Takk!
han hadde en omgang med infeksjon i benet i påska, og var innlagt i over ei uke da. Men denne gangen fikk han mye raskere behandling, og trengte heldigvis ikke ett like langt opphold. Håper virkelig det ikke blir flere runder med det fremover.
Krysser fingerne for at dere slipper det, men godt han slapp så langt sykehusopphold nå og at alt gikk braTakk!
Ja han kom hjem søndag
Ja, superkos
de skjønner jo ofte mye mer enn man tror, er bare så fort gjort å glemme det.
Takk
Så kjekt!Takk
Hadde flaks og droppa innom en event på Kappahl, så fikk en goodiebag med blant annet kaninkosen på kjøpet med bodyen
Jeg føler så med deg! Jeg sov også veldig lite de første månedene. Fødte til termin, normalt stor baby som tok puppen greit. Men han spiste så innmari tregt! Så selv om han bare spiste hver 3-4 time om natta så gikk det bort 1-1,5 time for min del til amming og raping og sånn. Tok over ett år før jeg sov mer enn 3-4 timer sammenhengende. Jeg synes det var tortur og følte at alle andre «fikk det til». Men i retrospekt tror jeg ikke det er helt unormalt. Jeg gruer meg også til barseltida, men forbereder meg på å være flinkere til å be om hjelp denne gangen. Smart at dere prater om forventninger på forhånd da. Da kan dere jo også legge en plan for hva dere skal gjøre hvis det blir tøft igjen.21+1
Samboeren min fikk endelig kjenne noen små spark i dag. Er så fint å kunne dele de skikkelig faste livstegnene med andre, at det faktisk er en liten skapning som ligger inni der, slår kolbøtter og sparker.
Var innom ett bruktmarked i dag, og plukka med meg en body og bukse til 5kr stykke.
(Skjorta sier "no prob llama") Vis vedlegget 310149
Kjenner meg så rolig i forhold til ting vi trenger denne gangen. Har endel, og syns mye annet egentlig bare er tull, spesielt helt i starten.
Greit å ikke være førstegangs
Vi snakka litt i dag om hva vi håper for nyfødttida, jeg og samboeren. For sist var det ganske røft den første måneden. Når ungen kom litt tidlig, var veldig gul, og slet med vektoppgang i starten (sovna jo bare når han skulle spise).
Fikk beskjed om å vekke han hver tredje time til mat, og egentlig beskjed om å drive på slik i en måned.
Jeg tror ikke jeg klarer å tilgi den helsesøstra som så det. For det var jo ikke nødvendig (vi kunne gitt oss etter 2 uker maks). Og det førte til at jeg ikke sov mer enn 2 timer sammenhengende på ukesvis. Gjerne mindre.
Jeg husker hvor opplagt jeg ble når jeg fikk så mye som 4-5 timer igjen, jeg kjente meg som ett nytt menneske.
For jeg holdt på å gå i oppløsning
Med det i minne, så gruer jeg meg til barseltida. Jeg håper intenst at vi unngår prematur fødsel og mye tid på sykehuset.
Jeg håper håper håper at ting blir enklere denne gangen.
Ja, tror vi blir å spørre om hjelp mye før, også fordi det er en kommende storebror å ta seg av.
Takk ❤Klem til deg
Sender deg masse lyse tanker!25+1
Klaging: fysisk er ting ganske ok om dagen, faktisk. Så da går jeg selvsagt på en smell psykisk. Vil bare grine hele tida, og alt kjennes bare tungt og meningsløst ut.
Jeg sliter med vinterdepresjon til vanlig, og denne gangen var det som å springe på en vegg av mørke. Litt for intenst egentlig. Hjelper garantert ikke at jeg svømmer i ei suppe av hormoner om dagen
Burde sikkert gjøre alvor ut av tanken om å skaffe meg ei dagslyslampe, men blir så daff og passiv av dette.
svangerskap kan være tøft nok uten høst, høst kan være tøft nok uten svangerskap. Jammen ingen spøk når de slår til samtidig! Håper du kan finne litt tid og energi til å gjøre noe som føles bra for deg, enten det er ei treningsøkt, å se en film, gå en tur i dagslys, spise noe godt, treffe en venn eller noe helt annet...
Prøver å gjøre sånt, er bare vanskelig å jobbe mot den lammende passiviteten som følger med, selv om jeg vet at jeg virkelig burdeSender deg masse lyse tanker!
Jeg føler at det har blitt bedre etter barn, men tror kanskje det kommer av at jeg flytta sørover (bor ikke nord for polarsirkelen lengre) og at jeg er flinkere til å være ute når det er lyst nå.
