Whiii, gratulerer! Kos dere sammen. 
Gleder meg til å lese når du orker å dele.
Gleder meg til å lese når du orker å dele.
Gratulerer så myeLillesøster hadde bestemt seg og kom i morgesBlr ingen kontroll på sykehuset, her var det visst fødsel som sto på agendaen i dag
Ble en veldig fin opplevelse, og nå skal vi kose oss på barsel så kommer fødselshistorien siden
Gratulerer så mye med lillesøster
Gratulerer så mye med lillesøster!!
Whiii, gratulerer! Kos dere sammen.
Neimen, der var a kommet gitt
Gratulerer så mye
Gratulerer så mye
Tusen takk!Åh. Gratulerer såå mye
Veldig godt at hun er kommet. På barsel følte jeg at vi hadde masse tid, men samtidig gikk jo tiden så fort og vi bare nøt å bli kjent med denne deilige varme kosebabyen Men så kom vi hjem, og nå er det et herlig lite kaos,med ammestunder, bleieskift, leke butikk, løpe rundt og ja. Den roen ved barsel forsvant fort Koser meg med kaoset, men gleder meg og til å nyte litt tid med bare meg og lillesøster når mini skal og ha det gøy i barnehagen igjen. Tror det blir bra, babyboble er ikke så morro for toåringer 
Gratulerer så mye 
Tusen takk!Gratulerer så mye
TakkGratulerer
Født i uke: 40+6
Klokken: 09:37
Kjønn: Jente
Vekt: 3965g
Lengde: 50cm
Hodeomkrets: 35cm
Smertelindring: Pust, varmeteppe og mottrykk i korsryggen
Fødselshistorien
Ca 01:00/02:00
Måtte opp for å gå på do. Merket at noe murret i magen, tenkte i mitt stille sinn at det minnet om starten på fødsel, men samtidig var det ikke så mye annerledes fra hvordan kynnerne hadde vært de siste dagene. De ble litt vondere etterhvert.
Ca 03:00
Litt over tre innså jeg, at jo, dette er starten på fødsel. Tenkte det bare var å komme seg opp og spise litt mens jeg hadde sjans. Murringene var svake, og jeg følte på meg at jeg hadde tid til å la det ta seg opp litt. Orket å spise ett knekkebrød før jeg bare kjente at jeg måtte få mannen opp og få ringt etter barnepass.
Ca 03:45
Mannen våknet kjapt og etter alle telefoner var tatt og jeg hadde fått satt fram det som skulle til foreldrene mine og det som skulle til sykehuset, så innlosjerte jeg meg selv på sofaen. Murringene var litt verre, men hadde heldigvis ikke økt veldig kjapt i styrke, og kunne ikke kalle det rier enda heller.
04:30
Sist fødsel hadde jo murringene kjapt økt i styrke og riene kommet raskt med et intervall på 3minutter. Dette føltes som en rolig start i forhold og jeg var usikker på om kanskje jeg bare hadde modningsrier som ville dabbe av helt av seg selv og starte opp igjen en annen dag eller om de brått ville gå over til regelmessige rier og at vi måtte komme oss avgårde til sykehuset.
Like etter mini ble hentet så begynte de første riene.
Ca 05:00
Jeg rigger meg til i sofaen, legger meg på siden med gravidputa.
Riene er veldig uregelmessige, men kommer en periode med fem minutters intervall og har en varighet på rundt 45sekunder. Noen av de er ganske vonde, og jeg tester ut mottrykk i ryggen mens riene kommer. Syns det hjelper enormt! Det var veldig god smertelindring.
For murringene og de første riene bruker jeg varmeteppet over magen. Men etterhvert kjenner jeg at ryggen er vond, så har den og litt i ryggen. Ender opp med å bytte litt på å ha varmeteppet på magen eller ryggen etter behov mens vi er hjemme. Blir veldig varm og klam av det, men det hjelper godt på smertene, og på å lindre sår mage/rygg mellom riene.
