Tankene snurrer - TUL satte meg tilbake nesten 4 uker...

[Teovina]

Hei. Jeg har ikke laget et innlegg eller en dagbok her før, men nå følte jeg for å dele mine opplevelser med noen. Så jeg starter med noen innlegg for å forklare bakgrunnen til at jeg havnet her jeg er (overskriften).

Jeg ble nylig 34 år og har enda ingen barn, og stresset mye med tiden - ingen av mine søstre var så "gamle" når de fikk sin første, de var begge 31 år. Jeg sluttet med prevensjon for 4 år siden, men vi har vært litt "av og på" med prøving pga flytting mm. I april var jeg hos gynekolog og fikk starthjelp etter lang tid med prøving (uten noen tester, kun etter syklus på min Fitbit), og mannen min fikk sin sæd testet og den var normal. Jeg fikk Letrozol og startet på denne etter timen i april, enkel dose. Den skulle tas på dag 5-10 i syklus og skulle sørge for eggløsning til fast tid på dag 10-11 slik at vi visste når vi kunne prøve for å få størst sjans til å bli gravide.

Jeg hadde mensen 26. juli og vi prøvde rundt eggløsning, men så hadde jeg en blødning 19. August i noen dager og "visste jo" at vi ikke var gravid fordi vi ikke hadde prøvd aktivt siden da fordi det ble stress på jobb. Men når ventingen på neste mens ble lang, dvs. 2 uker på overtid (6 uker fra mens 19. August) så tenkte jeg at jeg kanskje måtte prøve en Clearblue test for å vite sikkert at den var negativ... jeg tok 2 tester og begge var positive (se bildet vedlagt)! Min første positive test noensinne! Jeg ble SÅ glad, men mannen min sa at det kunne være feil - så jeg ventet to grusomt lange dager på time hos fastlegen, fikk helsekort, urinprøve og blodprøve torsdag 7. oktober og lovnad om melding med svaret "i løpet av dagen" .... timene gikk SÅ sakte, og man kan trygt si at jeg ble sur på kontoret fordi jeg aldri fikk melding hverken torsdag eller fredag!!! På et så viktig spørsmål som om jeg var gravid hvor jeg telte minuttene uten melding!!

 

[Teovina]

Fredag 8. oktober ringte jeg til kontoret og ville ha svaret. Da fikk jeg vite at legen min ikke var der til å kunne svare og "de hadde ikke egentlig lov til å si det i skranken". Jeg orket IKKE å vente til over helga (herregud for en tortur!) så jeg bønnfalte de om svaret. Hun sa "jeg kan gi deg HCG tallet jeg har, men du vil sikkert ikke forstå hva det betyr!" - da tenkte jeg mitt, for vi vet GODT hva disse tallene betyr med tabeller her på babyverden - så hun sier over 17 000 og jeg sier JA DET SIER MEG MYE!!! - og hun tror jeg er sarkastisk... jeg visste jo da at jeg er gravid og ca. 6-8 uker på vei etter tabellen!!! Endelig fikk jeg bekreftet graviditeten, etter 2 dager i limbo!

Men jeg forventet faktisk et høyere HCG-tall, pga. prøving og forrige mens, som nevnt da måtte ha startet den 26. Juli. Jeg var nå sikker på at min lille "mensenblødning" 19. August var en festeblødning eller noe slik (den kom 14 dager etter eggløsning) og fikk dette også bekreftet som vanlig her på forumet. Det ville tilsi at jeg var 10+4 uker når jeg endelig fikk det bekreftet 8. oktober. Jeg var kjempenervøs, fordi jeg ikke hadde trodd jeg var gravid og dermed ikke tatt folsyre, eller tenkt over noe jeg hadde gjort så langt i svangerskapet. Jeg håpet at alt skulle gå bra og vi ikke måtte oppleve en abort. Jeg begynte med multivitaminer (inkludert 400 microgram folsyre) og tran med en gang torsdag 8. oktober, og kuttet ut all koffein og drakk bare vann.

Vi fikk time til TUL mandag 18. Oktober kl. 16:15, og de 9 dagene å vente på den føltes eviglange... da trodde jeg at jeg skulle være nøyaktig 12 uker på vei alt og veldig nervøs for feildannelser.... huff. Jeg som aldri drikker alkohol eller fester til vanlig lenger, hadde jo dessverre vært på en lønningsquiz-kveld med jobben og drukket 2 øl den kvelden (over mange timer) uten å bli beruset, men det plaget likevel tankene mine masse.

