Tredjemann er her

Huff, jeg skjønner utålmodigheten din så godt! Når man mister er alt man vil å få muligheten til å prøve igjen :Heartred
Jeg vet at en del opplever rester som det blir mye styr med i etterkant, og det skal man selvfølgelig være obs på. Men jeg gikk tilbake i FF og sjekket etter min MA, og jeg hadde blødninger i 3 uker, før det gikk over i mensen (altså litt under 4 uker totalt). Det kunne være dager med både lite og medium med blødninger. Beskjeden jeg fikk fra sykehuset var at man skulle inn på sjekk dersom man fortsatt hadde blødninger etter 3-4 uker. Det er utrolig kjipt når man står midt oppi det, føles som om det aldri tar slutt, men noen ganger trenger kroppen rett og slett litt tid til å gjøre seg ferdig :Heartred
Håper det gir seg snart og at syklus kommer raskt tilbake i gjenge!
Takk! Trenger å høre sånt. :)
 
I morgen er det tre uker siden jeg satte Cytotec. Tok en RFSU-graviditetstest nå, og den var negativ. Mulig en ekte testetøs hadde klart å se skygge (eller at en annen og bedre test ville vist svak strek), men ja.

Det er fortsatt litt blod i bindene, og masse blodslim når jeg tørker meg. Ser enda småklumper i skåla etter å ha vært på do. Men nå må det da ta slutt snart? Når kommer EL? Når kommer mensen? Når kan jeg begynne første PP!?
 
Jeg gikk rett fra blodslim til EL, hadde ikke noe særlig opphold hvor det ikke var brunt slim. Så det behøver ikke gå lang tid med blødningsstopp før EL hvertfall. :)
Mener jeg fikk mensen nesten på dagen 1 måned etter jeg aborterte/blødde mest.
 
I morgen er det tre uker siden jeg satte Cytotec. Tok en RFSU-graviditetstest nå, og den var negativ. Mulig en ekte testetøs hadde klart å se skygge (eller at en annen og bedre test ville vist svak strek), men ja.

Det er fortsatt litt blod i bindene, og masse blodslim når jeg tørker meg. Ser enda småklumper i skåla etter å ha vært på do. Men nå må det da ta slutt snart? Når kommer EL? Når kommer mensen? Når kan jeg begynne første PP!?
Huff det er så frustrerende å gå og vente sånn i uvitenhet etter å ha mistet. Jeg blødde i 5 uker etter cytotec, mistenker at siste uken var mensen som kom, måtte allikevel inn til utskrapning etter det da det var rester igjen. Ville anbefalt deg å be de ta en sjekk så du slipper at prossessen drar ut... ❤️
 
Huff det er så frustrerende å gå og vente sånn i uvitenhet etter å ha mistet. Jeg blødde i 5 uker etter cytotec, mistenker at siste uken var mensen som kom, måtte allikevel inn til utskrapning etter det da det var rester igjen. Ville anbefalt deg å be de ta en sjekk så du slipper at prossessen drar ut... ❤️
Ja, jeg har allerede spurt, men de vil ikke gjøre noe fordi "alt er normalt og jeg ikke har smerter". Hvis jeg i tillegg sier at graviditetstesten er negativ, så antar sykehuset automatisk at alt er såre vel og at det bare er å kjøre på.

Må vel gå privat til slutt, har jo ingen forutsetning for å vite om det er rester der eller ikke, selv om blødningene stopper. Har ikke tid til å vente og gå gjennom flere aborter pga. mulige rester.
 
Ja, jeg har allerede spurt, men de vil ikke gjøre noe fordi "alt er normalt og jeg ikke har smerter". Hvis jeg i tillegg sier at graviditetstesten er negativ, så antar sykehuset automatisk at alt er såre vel og at det bare er å kjøre på.

Må vel gå privat til slutt, har jo ingen forutsetning for å vite om det er rester der eller ikke, selv om blødningene stopper. Har ikke tid til å vente og gå gjennom flere aborter pga. mulige rester.
Ja, ikke sant... Så frustrerende! Jeg har gått privat her og, de tok ultralyd på meg og det var der de så jeg fortsatt hadde rester, selvom blødningen hadde avtatt noe, følte meg mye bedre ivaretatt der. Håper det løser seg kjapt for deg ❤️❤️
 
Ja, ikke sant... Så frustrerende! Jeg har gått privat her og, de tok ultralyd på meg og det var der de så jeg fortsatt hadde rester, selvom blødningen hadde avtatt noe, følte meg mye bedre ivaretatt der. Håper det løser seg kjapt for deg ❤️❤️
Takk! Setter stor pris på alle råd. Hvordan går det med deg nå?
 