05:30
Riene ligger med ca 10-minutters intervall. Varighet mellom 45-70minutter. De sterkeste riene kjenner jeg at starter nederst i magen og brer seg oppover til å virke over hele magen. De mindre intense riene brer seg ikke over hele magen på samme måte. Men er mer sentrert i nedre mageregion. Alle riene kjennes også i ryggen, og motpress her er veldig godt, men noe som helst press på magen, spesielt under de mest intense riene er forferdelig.
Mellom riene slapper jeg godt av, og småsover og hviler godt. Tenker det er best å få hvilt godt ut så man er klar for siste del av fødselen, og ikke minst tiden etterpå.
05:50
Riene har nå et intervall på 2-4minutter, og de slipper ikke helt taket mellom. Vanskelig å si tydelig at nå er rien ferdig fordi den blir hengende en stund imellom, og avogtil til neste rie er ferdig eller mer. Føles som at magen er i spenn og at den er stram. Men tydelige rietopper og start på når riene kommer tilbake selvom de ikke helt slipper.
06:05
Mannen ville ikke vente lengre med å ringe sykehuset. Vi ringer inn og sier at fødselen er i gang. Jeg klarer ikke prate mens jeg har en rie, men prater med hun i telefonen i mellom. Jeg sier selv at det føles ut som latensfase og at de er uregelmessige i intervall, intensitet og varighet. Hun i telefonen var enig i dette, men jeg sa at jeg ønsket å komme med en gang de ble mer regelmessige mtp forrige fødsel som gikk kjapt. Hun i telefonen støttet meg i dette.
06:10
Lille i magen hikker
06:30
Riene er fortsatt ca 5min fra hverandre og varer fra 30sekunder til 1,5 minutt, og de slipper fortsatt ikke helt taket før det har gått litt tid.
07:10
Noen rier nå er litt svakere igjen. Intervallet har fortsatt ligget på ca 5 minutter, men intervallet øker og varierer. Flere ligger på 7-8min intervall. Jeg håndterer nå riene på egenhånd mens mannen får sove litt. De fleste riene nå brer seg ikke over hele magen slik som tidligere. Blir nesten litt usikker på om de faktisk kommer til å dabbe helt av og gi seg ettersom de kommer med større intervall og mindre intensitet. Noen innimellom er ganske intense og under smertetoppene presser jeg neglene inn i håndflaten som en slags fødekam. Syns det virker som en ok distraksjon, men ikke alltid nok. Merker at jeg må tisse under hver ri, men holder igjen lengst mulig.
08:15
Riene kommer med såpass godt intervall at jeg tenker det er en fin sjanse til å gå på do. Bevegelsen trigger riene, og må ta en rie på badet mens jeg får holde rundt og lene meg på mannen. Får gått på do uten mye om og men og. Setter meg litt i sofaen etterpå, men orker ikke å ta riene sittende så legger meg ned igjen. Det hjelper på å roe ned riene igjen.
08:40
“Nå må vi til sykehuset”
Det kommer en rie med trykkefølelse og ganske intens. Jeg tenker med en gang at dette betyr at vi bør dra nå, egentlig at vi helst skulle vært på sykehuset. Sist fødsel fikk jeg noe trykketrang før vi kom fram til sykehuset, noe da vi hadde kommet dit og fått konstantert 8cm åpning. Så uten at jeg tenkte så mye over det så følte jeg bare at dette betydde at det nærmet seg, og kanskje litt kjapt og.
Vi ringer inn til sykehuset, melder ifra at at det er kommet en rie med trykketrang. Får en rie til ganske kjapt etter vi startet samtalen med sykehuset og hun i telefonen sa at vi da kan sjekke om denne og kommer med trykketrang. Det gjorde den ikke. Så hun virket ikke videre bekymret for det og sa jeg burde se an en halvtime til og se om riene kommer med hyppigere intervall og/eller med trykketrang ettersom de fortsatt var såpass uregelmessige. Ville helst ha intervallet fast på under fem minutter før vi skulle dra inn. Hun sa dessuten at det var litt vanskelig når man tidligere har hatt styrtfødsel, man kunne ende opp med å ta oss inn altfor tidlig og at det denne gangen ville ta lengre tid, eller vente for lenge og at vi kom for sent. Jeg var i fødebobla og forholdt meg ikke så godt til egen magefølelse, så fulgte det hun i telefonen sa uten mye andre tanker rundt det. Hadde nok med å fokusere på jobben som skulle gjøres.
