Ja, det er en så rar tilstand å være i: på en måte så sliten etter hele dette svangerskapet, og all den vekten man bærer nå på slutten, men samtidig i så høyspenn av å hele tiden være beredt på at super-maraton kan begynne når som helst. Jeg tar meg selv i å lengte etter at fødselen skal begynne, og så plutselig litt forfjamset innse at det er nettopp en fødsel jeg driver og ber om. Skulle jo helst vært litt opplagt når det begynner liksom.
Haha samme her! vi får håpe det setter i gang for oss begge snart!!