Støttegruppe for oss som sover dårlig

Åååå må bare skrive et sted med store bokstaver og uthevet skrift at JEG ER SÅ JÆVLIG LEI!!!!!!!!! Av å sove dårlig. Bli vekka minst hver time. At babyen står opp før halv sju hver dag. Ingenting hjelper og det blir aldri bedre føles det som :( og hver gang noen spør og jeg sier at vi sover dårlig kommer spørsmålene «nattammer du fortsatt da» «har du prøvd å flytte henne til eget rom» ja for SVARTE FAEN jeg nattammer fortsatt, og nei, det er ikke DERFOR at ungen sover dårlig, det er ikke «bare» å slutte nattamming. Det løser ingenting. Sånne spørsmål gjør meg enda mer mislykka som mor. Som om jeg har VALGT å sove dårlig fordi jeg ikke tvinger gjennom
Ammeslutt på natta :sad010
Jeg prøvde forsåvidt desperat å kutte nattpupp på storebror da han var 10 mnd pga dårlig søvn. Det gikk helt fint og uten protester, han gråt nesten ikke, men nei - det blir ikke noe bedre søvn av det. Heller bare minst like mange oppvåkninger og vanskeligere å få han til å sove.
Mannen hjelper så godt han kan, men vi har en 3-åring så det er ikke så lett for han å ta babyen lange perioder om gangen sånn at jeg får hvilt skikkelig ut. Hun trenger melk før hun skal sove første lur og jeg må da enten stå opp med eldste barnet eller legge henne til lur. Holder på med legging til lur nå og hun har strittet i mot og hylskreket i armene mine i en halvtime nå før hun endelig har gitt opp. Hun sto opp 6:15 i dag, så det er ikke sånn at hun ikke var trøtt heller.
Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal klare mer. Jeg er virkelig helt på bånn og så utrolig sliten :( hjelper ikke å sove halvanne time ekstra på morgenen når man blir rivd ut av søvn for å sitte og bysse en hylskrikende baby for at den skal sove 30-40 minutter.
Alternativet er vogn, men da må hun trilles hele tiden mens hun sover.
Blæ, måtte bare få det ut et sted.. har allerede klaga masse til mannen min og han orker ikke å høre på det ett sekund til i dag tror jeg. Han gjør alt han kan for å hjelpe meg, ordner stort sett det meste av husarbeid, det bare hjelper ikke på at det jeg hadde behøvd var 3-4 timer sammenhengende søvn. Det bare må bli lott bedre snart.

Uff er en stund siden du skrev dette, men hvordan går det med deg nå? Vi har jo hatt det ganske likt med vår gutt, men vi har jo bare han så mannen har jo hatt mulighet til å avlaste mer. De siste ukene har det endelig snudd litt her. Ikke gråt på natt lenger, bare sutring innimellom etter pupp eller smokk. Ammer ca 3 ganger pr natt. Han sover noen strekker på 3 timer ila natten, det er fantastisk. Håper det varer og at dere snart opplever det samme. Jeg har alltid vært sånn som våkner 3-4 ganger om natten for å drikke eller tisse, så nå syns jeg det er veldig overkommelig, ammer kanskje 5-10 min ved oppvåkningene. Begynner å skimte lys i enden av tunellen liksom. Samsover enda :-)
 
Uff er en stund siden du skrev dette, men hvordan går det med deg nå? Vi har jo hatt det ganske likt med vår gutt, men vi har jo bare han så mannen har jo hatt mulighet til å avlaste mer. De siste ukene har det endelig snudd litt her. Ikke gråt på natt lenger, bare sutring innimellom etter pupp eller smokk. Ammer ca 3 ganger pr natt. Han sover noen strekker på 3 timer ila natten, det er fantastisk. Håper det varer og at dere snart opplever det samme. Jeg har alltid vært sånn som våkner 3-4 ganger om natten for å drikke eller tisse, så nå syns jeg det er veldig overkommelig, ammer kanskje 5-10 min ved oppvåkningene. Begynner å skimte lys i enden av tunellen liksom. Samsover enda :)


