Åh, det er gode ord! Vi håper masse og krysser fingre og tær for neste PPHuff, sender deg mange gode tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv, og tenk at uken med sykemelding også kan være viktig for det mentale. Jeg mistet i kjemisk i uke 5 og det klaffet igjen rett etterpå for oss (gravid i uke 38 nå), så jeg tror veldig på at man er ekstra fertil etter å ha mistetHåper neste PP blir en terminspire på dere
Så, her er konklusjonen på denne historien. Jeg prøver å være så detaljert som mulig, for dette er ting jeg vil huske og kanskje vil det hjelpe noen andre som er i min situasjon. Så ja, dette blir nok langt!
Jeg var tilbake til ultralyd 8+0, som var nå sist torsdag. Det var ikke skjedd noe mirakel. Som forventet, på mange måter. Fostersekken var fortsatt tom og den var nå blitt såpass stor at de kunne bekrefte at dette var et blighted ovum (over 2 cm i diameter slik jeg forstod det). Legen letet godt og nøye, og jeg har ingen tvil i hjertet om at det var rett diagnose, noe som er godt. Rett etter ultralyden var jeg egentlig bare lettet over at ventetiden var over. En uke med usikkerhet har vært utrolig krevende og jeg har vært borte mye fra jobben fordi jeg har vært så engstelig og stresset at jeg ikke har greid å fungere.
Etter ultralyd fikk jeg fremstilt forskjellige muligheter, enten a) vente på naturlig abort, b) medisinsk abort eller c) kirurgisk abort (utskrapning). Det var egentlig ingen av de som appellerte spesielt til meg (eller noen andre, ser jeg for meg), men jeg valgte medisinsk abort ettersom ventetiden har vært drepende for sjelen min og jeg ikke ville risikere arrvev i livmor fra utskrapning om jeg kunne unngå det. Startet prosessen samme dag med en modningspille som jeg svelgte (Mifegyne, for de som lurer) før jeg måtte vente 24 timer for å starte den faktiske aborten. Fredag satte jeg inn 4 stk Cytotec vaginalt og tok alle smertestillende og kvalmestillende som var anbefalt (1g Paracet, 100mg Voltaren og 10 mg Afipran). I begynnelsen kjente jeg lite, men etter ca. 1/2 time begynte jeg å kjenne mensmurringer. Disse var påøkende de neste timene og jeg følte jeg brukte mange triksene i boken jeg har lært for å håndtere en fødsel. Ikke helt denne sammenhengen jeg så for meg å bruke dem, men på en måte kjekt å se hva som fungerte for meg.
Opplevelsen var ikke det kjekkeste, det skal innrømmes. I motsetning til en tidlig fødsel, var krampene mine konstante, med ingen avbrekk og man vet at det ikke er noe kjekt som kommer ut av opplevelsen. Så, jeg tror jeg vil si at det var noe mer vondt enn jeg forventet at det skulle være. Nå skal det sies at jeg til vanlig har lite til ingen menssmerter, så jeg var vel ikke helt forberedt. Kjentes for meg ut som en kombinasjon av veldig magesyke (diare + oppkast type magesyke, hvor man har veldige magekramper) + kraftige menssmerter. Naivt nok trodde jeg at smertestillende skulle ta mer av smertene enn det gjorde. Vet at jeg har høy legemiddelmetabolisme på smertestillende da, så mistenker at jeg hadde lite til ingen effekt den siste timen før jeg tok en ny runde med piller, for det slapp veldig når jeg til slutt gjorde det. Jeg endte også opp med å måtte ta to Cytotec under tungen da blødningen ikke var kommet godt i gang etter 3 timer og det var det som var anbefalt å gjøre da. Så ja, enten er det grunnen, eller så har jeg bare ikke så god smertetoleranse som jeg trodde...
Men blødningen kom til slutt og jeg har blødd en grei mengde. Jeg blør til vanlig mye og pleier å bruke menskopp for å holde styr på mengden, men siden det er økt infeksjonsfare pga. livmorhalsen er åpen så kan man ikke bruke kopp. Føler på et vis at jeg ikke har blødd noe særlig mer enn en vanlig mensturasjon, men har hatt noe koagler, så tror egentlig at alt som skulle komme er kommet.