Jeg ble også nervøs fordi jeg overhodet ikke FØLTE meg gravid... Jeg hadde jo overhodet ingen symptomer - ingen kvalme eller noe, bare litt ømme bryster, og den ene blødningen 14 dager etter forventet EL. Kunne jeg virkelig være så langt på vei som datoene mine tilsa?

 

[Teovina]

Mandag 19. oktober kom endelig! Jeg har sjelden vært så nervøs. Jeg og min mann dro til sykehuset på tidlig ultralyd, på det jeg forventet skulle være første dag i uke 12, etter "siste mens 26. juli". Jeg hadde gledet meg over å være over "fareperioden" og til at jeg endelig skulle kunne fortelle om dette til min familie og mine venner etter TUL....

Men så skjedde det jeg fryktet. Vi fikk se barnet på ultralyden, men jordmor var veldig stille. Både jeg og mannen reagerte med nervøse smil. Hun fant raskt barnet, og det var bare ett barn der og ikke 2 som vi hadde vært nervøse for (letrozolen øker jo muligheten for tvillingfødsel, og det tror vi hadde blitt for tøft for oss). Men det var veldig lite. Etter bilder fra babyverden forventet jeg et mye tydeligere bilde og en mer utviklet baby, og det sa også jordmor.

"Du er ikke 12 uker på vei, nei..." sa hun. "Men jeg kan se hjerteslagene, se der". Hun pekte, og jeg kunne se et raskt flikker på skjermen. Barnet var altså der og det så friskt ut! Men - det var alt for lite! "Vi må undersøke vaginalt også, for å se mer" sier jordmor. Jeg spør om alt ser bra ut, og hun sier helt ærlig at hun vet ikke enda - det kan jo være komplikasjoner når det ikke så ut som forventet....

Hun undersøker videre og sier at ifølge hennes beregninger ser barnet helt fint ut, hjertet slår og hun kan se plommesekken på bildet, men ifølge målingen så er jeg "bare" 8+5 uker på vei i går, 18. oktober. Jeg "mistet" altså plutselig over 3 uker fra der jeg forventet å være. Og hvordan kunne dette stemme, jeg hadde ikke notert at vi hadde prøvd noe aktivt i den perioden som nå ble unnfangelsesdatoen.... men jeg antar at det er da det meste skjer. "Det skjer når du minst venter det" sier mange. Og det stemte jo definitivt for oss! Vi har jo selvsagt "gjort ting" utenom prøveperiodene jeg noterte, men vi trodde ikke det var mulig å bli gravid da, og jeg tror også at jeg ikke brukte Letrozol på mensen 19. august. Likevel viser det seg jo nå at dette MÅ ha vært den syklusen jeg ble gravid på!

Så etter TUL satt jeg igjen med mange tanker... lettelse over at barnet virket friskt, men samtidig nerver - enn om det var alt for lite utviklet? Ifølge jordmor var det umulig at barnet kunne være 3 uker for lite utviklet, så løsningen må jo være at jeg bare har tatt feil menssyklus for gitt fordi jeg ikke noterte en prøving etter siste blødning... Alt "klusset" er altså helt min feil - og enda føles det som om jeg har mistet noe! Jeg er jo fortsatt gravid, jeg fikk se det magiske hjerteslaget, men likevel følte jeg meg nedstemt hele gårsdagen - det var mange tøffe tanker å sitte med.

Jordmor var kjempesnill og støttende, og ønsket å sette oss opp til ikke mindre enn TO oppfølgings-TUL senere for å sjekke framgangen i svangerskapet og at alt fortsatt utviklet seg riktig - så neste ultralyd er allerede fredag 29. oktober kl. 12, da er jeg midt i uke 10. Og enda skulle jeg få en til TUL i uke 12 lovet hun! Mannen min sa at jeg fikk fokusere på at jeg i motsetning til de fleste nå ville få se bilder av barnet mitt flere ganger i svangerskapet enn de fleste og kan ta vare på bildene og minnene fra det! Viktig å tenke positivt.

Er det noen der ute som har opplevd noe lignende? Se bildene vedlagt for ultralydbildet som vi fikk!

 

[Phis]

Mandag 19. oktober kom endelig! Jeg har sjelden vært så nervøs. Jeg og min mann dro til sykehuset på tidlig ultralyd, på det jeg forventet skulle være første dag i uke 12, etter "siste mens 26. juli". Jeg hadde gledet meg over å være over "fareperioden" og til at jeg endelig skulle kunne fortelle om dette til min familie og mine venner etter TUL....