Takk! Setter stor pris på alle råd. Hvordan går det med deg nå?
Det går mye bedre! Endelig hatt min første el (brukbare) siden MA'en og i dpo-land akkurat nå, 3dpo. Selvom det ikke blir noe denne gangen så føles det utrolig godt å være i rute igjen og kunne håpe, og vite litt mer hva som skjer med kroppen... Mistet i starten av juni og har slitt med aborten helt til slutten av august nesten. Følte så lenge jeg blødde også at det var en daglig påminnelse om den lille jeg mistet, var 10+2. Nå håper jeg det er en ny liten glede inni der :love017 fortsatt trist nå og da for den jeg mistet, men ser mer positivt på fremtiden nå da ;) hvordan går det med følelsene rundt det hele for deg?
 
Ja, jeg har allerede spurt, men de vil ikke gjøre noe fordi "alt er normalt og jeg ikke har smerter". Hvis jeg i tillegg sier at graviditetstesten er negativ, så antar sykehuset automatisk at alt er såre vel og at det bare er å kjøre på.

Må vel gå privat til slutt, har jo ingen forutsetning for å vite om det er rester der eller ikke, selv om blødningene stopper. Har ikke tid til å vente og gå gjennom flere aborter pga. mulige rester.
Et lite innspill bare: Jeg hadde rester på 3 cm og negativ test ved min første MA. Det er ikke for å gjøre deg nervøs på noen måte, men hvis det ikke slutter etter første mens må du be om en sjekk. Jeg spottet litt frem til første mens nå denne MA, men etter den var det over. Det kan være kroppen bare trenger tid, men det kan også være litt igjen som kommer ved mensen.
Ved første MA er jeg faktisk sikker på at jeg hadde el mens jeg spotta pga restene, men det mente legen var umulig. Men mensen kom to uker etterpå ... og graviditetstestene var negative for lenge siden, selv med de restene jeg ikke ble kvitt. Endte i utskraping til slutt. 1,5 mnd etter aborten.
 
Et lite innspill bare: Jeg hadde rester på 3 cm og negativ test ved min første MA. Det er ikke for å gjøre deg nervøs på noen måte, men hvis det ikke slutter etter første mens må du be om en sjekk. Jeg spottet litt frem til første mens nå denne MA, men etter den var det over. Det kan være kroppen bare trenger tid, men det kan også være litt igjen som kommer ved mensen.
Ved første MA er jeg faktisk sikker på at jeg hadde el mens jeg spotta pga restene, men det mente legen var umulig. Men mensen kom to uker etterpå ... og graviditetstestene var negative for lenge siden, selv med de restene jeg ikke ble kvitt. Endte i utskraping til slutt. 1,5 mnd etter aborten.
Neimen... Det er så altfor mange leger som sier så mye tull.. :banghead: beklager at du måtte komme borti en sånn en ❤️ Det er absolutt mulig å ha el imens man fortsatt har rester, jeg hadde det (bekreftet av gynekolog på ul da vi så etter rester). Og hvorfor ellers skulle de anbefalte å hoppe over en syklus etterpå, det er jo for at alle restene skal ha kommet ut før man blir gravid igjen...
 
Det går mye bedre! Endelig hatt min første el (brukbare) siden MA'en og i dpo-land akkurat nå, 3dpo. Selvom det ikke blir noe denne gangen så føles det utrolig godt å være i rute igjen og kunne håpe, og vite litt mer hva som skjer med kroppen... Mistet i starten av juni og har slitt med aborten helt til slutten av august nesten. Følte så lenge jeg blødde også at det var en daglig påminnelse om den lille jeg mistet, var 10+2. Nå håper jeg det er en ny liten glede inni der :love017 fortsatt trist nå og da for den jeg mistet, men ser mer positivt på fremtiden nå da ;) hvordan går det med følelsene rundt det hele for deg?
Godt å høre at du klarer å se fremover! Man må jo bare det. :Heartred Ser for meg at det er deilig å komme i gang igjen. Blir spennende å se hvordan det går i denne syklusen, da?

