Symptomer 1. trimester
- Trådstarter MammaMia-HereWeGoAgain
- Opprettet
Jeg har tidvis hjertebank, og den «uroen» har jeg hatt i kroppen siden 4+2. Jeg har forstått at hjertebank er vanlig mtp økt blodgjennomstrømning. Du er ikke alene, og det går nok over etterhvert! Hold ut
7+0 Ømme ømme pupper, trøtthet og kvalme
Jeg har tidvis hjertebank, og den «uroen» har jeg hatt i kroppen siden 4+2. Jeg har forstått at hjertebank er vanlig mtp økt blodgjennomstrømning. Du er ikke alene, og det går nok over etterhvert! Hold ut
TUSEN TAKK!<3
Håpefullmamma
Forelsket i forumet
Uke 8 nå, fått kjenne på kvalmen og utmattelsen
Nå kjenner jeg bekymringene tar meg..
6+2.
Føler jeg nesten ikke har noen symptomer lengre. Drømmer mye rart og puppene er litt øm, men føler at de også har avtatt noe. Er så redd for at det går galt og at jeg begynner å blø om noen dager eller noe. Har TUL om en uke og håper så inderlig det går bra fram til da. Neste bekymring er selvfølgelig at TUL skal vise at noe er galt. Har de siste dagene begynte å bli litt glad og senke skuldrene, men nå var det akkurat som jeg tvang meg selv til en reality check(!). Livsfarlig å bli glad no om det ‘bokstavelig talt’ går i dass snart..
Trenger noen oppmuntrende ord. Andre der symptomene har avtatt og det har gått bra? Har ikke hatt noen blødninger så langt dette svangerskapet.
6+2.
Føler jeg nesten ikke har noen symptomer lengre. Drømmer mye rart og puppene er litt øm, men føler at de også har avtatt noe. Er så redd for at det går galt og at jeg begynner å blø om noen dager eller noe. Har TUL om en uke og håper så inderlig det går bra fram til da. Neste bekymring er selvfølgelig at TUL skal vise at noe er galt. Har de siste dagene begynte å bli litt glad og senke skuldrene, men nå var det akkurat som jeg tvang meg selv til en reality check(!). Livsfarlig å bli glad no om det ‘bokstavelig talt’ går i dass snart..
Trenger noen oppmuntrende ord. Andre der symptomene har avtatt og det har gått bra? Har ikke hatt noen blødninger så langt dette svangerskapet.
Lille.meg
Forelsket i forumet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
JuniJubel2021
Oktoberbarna 2021♡
Junibollene 2023
Har ikke nå oppmuntranese ord anna enn at du e ikke aleina.. e kjemperedd før at d har gådd galt pånytt her å.. hadde ei blødning før 2-3 uke sia, men ingenting etter det.. hadd endel symptoma, men di siste nettern har di rare drømman bidd mindre, å inatt va d ingen kvalme (såm æ hadd vært skikkeli plaga me di siste nettern), puppan e mindre øm nu, å igår klarte æ å vær på jobb en hel dag, lage middag etterpå, å fremdeles håll mæ våken frem t kl 10-11...
Vet jo at symptoman kan variere, men blir kjempebekymra førdeom.. å syns d e veldig lenge å vente helt til mandag før TUL.. va der æ fant ut sist at d va gådd galt, men da hadde æ hadd mye mindre sympt hele veien.. å hcg va aldri så fin såm den va denna runden i uke 4..
D e grusomt å bekymre sæ så, men trur d e litt normalt.. e vell bare før d betyr så mye før åss at detta går bra <3
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Jeg har hatt veldig lite symptomer, i DEN forstand. Jeg blir syk, dog. Veldig svimmel og slapp... Men det får meg til å føle meg DÅRLIG, ikke gravid.
Har også ømme pupper. Og er ekstra trøtt, oppblåst. Men den kvalmen har jeg ikke hatt i det hele tatt, og spesielt rundt uke 5-6 følte jeg meg veldig lite gravid.
Har også hatt blødninger, men har sett liv på UL i etterkant, og hørt hjertelyd senest i går kveld.