Det har nesten blitt enda verre :hilarious: :hilarious: skjønner ikke hvordan det er mulig. Nå skal hun først ammes og deretter må jeg ofte sette meg opp i skreddrstilling, pakke henne inn i ei dyna og vugge bittelitt til hun sovner. Så kan jeg legge henne ned. Tar ikke så lang tid, men med amming først også det der etterpå blir jeg plutselig så våken at det tar lenger tid å sovne etterpå også :wacky:
I tillegg kunne mannen min tidligere gå opp etter legging om det var kort tid siden pupp, mens nå skriker hun som en stukken gris om han prøver å trøste henne. Så fort jeg entrer i rommet så blir hun stille. :hilarious: Forstår meg ikke på denne ungen, MEN akkurat i dag er jeg ved ok godt mot. Når jeg tenker meg om så gråter hun kanskje litt mindre på natta hvis jeg er raskt ute med først pupp også vugge om Hun ikke sovner av puppen. Har dog bestilt den tybgdeposen den var snakk om lenger opp her - desperate tider har kommet og jeg må prøve det som prøves kan :joyful: og om det ikke fungerer så får jeg bare selge den videre. Ny time hos barnelege andre uka i januar, da skal jeg spørre hva hun tenker om sannsynlighet for stille refluks. Hun svelger ofte en del etter amming og MÅ ha melk for å roe seg. Men om det er en vane eller om det er lindring for feks vondt i gommene vet jeg ikke. Aner ikke hvor høy terskelen for å prøve medisiner er heller. Men jeg har prøvd å ikke amme hver gang og det er helt uaktuelt :hilarious: eller skulle jeg lykkes i å få henne til å sovne uten melk, så er hun våken senest en halvtime etterpå. Hun har blitt 9,3kg nå og spiser mye fast føde på dagtid så mat/sultnehovet burde egentlig ikke være sååå viktig på natta :p
Det merkelige er at jeg ikke ammer henne i søvn til legging, da sovner hun i armkroken min med smokk.

Veldig glad for å høre at nettene deres er noe bedre ❤️ :) Håper den trenden fortsetter! Vesla her har fått skikkelig dreisen på å krabbe rundt og sette seg opp, så hun er mye mer fornøyd på dagtid nå som hun får til det hun vil og det hjelper når nettene er dårlige. Også har vi innført at jeg drar alene på kafé en formiddag i uka når mannen jobber seint :hilarious: ikke akkurat bedre nattesøvn men tiltak som gjør at jeg holder ut søvnløsheten litt mer :) vi samsover også fortsatt forresten. Synes det er like greit når hun våkner så ofte, og jeg er også for sliten på å ta sjansen på å legge henne i sprinkelsenga også våkner hun, hehe. Men akkurat det ordner seg etterhvert, ikke så bekymra for det. Men 3 timers sammenhengende søvn står øverst på ønskelista til jul :hilarious:
Og sorry lang avhandling til svar her :hilarious: sitter på soverommet med baby i fanget mens hun sover lur.
 
Det har nesten blitt enda verre :hilarious: :hilarious: skjønner ikke hvordan det er mulig. Nå skal hun først ammes og deretter må jeg ofte sette meg opp i skreddrstilling, pakke henne inn i ei dyna og vugge bittelitt til hun sovner. Så kan jeg legge henne ned. Tar ikke så lang tid, men med amming først også det der etterpå blir jeg plutselig så våken at det tar lenger tid å sovne etterpå også :wacky:
I tillegg kunne mannen min tidligere gå opp etter legging om det var kort tid siden pupp, mens nå skriker hun som en stukken gris om han prøver å trøste henne. Så fort jeg entrer i rommet så blir hun stille. :hilarious: Forstår meg ikke på denne ungen, MEN akkurat i dag er jeg ved ok godt mot. Når jeg tenker meg om så gråter hun kanskje litt mindre på natta hvis jeg er raskt ute med først pupp også vugge om Hun ikke sovner av puppen. Har dog bestilt den tybgdeposen den var snakk om lenger opp her - desperate tider har kommet og jeg må prøve det som prøves kan :joyful: og om det ikke fungerer så får jeg bare selge den videre. Ny time hos barnelege andre uka i januar, da skal jeg spørre hva hun tenker om sannsynlighet for stille refluks. Hun svelger ofte en del etter amming og MÅ ha melk for å roe seg. Men om det er en vane eller om det er lindring for feks vondt i gommene vet jeg ikke. Aner ikke hvor høy terskelen for å prøve medisiner er heller. Men jeg har prøvd å ikke amme hver gang og det er helt uaktuelt :hilarious: eller skulle jeg lykkes i å få henne til å sovne uten melk, så er hun våken senest en halvtime etterpå. Hun har blitt 9,3kg nå og spiser mye fast føde på dagtid så mat/sultnehovet burde egentlig ikke være sååå viktig på natta :p
Det merkelige er at jeg ikke ammer henne i søvn til legging, da sovner hun i armkroken min med smokk.