Min mann fikk innvilget velferdspermisjon for å være hjemme med meg da det var et krav at noen skulle være med meg under prosessen og jeg er blitt sykemeldt i en uke. Det har vært deilig. Legen sa at det ikke var sikkert det var nødvendig med så lenge og at jeg gjerne måtte dra tilbake igjen på jobb om jeg følte for det. Jeg kan se litt hvorfor hun sa det, da jeg i dag kun føler at jeg har vanlig mens. Mer ekkelt siden jeg ikke kan bruke koppen og må kjenne på all som renner forbi, men allikevel nokså normal blødning. Jeg tenker jeg ser det an i løpet av helgen og begynnelsen av neste uke, tror jeg enda har litt som skal prosesseres oppe i hodet også.
Så ja, det var historien for denne gang. Menneskene i prosjektet jeg er med i har vært veldig snille og hjelpsomme, og jeg har følt meg veldig ivaretatt, som har vært fint. Jeg har reflektert litt og føler egentlig nå at på sett og vis så føler jeg meg mer klar for veien videre. Jeg var så utrolig stresset for å ha en spontanabort etter jeg ble gravid at det var altoppslukende. Nå føler jeg meg mer balansert. Nå har liksom det jeg fryktet allerede skjedd, og det gikk fint det også. Jeg er optimistisk for fremtiden! De sier at man er mer fertil etter et blighted ovum fordi man gjerne fortsatt har hcg i blodet når første eggløsning kommer, så krysser fingrene masse og gleder meg til denne blødningen er ferdig så vi kan begynne igjen
Så jeg tror også man er ekstra fertil etter en tidlig sa 
Ja, selv om det er litt skummelt å miste, så har jeg jo ikke noen grunn til å tro at det ikke skal gå på neste forsøk, så vi håper virkelig på det! Håper på at min historie blir litt som din da, hadde vært så deilig å kunne få positiv graviditetstest igjen 5 uker fra nåHuff, føler så med deg! Synes du er flink til å tenke positivt og virker veldig reflektert
Jeg har selv 5 barn fra 1-7år, og har mistet en gang mellom nr.3 og nr.4. Det var i uke 6/7 men tror utviklingen stoppet rundt uke 5, og kroppen ordnet opp av seg selv. Jeg ble gravid på første EL etter SA- ca.3 uker etter jeg sluttet å blø, og det ble mitt fjerde barn
Ta godt vare på degselv, så håper jeg virkelig spiren sitter på neste forsøk!
Opp i buken?
Men... dette er kanskje et tullete spørsmål, men hva skjer med det da? Absorberer bare kroppen det og det vil ikke blø ut?
Opp i buken?
Godt å høre at det var det og ikke infeksjon på gang da for såvidt. Ga legen din deg grønt lys til å forsøke å bli gravid før første mens da eller er du egentlig anbefalt å vente? Satser også alt på bli gravid ASAP!
Skal definitvt holde dere oppdatert. Har synes det har vært en skikkelig stor trøst å se at andre har vært i min situasjon også, så fælt som det er, og at de aller fleste er blitt gravid igjen etterpå
Har også hørt om flere leger som har sagt at man må vente, så har vært bittelitt i stuss på om det er den beste idéen å gå rett på, derfor jeg lurte! Godt å høre at det er flere gynekologer som tenker at det skal gå helt fint. Min gynekolog sa ingenting om det nemlig, reagerte ikke noe på det når jeg sa at jeg ville bli gravid igjen med én gang, så bare antok at det var greit til jeg begynte å lese på nettet. Ikke det lureste man gjør alltid, men greier liksom ikke å la være
Har også hørt om flere leger som har sagt at man må vente, så har vært bittelitt i stuss på om det er den beste idéen å gå rett på, derfor jeg lurte! Godt å høre at det er flere gynekologer som tenker at det skal gå helt fint. Min gynekolog sa ingenting om det nemlig, reagerte ikke noe på det når jeg sa at jeg ville bli gravid igjen med én gang, så bare antok at det var greit til jeg begynte å lese på nettet. Ikke det lureste man gjør alltid, men greier liksom ikke å la være
Amen til det!Det virker som det er to «skoler» angående dette med å prøve med en gang. Jeg velger å høre på den som sier det som passer meg best, altså at man kan prøve med en gang
10 dager siden aborten
I forgårs og i går spottet jeg bare littegrann og i dag har det omtrent vært ingenting, så anser meg selv som ferdig med aborten nå, halleluja! Så deilig å endelig være ferdig med denne dumme blødningen. Jeg er superklar for å begynne å legge aksjer, så selvfølgelig valgt min mann dette tidspunktet å bli syk på...