Jeg mistet 2 ganger før jeg fikk sønnen min, og når jeg da gikk gravid med han så var jeg så nervøs hele tiden - i hvert fall frem til jeg begynte å kjenne spark og kunne senke skuldrene. Jeg var hos jordmora når jeg var rundt 10 uker på vei, og hun sa så fint at dersom jeg går rundt å bekymrer meg for ny SA, så går jeg glipp av å glede meg over svangerskapet. Det er skummelt, men mister man så er det ingenting man kan gjøre, det er kroppen sin måte å si at det fosteret ikke vil være levedyktig osv. og det krever mer krefter å bekymre seg enn å glede seg, og sorgen må man jo ta uansett om man har vært redd eller glad - om det skulle blitt en ny SA.
Prøv å senk skuldrene dine, tro på at kroppen din klarer å være gravid (både med og uten symptomer - for de varierer fra dag til dag)
så krysser jeg fingrene for at alt er fint på UL neste uke 
Jeg har fremdeles lite symptomer syns jeg...
Jeg har ømme bryster, og er litt småkvalm iblant.
Ellers ser jeg at jeg har begynt å få den brune stripen nederst på magen.
Føler meg til tider ikke særlig gravid, så gleder meg til tidlig ultralyd i neste uke (da er jeg 11+0) for å se at det faktisk er noe der
Jeg har ømme bryster, og er litt småkvalm iblant.
Ellers ser jeg at jeg har begynt å få den brune stripen nederst på magen.
Føler meg til tider ikke særlig gravid, så gleder meg til tidlig ultralyd i neste uke (da er jeg 11+0) for å se at det faktisk er noe der
8+2 i dag og fortsatt ekstrem kvalme. Kaster litt mindre opp de siste 2 dagene, og klarer å holde på litt mer næring. Hodepinen har tatt seg veldig opp siste 2 ukene, og går med sinnsyk hodepine fra morgen til kveld. Jeg har migrene fra før, så dette er en stor trigger som utløser migreneanfall ca annen hver dag for tiden. Er også ekstremt trøtt og utmattet. Gleder meg til lysere og bedre tider. I morgen er første kontroll hos fastlegen med TUL. Krysser fingrene for et bankende hjerte
Jeg har hatt veldig lite symptomer, i DEN forstand. Jeg blir syk, dog. Veldig svimmel og slapp... Men det får meg til å føle meg DÅRLIG, ikke gravid.
Har også ømme pupper. Og er ekstra trøtt, oppblåst. Men den kvalmen har jeg ikke hatt i det hele tatt, og spesielt rundt uke 5-6 følte jeg meg veldig lite gravid.
Har også hatt blødninger, men har sett liv på UL i etterkant, og hørt hjertelyd senest i går kveld.
Jeg mistet 2 ganger før jeg fikk sønnen min, og når jeg da gikk gravid med han så var jeg så nervøs hele tiden - i hvert fall frem til jeg begynte å kjenne spark og kunne senke skuldrene. Jeg var hos jordmora når jeg var rundt 10 uker på vei, og hun sa så fint at dersom jeg går rundt å bekymrer meg for ny SA, så går jeg glipp av å glede meg over svangerskapet. Det er skummelt, men mister man så er det ingenting man kan gjøre, det er kroppen sin måte å si at det fosteret ikke vil være levedyktig osv. og det krever mer krefter å bekymre seg enn å glede seg, og sorgen må man jo ta uansett om man har vært redd eller glad - om det skulle blitt en ny SA.
Prøv å senk skuldrene dine, tro på at kroppen din klarer å være gravid (både med og uten symptomer - for de varierer fra dag til dag)
Tusen takk for svar, dere er så fine!<3
Er godt å høre vi er flere, og er godt å bli minnet på at man ikke kan kontrollere utfallet uansett.
Har en litt bedre dag i dag(minus plutselig forkjølelse, covidtest imrn da sambo fikk covid for én uke siden, iik).
Merker karantenen siste uken ikke har gjort godt med minimalt energiforbruk og mye tid til å tenke og fundere. Søvnen er også helt ute. Trøtt, men sovner ikke, drømmer sykt mye, våkner og får ikke sove igjen. Og nå tett nese
Vil igjen bare si tusen takk til dere som tok dere tid å svare. Forumet<3 Dere<3