For min del er det ventetiden som føles så meningsløs. Siden jeg ikke har opplevd dette før, så aner jeg ikke hvor lang tid kroppen min bruker. Frykter at det tar månedsvis, at jeg skal bli for gammel og bare miste og miste. Jeg kommer meg greit gjennom dagene, får jobbet, koser meg med ungene og prøver å være sosial/trene, men det er liksom noe som lurer baki der. Jeg vet jo at embryoet trolig døde fordi noe var veldig galt, men den "skulle ha vært"-tomheten ligger som en klam hånd om... Tja, magen.
 
Et lite innspill bare: Jeg hadde rester på 3 cm og negativ test ved min første MA. Det er ikke for å gjøre deg nervøs på noen måte, men hvis det ikke slutter etter første mens må du be om en sjekk. Jeg spottet litt frem til første mens nå denne MA, men etter den var det over. Det kan være kroppen bare trenger tid, men det kan også være litt igjen som kommer ved mensen.
Ved første MA er jeg faktisk sikker på at jeg hadde el mens jeg spotta pga restene, men det mente legen var umulig. Men mensen kom to uker etterpå ... og graviditetstestene var negative for lenge siden, selv med de restene jeg ikke ble kvitt. Endte i utskraping til slutt. 1,5 mnd etter aborten.
Neida, blir ikke nervøs. Det er stort sett nyttig å lese hva andre har opplevd. Det gjør meg bare sikker på at jeg skal kontakte gynekolog privat snart. Vil være helt sikker på at det er "trygt" før vi prøver igjen. Og herlighet, for en uvitende lege!?
 
Godt å høre at du klarer å se fremover! Man må jo bare det. :Heartred Ser for meg at det er deilig å komme i gang igjen. Blir spennende å se hvordan det går i denne syklusen, da?

For min del er det ventetiden som føles så meningsløs. Siden jeg ikke har opplevd dette før, så aner jeg ikke hvor lang tid kroppen min bruker. Frykter at det tar månedsvis, at jeg skal bli for gammel og bare miste og miste. Jeg kommer meg greit gjennom dagene, får jobbet, koser meg med ungene og prøver å være sosial/trene, men det er liksom noe som lurer baki der. Jeg vet jo at embryoet trolig døde fordi noe var veldig galt, men den "skulle ha vært"-tomheten ligger som en klam hånd om... Tja, magen.
Ja man må jo bare det.. glad for at jeg tok meg tid til å la meg sørge, var veldig langt nede en god stund, men nå føles det som "a new era", med håp og glede. Blir veldig spennende å se hvordan det har gått, om 4 dager kan jeg ta første tidligtest :smiley-angelic001

Så godt du skriver, det var som jeg skulle sagt det selv. Kjenner meg igjen i at det føles meningsløst og også urettferdig på et vis. Usikkerheten var det værste for meg, var min første MA også, har mistet i kjemiske og tidlig SA før, og er vondt nok det, men da er kroppen stort sett i rute igjen neste syklus. Det å ikke vite og ikke ha kontroll var vel noe av det jeg synes var vanskeligst. Så skjønner godt at du føler på det ♥️ forhåpentligvis så kommer du fort i rute igjen og at frykten ikke blir oppfylt. Kjenner på det med om jeg skal bli for gammel selv, på grunn av all den infoen man får om "når du har passert 35 så faller fertiliteten drastisk bla bla", ettersom jeg har skjønt det så er det ikke så ille som de skal ha det til. Altså ja, generelt går den ned men det er når man ser på hele befolkningen, for hver kvinne, hvert individ så trenger det nødvendigvis ikke være sånn. Ei på 20 kan være mindre fertil enn ei på 40, avhengig av den hånden man har fått utdelt fra naturens side. Du har jo heldigvis bevist at kroppen din kan, med barn fra før. Vet ikke om det funker for deg men dette er mitt forsøk på å trøste ♥️ for meg hjelper det veldig å tenke sånn. Det skal nok gå bra neste gang.

