Syte-klage tråd

Trøtt og vond.
Var egentlig invitert til fest idag hos tanta mi men helt uaktuelt. Akkurat våkna og er helt ødelagt.
 
Hater vekten min :(
Trodde virkelig ikke det skulle bli ille denne gang :(
Men jo da, bikket 11 kg nå! 1 kg i uka liksom siste 4 ukene ...
Når snøen forsvinner så får jeg gått turismen iallefall men nå er jo det klin umulig! !!
Gruer meg til hva jordmor sier imorgen :(
 
Har høy hvilepuls og sitter med skrekk og gru tanker. Når vi fikk junior stresset svigermor meg sånn opp at jeg klarte nesten ikke lande før det hadde gått flere timer. Orket knapt å ha henne på besøk. Hun satt bare å kommanderte og maste fra hun kom til hun gikk. Jeg var svært overbeskyttende for minsten når han kom og jeg kjenner allerede dette instinktet ganske sterkt for lille jenta. Tror det er det som trigger de vonde minnene. Jeg kunne ikke si noe heller når hun satt og maste og familie dynamikken går ut på å ikke lager scener eller bølger og hvertfall ikke dårlig stemning, men hun gjør stort sett slik hun vil. Plutselig husket jeg hvordan jeg hadde det på sykehuset når hun feide inn og overtok påkledning og bleieskift og alt man prøvde og venne seg til. Hun kan være veldig invaderende og jeg blir svært privat og lukker meg inne når jeg føler meg sårbar. Dermed trenger hun inn på tynn og sårbar is og hopper på grensene mine. Nå ligger jeg me høy puls og skal egentlig hvile og gruer meg til etter fødsel. Jeg holdt på og miste besinnelsen flere ganger med henne og når jeg har mye hormoner er grensa lavere en ellers. Hun fikk ikke komme å se junior første dagen han ble født og da satt hun hjemme med elveblest og måtte ta zyrtec fordi hun kavte seg slik opp. Jeg kjenner jeg har lyst å ta beina på nakken å springe. Håper samboeren kan spille litt mer på mitt lag og roe ned den der stressmotoren av ett kvinnemenneske når lille blir født. Jeg føler hun prøver å ta over og vet best. Eller ta i fra meg den lille.. Sikkert tåpelig men jeg fikser ikke svigermor når jeg går gravid eller rett etter fødsel. Ellers går det veldig fint og vi har et bra forhold.
 
Blir fryktelig oppgitt over svigermor som nekter å forstå at hun denne gang ikke bli mommo, som til sønnen til datteren sin !
Det er min mamma som er mormor, hun nekter å kalle seg farmor!
Mannen min blir også berørt av dette og han blir sint på at hun ikke forstår.
Kjenner at når hun skriver på bildet av lillegutt på facebook og omtaler seg som mommo , klarer jeg ikke å skrive tilbake!
Og bare svigerfar som noen ganger har spurt hvordan det går med meg, gjennom mannen min... ingen av de har engang invitert oss på middag eller kaffe siden julaften!
De virker så lite interessert at det er til å spy av!

Vi inviterte oss på middag på en lørdag for en mnd tilbake, men fikk beskjed om at det kunne de hvertfall ikke! De hadde da aldri middags gjester på en lørdag! !!
 
Har høy hvilepuls og sitter med skrekk og gru tanker. Når vi fikk junior stresset svigermor meg sånn opp at jeg klarte nesten ikke lande før det hadde gått flere timer. Orket knapt å ha henne på besøk. Hun satt bare å kommanderte og maste fra hun kom til hun gikk. Jeg var svært overbeskyttende for minsten når han kom og jeg kjenner allerede dette instinktet ganske sterkt for lille jenta. Tror det er det som trigger de vonde minnene. Jeg kunne ikke si noe heller når hun satt og maste og familie dynamikken går ut på å ikke lager scener eller bølger og hvertfall ikke dårlig stemning, men hun gjør stort sett slik hun vil. Plutselig husket jeg hvordan jeg hadde det på sykehuset når hun feide inn og overtok påkledning og bleieskift og alt man prøvde og venne seg til. Hun kan være veldig invaderende og jeg blir svært privat og lukker meg inne når jeg føler meg sårbar. Dermed trenger hun inn på tynn og sårbar is og hopper på grensene mine. Nå ligger jeg me høy puls og skal egentlig hvile og gruer meg til etter fødsel. Jeg holdt på og miste besinnelsen flere ganger med henne og når jeg har mye hormoner er grensa lavere en ellers. Hun fikk ikke komme å se junior første dagen han ble født og da satt hun hjemme med elveblest og måtte ta zyrtec fordi hun kavte seg slik opp. Jeg kjenner jeg har lyst å ta beina på nakken å springe. Håper samboeren kan spille litt mer på mitt lag og roe ned den der stressmotoren av ett kvinnemenneske når lille blir født. Jeg føler hun prøver å ta over og vet best. Eller ta i fra meg den lille.. Sikkert tåpelig men jeg fikser ikke svigermor når jeg går gravid eller rett etter fødsel. Ellers går det veldig fint og vi har et bra forhold.