Men så skjedde det jeg fryktet. Vi fikk se barnet på ultralyden, men jordmor var veldig stille. Både jeg og mannen reagerte med nervøse smil. Hun fant raskt barnet, og det var bare ett barn der og ikke 2 som vi hadde vært nervøse for (letrozolen øker jo muligheten for tvillingfødsel, og det tror vi hadde blitt for tøft for oss). Men det var veldig lite. Etter bilder fra babyverden forventet jeg et mye tydeligere bilde og en mer utviklet baby, og det sa også jordmor.

"Du er ikke 12 uker på vei, nei..." sa hun. "Men jeg kan se hjerteslagene, se der". Hun pekte, og jeg kunne se et raskt flikker på skjermen. Barnet var altså der og det så friskt ut! Men - det var alt for lite! "Vi må undersøke vaginalt også, for å se mer" sier jordmor. Jeg spør om alt ser bra ut, og hun sier helt ærlig at hun vet ikke enda - det kan jo være komplikasjoner når det ikke så ut som forventet....

Hun undersøker videre og sier at ifølge hennes beregninger ser barnet helt fint ut, hjertet slår og hun kan se plommesekken på bildet, men ifølge målingen så er jeg "bare" 8+5 uker på vei i går, 18. oktober. Jeg "mistet" altså plutselig over 3 uker fra der jeg forventet å være. Og hvordan kunne dette stemme, jeg hadde ikke notert at vi hadde prøvd noe aktivt i den perioden som nå ble unnfangelsesdatoen.... men jeg antar at det er da det meste skjer. "Det skjer når du minst venter det" sier mange. Og det stemte jo definitivt for oss! Vi har jo selvsagt "gjort ting" utenom prøveperiodene jeg noterte, men vi trodde ikke det var mulig å bli gravid da, og jeg tror også at jeg ikke brukte Letrozol på mensen 19. august. Likevel viser det seg jo nå at dette MÅ ha vært den syklusen jeg ble gravid på!

Så etter TUL satt jeg igjen med mange tanker... lettelse over at barnet virket friskt, men samtidig nerver - enn om det var alt for lite utviklet? Ifølge jordmor var det umulig at barnet kunne være 3 uker for lite utviklet, så løsningen må jo være at jeg bare har tatt feil menssyklus for gitt fordi jeg ikke noterte en prøving etter siste blødning... Alt "klusset" er altså helt min feil - og enda føles det som om jeg har mistet noe! Jeg er jo fortsatt gravid, jeg fikk se det magiske hjerteslaget, men likevel følte jeg meg nedstemt hele gårsdagen - det var mange tøffe tanker å sitte med.

Jordmor var kjempesnill og støttende, og ønsket å sette oss opp til ikke mindre enn TO oppfølgings-TUL senere for å sjekke framgangen i svangerskapet og at alt fortsatt utviklet seg riktig - så neste ultralyd er allerede fredag 29. oktober kl. 12, da er jeg midt i uke 10. Og enda skulle jeg få en til TUL i uke 12 lovet hun! Mannen min sa at jeg fikk fokusere på at jeg i motsetning til de fleste nå ville få se bilder av barnet mitt flere ganger i svangerskapet enn de fleste og kan ta vare på bildene og minnene fra det! Viktig å tenke positivt.

Er det noen der ute som har opplevd noe lignende? Se bildene vedlagt for ultralydbildet som vi fikk!

19.8 som siste mens passer jo perfekt med 8+5! Ville tenkt at det var en liten mens og at lille er normal og helt etter boken utviklet etter det Gratulerer!

https://www.babyverden.no/terminkalkulator/

 

[Teovina]

I dag, 19. oktober 2021, hadde jeg allerede også fått første vanlige svangerskapskontroll hos jordmor. Jeg leverte blodprøvesvarene fra legekontrollen for to uker siden og tok ny urinprøve, som var helt fin. Mannen min var selvsagt med som alltid, og jordmor gav oss mye god informasjon om veien videre i svangerskapet. Viktigheten med godt kosthold, søvn og gode rutiner. Det blir lenge å vente 3 uker til før jeg endelig kan fortelle den store nyheten til venner og familie når jeg TRODDE at vi skulle få gjort det i dag - men det får så være. Har jeg klart å holde det hemmelig i 2 uker med hyppige familiebesøk, så klarer jeg det i 3 uker til! Her må man bare smøre seg med en god dose tålmodighet!