09:00
“Nå må vi dra!”
Generelt er riene vonde og intense etter vi la på med sykehuset og jeg bruker alle triksene med pust, mottrykk og negler i håndflaten. Ikke alltid det er nok og at mannen merker jeg sliter og minner meg på pusten. Utrolig hvor mye det hjelper at noen sier til meg at jeg skal puste. Han er borti magen et par ganger når han skal hjelpe med mottrykk i ryggen, og det gjør så vondt. Og jeg halvgråter om at han ikke må røre magen for det gjør så vondt. Riene kommer nå med ca 2 minutters mellomrom. Ikke alle er like intense, men de fleste er veldig intense.
Så kommer det en til rie med trykketrang. Det har gått ca 20minutter siden vi snakket med sykehuset. Derfor sier jeg at nå må vi dra, og vi ringer sykehuset på nytt. Denne samtalen får ikke jeg med meg så mye av må jeg innrømme. Vet jeg er med i samtalen, men fokuset er vell en annen plass. Men vi får beskjed om å komme inn til kontroll. Nå hadde vi dratt uansett for nå kjente vi på tidspresset.
Jeg visste at vi måtte komme oss avgårde, men hadde på ingen måte lyst til å flytte på meg og i det hele tatt komme igang med transportetappen til sykehuset. Mannen fikk meg opp fra sofaen og hjalp meg. Fikk med en gang en rie som var veldig vond, og jeg kommenterte at “jeg liker ikke å føde...” med min beste sutrestemme.
Kom meg ut i bilen. Satte meg som best jeg kunne for å skulle håndtere rier. Tenkte i mitt stille sinn at det ikke var plass til å føde i denne bilen, var jo barneseter her og der, og jeg satt ganske trangt ift å være i fødsel. Men stresset ikke over det, tenkte jo at vi skulle rekke fram til sykehuset, men tanken om at fødselen var rett rundt hjørnet var der absolutt.
Avgårde gikk det. Fikk kjapt en vond rie med trykketrang og når den begynner å passere sier jeg til mannen at det føles som jeg må bæsje. Jeg vet så absolutt hva dette betyr, og vet veldig godt at det ikke er bæsjing kroppen prøver på.
Får ca tre stk veldig vonde rier i bilen. Noen av de slipper ikke helt taket, men mellom de mindre intense og de som slipper føler jeg at jeg virkelig får til å avspenne helt og slappe av godt i kroppen. Minner meg selv på det i hodet de gangene jeg blir anspent, og føler det hjelper godt. Jobber mot trykketrangen på rier med dette, og det er utrolig intenst.
Ca 09:20
Vell framme ved sykehuset parkerer vi ulovlig rett utenfor inngangen. Jeg kommer meg ut av bilen og får da en rie med en gang og må lene meg inntil bilen for å håndtere den. Kommer oss inn og jeg ser noen heiser og styrter mot dem. Fikk en rie i heisen og helt instinktivt kaster jeg meg ned på huk for å håndtere dem sånn nogenlunde. Vell oppe og ute av heisen innser vi at vi tok feil heis. Heldigvis møtte vi en hyggelig sykepleier som viser oss raskeste vei til føden igjennom noen dører og en gang.
Ved skranken til føden får jeg en til rie i det vi sier hvem vi er. Kaster meg igjen ned på huk. Klarer å oppgi personnummeret mitt oppi det hele styret da. Det syns jeg var ganske bra jobba. Hun ene går for å hente rullestol til meg mens vi bare begynner å gå ned gangen. Får en rie som jeg må håndtere. Når hun ene fra skranken kommer med rullestolen sier hun at ikke alle syns det er noe mer behagelig å sitte, men at jeg får prøve. Og jeg setter meg så vidt ned og merker at det bare var vondt. Så jeg bestemmer meg for at jeg vil gå.
I gangen møter jordmor meg og når jeg da får en rie så er det helt utrolig hvor stor forskjell jordmor gjør bare ved å holde betryggende rundt skulderen min og si at jeg skal puste på riktig tidspunkt. Hun fjerner altså så mye smerte med å gjøre så lite. Ganske utrolig, og for en respekt jeg har for jordmødre altså! Jeg sier jeg bare vil gå på mellom rien for å komme meg til føderommet. Går nok ikke veldig fort, men tenker et skritt av gangen og at jeg vil frem før neste rie.