Den skulle ha vært er jeg usikker på om noen gang forsvinner, den føles fortsatt tung... Men etter å ha opplevd tap før min levendefødte datter så vet jeg ihvertfall at når jeg blir gravid igjen så blir det litt bedre med det, da var det jo akkurat den i magen som det skulle bli. Hun hadde jo ikke vært henne hadde den andre sittet, og hun er fantastisk. Så det er en god trøst for meg. Håper du har gode folk rundt deg som du kan snakke ut med, og at du kan kose deg masse med barna dine og at du snart kommer inn i håpets tid du også ♥️ (og at de sjekker deg skikkelig nå hos privat gyn ;))
 
Ja man må jo bare det.. glad for at jeg tok meg tid til å la meg sørge, var veldig langt nede en god stund, men nå føles det som "a new era", med håp og glede. Blir veldig spennende å se hvordan det har gått, om 4 dager kan jeg ta første tidligtest :smiley-angelic001

Så godt du skriver, det var som jeg skulle sagt det selv. Kjenner meg igjen i at det føles meningsløst og også urettferdig på et vis. Usikkerheten var det værste for meg, var min første MA også, har mistet i kjemiske og tidlig SA før, og er vondt nok det, men da er kroppen stort sett i rute igjen neste syklus. Det å ikke vite og ikke ha kontroll var vel noe av det jeg synes var vanskeligst. Så skjønner godt at du føler på det ♥️ forhåpentligvis så kommer du fort i rute igjen og at frykten ikke blir oppfylt. Kjenner på det med om jeg skal bli for gammel selv, på grunn av all den infoen man får om "når du har passert 35 så faller fertiliteten drastisk bla bla", ettersom jeg har skjønt det så er det ikke så ille som de skal ha det til. Altså ja, generelt går den ned men det er når man ser på hele befolkningen, for hver kvinne, hvert individ så trenger det nødvendigvis ikke være sånn. Ei på 20 kan være mindre fertil enn ei på 40, avhengig av den hånden man har fått utdelt fra naturens side. Du har jo heldigvis bevist at kroppen din kan, med barn fra før. Vet ikke om det funker for deg men dette er mitt forsøk på å trøste ♥️ for meg hjelper det veldig å tenke sånn. Det skal nok gå bra neste gang.

Den skulle ha vært er jeg usikker på om noen gang forsvinner, den føles fortsatt tung... Men etter å ha opplevd tap før min levendefødte datter så vet jeg ihvertfall at når jeg blir gravid igjen så blir det litt bedre med det, da var det jo akkurat den i magen som det skulle bli. Hun hadde jo ikke vært henne hadde den andre sittet, og hun er fantastisk. Så det er en god trøst for meg. Håper du har gode folk rundt deg som du kan snakke ut med, og at du kan kose deg masse med barna dine og at du snart kommer inn i håpets tid du også ♥️ (og at de sjekker deg skikkelig nå hos privat gyn ;))
Takk for gode ord! Høres ut som vi har det ganske likt, selv om du er "noen uker foran". :Heartpink

Jeg ringte Medicus i dag. Får komme dit allerede i morgen. Veldig spent på hva de finner og hva de har å si!
 
Du bare fint etter forholdene :Heartred er fortsatt dårlig, men bedre! Og ikke minst står det bra til i magen iallfall som jeg vet, 14+0 idag:love7
Beklager snikingen, må jo følge med å heie på deg vetdu :Heartred
Så bra! Like kvalm fortsatt?

Er bare glad du og noen av de andre sniker. Det er litt for tungt å henge i mars-forumet, men jeg vil jo vite hvordan dere har det!
 
Så bra! Like kvalm fortsatt?

Er bare glad du og noen av de andre sniker. Det er litt for tungt å henge i mars-forumet, men jeg vil jo vite hvordan dere har det!
Ja! Heldigvis ikke like kvalm, får i meg mat og kaster ikke opp :) så betraktelig bedre! Men ser om jeg prøver å gjøre for mye (typ vaske på kjøkkenet) ,så kommer det tilbake med en gang, og er kun samme type mat jeg får i meg :laughing002:hilarious:

Å ja der skjønner jeg :love7spennende å høre hva medicus sier idag da! Regner meddu oppdaterer!
 
Back
Topp