Storesøsken i barnehagen når mor er hjemme i permisjon?

Jeg er glad for at det foreløpig ikke er obligatorisk bhg for alle barn jeg (selv om man får svi for å være hjemme og ta seg av dem i form av mye dårligere økonomi da). Jeg ser de fleste skriver 2 ting: 1)Barna trenger å bli aktivisert i bhg, og 2) man vil selv bli kjent med den nye babyen i ro og mak. Nr 1 - Samfunnet har gjort en stor og god jobb som har klart å overbevise nesten samtlige mødre om at de selv ikke klarer å finne på nok for sine egne barn (da tenker jeg mest på de mellom 1-3, eldre har litt mer behov - da må man legge litt mer innsats i det (noe som også er fullt mulig)). Synes det er trist, da de i den aldersgruppen virkelig mest bare trenger en nær omsorgsperson med litt interesse for dem for å ha det topp (har snart 4 barn, så ja litt erfaring). Nr 2 - dette er vel det jeg synes er tristest. Med tankene om bhg i samfunnet er det én meget glemt tanke, og det er søskenforholdet!! Man vil ha tid uten søsken til å bli kjent med baby.. Men dynamikken og søskenforholdet de som søsken får, blir uten tvil fra min side, mye sterkere og bedre når de får tid til å bli kjent.. De barna som kun har 2-3 timer på ettermiddagen hjemme, der de er slitne etter en lang dags lek, og man både skal ha kvalitetstid med mor og far, spise middag og kvelds før man sover, der er det lite tid til å skape det samme båndet med en ny bror/søster! Når det er sagt: jeg må presisere at det er stor forskjell på å være i bhg og være i bhg (hvor mange timer/dager), og fra situasjon til situasjon. Alt er ikke svart/hvitt, det vet jeg. Skjønner at dersom et barn har begynt i bhg allerede, ville det mest sannsynlig være klokt at det får fortsette der selv når et søsken blir født. MEN synes det er trist at så mange barn er alle dagene, og like lange dager! Jeg tror personlig at det beste da for alle parter måtte være som ei annen her skrev, at barna hadde vært noen få (2-4) timer feks 3 dager i uka, men også fikk mye tid hjemme sammen med babyen. Og de på 1-2 år tror jeg kunne ha godt av å være hjemme så og si hele tiden uansett, lett det blir mer sjalusi overfor lillesøsken når mamma "foretrekker nye babyen istedenfor meg". Tror de minste lett kan føle det, selv om de ikke sier det.
 
trallemamma skrev:
Jeg er glad for at det foreløpig ikke er obligatorisk bhg for alle barn jeg (selv om man får svi for å være hjemme og ta seg av dem i form av mye dårligere økonomi da). Jeg ser de fleste skriver 2 ting: 1)Barna trenger å bli aktivisert i bhg, og 2) man vil selv bli kjent med den nye babyen i ro og mak. Nr 1 - Samfunnet har gjort en stor og god jobb som har klart å overbevise nesten samtlige mødre om at de selv ikke klarer å finne på nok for sine egne barn (da tenker jeg mest på de mellom 1-3, eldre har litt mer behov - da må man legge litt mer innsats i det (noe som også er fullt mulig)). Synes det er trist, da de i den aldersgruppen virkelig mest bare trenger en nær omsorgsperson med litt interesse for dem for å ha det topp (har snart 4 barn, så ja litt erfaring). Nr 2 - dette er vel det jeg synes er tristest. Med tankene om bhg i samfunnet er det én meget glemt tanke, og det er søskenforholdet!! Man vil ha tid uten søsken til å bli kjent med baby.. Men dynamikken og søskenforholdet de som søsken får, blir uten tvil fra min side, mye sterkere og bedre når de får tid til å bli kjent.. De barna som kun har 2-3 timer på ettermiddagen hjemme, der de er slitne etter en lang dags lek, og man både skal ha kvalitetstid med mor og far, spise middag og kvelds før man sover, der er det lite tid til å skape det samme båndet med en ny bror/søster! Når det er sagt: jeg må presisere at det er stor forskjell på å være i bhg og være i bhg (hvor mange timer/dager), og fra situasjon til situasjon. Alt er ikke svart/hvitt, det vet jeg. Skjønner at dersom et barn har begynt i bhg allerede, ville det mest sannsynlig være klokt at det får fortsette der selv når et søsken blir født. MEN synes det er trist at så mange barn er alle dagene, og like lange dager! Jeg tror personlig at det beste da for alle parter måtte være som ei annen her skrev, at barna hadde vært noen få (2-4) timer feks 3 dager i uka, men også fikk mye tid hjemme sammen med babyen. Og de på 1-2 år tror jeg kunne ha godt av å være hjemme så og si hele tiden uansett, lett det blir mer sjalusi overfor lillesøsken når mamma "foretrekker nye babyen istedenfor meg". Tror de minste lett kan føle det, selv om de ikke sier det.
Klikk for å utvide …

