Altså, i dag er jeg bare superoppgitt og sliten. Jobba med legging av gutten fra 18:30 til 00:30 I går. Han sovner, men våkner etter kort tid for å jobbe med magen, så må man legge på nytt... Eller våkner av noe annet.... Og så av at han er sulten såklart...
Det har skjedd hver kveld de siste 5 dagene at han våkner etter en halvtime for å bæsje og så er det like lang legging igjen.... En legging er slitsom nok, men de to siste kveldene har det vært typ 4-5 runder før han endelig finner roen og sover lengre enn 30 minutter... Blir så sykt sliten av lang legging!!! Har ikke hatt en kveld med TV-titting eller annen avslapping siden han ble født egentlig. Tilbringer liksom hele kvelden på soverommet med byssing og amming og bleieskift og å prøve å få han til å sove...
På dag sover han også kun i bæresele, og han er over 97. Prosentil så gutten er tung også. Jeg har aldri tid til å dusje eller gjøre noe med mindre mannen er hjemme og kan ta gutten. Så da har jeg liksom bare de to-tre timene mellom 16 og 18/19 til å gjøre alt jeg gjerne skulle fått gjort alene (dusje, spise middag...), men gutten skal jo ammes også i denne tiden så det blir jo bare veldig oppstykkede minutter jeg har tilgjengelig.
Blir sååååå provosert av å møte andre i barselgruppa og se i forum og på Facebook at andre har så 'enkle' babyer som sover i vogn så man kommer seg ut, babyer som kan sove i seng på dag så man kan få gjort litt ting for seg selv, og babyer som bare kan sovne ved puppen eller av å ligge inntil. Og babyer som sover lengre enn 30 minutter...Gutten trenger så mye støtte for å sovne at jeg føler jeg bruker hele dagen på det!!