Derfor er jeg så takknemlig for dette forumet, hvor jeg faktisk får skrevet ned tankene mine og delt dette som jeg så gjerne skulle ha snakket med andre om. Jeg snakker selvsagt med mannen min, men skulle så ønske jeg kunne si det til mamma, søstrene mine eller venninnene... og det er tøft. Det fine med å notere dette ned er jo at jeg ikke vil glemme denne første opplevelsen av å være gravid for aller første gang - jeg vil gjerne beholde hvert eneste minne, og har begynt på boken om "Min graviditet" etter TUL. Nå kunne jeg jo skrive at barnet var friskt og at det faktisk var der - jeg mener, før TUL hadde jeg jo egentlig ikke kjent noen symptomer som tilsa at jeg var gravid, selv om alle testene var positive. Endelig hadde jeg jo faktisk SETT fosteret med egne øyne og visste at det var der i magen min! Og jeg skal få gjøre det to ganger til ganske snart! Det er en god tanke å fokusere på nå.

Masse lykke til, kjære alle dere andre der ute som prøver, jeg håper at dere slipper slikt kluss som jeg måtte oppleve.

 

[Phis]

I dag, 19. oktober 2021, hadde jeg allerede også fått første vanlige svangerskapskontroll hos jordmor. Jeg leverte blodprøvesvarene fra legekontrollen for to uker siden og tok ny urinprøve, som var helt fin. Mannen min var selvsagt med som alltid, og jordmor gav oss mye god informasjon om veien videre i svangerskapet. Viktigheten med godt kosthold, søvn og gode rutiner. Det blir lenge å vente 3 uker til før jeg endelig kan fortelle den store nyheten til venner og familie når jeg TRODDE at vi skulle få gjort det i dag - men det får så være. Har jeg klart å holde det hemmelig i 2 uker med hyppige familiebesøk, så klarer jeg det i 3 uker til! Her må man bare smøre seg med en god dose tålmodighet!

Derfor er jeg så takknemlig for dette forumet, hvor jeg faktisk får skrevet ned tankene mine og delt dette som jeg så gjerne skulle ha snakket med andre om. Jeg snakker selvsagt med mannen min, men skulle så ønske jeg kunne si det til mamma, søstrene mine eller venninnene... og det er tøft. Det fine med å notere dette ned er jo at jeg ikke vil glemme denne første opplevelsen av å være gravid for aller første gang - jeg vil gjerne beholde hvert eneste minne, og har begynt på boken om "Min graviditet" etter TUL. Nå kunne jeg jo skrive at barnet var friskt og at det faktisk var der - jeg mener, før TUL hadde jeg jo egentlig ikke kjent noen symptomer som tilsa at jeg var gravid, selv om alle testene var positive. Endelig hadde jeg jo faktisk SETT fosteret med egne øyne og visste at det var der i magen min! Og jeg skal få gjøre det to ganger til ganske snart! Det er en god tanke å fokusere på nå.

Masse lykke til, kjære alle dere andre der ute som prøver, jeg håper at dere slipper slikt kluss som jeg måtte oppleve.

Den boken har eg óg! Elsker den<3
Har også bestilt den ‘mine første år’ elns fra samme serie

 

[Teovina]

19.8 som siste mens passer jo perfekt med 8+5! Ville tenkt at det var en liten mens og at lille er normal og helt etter boken utviklet etter det Gratulerer!

https://www.babyverden.no/terminkalkulator/

Tusen takk for svar! Ja, jeg satser jo også på at dette stemmer nå, alternativet er for skummelt å tenke på. Jeg ser av signaturen din at du har hatt mange tøffe opplevelser selv. Du må være veldig sterk! Gratulerer SÅ masse til deg også med at du nå er gravid igjen på 8. forsøket! Hvor langt er du på vei nå? Krysser fingre og tær for deg!!

 

[Teovina]

Den boken har eg óg! Elsker den<3
Har også bestilt den ‘mine første år’ elns fra samme serie

Ja, jeg har akkurat begynt å skrive i den og jeg elsker den også! Var litt nervøs for å starte å skrive så tidlig i tilfelle det ikke skulle gå bra, men TUL så jo god ut så jeg valgte å leve i håpet... Får heller bestille en ny bok hvis ting ikke skulle gå som ønsket...
Jeg har ikke turt å bestille den neste boken i serien før jeg vet at svangerskapet går riktig vei .... jeg tør ikke å håpe for langt fram i tid enda. Jeg er en person som ikke ofte tør å glede meg til ting fordi det kan gå galt på veien, og det er litt tøft. Stålsetter meg for det verste hele tiden for å takle motgangen bedre, men gårsdagens TUL ble likevel et lite slag i ansiktet :/

 

[Phis]

Tusen takk for svar! Ja, jeg satser jo også på at dette stemmer nå, alternativet er for skummelt å tenke på. Jeg ser av signaturen din at du har hatt mange tøffe opplevelser selv. Du må være veldig sterk! Gratulerer SÅ masse til deg også med at du nå er gravid igjen på 8. forsøket! Hvor langt er du på vei nå? Krysser fingre og tær for deg!!