Ca 09:30
Kommer inn på føderommet og blir møtt av en til fantastisk jordmor og supersøt barnepleier. De får meg inn i sykehusskjorta med en gang før jeg kryper opp i senga. Sier det gjør vondt og får bekreftende ord på at det er vondt å skifte stilling i fødsel. Jeg legger meg ned på rygg. Riene er vonde og jeg kjenner konstant på trykketrang.
Jeg syns jordmødrene har veldig god tid, de leser fødebrevet, og sjekker endel rutine ting, som hjertelyden til den lille osv. Til slutt sier jeg at jeg må ha av trusa for det kommer en unge. Da flirer jordmor litt, og kommenterer at trusa ikke vil hindre ungen i å komme ut. Men hun hjelper meg av med trusa og der står visst vannblæra ut av åpningen. Jeg får beskjed om at jeg bare skal følge kroppen og får endelig den bekreftelsen på at det er greit å trykke! Hjelper mye på smertene å få følge kroppens signaler, jordmor går inn og støtter opp og jeg tror det er da vannet går.
09:37
Etter to gode trykk med en kort pause kom den lille til verden. Mannen og jordmødrene kommer med gode komplimenter og sier jeg er tøff. Har tidenes heiagjeng føler jeg. Fikk den lille rett opp på magen, god og varm. Så snur vi på den lille og får se at vi har fått en lillesøster
Småsnakka litt med jordmødrene og sa litt skuffa at jeg ikke rakk badekar denne gangen heller. Jordmor sa hun vurderte å tilby å tappe badekaret kjapt og at jeg kunne føde der, men hun så det ikke var tid, og tenkte at jeg nok uansett ikke hadde ønsket å styre med det der og da. Det sa jeg meg forsåvidt enig i.
Fikk masse skryt og av jordmødrene som syntes jeg var så tøff, og sa at jeg tydelig var en som tålte mye. Syns det var hyggelig å få skryt, følte meg vell egentlig litt tøff selv.
Morkaken kom spontant av seg selv litt etter og jeg hadde kun fått to små rifter som ble sydd med lokalbedøvelse mens lillesøster hadde fått koblet seg på puppen og ammet ivrig.
Klokken: 09:37
Kjønn: Jente
Vekt: 3965g
Lengde: 50cm
Hodeomkrets: 35cm
Smertelindring: Pust, varmeteppe og mottrykk i korsryggen
Fødselshistorien
Ca 01:00/02:00
Måtte opp for å gå på do. Merket at noe murret i magen, tenkte i mitt stille sinn at det minnet om starten på fødsel, men samtidig var det ikke så mye annerledes fra hvordan kynnerne hadde vært de siste dagene. De ble litt vondere etterhvert.
Ca 03:00
Litt over tre innså jeg, at jo, dette er starten på fødsel. Tenkte det bare var å komme seg opp og spise litt mens jeg hadde sjans. Murringene var svake, og jeg følte på meg at jeg hadde tid til å la det ta seg opp litt. Orket å spise ett knekkebrød før jeg bare kjente at jeg måtte få mannen opp og få ringt etter barnepass.
Ca 03:45
Mannen våknet kjapt og etter alle telefoner var tatt og jeg hadde fått satt fram det som skulle til foreldrene mine og det som skulle til sykehuset, så innlosjerte jeg meg selv på sofaen. Murringene var litt verre, men hadde heldigvis ikke økt veldig kjapt i styrke, og kunne ikke kalle det rier enda heller.
04:30
Sist fødsel hadde jo murringene kjapt økt i styrke og riene kommet raskt med et intervall på 3minutter. Dette føltes som en rolig start i forhold og jeg var usikker på om kanskje jeg bare hadde modningsrier som ville dabbe av helt av seg selv og starte opp igjen en annen dag eller om de brått ville gå over til regelmessige rier og at vi måtte komme oss avgårde til sykehuset.
Like etter mini ble hentet så begynte de første riene.
Ca 05:00
Jeg rigger meg til i sofaen, legger meg på siden med gravidputa.
Riene er veldig uregelmessige, men kommer en periode med fem minutters intervall og har en varighet på rundt 45sekunder. Noen av de er ganske vonde, og jeg tester ut mottrykk i ryggen mens riene kommer. Syns det hjelper enormt! Det var veldig god smertelindring.
For murringene og de første riene bruker jeg varmeteppet over magen. Men etterhvert kjenner jeg at ryggen er vond, så har den og litt i ryggen. Ender opp med å bytte litt på å ha varmeteppet på magen eller ryggen etter behov mens vi er hjemme. Blir veldig varm og klam av det, men det hjelper godt på smertene, og på å lindre sår mage/rygg mellom riene.
05:30
Riene ligger med ca 10-minutters intervall. Varighet mellom 45-70minutter. De sterkeste riene kjenner jeg at starter nederst i magen og brer seg oppover til å virke over hele magen. De mindre intense riene brer seg ikke over hele magen på samme måte. Men er mer sentrert i nedre mageregion. Alle riene kjennes også i ryggen, og motpress her er veldig godt, men noe som helst press på magen, spesielt under de mest intense riene er forferdelig.
Mellom riene slapper jeg godt av, og småsover og hviler godt. Tenker det er best å få hvilt godt ut så man er klar for siste del av fødselen, og ikke minst tiden etterpå.
05:50
Riene har nå et intervall på 2-4minutter, og de slipper ikke helt taket mellom. Vanskelig å si tydelig at nå er rien ferdig fordi den blir hengende en stund imellom, og avogtil til neste rie er ferdig eller mer. Føles som at magen er i spenn og at den er stram. Men tydelige rietopper og start på når riene kommer tilbake selvom de ikke helt slipper.
06:05
Mannen ville ikke vente lengre med å ringe sykehuset. Vi ringer inn og sier at fødselen er i gang. Jeg klarer ikke prate mens jeg har en rie, men prater med hun i telefonen i mellom. Jeg sier selv at det føles ut som latensfase og at de er uregelmessige i intervall, intensitet og varighet. Hun i telefonen var enig i dette, men jeg sa at jeg ønsket å komme med en gang de ble mer regelmessige mtp forrige fødsel som gikk kjapt. Hun i telefonen støttet meg i dette.
06:10
Lille i magen hikker
06:30
Riene er fortsatt ca 5min fra hverandre og varer fra 30sekunder til 1,5 minutt, og de slipper fortsatt ikke helt taket før det har gått litt tid.
07:10
Noen rier nå er litt svakere igjen. Intervallet har fortsatt ligget på ca 5 minutter, men intervallet øker og varierer. Flere ligger på 7-8min intervall. Jeg håndterer nå riene på egenhånd mens mannen får sove litt. De fleste riene nå brer seg ikke over hele magen slik som tidligere. Blir nesten litt usikker på om de faktisk kommer til å dabbe helt av og gi seg ettersom de kommer med større intervall og mindre intensitet. Noen innimellom er ganske intense og under smertetoppene presser jeg neglene inn i håndflaten som en slags fødekam. Syns det virker som en ok distraksjon, men ikke alltid nok. Merker at jeg må tisse under hver ri, men holder igjen lengst mulig.
08:15
Riene kommer med såpass godt intervall at jeg tenker det er en fin sjanse til å gå på do. Bevegelsen trigger riene, og må ta en rie på badet mens jeg får holde rundt og lene meg på mannen. Får gått på do uten mye om og men og. Setter meg litt i sofaen etterpå, men orker ikke å ta riene sittende så legger meg ned igjen. Det hjelper på å roe ned riene igjen.
08:40
“Nå må vi til sykehuset”
Det kommer en rie med trykkefølelse og ganske intens. Jeg tenker med en gang at dette betyr at vi bør dra nå, egentlig at vi helst skulle vært på sykehuset. Sist fødsel fikk jeg noe trykketrang før vi kom fram til sykehuset, noe da vi hadde kommet dit og fått konstantert 8cm åpning. Så uten at jeg tenkte så mye over det så følte jeg bare at dette betydde at det nærmet seg, og kanskje litt kjapt og.
