To tette?

[Texmex]

24+0
Så var vi kommet så langt. Baby er offisielt sett "levedyktig" og ble vel det for en uke siden nå. Helt utrolig at de kan overleve utenfor magen allerede. Det er jo dog ikke en dans på roser, så håper den lille fruen blir i magen i et par måneder til!

Jeg jobber fortsatt 60% og trives egentlig godt med det, bekkenet har heldigvis bedret seg litt og jeg priser meg lykkelig for det. Håper å bevare funksjonen hele veien ut! Lillemor som vi har fra før er veldig travel for tiden, så kan liksom bare se for meg hvor tragisk det hadde vært ikke å greie å følge henne opp skikkelig. Hun vegrer seg litt for å gå enda, så blir mye løfting der man må gå svært dypt ned. Blir en del "ugh!" lyder på meg for tiden, kjennes tidvis ut en som en skikkelig kraftanstrengelse.

Bare litt over 2 uker igjen til lillemor fyller ett år. Hun har blitt så stor, vet ikke hvordan jeg skal takle det emosjonelt. Ser veldig frem til årene som vi skal ha sammen videre da.

Ellers er magen stor nå, fremmede på gaten spotter uproblematisk at jeg er gravid og får jevnlig tilbud om å sitte på bussen. Det er jo trivelig da! Opp 10kg, orker ikke å ta noe mentalt stilling til det, bare registrerer at det er et faktum og kommer meg videre med dagen.

Slenger med et bilde av magen igjen. 16 uker igjen nå!

 

[Lillafrosk]

Herlig mage

 

[Mangojenta]

Herligfred Texmex!!! Flaut å komme sååå sent, men gratulerer så mye! Så fort jeg så du skulle ha en til måtte jeg inn og lese alt fra forrige fødsel til nå. Vi prøver jo på to tette selv. ååå så herlig med to jenter også

 

[Texmex]

Herligfred Texmex!!! Flaut å komme sååå sent, men gratulerer så mye! Så fort jeg så du skulle ha en til måtte jeg inn og lese alt fra forrige fødsel til nå. Vi prøver jo på to tette selv. ååå så herlig med to jenter også

Tusen takk for det Skal nok bli stas til slutt, men akkurat nå må jeg innrømme at jeg er mest skremt. Var ikke helt planen at de skulle bli såå tett. Håper det går veien for dere da, har hørt mye fint om det fra andre som har vært i samme situasjonen og alt går jo når man er innstilt på det

 

[Texmex]

Lillemor fyller ett år.

I dag er det akkurat et år siden lillemor kom til verden og gjorde oss til foreldre. Det har virkelig vært en helt ny hverdag, med mange oppturer og nedturer.

Vi har brukt hele helgen på å feire med både familie og venner, og lillemor som er supersosial for tiden har kost seg masse.

Lillemor er en skikkelig blidfis, dramaqueen, puppeguri, utadvent, har lakenskrekk og makk i rumpa. Vi setter sånn pris på hver dag med henne, og jeg greier ikke å forstå at om bare tre korte måneder så skal vi få en til og hun skal bli storesøster.

 

[Texmex]

28+3
70% av svangerskapet er herved fullført, 84 dager igjen til termin.

Får ærlig talt litt panikk. Tror ikke jeg er klar for fødsel og barseltid igjen. Tenkte jeg kom til å bli klar i løpet av svangerskapet, men så langt lar det vente på seg. Har lastet ned lydbok om hypnobirthing på Audible og prøver å ha litt fokus på de tingene jeg KAN kontrollere, og så får alt annet bare gå sin gang. Denne babyen er jo tross alt veldig velkommen og ønsket, selv om timingen ikke er optimal.

Rent praktisk begynner ting så smått å falle på plass. Lillemor sover natten gjennom på eget rom nå (Halleluja! ) og skal begynne i barnehagen i midten av desember. Min mann er i permisjon ut året, så da har vi noen uker med et par barnefri timer så vi får summet oss med de siste forberedelsene. Vi må få kjøpt ny bilstol, ellers så har vi egentlig det meste av utstyr. Vet ikke om jeg har skrevet det her, men vi landet på en Bugaboo donkey som vi kjøpte brukt. Håper å få god nytte av den.

Kjenner masse liv og spark gjennom hele døgnet, noe som er veldig betryggende. Neste jordmortime har jeg førstkommende onsdag, håper da å kunne snakke litt om stresset og bekymringene jeg har rundt selve fødselen og første barseltiden. Så rart det er å føle på at et svangerskap går for raskt.

Ellers er jeg heldigvis frisk og rask enda, jobber fortsatt 60% på jobben med 40% svangerskapspenger.

 

[Texmex]

30+6
I dag gikk vi på det som nok blir siste glimpset av lillesøster før hun er her. Gikk til privat ultralyd for å sjekke at alt stod bra til og det gjorde det heldigvis. Lillesøster ligger for tiden på 86 percentilen (sånn cirka hvertfall, er jo aldri 100% med de UL målingene), så hun ligger an til å bli ganske lik storesøster. Jordmor som utførte ultralyd kommenterte også på at hun hadde masse hår og av det vi fikk se av ansiktet (som hun typisk nok gjemte mesteparten av tiden bak armer og bein), så kan det se ut som det er storesøsters tvilling som kommer. Blir veldig spennende å se om det er realiteten.

Ellers har jeg vært litt urolig grunnet endret sparkemønster som jeg ikke har blitt helt klok på. Skjønte liksom ikke hvorfor jeg ikke kunne se så mye bevegelse utenpå magen og det er lenge siden min mann har fått kjenne noe særlig. Men noe må jeg visst ha forstått allikevel, for når jordmoren lurte på om jeg kjente godt med liv, så falt det ut av meg at jeg trodde hun hadde snudd seg med beina ned og ryggen ut, fordi jeg kjente mest nedover og innover av spark. Og joda, det viste seg faktisk å stemme, så helt på jordet var det heldigvis ikke.

Lillesøster ligger da for tiden i seteleie og har gjort det i alle fall de siste 2 ukene vil jeg si, ut ifra når sparkene endret seg. Kjente jeg ble litt stresset for at hun ikke skal snu seg ettersom hun har ligget slik så lenge allerede, men man gjør visst ikke noe fremstøt med noe som helst før man får påvist seteleie i uke 35 og utover, så da har hun sånn sett god tid på å snu seg. Satser på at hun gjør det, ikke kjempegiret på setefødsel kjenner jeg.

I andre nyheter har jeg økt i svangerskapspenger, så jobber nå kun 40%. Bare 6 uker igjen på jobb nå, det er helt vilt. Siste dag på jobb er etter planen 21.12 Kan ikke forstå hvor tiden har blitt av, hvordan kan det bare være 9 uker igjen til termin. Helt utrolig. Skal også etter planen ha hjemmeeksamen 3.01-10.01, så kryss fingrene for meg, dere, her er det mye som skal klaffe.

 

[Texmex]

33+0
Vektoppgang er nå 19 kg. Merker den økningen for å si det sånn. Bekkenet hadde seg en skikkelig nedtur i forrige uke, i den grad at det virkelig påvirket gangfunksjonen min. Det var noe dritt, men har heldigvis bedret seg igjen etter at jeg tok det med ro. Det betyr at jeg kommer til å være veldig forsiktig fremover for å forebygge at noe slikt skal skje igjen da. Så vekten får være det den er, er plenty av tid for å stramme litt opp igjen de neste par årene. Det er nemlig bestemt at så fort det lar seg gjøre, så smekker jeg inn en spiral. Det blir ikke 3 tette på oss for å si det sånn.

Lillesøster hadde ellers snudd seg til hodeleie sist jordmortime som var på onsdag, så det var en lettelse!

Storesøster begynner i barnehage om bare to uker nå og vet ærlig talt ikke om jeg er klar for det. Men tror hun selv kommer til å stortrives, hun liker veldig godt å leke med andre barn og er supersosial. Krysser fingre og tær for at det går mest mulig knirkefritt.

7 uker igjen til termin nå!

 

[Texmex]

35+4
Eldste frøkna hjemme begynte å gå forrige uke, akkurat i tide til barnehagestart denne uka! Hun har så langt ikke hatt noen problemer med tilvenning, men det blir spennende å se hvordan det går fremover. Hun er nå 14 mnd., har lært seg mange nye ord, blant annet ost, gris, lys og lese. De viktigste; mamma, pappa, nei og pupp, har hun kunne si en stund. Vi ammer fortsatt til morgenen og tidvis også litt ved legging. Lite melk, men mye kos. Synes det ser ganske lyst ut for i alle fall å forsøke tandemamming, ettersom hun har akseptert tørrammingen så lenge. Hun mangler kun 2-årsjekslene nå, ellers har hun fått alle tennene sine. "Lakenskrekken" henger fortsatt i dessverre, og leggingen tar i alle fall en times tid hver kveld. Ellers er hun kjempesosial, smiler og ler masse og er veldig fin å ha med å gjøre.

Jeg begynner å innse at graviditeten nå går mot slutten. Kun én måned igjen til termin, og kommer hun like tidlig som sin søster, så er det kun snakk om knappe tre uker. Jeg føler meg ikke klar. Føler heller ikke at jeg har tid til å bli klar. Har hatt flere frister på større innleveringer på studiet, jeg er fortsatt på jobb to dager i uken og juleforberedelser samt bhg oppstart har spist mye av min energi og mentale kapasitet. Vet ikke riktig hvordan folk med enda flere barn og som går i full jobb hele veien ut kommer rundt på alt.

Kjenner meg hormonell og hoven i kveld. Tror nå som jeg begynner å slippe litt av bekymringene jeg hadde med bhg oppstart, så kommer resten av utfordringene veldig til syne. Fødebagen er ikke pakket, vi har kun handlet inn to julegaver, det er tre oppgaver til som skal inn denne uken i forbindelse med studiet pluss eksamen på nyåret og hver gang jeg prøver å gjøre noen fødselsforberedende øvelser så sovner jeg bare. Vet ikke helt om jeg skal gråte eller le.

Lillesøster har det i alle fall godt inni magen, knuffer og strekker godt på seg enda. Jeg er veldig takknemlig for kroppen, for to friske svangerskap. Håper det holder hele veien ut og at jeg kan ha enda en komplikasjonsfri fødsel. Så mye som jeg gruer meg til smertene og hele den biten der, så er det jo tross alt veldig midlertidig. Å være så frisk som overhode mulig i etterkant er definitivt målet!

Vel, det var det for denne gang. Siste innspurt nå!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Skjønner godt det er hektisk for deg, mye på gang på en og samme tid Synes du er skikkelig tøff som får til så mye som høygravid Grattis med ei lita barnehagejente som nå tilogmed klarer å gå helt selv

Husk å pust mellom slagene, og det ordner seg alltid Kanskje handle julegavene på nettet, så slipper du å stresse rundt i butikker?

Ikke lenge til lillesøster er her nå Blir spennende å se når hun melder sin ankomst
Og for en flott mage du har, helt nydelig Gravide damer er det absolutt vakreste, jeg synes det er noe helt magisk over en gravid kropp

 

[Texmex]

38+0
Så var vi kommet så langt. To dager igjen av 2022, så ser vel helst at hun avventer med å komme til etter nyttår nå.

Etter bhg oppstart har det gått slag i slag med sykdom her hjemme, ble selv smittet av omgangssyke i forrige uke og det var helt forferdelig når man er såpass gravid. Har tatt mange dager før jeg begynner å kjenne meg noen lunde normal igjen. Har fått problemer med halsbrann i etterkant, så knasker Gaviscon gjennom dagen. Er ellers også ikke blitt kvitt den tette nesen jeg fikk fra forkjølelsen lillemor fikk fra bhg, så er avhengig av nesespray for å få sove på natten. Kan egentlig ikke fordra å bruke medikamenter for ting hele tiden, men når det står mellom det og ikke å sove, så blir valget sånn sett enkelt.

Julen har vært helt OK for vår del vil jeg si, er egentlig mest glad for at det er overstått. Er også ferdig på jobb og med alt annet på studiet, utenom eksamen. Hadde vært veldig deilig å komme i mål med eksamen og at lillemor ble frisk og kom seg tilbake til bhg før minstemann kommer, men får bare ta det som det kommer. Ikke alt som kan planlegges her i livet. Er diaré som er ukens plage, utrolig slitsomt når det blir lekkasje over en lav sko og vaskemaskinen står på kontinuerlig.

Dagene går ellers i små forbredelser til nyfødtperioden. Vognen er ordnet, bedside criben står klar med fødebagen ferdig pakket. Alt av minsten sine klær er vasket, brettet og lagt i skapet. Ikke så mye annet å gjøre nå enn å vente. Min mann og jeg er veldig ambivalent til denne overgangen. Sliter med å se de positive sidene av familieøkningen. Vi spør hverandre tidvis om den andre gleder seg til babyen kommer og stillheten som følger det spørsmålet sier sitt. Det er vel bare å si det som det er. Vi var og er ikke klar for flere barn. Så brutalt er det og jeg får en skikkelig klump i magen av å skrive det. Men tror heller ikke det hjelper å koste realiteten under teppet. Vi har sammen bestemt at vi skal stå i dette og gi dette barnet en sjans på livet, selv om det kanskje ikke var det som var aller best for oss. Det går seg alltid til. Om jeg skulle slite med tilknytningen til denne nye babyen i starten er det alltids hjelp å få. Jeg er optimistisk i forhold til at det skal løse seg og vi skal få det fint sammen alle fire. I hvertfall etterhvert.

Tror ikke jeg vil begynne å skrive om mine tanker rundt fødsel nå, det blir litt for mye i dag. Så tenker vi runder av der og så får jeg gå og gråte noen bitre tårer over å ikke strekke til for dette nye, uskyldige, lille livet som skal komme.

 

[Veivalsa]

Åh, dette var modig skrevet synes jeg!! Det er beintøft med familieforøkelse selv med større aldersforskjell, så jeg tror det ee bedre å ha en realistisk innstilling til det som kommer - også heller bli positivt overraska. Det kommer nok både tøffe og fine øyeblikk det neste halvåret håper dere har noen rundt som også kan hjelpe litt? Enten det er matlaging eller leke med eldste barnet/holde den lille.

 

[Lillafrosk]

Jeg skjønner så godt at følelsene er litt.. sånn som de er. Barn er slitsomme innimellom; selv om de er nydelige og herlige i blant også. Og jeg kjenner jo selv, jeg er glad mini blir et halvår eldre før minste kommer i alle fall!
Synes du er tøff som tør skrive det; og ikke minst, tør å være ærlig med deg selv! Bedre å være realistisk, enn å møte veggen når baby kommer.

Og, ting går seg ofte litt til. Får håpe du får en "lettvint" barseltid med minste, også er det bare å minne seg på at alt går over. De blir større og mer selvstendige etterhvert

 

[Texmex]

Åh, dette var modig skrevet synes jeg!! Det er beintøft med familieforøkelse selv med større aldersforskjell, så jeg tror det ee bedre å ha en realistisk innstilling til det som kommer - også heller bli positivt overraska. Det kommer nok både tøffe og fine øyeblikk det neste halvåret håper dere har noen rundt som også kan hjelpe litt? Enten det er matlaging eller leke med eldste barnet/holde den lille.

Det hadde jo vært veldig deilig å bli positivt overrasket. Har heldigvis mange engasjerte besteforeldre, fire par faktisk siden foreldrene våre er skilt på begge sider. Så vi er sånn sett veldig heldig

 

[Texmex]

Jeg skjønner så godt at følelsene er litt.. sånn som de er. Barn er slitsomme innimellom; selv om de er nydelige og herlige i blant også. Og jeg kjenner jo selv, jeg er glad mini blir et halvår eldre før minste kommer i alle fall!
Synes du er tøff som tør skrive det; og ikke minst, tør å være ærlig med deg selv! Bedre å være realistisk, enn å møte veggen når baby kommer.

Og, ting går seg ofte litt til. Får håpe du får en "lettvint" barseltid med minste, også er det bare å minne seg på at alt går over. De blir større og mer selvstendige etterhvert

Håper også veldig på at barseltiden går så knirkefritt som overhode mulig. Med lillemor var det ikke lett i det hele tatt og er nok litt det som preger tankene nå. Men er jo tross alt en ny baby som kommer nå, så prøøøver å ikke ta alle sorgene på forskudd.

 

[Lillafrosk]

Håper også veldig på at barseltiden går så knirkefritt som overhode mulig. Med lillemor var det ikke lett i det hele tatt og er nok litt det som preger tankene nå. Men er jo tross alt en ny baby som kommer nå, så prøøøver å ikke ta alle sorgene på forskudd.

Kan bli helt annerledes! Også hjelper kanskje det at du har erfaringen fra forrige og; så selv om babyen ikke er kjempeenkel, så kan det FØLES lettere..?
For det har mye å si på opplevelsen også.