Veldig glad for å høre at nettene deres er noe bedre ❤️ :) Håper den trenden fortsetter! Vesla her har fått skikkelig dreisen på å krabbe rundt og sette seg opp, så hun er mye mer fornøyd på dagtid nå som hun får til det hun vil og det hjelper når nettene er dårlige. Også har vi innført at jeg drar alene på kafé en formiddag i uka når mannen jobber seint :hilarious: ikke akkurat bedre nattesøvn men tiltak som gjør at jeg holder ut søvnløsheten litt mer :) vi samsover også fortsatt forresten. Synes det er like greit når hun våkner så ofte, og jeg er også for sliten på å ta sjansen på å legge henne i sprinkelsenga også våkner hun, hehe. Men akkurat det ordner seg etterhvert, ikke så bekymra for det. Men 3 timers sammenhengende søvn står øverst på ønskelista til jul :hilarious:
Og sorry lang avhandling til svar her :hilarious: sitter på soverommet med baby i fanget mens hun sover lur.

Uff så kjedelig at det blir verre! Vi har også tyngdeposen, det hjelper litt på uroen syns jeg, har mest hjulpet for å unngå at han sparker av seg dynen eller snur seg rundt på magen i søvne (for da våkner han).

tror dette med terskel for å prøve medisiner mot reflux er veldig avhengig av legens personlige mening om stille reflux. Jeg tror det kan være lurt å formidle at du ønsker å prøve :)
 
Min på snart 10 mnder våkner hver natt og både skravler og hyler i noen timer mellom 02:30 og 06:30-tiden. Det er så utrolig masete! :yuck:
 
Vi sover bittelitt bedre enn før :hilarious: :D
Med det mener jeg at vesla ikke hylskriker på natta sånn som før, og hun sovner som regel igjen etter hver amming. Før jeg legger meg våkner hun hver time (noen ganger litt oftere) og etter jeg har lagt meg varierer trenden med intervall på 1,5 til 2,5 time. Det er bedre enn tidligere hvor normalen var 30 min til 1,5 time, men jeg er fortsatt ganske i underskudd på søvn :wacky: På ekstra dårlige dager føler jeg meg veldig langt nede og deprimert, ser egentlig bare problemer og utfordringer med alt i hverdagen og livet generelt. Og det tror jeg ene og alene kommer av 1 år med jævlig til søvnunderskudd.
Hun har brukt tyngdepose siden litt før jul - den har dessverre ingen kjempemagisk effekt :p MEN hun får ikke til å turne eller reise seg opp og jeg antar det hjelper på likevel.
Nå har hun hatt mange forkjølelser, skikkelig dårlig da vi hadde RS og nå har vi korona hvor hun også har vært dårlig. Så det kjennes ut som riktig valg for oss å fortsette ammingen så mye hun vil gjennom dette sykdomsmarerittet vi har hatt siden august. Har regna på det, og hun har siden august vært syk 8 forskjellige ganger. :wacky: Sånn er det når man har storebror i barnehage etter et år med nedstengning sånn at storebror også drar på seg alt som går..