Høres ut som vi har det veldig likt. Og jeg sitter med mange av de samme tankene som du gjør.
 
Lei av alt som går oss imot.... Lei av usikkerheten ift gubben på cellegift og uforklarlige smerter hos meg..... Nå må det virkelig snu snart....
 
Lei av alt som går oss imot.... Lei av usikkerheten ift gubben på cellegift og uforklarlige smerter hos meg..... Nå må det virkelig snu snart....

Vil bare gi deg en klem <3 vet ikke hva jeg skal si når jeg leser slikt :(
 
Åh herregud nå er jeg sliten, helga aleine med storebror tok på mer enn jeg trodde. Blir andre helga på rad der jeg går til sengs på søndag mer utslitt enn fredag. Tror dette blir siste gang jeg er aleine med han en hel helg denne graviditeten. Om mannen vil reise på fisketur så får han fikse hjelp til meg på et vis, dette orker jeg ikke!

Og jeg skal til London neste helg, noe jeg har gleda meg til lenge, men som jeg nå nesten gruer meg til pga bekken og formen generelt :( hjemme 1 døgn etter London før jeg skal på jobbtur i 3 dager. Så hjemme i ca 12 timer før det bærer avgårde på påskeferie. Får virkelig håpe jeg kan få litt hvile i påsken, kjenner at kroppen, jeg og baby TRENGER hvile.
 
Blir fryktelig oppgitt over svigermor som nekter å forstå at hun denne gang ikke bli mommo, som til sønnen til datteren sin !
Det er min mamma som er mormor, hun nekter å kalle seg farmor!
Mannen min blir også berørt av dette og han blir sint på at hun ikke forstår.
Kjenner at når hun skriver på bildet av lillegutt på facebook og omtaler seg som mommo , klarer jeg ikke å skrive tilbake!
Og bare svigerfar som noen ganger har spurt hvordan det går med meg, gjennom mannen min... ingen av de har engang invitert oss på middag eller kaffe siden julaften!
De virker så lite interessert at det er til å spy av!

Vi inviterte oss på middag på en lørdag for en mnd tilbake, men fikk beskjed om at det kunne de hvertfall ikke! De hadde da aldri middags gjester på en lørdag! !!
Huff! Egentlig rart hun kaller seg mommo.. Det må jo føles helt feil, da hun faktisk ikke er din mor? Jeg hadde sagt i fra at hun får velge selv, besta, bestemor, bessi, farmor fammo, men mormor er opptatt av din mamma. Blir jo bare forvirrende for lillegull om to skal hete mormor?

Blir lei meg på andres vegner når jeg leser de sliter med sine svigerforeldre :(
 
Fy søren jeg er så utrolig sliten i bekkenet. Hadde første dag tilbake på job siden midten av november på lørdag og er helt skutt, i tillegg sov ikke 2 åringen noe særlig i natt så jeg havnet på sofaen i desperasjon for å få litt søvn.
 
Huff! Egentlig rart hun kaller seg mommo.. Det må jo føles helt feil, da hun faktisk ikke er din mor? Jeg hadde sagt i fra at hun får velge selv, besta, bestemor, bessi, farmor fammo, men mormor er opptatt av din mamma. Blir jo bare forvirrende for lillegull om to skal hete mormor?

Blir lei meg på andres vegner når jeg leser de sliter med sine svigerforeldre :(

Det er sårende for mamma også og det plager meg enda mer at hun ikke respekterer det og innser at hun ikke er mommo i denne situasjonen..
Verste er at mannen min ikke når inn til henne :(
Vi skjønner liksom ikke hvordan vi skal få henne til å forstå :(
 
Det er sårende for mamma også og det plager meg enda mer at hun ikke respekterer det og innser at hun ikke er mommo i denne situasjonen..
Verste er at mannen min ikke når inn til henne :(
Vi skjønner liksom ikke hvordan vi skal få henne til å forstå :(
Ja det skjønner jeg :( nesten sånn dere bare må overhøre når hun sier det, å tiltale henne som farmor når dere snakker til henne. Vanskelig situasjon :(
 
Det er sårende for mamma også og det plager meg enda mer at hun ikke respekterer det og innser at hun ikke er mommo i denne situasjonen..
Verste er at mannen min ikke når inn til henne :(
Vi skjønner liksom ikke hvordan vi skal få henne til å forstå :(

Da får dere vurdere å være litt "brutale" si at hun ikke får ha noe med babyen når den er født før hun respekterer at hun faktisk er farmor til dette barnet. Jeg holdt på å klappe til svigermor på barsel og pælme henne på hue og rævva ut at rommet første gang hun kom på besøk. Hun nektet å høre på meg når jeg så at hun ikke fikk bruke blits nedi senga til min nyfødte sønn, da klaget hun til gubben min og så at jeg nektet henne å ta bilder. Jeg var så forbanna at jeg kunne ha slått. Heldigvis hadde gubben hørt hva jeg sa og gjentok at hun kunne ta bilder uten blits. Jeg får fortsatt ikke være med på bilder når vi er der på besøk, alle andre inkludert kjæresten til svoger skal holde guttungen og bli tatt bilde av men jeg får bare være med på gruppebilder.

Men tilbake til din svigermor, det kan være at hun har samme problemet som min bestefar, at hun enkelt og greit ikke synes det er forvirrende og ikke klarer å være både mormor og farmor. Hos oss ble det løst veldig greit ved at de var bestemor og bestefar da det går til begge deler, men er mormor tittelen etablert så er det jo vanskelig å gjøre noe med. Her har vi både mormor og bestefar, morfar og bestemor, farmor og til slutt oma og opa. Vi vurderte å kalle min stefar for morfar men da snakket ikke pappaen min med meg på 3mnd. Familie er ikke lett og noen ganger må man bare sette hardt mot hardt og lide seg gjennom krangelen og forhåpentligvis bli ferdig med det.
 
Vil bare gi deg en klem <3 vet ikke hva jeg skal si når jeg leser slikt :(

Takk!
Det går jo forsåvidt greit.... Har bare blitt vanvittig mye på en gang når dette heller ikke er et planlagt svangerskap, og jeg egentlig føler meg "utgått på dato" i utgangspunktet. Men det må gå greit..... Bare greit å få syte litt om det! :confused013
 
Det er sårende for mamma også og det plager meg enda mer at hun ikke respekterer det og innser at hun ikke er mommo i denne situasjonen..
Verste er at mannen min ikke når inn til henne :(
Vi skjønner liksom ikke hvordan vi skal få henne til å forstå :(


Jeg hadde spurt på en ikke aggressiv måte om hun så på seg selv som din mor.Hvis hun svarer nei, så hadde jeg ganske enkelt replisert at du da heller ikke forstår hvorfor hun da sier mormor :)

Eventuelt om hun kan ringe din mor å fortelle hvorfor hun ikke kan kalle seg mormor. Burde jo være flaut nok hehe... Det høres så absurd ut!
 
Last edited:
Ja det skjønner jeg :( nesten sånn dere bare må overhøre når hun sier det, å tiltale henne som farmor når dere snakker til henne. Vanskelig situasjon :(

Ja vurderer å bare late som jeg ikke hører det og omtale henne som farmor så hun skjønner det...tilslutt må det vel synke inn :/
 
Jeg hadde spurt på en ikke aggressiv måte om hun så på seg selv som din mor.Hvis hun svarer nei, så hadde jeg ganske enkelt replisert at du da heller ikke forstår hvorfor hun da sier mormor :)

Eventuelt om hun kan ringe din mor å fortelle hvorfor hun ikke kan kalle seg mormor. Burde jo være flaut nok hehe... Det høres så absurd ut!

Hehe sant :p skal legge frem denne for gubben og få han til å si det akkurat sånn haha :)
Både høres og føles så absurd ut når hun skriver mommo på vår status til lillegutt liksom. ..
 
Takk!
Det går jo forsåvidt greit.... Har bare blitt vanvittig mye på en gang når dette heller ikke er et planlagt svangerskap, og jeg egentlig føler meg "utgått på dato" i utgangspunktet. Men det må gå greit..... Bare greit å få syte litt om det! :confused013

<3
 
Back
Topp