Vi ringer inn til sykehuset, melder ifra at at det er kommet en rie med trykketrang. Får en rie til ganske kjapt etter vi startet samtalen med sykehuset og hun i telefonen sa at vi da kan sjekke om denne og kommer med trykketrang. Det gjorde den ikke. Så hun virket ikke videre bekymret for det og sa jeg burde se an en halvtime til og se om riene kommer med hyppigere intervall og/eller med trykketrang ettersom de fortsatt var såpass uregelmessige. Ville helst ha intervallet fast på under fem minutter før vi skulle dra inn. Hun sa dessuten at det var litt vanskelig når man tidligere har hatt styrtfødsel, man kunne ende opp med å ta oss inn altfor tidlig og at det denne gangen ville ta lengre tid, eller vente for lenge og at vi kom for sent. Jeg var i fødebobla og forholdt meg ikke så godt til egen magefølelse, så fulgte det hun i telefonen sa uten mye andre tanker rundt det. Hadde nok med å fokusere på jobben som skulle gjøres.
09:00
“Nå må vi dra!”
Generelt er riene vonde og intense etter vi la på med sykehuset og jeg bruker alle triksene med pust, mottrykk og negler i håndflaten. Ikke alltid det er nok og at mannen merker jeg sliter og minner meg på pusten. Utrolig hvor mye det hjelper at noen sier til meg at jeg skal puste. Han er borti magen et par ganger når han skal hjelpe med mottrykk i ryggen, og det gjør så vondt. Og jeg halvgråter om at han ikke må røre magen for det gjør så vondt. Riene kommer nå med ca 2 minutters mellomrom. Ikke alle er like intense, men de fleste er veldig intense.
Så kommer det en til rie med trykketrang. Det har gått ca 20minutter siden vi snakket med sykehuset. Derfor sier jeg at nå må vi dra, og vi ringer sykehuset på nytt. Denne samtalen får ikke jeg med meg så mye av må jeg innrømme. Vet jeg er med i samtalen, men fokuset er vell en annen plass. Men vi får beskjed om å komme inn til kontroll. Nå hadde vi dratt uansett for nå kjente vi på tidspresset.
Jeg visste at vi måtte komme oss avgårde, men hadde på ingen måte lyst til å flytte på meg og i det hele tatt komme igang med transportetappen til sykehuset. Mannen fikk meg opp fra sofaen og hjalp meg. Fikk med en gang en rie som var veldig vond, og jeg kommenterte at “jeg liker ikke å føde...” med min beste sutrestemme.
Kom meg ut i bilen. Satte meg som best jeg kunne for å skulle håndtere rier. Tenkte i mitt stille sinn at det ikke var plass til å føde i denne bilen, var jo barneseter her og der, og jeg satt ganske trangt ift å være i fødsel. Men stresset ikke over det, tenkte jo at vi skulle rekke fram til sykehuset, men tanken om at fødselen var rett rundt hjørnet var der absolutt.
Avgårde gikk det. Fikk kjapt en vond rie med trykketrang og når den begynner å passere sier jeg til mannen at det føles som jeg må bæsje. Jeg vet så absolutt hva dette betyr, og vet veldig godt at det ikke er bæsjing kroppen prøver på.
Får ca tre stk veldig vonde rier i bilen. Noen av de slipper ikke helt taket, men mellom de mindre intense og de som slipper føler jeg at jeg virkelig får til å avspenne helt og slappe av godt i kroppen. Minner meg selv på det i hodet de gangene jeg blir anspent, og føler det hjelper godt. Jobber mot trykketrangen på rier med dette, og det er utrolig intenst.
Ca 09:20
Vell framme ved sykehuset parkerer vi ulovlig rett utenfor inngangen. Jeg kommer meg ut av bilen og får da en rie med en gang og må lene meg inntil bilen for å håndtere den. Kommer oss inn og jeg ser noen heiser og styrter mot dem. Fikk en rie i heisen og helt instinktivt kaster jeg meg ned på huk for å håndtere dem sånn nogenlunde. Vell oppe og ute av heisen innser vi at vi tok feil heis. Heldigvis møtte vi en hyggelig sykepleier som viser oss raskeste vei til føden igjennom noen dører og en gang.