Også er det jo fint at dere har avlastning og. Ettåringen er jo såpass stor nå, at det er ikke UHØRT med en overnatting en og annen gang om du trenger litt mer ro en dag..!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Så modig, tøft og ærlig skrevet av deg Det krever guts å skrive ned de følelsene der, som nok mange av oss kan kjenne oss igjen i

Det er krevende med en liten ny i familien, og nyfødttiden kan være tøff, og med mange hormoner i kroppen i tillegg, så kan det føles overveldende. Alle babyer er heldigvis forskjellige. Noen er mer krevende enn andre. Noen gråter mye, mens andre igjen bare er med på lasset
Nå vet du jo mer hva du går til, iom dette blir barn nr 2, men det kan gå veldig bra. Dere har rutiner i familien allerede med lillemor, og da er det gjerne lettere også, som det er en egen "flyt" i hverdagen ifra før av.
Og dere kan få litt avlastning av mange fine besteforeldre, som dere kan støtte dere på, og som kan ta lillemor en natt av og til, og kanskje en hjelpende hånd i førsten til å være der, om det er noe dere ønsker!?

Sender deg en stor bamseklem, og takk for den sårbare ærligheten du deler med oss

 

[Texmex]

Kan bli helt annerledes! Også hjelper kanskje det at du har erfaringen fra forrige og; så selv om babyen ikke er kjempeenkel, så kan det FØLES lettere..?
For det har mye å si på opplevelsen også.

Også er det jo fint at dere har avlastning og. Ettåringen er jo såpass stor nå, at det er ikke UHØRT med en overnatting en og annen gang om du trenger litt mer ro en dag..!

Krysser fingrene for det gjerne blir hakket bedre enn jeg ser for meg akkurat nå, ja.

 

[Texmex]

Så modig, tøft og ærlig skrevet av deg Det krever guts å skrive ned de følelsene der, som nok mange av oss kan kjenne oss igjen i

Det er krevende med en liten ny i familien, og nyfødttiden kan være tøff, og med mange hormoner i kroppen i tillegg, så kan det føles overveldende. Alle babyer er heldigvis forskjellige. Noen er mer krevende enn andre. Noen gråter mye, mens andre igjen bare er med på lasset
Nå vet du jo mer hva du går til, iom dette blir barn nr 2, men det kan gå veldig bra. Dere har rutiner i familien allerede med lillemor, og da er det gjerne lettere også, som det er en egen "flyt" i hverdagen ifra før av.
Og dere kan få litt avlastning av mange fine besteforeldre, som dere kan støtte dere på, og som kan ta lillemor en natt av og til, og kanskje en hjelpende hånd i førsten til å være der, om det er noe dere ønsker!?

Sender deg en stor bamseklem, og takk for den sårbare ærligheten du deler med oss

Ser for meg at overgangen fra 0 til 1 gjerne er større enn 1 til 2, men så er det jo også de som sier at 1 er 1, men 2 er 10, så ikke alltid godt å si hvordan man selv vil oppleve det. Men uansett så skal vi ta imot dette lille barnet så godt som vi bare kan og håpe vi greier å ivareta vettet vårt samtidig

 

[Veivalsa]

Ser for meg at overgangen fra 0 til 1 gjerne er større enn 1 til 2, men så er det jo også de som sier at 1 er 1, men 2 er 10, så ikke alltid godt å si hvordan man selv vil oppleve det. Men uansett så skal vi ta imot dette lille barnet så godt som vi bare kan og håpe vi greier å ivareta vettet vårt samtidig

Ja vil vel si det kommer litt an på babyen og omstendigheter rundt det er ikke GIGA forksjell, man har jo allerede barn liksom. Men vår minste hadde kolikk og generell søvnnekt, og da var det ikke sånn at jeg ikke merket overgangen liksom Det blir noen intense perioder, men nå koser vi oss veldig med to barn. Og de er glad i hverandre også og krangler og er sjalu på hverandre i perioder seff - akkurat som det skal være. Om den ene er borte ei helg, så er det hverandre de savner mest og blir glade for å se enda mer enn oss foreldrene.
Mitt eneste tips som jeg avr for dårlig til selv nå sist, var å «kreve» tid alene. Altså samboeren min ville jo aldri si nei, men jeg var for dårlig til å innse og bestemme at nå trenger jeg feks å gå en halvtimes tur alene. Det ble så mye at vi hadde hver vår unge og mannen hadde litt tid uten unger på jobb (men jobbet samtidig med undervisning av barn så bare pause fra småbarn), mens jeg ikke hadde noe. Og man kan jo heller ikke nødevdnigvis være en kveld borte i 3-4 timer sånn umiddelbart - men en halvtimes gåtur for å lufte vettet går det bra for den andre å holde fortet en kort stund.