Min erfaring er at søskenforhold klarer å utvikle seg på tross av at storesøsken er i barnehagen. 15 mnd mellom mine. Valgte å la storebror være i barnehagen når lillesøster ble født. Med 2 timer søvn til sammen på en god natt, pumping 24/7, klargjøring av flasker, bleieskift, byssing osv...var det ikke nok timer i døgnet, selv med allverdens innsats fra meg, til å dekke begge barns behov på en tilfredsstillende måte. Storebror har hatt litt kortere dager. Han har hatt en time med lillesøster på morgenen og 3 timer på ettermiddagen. Det tok ikke mange mnd før de to var avhengig av hverandre. De er i dag 1 og 2 år og har et søskenforhold lik tvillinger. Storebror har sittet i helgene foran døra og grått sine modige tårer fordi han vil til barnehagen og leke med barna. Så det å skulle holde han borte derfra store deler av uka vil for han oppleves mer som straff enn et gode. Har siden i sommer holdt han hjemme en dag i uka mens jeg fortsatt er i permisjon. Nå som lillesøster er større er det bare koselig å ha begge hjemme, men storebror er overlykkelig over å komme tilbake til barnehagen.
Tenker at hvis man har mulighet og ønsker å være hjemme med sine barn og klarer å ivareta både en nyfødt sine behov og storesøsken, og storesøsken vil være hjemme så er det vinn vinn for alle. Men tenker at oss andre som ikke klarer det, uansett hvor hardt vi prøver, ikke skal ha dårlig samvittighet for å sende i barnehagen :)
 
Stolt mamma skrev:
Min erfaring er at søskenforhold klarer å utvikle seg på tross av at storesøsken er i barnehagen. 15 mnd mellom mine. Valgte å la storebror være i barnehagen når lillesøster ble født. Med 2 timer søvn til sammen på en god natt, pumping 24/7, klargjøring av flasker, bleieskift, byssing osv...var det ikke nok timer i døgnet, selv med allverdens innsats fra meg, til å dekke begge barns behov på en tilfredsstillende måte. Storebror har hatt litt kortere dager. Han har hatt en time med lillesøster på morgenen og 3 timer på ettermiddagen. Det tok ikke mange mnd før de to var avhengig av hverandre. De er i dag 1 og 2 år og har et søskenforhold lik tvillinger. Storebror har sittet i helgene foran døra og grått sine modige tårer fordi han vil til barnehagen og leke med barna. Så det å skulle holde han borte derfra store deler av uka vil for han oppleves mer som straff enn et gode. Har siden i sommer holdt han hjemme en dag i uka mens jeg fortsatt er i permisjon. Nå som lillesøster er større er det bare koselig å ha begge hjemme, men storebror er overlykkelig over å komme tilbake til barnehagen.
Tenker at hvis man har mulighet og ønsker å være hjemme med sine barn og klarer å ivareta både en nyfødt sine behov og storesøsken, og storesøsken vil være hjemme så er det vinn vinn for alle. Men tenker at oss andre som ikke klarer det, uansett hvor hardt vi prøver, ikke skal ha dårlig samvittighet for å sende i barnehagen :)
Klikk for å utvide …
Så fint å høre :) Du er sikkert veldig flink med barna, og som jeg sa er alle situasjoner ulike. Aldri svart/hvitt! Jeg presiserte det nettopp fordi det ikke er rett av meg å la noen føle jeg siktet til dem. Det jeg tror, er bare det at mange kanskje gjør noe fordi "alle andre gjør det", og samfunnet er lagt opp slik. Og det er trist. Men alt kommer an på hvordan foreldrene håndterer de forskjellige situasjonene også. Og mange barn trives veldig godt i bhg, og alle venner seg til det. Slikt er forskjellig. Men tror mange kunne hatt godt av kortere og færre dager slik dere løser det :)
 
I perm nå og storebror på 5 får så mye fri fra bhg som han selv vil.
Han trives med å bli levert seint og hentet tidlig.
Han elsker lillesøster og liker å ha rolige dager med oss når bhg blir for slitsomt. Han er en rolig gutt, så han har ikke behov for å være 8timer i bhg hver dag.
 