Ved skranken til føden får jeg en til rie i det vi sier hvem vi er. Kaster meg igjen ned på huk. Klarer å oppgi personnummeret mitt oppi det hele styret da. Det syns jeg var ganske bra jobba. Hun ene går for å hente rullestol til meg mens vi bare begynner å gå ned gangen. Får en rie som jeg må håndtere. Når hun ene fra skranken kommer med rullestolen sier hun at ikke alle syns det er noe mer behagelig å sitte, men at jeg får prøve. Og jeg setter meg så vidt ned og merker at det bare var vondt. Så jeg bestemmer meg for at jeg vil gå.
I gangen møter jordmor meg og når jeg da får en rie så er det helt utrolig hvor stor forskjell jordmor gjør bare ved å holde betryggende rundt skulderen min og si at jeg skal puste på riktig tidspunkt. Hun fjerner altså så mye smerte med å gjøre så lite. Ganske utrolig, og for en respekt jeg har for jordmødre altså! Jeg sier jeg bare vil gå på mellom rien for å komme meg til føderommet. Går nok ikke veldig fort, men tenker et skritt av gangen og at jeg vil frem før neste rie.
Ca 09:30
Kommer inn på føderommet og blir møtt av en til fantastisk jordmor og supersøt barnepleier. De får meg inn i sykehusskjorta med en gang før jeg kryper opp i senga. Sier det gjør vondt og får bekreftende ord på at det er vondt å skifte stilling i fødsel. Jeg legger meg ned på rygg. Riene er vonde og jeg kjenner konstant på trykketrang.
Jeg syns jordmødrene har veldig god tid, de leser fødebrevet, og sjekker endel rutine ting, som hjertelyden til den lille osv. Til slutt sier jeg at jeg må ha av trusa for det kommer en unge. Da flirer jordmor litt, og kommenterer at trusa ikke vil hindre ungen i å komme ut. Men hun hjelper meg av med trusa og der står visst vannblæra ut av åpningen. Jeg får beskjed om at jeg bare skal følge kroppen og får endelig den bekreftelsen på at det er greit å trykke! Hjelper mye på smertene å få følge kroppens signaler, jordmor går inn og støtter opp og jeg tror det er da vannet går.
09:37
Etter to gode trykk med en kort pause kom den lille til verden. Mannen og jordmødrene kommer med gode komplimenter og sier jeg er tøff. Har tidenes heiagjeng føler jeg. Fikk den lille rett opp på magen, god og varm. Så snur vi på den lille og får se at vi har fått en lillesøster
Småsnakka litt med jordmødrene og sa litt skuffa at jeg ikke rakk badekar denne gangen heller. Jordmor sa hun vurderte å tilby å tappe badekaret kjapt og at jeg kunne føde der, men hun så det ikke var tid, og tenkte at jeg nok uansett ikke hadde ønsket å styre med det der og da. Det sa jeg meg forsåvidt enig i.
Fikk masse skryt og av jordmødrene som syntes jeg var så tøff, og sa at jeg tydelig var en som tålte mye. Syns det var hyggelig å få skryt, følte meg vell egentlig litt tøff selv.
Morkaken kom spontant av seg selv litt etter og jeg hadde kun fått to små rifter som ble sydd med lokalbedøvelse mens lillesøster hadde fått koblet seg på puppen og ammet ivrig.
Last edited:
Tanker etter fødselen
Jeg syns jeg fikk en drømmefødsel! Den ble tidsmessig overraskende lik forrige fødsel, korrigerer jeg for sommertid så kom lillesøster og eldste til verden på nesten samme tidspunkt. Riene oppførte seg annerledes denne gangen og at de forble så uregelmessige lurte meg og de på telefonen, men samtidig følte jeg at jeg hadde kontroll gjennom hele fødselsforløpet. I ettertid føler jeg at jeg har litt flaks med at vannet ikke har gått tidligere. På oppfølgingstimen med jordmor fra helsestasjonen så nevnte hun at jeg nok ikke hadde klart å holde igjen om vannet hadde gått. Så det er jo noe å være takknemlig for. Slapp busskurfødsel, og kom fram til sykehuset. Jeg er overbevist om at frøkna hadde kommet til verden tidligere om vi hadde dratt til sykehuset tidligere.
Jordmor nevnte forsåvidt da og at om jeg skal føde igjen så vet vi nå at jeg ikke trenger regelmessige rier for å føde relativt kjapt. Om det blir en fødsel til eller ei vet jeg jo ikke enda. Men absolutt greit å ta med seg erfaringen i tilfelle.
Nok en gang aner jeg ikke egentlig hvor lenge aktiv fødsel varte. Sykepleier ved utsjekk flira godt og sa jeg fikk ta med partogrammet til jordmor og se om hun klarte å tolke noe ut av det. For der er det vell egentlig bare et kryss. Jeg er jo fornøyd med å få være hjemme endel under fødsel, og få selve fødselen på sykehuset i trygge omgivelser, men ser absolutt for meg at det hadde vært fantastisk å ha tilgang på jordmødrene i en større del av forløpet enn kun på innspurten.
Alt i alt fikk jeg en veldig fin fødselopplevelse, og syns jeg er heldig som har to gode fødselsopplevelser bak meg. Og denne gangen slapp jeg komplikasjoner etter fødselen og var på beina igjen samme dag, som har gitt en helt annen opplevelse av barsel!
Jeg syns jeg fikk en drømmefødsel! Den ble tidsmessig overraskende lik forrige fødsel, korrigerer jeg for sommertid så kom lillesøster og eldste til verden på nesten samme tidspunkt. Riene oppførte seg annerledes denne gangen og at de forble så uregelmessige lurte meg og de på telefonen, men samtidig følte jeg at jeg hadde kontroll gjennom hele fødselsforløpet. I ettertid føler jeg at jeg har litt flaks med at vannet ikke har gått tidligere. På oppfølgingstimen med jordmor fra helsestasjonen så nevnte hun at jeg nok ikke hadde klart å holde igjen om vannet hadde gått. Så det er jo noe å være takknemlig for. Slapp busskurfødsel, og kom fram til sykehuset. Jeg er overbevist om at frøkna hadde kommet til verden tidligere om vi hadde dratt til sykehuset tidligere.
Jordmor nevnte forsåvidt da og at om jeg skal føde igjen så vet vi nå at jeg ikke trenger regelmessige rier for å føde relativt kjapt. Om det blir en fødsel til eller ei vet jeg jo ikke enda. Men absolutt greit å ta med seg erfaringen i tilfelle.
Nok en gang aner jeg ikke egentlig hvor lenge aktiv fødsel varte. Sykepleier ved utsjekk flira godt og sa jeg fikk ta med partogrammet til jordmor og se om hun klarte å tolke noe ut av det. For der er det vell egentlig bare et kryss. Jeg er jo fornøyd med å få være hjemme endel under fødsel, og få selve fødselen på sykehuset i trygge omgivelser, men ser absolutt for meg at det hadde vært fantastisk å ha tilgang på jordmødrene i en større del av forløpet enn kun på innspurten.
Alt i alt fikk jeg en veldig fin fødselopplevelse, og syns jeg er heldig som har to gode fødselsopplevelser bak meg. Og denne gangen slapp jeg komplikasjoner etter fødselen og var på beina igjen samme dag, som har gitt en helt annen opplevelse av barsel!
Så utrolig fin fødselshistorie og gratulerer med den lille
og gratulerer med den lille
Hihi, takk! Fikk en ganske så fin fødsel, og en helt nydelig lillesøsterSå utrolig fin fødselshistorie
Awe, takkSå rørende å lese fødselshistorien din, så glad på dine vegne at det ble en god opplevelse og at du var på beina igjen så raskt!
Føler meg heldig, to fine fødsler og to veldig fine premier
mamat2prinsesser&4prinser
2007♡ 2009♡ 2012♡ 2018♡ 2021♡ 2023♡
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Gratulerer så mye med ei lita lillesøster 
Kose deg masse med lille frøkna, og bare nyyyt nyfødtbobla
Kose deg masse med lille frøkna, og bare nyyyt nyfødtbobla
Tusen takk! Nyfødtbobla skal så abslutt nytesGratulerer så mye med ei lita lillesøster