21+1
Samboeren min fikk endelig kjenne noen små spark i dag. Er så fint å kunne dele de skikkelig faste livstegnene med andre, at det faktisk er en liten skapning som ligger inni der, slår kolbøtter og sparker.
Var innom ett bruktmarked i dag, og plukka med meg en body og bukse til 5kr stykke.
(Skjorta sier "no prob llama")
Vis vedlegget 310149
Kjenner meg så rolig i forhold til ting vi trenger denne gangen. Har endel, og syns mye annet egentlig bare er tull, spesielt helt i starten.
Greit å ikke være førstegangs
Vi snakka litt i dag om hva vi håper for nyfødttida, jeg og samboeren. For sist var det ganske røft den første måneden. Når ungen kom litt tidlig, var veldig gul, og slet med vektoppgang i starten (sovna jo bare når han skulle spise).
Fikk beskjed om å vekke han hver tredje time til mat, og egentlig beskjed om å drive på slik i en måned.
Jeg tror ikke jeg klarer å tilgi den helsesøstra som så det. For det var jo ikke nødvendig (vi kunne gitt oss etter 2 uker maks). Og det førte til at jeg ikke sov mer enn 2 timer sammenhengende på ukesvis. Gjerne mindre.
Jeg husker hvor opplagt jeg ble når jeg fikk så mye som 4-5 timer igjen, jeg kjente meg som ett nytt menneske.
For jeg holdt på å gå i oppløsning
Med det i minne, så gruer jeg meg til barseltida. Jeg håper intenst at vi unngår prematur fødsel og mye tid på sykehuset.
Jeg håper håper håper at ting blir enklere denne gangen.