Jeg kjenner at jeg snart er klar for nedtrapping i amming på natt, men vet jo samtidig at det ikke er noen garanti for god søvn, det er mer at jeg blir så sliten av å produsere masse melk for henne. Eldste gutten min våknet like ofte, la inn våkenøkter på 1 Time i2-tida flere ganger i uka og nektet å sove etter klokka 5 hver eneste natt etter vi kuttet nattpupp. Så resultatet der ble liksom bare verre søvn og vanskeligere å få han til å sovne etter oppvåkningene. Gjorde i tillegg alt helsestasjonen sa den gangen: Eget rom, egen seng, vende han til lite stimuli/søvnstøtte og null amming på soverommet. Hjalp jo ikke en dritt :hilarious::hilarious: føler så ofte jeg for sånne kommenterer når jeg klager over dårlig søvn, både på helsestasjonen og andre steder: åja du nattammer ja, da er det ikke rart hun våkner, åja, dere samsover ja eller hun er på deres rom ja, nei med da er det derfor. Det er veldig fortvilende og anerkjenner i svært liten grad den utfordringen jeg står oppi. Når man da i tillegg ikke har sovet 3 timer+ sammenhengende mer enn noen få ganger på et år, så er slikt kanskje det siste man trenger. Det blir som at folk mener at jeg velger dårlig søvn fordi jeg ikke gjør ting «riktig». I stedet for å heie på meg som holder ut.

Jeg får unger som sover dårlig om natta, dessverre. Denne ungen 10 ganger verre enn den andre. Men jeg har jo ikke valgt å ha det sånn bare fordi vi samsover eller nattammer. Og det er som folk ikke vil høre når jeg sier at «oppskriften» på å få babyer til å sove faktisk gjorde alt verre forrige gang. Jeg tør ikke engang prøve nå, for så dårlig som vesle ugla mi i utgangspunktet sover, er jeg virkelig redd for lange våkenperioder på natt eller morgen mellom 4 og 5 hver dag. Kan jo legge til at hun fremdeles sliter med søvn på dagtid, så det er ikke så altfor mye pusterom å hente der, hun har bare èn lur og jeg må inn 1-3 ganger og hjelpe henne over i ny søvnsyklus.

Okei, dagens roman fra meg. Vet ikke om dette er så interessant for noen andre å lese akkurat, men godt for meg å skrive ned :joyful::hilarious::joyful:
 
Vi sover bittelitt bedre enn før :hilarious: :D
Med det mener jeg at vesla ikke hylskriker på natta sånn som før, og hun sovner som regel igjen etter hver amming. Før jeg legger meg våkner hun hver time (noen ganger litt oftere) og etter jeg har lagt meg varierer trenden med intervall på 1,5 til 2,5 time. Det er bedre enn tidligere hvor normalen var 30 min til 1,5 time, men jeg er fortsatt ganske i underskudd på søvn :wacky: På ekstra dårlige dager føler jeg meg veldig langt nede og deprimert, ser egentlig bare problemer og utfordringer med alt i hverdagen og livet generelt. Og det tror jeg ene og alene kommer av 1 år med jævlig til søvnunderskudd.
Hun har brukt tyngdepose siden litt før jul - den har dessverre ingen kjempemagisk effekt :p MEN hun får ikke til å turne eller reise seg opp og jeg antar det hjelper på likevel.
Nå har hun hatt mange forkjølelser, skikkelig dårlig da vi hadde RS og nå har vi korona hvor hun også har vært dårlig. Så det kjennes ut som riktig valg for oss å fortsette ammingen så mye hun vil gjennom dette sykdomsmarerittet vi har hatt siden august. Har regna på det, og hun har siden august vært syk 8 forskjellige ganger. :wacky: Sånn er det når man har storebror i barnehage etter et år med nedstengning sånn at storebror også drar på seg alt som går..

Jeg kjenner at jeg snart er klar for nedtrapping i amming på natt, men vet jo samtidig at det ikke er noen garanti for god søvn, det er mer at jeg blir så sliten av å produsere masse melk for henne. Eldste gutten min våknet like ofte, la inn våkenøkter på 1 Time i2-tida flere ganger i uka og nektet å sove etter klokka 5 hver eneste natt etter vi kuttet nattpupp. Så resultatet der ble liksom bare verre søvn og vanskeligere å få han til å sovne etter oppvåkningene. Gjorde i tillegg alt helsestasjonen sa den gangen: Eget rom, egen seng, vende han til lite stimuli/søvnstøtte og null amming på soverommet. Hjalp jo ikke en dritt :hilarious::hilarious: føler så ofte jeg for sånne kommenterer når jeg klager over dårlig søvn, både på helsestasjonen og andre steder: åja du nattammer ja, da er det ikke rart hun våkner, åja, dere samsover ja eller hun er på deres rom ja, nei med da er det derfor. Det er veldig fortvilende og anerkjenner i svært liten grad den utfordringen jeg står oppi. Når man da i tillegg ikke har sovet 3 timer+ sammenhengende mer enn noen få ganger på et år, så er slikt kanskje det siste man trenger. Det blir som at folk mener at jeg velger dårlig søvn fordi jeg ikke gjør ting «riktig». I stedet for å heie på meg som holder ut.