Her skal storebror beholde barnehageplassen. Han får mer ut av det enn hjemme med meg og babyen som kommer. Selv om jeg skulle ha en bedre barselperiode denne gangen vil jeg ikke ha overskudd til to barn. Blir tungt nok som det blir tenker jeg.
 
Storebror begynte i ny bhg i august med 100% bhgplass (hadde da gått i en annen barnehage fra februar), i begynnelsen av oktober kom lillesøster, og etter å hatt noen uker til å bli kjent med babyen bestemte vi oss for å redusere bhgplassen til 50% altså 2/3 dager i uka. Og vi koser oss masse, selvom babyen krever en del og tar mye tid føler jeg at jeg får god tid med storebror også. Samt at han har noen dager i uken med litt høyere aktivitetsnivå.

Har bare hatt det sånn siden 1. november, men jeg trives godt med det og det virker som om storebror gjør det samme!
 
Har begynt med perm før fødsel og sender storebror i bgh kjempe deilig å ha litt alene tid og trenger det begge to
 
OneLuckyGirl skrev:
Storebror begynte i ny bhg i august med 100% bhgplass (hadde da gått i en annen barnehage fra februar), i begynnelsen av oktober kom lillesøster, og etter å hatt noen uker til å bli kjent med babyen bestemte vi oss for å redusere bhgplassen til 50% altså 2/3 dager i uka. Og vi koser oss masse, selvom babyen krever en del og tar mye tid føler jeg at jeg får god tid med storebror også. Samt at han har noen dager i uken med litt høyere aktivitetsnivå.

Har bare hatt det sånn siden 1. november, men jeg trives godt med det og det virker som om storebror gjør det samme!
Klikk for å utvide …

Hvor gammel er storebror? Så fint dere koser dere:)
 
Vi hadde vår datter i barnehage selv når minstegutten var hjemme. De er perlevenner ene dagen og erkefiender neste. Truer med at de ikke får komme i bursdagen til hverandre. xsmile9

Gjør det som passer best i deres situasjon og glem alt annet :)
 
Vi gikk ned til 3 dager PR uke å det har fungert kjempefint.
Han er 5 år og vil jo gjærne være sammen med vennene sine, nå venter vi en til å lillingen som da kommer til å være 15-16 mnd kommer ikke til å starte i barnehagen selv om det kommer en til.
 
Vi beholdt barnehageplassen forrige gang og kommer gjøre det denne gangen.. var godt for storesøster å få litt tid vekk fra babyen sammen med jevnaldrende.. var godt for mor å slappe helt av og ikke ha dårlig samvittighet for at 4 åringen ikke fikk nok stimuli. Ble gjerne levert sent og hentet tidlig så ho fikk goder av å ha mamma hjemme :)
 
Hun her sovner ikke før rundt 5 på morgenkvisten, så om jeg skulle gått hjem med storebror som våkner klokken 7 i tillegg, så hadde jeg blitt sprø! Da hadde det blitt to timer med søvn på meg hver natt... :bored:
 
Her har ingen av guttene likt vogn så å ha hatt eldste hjemme mens jeg var hjemme med nr 2 hadde ikke fungert skulle jeg møtt eldste sine behov også for tur, lek osv. Eldste var nesten 19 mnd når han begynte i bhg; er 18.5 mnd mellom guttene. Nå er jeg hjemme med nr 3; guttene har behov for å gå i bhg; de kjeder seg fort hjemme om lillesøster blir ekstra grinete og bare skal være på meg
 
Nå er ikke vi helt klare for nummer to enda, men når den tid kommer så beholder vi snuppa i barnehagen. Hun begynte i barnehagen nå ved 18 mnd, og da merka jeg på henne hjemme at hun kjeda seg og vi måtte gjøre noe hver dag, dra på besøk, lekeplassen, svømming etc for at hun skulle få brukt opp energien sin. Sånnsett tror jeg en hel dag hjemme, hvor hun i tillegg må vente på tur og konkurrere om oppmerksomheten med en baby, vil gi større sjanse for søskensjalusi, enn om hun får beholde sine kjente og trygge rutiner. Hun skal heller få kortere dager i bhg, men jeg tror det er til begge barnas fordel om mammaen får litt alenetid med den lille nykommeren, og et storesøsken får beholde hverdagsrutinene sine.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp