29+4 (76 dager igjen til termin!)
Jeg har fått påvist diabetes i svangerskapet.
Starta med at jeg slo ut på sukker hos jordmor, måtte ta glukosebelastning allikevel, og fikk ganske høye tall på den. Som i godt over referanseverdien for "vanlig" svangerskaps diabetes.
Fikk henta ut ett blodsukkermålingsapparat i går, og begynt å se på hvordan blodsukkeret mitt ligger. Samt at jeg har prøvd så godt jeg kan de siste dagene å spise helt riktig (noe som er vanskelig når man ikke vet hvordan riktig egentlig er, greit nok at man skal kutte sukker, men er en klementin greit feks? masse spørsmål...)
Har time nå førstkommende mandag på sykehuset, en uke etter jeg fikk beskjeden, og får forhåpentligvis litt mer svar da. Blir ekstra ultralyd, samtale med lege og jordmor.
Er bare litt vanskelig å takle alle tankene og følelsene rundt dette om dagen. Ble brått mye mer bekymringer, både for meg og for babyen. Hva vil dette si? For meg fremover, for fødsel, for baby, for amming?
Jo mer jeg leter etter svar, jo flere spørsmål får jeg.
Og oppi alt leser jeg jo selvsagt at det er kjempeviktig at jeg spiser godt, sover godt og er fysisk aktiv. Men det er vanskelig, kjennes ut som jeg kommer meg gjennom dagene på ren viljestyrke, heller enn noe annet. Jeg sover knapt, mat som jeg har jobbet i årevis for å få ett ok forhold til igjen er blitt en fiende, og jeg orker egentlig ikke tanken på å røre på meg.
Sukk.
Dette ble mye klaging, og jeg håper virkelig jeg kommer meg ovenpå igjen snart. Selvsagt er jeg glad for at dette har blitt fanga opp, og håper at jeg blir å kjenne meg trygg med oppfølginga som kommer. Men akkurat nå svever jeg fortsatt i uvisse i så stor grad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.
