun blir aldri glemt av oss. Hun er vårt fjerde barn. Nå begynner prøvingen på nr 5
Har ikke kommet noe mer blod. For en kropp jeg har
Går bare å venter på det her jeg også. Testene stiger ikke som de skal, så jeg håper bare det er en kjemisk og ikke en exu:-/ Håper mensen får ræva igang hos oss begge, så vi kan komme igang med en ny PP... Amen
Satser bare på at kroppen greier å ordne opp selv
Hva hadde du prøvd først?
Skal krysse alt jeg bare kan for deg❤ Måtte det bli en liten septemberspire på der
Krysser fingrene for at kroppen gjør jobben sin 