Takk! Ja, alt ser bra ut denne gangen
25+0(24+1 OUL) <3

 

[Teovina]

Takk! Ja, alt ser bra ut denne gangen
25+0(24+1 OUL) <3

Utrolig godt å høre, da er du jo langt på vei, over halvveis! Da går det hele veien denne gangen vet du! Gratulerer igjen! Vet du hva det blir også?

 

[Phis]

Utrolig godt å høre, da er du jo langt på vei, over halvveis! Da går det hele veien denne gangen vet du! Gratulerer igjen! Vet du hva det blir også?

Takk! Jente på vei her Dette skal gå bra!<3
Tror for min del at kroppen måtte vende seg til å ha hatt langvarig p-pillebruk, ble jo kjapt gravid, men eggkvaliteten etter 15år uten eggløsning var sikkert så som så, haha.

 

[Phis]

Ja, jeg har akkurat begynt å skrive i den og jeg elsker den også! Var litt nervøs for å starte å skrive så tidlig i tilfelle det ikke skulle gå bra, men TUL så jo god ut så jeg valgte å leve i håpet... Får heller bestille en ny bok hvis ting ikke skulle gå som ønsket...
Jeg har ikke turt å bestille den neste boken i serien før jeg vet at svangerskapet går riktig vei .... jeg tør ikke å håpe for langt fram i tid enda. Jeg er en person som ikke ofte tør å glede meg til ting fordi det kan gå galt på veien, og det er litt tøft. Stålsetter meg for det verste hele tiden for å takle motgangen bedre, men gårsdagens TUL ble likevel et lite slag i ansiktet :/

Skjønner jeg godt! Tenker det er veldig lovende når du er kommet så langt!<3 Og hvis tul i uke 10-12 ser bra ut er det veldig gode sjanser! Det var min siste ‘baug’ for det er ca når plommesekk forsvinner og morkake overtar. Siste liksom kritiske punkt tidlig i utviklingen, på en måte. Eg gikk også privat og organrettet i uke 13 for å se at alt så bra ut mtp nakkefold, nesebein, etc. Det var veldig betryggende!

 

[Irrgrønn]

Enig med Phis i at det passer veldig bra med mensen 19.8 og at du er 8+5 nå. Så det er nok ikke noe i veien med barnet . Slapp av og kos deg med vissheten om at du er gravid og at dette skal gå bra

 

[Mindel]

Ja, tror nok det er helt perfekt ut fra mens 19.8! Og hcg tallet stemmer vel ganske greit og? 17.000 høres ikke ut som rett i uke 10 heller. Så jeg tror rett og slett du bare har tenkt litt feil, må omstille hodet ditt - hurra du har en perfekt baby som vokser som den skal i magen, og så heldig som får komme tilbake igjen!

 

[Nutteputt♥️]

Gratulerer med graviditeten

 

[HCS]

Og 8+5 kan du stresse mindre med hva du har spist og gjort før du visste det også, for da har vel ikke morkaken tatt over enda. Så det er jo også noe positivt

 

[KHelg]

Sier som de andre her inne, det passer fint med at du er 8+5 nå med tanke på en blødning 19/8! Men skjønner at du er redd og er redd for hva som kan skje! Kjenner meg veldig igjen i det etter å ha mistet to ganger før. Men det positive er at du fikk se hjerteslag på UL! Ikke noe bedre enn det! Gratulerer så mye! Vil også nevne at man kan se hele navnet ditt og hele fødselsnr ditt på det ene bildet. Du er kanskje klar over det, men ville bare si ifra hvis ikke

 

[Frkd]

Tenker helt sikkert det var mens du hadde i august, for 8+5 stemmer helt med det Tenker du absolutt ikke trenger å bekymre deg over at fosteret ikke vokser som det skal, det gjør det

 

[Veivalsa]

Den lille blødningen du hadde som var litt rar kan også ha vært mens etter en syklus uten eggløsning. Nå vet jeg ikke hvor sikker du var på at du hadde EL, men det skjer iblant at man har en syklus uten å slippe et egg og da går man inn i ny runde etter en mildere blødning enn normal.

 

[Kitty]

Her ble jeg også satt 4 uker tilbake etter ultralyd, men jeg visste at jeg hadde skippet en runde med el er nå 32+1, og alt er bra med lillesøster