Nei, huff, det høres fælt ut, han hadde vel ønsket å sluppe det om han kunne, men det var bare så utrolig typisk. Så i stedet for sengekos, ble det tur til testsenteret for å teste for korona med mange timers venting. Ikke det mest interessant å fylle dagen med må jeg få innrømme. Håper at han kan komme seg fort igjen slik at vi ikke risikerer å gå glipp av el, det hadde jo vært krise!
For ikke å snakke om hvis testen er positiv (koronatesten altså), da må han jo i isolasjon
Aiai, får håpe ikke det blir aktuelt. I så fall får det bli selvinseminering hvor han får levere godene ut vinduet elns
I helt andre nyheter så tenker jeg mye på familiekatten som bor hos min far. Hun er bare skinn og bein igjen, stakkars, og jeg kjenner jeg blir skikkelig lei meg når jeg tenker på at dette kan være slutten hennes. Nå er hun vel å merke minst 15 år gammel, så er jo ikke forunderlig, men fysj... Tror man aldri helt greier å forberede seg på døden av et kjæledyr. Skal til dyrlege i morgen for å se om det er NOE vi kan gjøre, eller om naturen bare må gå sin gang. Gruer meg skikkelig, er så redd for at de skal si at det beste blir å avlive henne asap. Har egentlig bare prøvd å forberede meg på at i morgen blir en kjip dag. Skal også i møte med borettslaget jeg bor i for å høre hvor mye de skal øke felleskostnadene, så er liksom ikke noe å glede seg til
BLI FRISK, MANN, SÅ KAN JEG I ALLE FALL DRØMME OM BABY.
Men han greide heldigvis å bli frisk rett før EL. Lite som er så kjedelig som en PP man VET det ikke klaffet på.. ><
Så bra du er ferdig med sa iaf! Da kan du prøve å legge det bak deg og se fremover mot ny pp10 dager siden aborten
I forgårs og i går spottet jeg bare littegrann og i dag har det omtrent vært ingenting, så anser meg selv som ferdig med aborten nå, halleluja! Så deilig å endelig være ferdig med denne dumme blødningen. Jeg er superklar for å begynne å legge aksjer, så selvfølgelig valgte min mann dette tidspunktet å bli syk på...
Nei, huff, det høres fælt ut, han hadde vel ønsket å sluppe det om han kunne, men det var bare så utrolig typisk. Så i stedet for sengekos, ble det tur til testsenteret for å teste for korona med mange timers venting. Ikke det mest interessant å fylle dagen med må jeg få innrømme. Håper at han kan komme seg fort igjen slik at vi ikke risikerer å gå glipp av el, det hadde jo vært krise!
For ikke å snakke om hvis testen er positiv (koronatesten altså), da må han jo i isolasjon
Aiai, får håpe ikke det blir aktuelt. I så fall får det bli selvinseminering hvor han får levere godene ut vinduet elns
I helt andre nyheter så tenker jeg mye på familiekatten som bor hos min far. Hun er bare skinn og bein igjen, stakkars, og jeg kjenner jeg blir skikkelig lei meg når jeg tenker på at dette kan være slutten hennes. Nå er hun vel å merke minst 15 år gammel, så er jo ikke forunderlig, men fysj... Tror man aldri helt greier å forberede seg på døden av et kjæledyr. Skal til dyrlege i morgen for å se om det er NOE vi kan gjøre, eller om naturen bare må gå sin gang. Gruer meg skikkelig, er så redd for at de skal si at det beste blir å avlive henne asap. Har egentlig bare prøvd å forberede meg på at i morgen blir en kjip dag. Skal også i møte med borettslaget jeg bor i for å høre hvor mye de skal øke felleskostnadene, så er liksom ikke noe å glede seg til
BLI FRISK, MANN, SÅ KAN JEG I ALLE FALL DRØMME OM BABY.
Så kjipt at mannen din ble syk da- håper han kommer seg raskt igjen! Ellers får dere være kreative
Ja, til vanlig har jeg ikke el før CD 18-21 så tror egentlig vi har god tid, men ble så sjokkert sist når jeg plutselig hadde el CD 14, så er vel litt beskymret for at noe sånt kan skje igjenMå være godt å kunne få legge aborten litt bak seg, sånn sett.
Gubben her har cøliaki, og greide selvsagt få i seg gluten før EL denne gang. Kjente selv på at jeg synes det var en ufattelig dårlig timing å bli syk på
Forøvrig, så kan vel EL bli litt forsinket etter at kroppen har gjennomgått en slik traume du nettopp har vært gjennom - så får satse på at mannen blir frisk snarest, og at EL kommer i sånn tid at dere rekker få lagt inn aksjer denne gang og.
Also; til katten! Min fars katt ble også sånn på sitt 17år. Plutselig forsvant hun bare (gikk sikkert bort for å dø i skogen, katter foretrekker ofte å lide alene..). Så, det er nok like greit å få katten til dyrlegen; selv om det blir avliving. Er ikke særlig greit om de går rundt og lider heller.. Men det er jo ikke noe gøy, det er klart! Har vært gjennom en god del døde eller forsvunnede (- og antatt døde) kjæledyr, dessverre. Aldri spesielt gøy.. :/
Vi tenker å avvente til over helgen så min søster får tid til å si farvel, men huff. Min mor og jeg gråt i bilen på vei hjem. Hun hadde visst langtkommen diabetes av alle ting. Ble så sjokkert, trodde naivt nok ikke at dyr kunne få det 
Men ja, det er vel livets gang, ikke så mye vi får gjort med det...
Ja, skal gjøre begge deler! Venter på el tester som kommer i morgen i posten og temper allerede. Ser at jeg ligger litt høyere enn det jeg har pleid tidligere, lurer meg på om det kan være årstiden?Så bra du er ferdig med sa iaf! Da kan du prøve å legge det bak deg og se fremover mot ny pp
Tester du etter EL eller temper denne gangen?
Høres ut som en kjip dag ja- prøve å legg en plan for noe hyggelig du kan glede deg til? Et venninnebesøk, n film du vil se, god mat eller noe sånt? Så blir dagen litt lettere?
Ja, til vanlig har jeg ikke el før CD 18-21 så tror egentlig vi har god tid, men ble så sjokkert sist når jeg plutselig hadde el CD 14, så er vel litt beskymret for at noe sånt kan skje igjen
Og ble dessverre anbefalt avlivning av katten hos dyrlegen i dag
Ikke gøy. Men, da får dere i alle fall tatt et skikkelig farvel, om ikke annet. Er litt viktig det og.
Så fort testene kommer i posten så.blir det testing i alle fall en gang for dagenTester du etter EL, så du får litt forvarsel? Men ja, mente bare at med aborten, kan det godt være kroppen plutselig trenger noen uker til å komme seg.. ELLER så kan EL komme ganske med en gang, som i vanlig syklus.
Uffda
Temper også!
Så fort testene kommer i posten så.blir det testing i alle fall en gang for dagen
Så lurt at du temper!Ja, skal gjøre begge deler! Venter på el tester som kommer i morgen i posten og temper allerede. Ser at jeg ligger litt høyere enn det jeg har pleid tidligere, lurer meg på om det kan være årstiden?
Tenker egentlig bare å begynne å teste etter el i morgen når testene kommer, for er jo allerede på CD 12 i dag om man regner første dag av abort som første cd. Så i teorien kan jo el være rett rundt hjørnet
Jeg ligger også litt høyere enn tidligere sykluser denne gangen, og er også CD12 i dag (har ikke hatt sa nylig da). Tror ikke det har noe å si hvor man ligger, tempen vil stige etter EL uansett hva utgangspunktet er Jepp- du burde nok teste med en gang de kommer, for EL kan jo være rett rundt hjørnet! Masse lykke til denne pp Håper det klaffer for dere