Jeg får unger som sover dårlig om natta, dessverre. Denne ungen 10 ganger verre enn den andre. Men jeg har jo ikke valgt å ha det sånn bare fordi vi samsover eller nattammer. Og det er som folk ikke vil høre når jeg sier at «oppskriften» på å få babyer til å sove faktisk gjorde alt verre forrige gang. Jeg tør ikke engang prøve nå, for så dårlig som vesle ugla mi i utgangspunktet sover, er jeg virkelig redd for lange våkenperioder på natt eller morgen mellom 4 og 5 hver dag. Kan jo legge til at hun fremdeles sliter med søvn på dagtid, så det er ikke så altfor mye pusterom å hente der, hun har bare èn lur og jeg må inn 1-3 ganger og hjelpe henne over i ny søvnsyklus.

Okei, dagens roman fra meg. Vet ikke om dette er så interessant for noen andre å lese akkurat, men godt for meg å skrive ned :joyful::hilarious::joyful:

Jeg heier på deg! Vi samsover og nattammer fortsatt... Går litt bedre her og. Han sover stort sett ca 2t før jeg legger meg, så har for første gang på 1 år fått noen kvelder der jeg ikke ligger i senga med han. Så varierer det litt med antall oppvåkninger og hvor mye gråt det er. I natt var helt jævlig, med sikkert 30 oppvåkninger (tuller ikke!). Mens går natt var det vel bare 3-4 stk.

Må bare få ut dette: når man leser om søvnproblemer hos barn, så foreslås jo alt det der - kutte nattamming, eget rom, sovne selv, ferbers metode osv osv. MEN det står alltid at man skal kontakte lege først for å utelukke at det er en fysisk/medisinsk årsak. Også drar man HS og lege og barnelege. De spør om barnet følger vekstkurven og når jeg svarer ja, så er det greit - da er ungen «avklart» - bare å sette igang med skrikekur. Jeg blir så provosert, jeg er lege selv og det vet de. Hvis det er så enkelt å avklare et barn så hadde vi ikke trengt leger. Er nesten så jeg kunne ønske at ungen begynte å gå ned i vekt ellernoe bare for å bli tatt på alvor (ønsker såklart ikke det altså, men dere skjønner...)!!! Ingen har nevnt om det kan være stille reflux, matintoleranse, eller noe annet. Så nå har vi besluttet å kutte en og en matvare og se om det kan hjelpe.... ungen begynner jo å vise tydelige tegn på søvnunderskudd på dagtid. Sutrete, gnir seg i øynene konstant :/

uff :(
 
Jeg heier på deg! Vi samsover og nattammer fortsatt... Går litt bedre her og. Han sover stort sett ca 2t før jeg legger meg, så har for første gang på 1 år fått noen kvelder der jeg ikke ligger i senga med han. Så varierer det litt med antall oppvåkninger og hvor mye gråt det er. I natt var helt jævlig, med sikkert 30 oppvåkninger (tuller ikke!). Mens går natt var det vel bare 3-4 stk.

Må bare få ut dette: når man leser om søvnproblemer hos barn, så foreslås jo alt det der - kutte nattamming, eget rom, sovne selv, ferbers metode osv osv. MEN det står alltid at man skal kontakte lege først for å utelukke at det er en fysisk/medisinsk årsak. Også drar man HS og lege og barnelege. De spør om barnet følger vekstkurven og når jeg svarer ja, så er det greit - da er ungen «avklart» - bare å sette igang med skrikekur. Jeg blir så provosert, jeg er lege selv og det vet de. Hvis det er så enkelt å avklare et barn så hadde vi ikke trengt leger. Er nesten så jeg kunne ønske at ungen begynte å gå ned i vekt ellernoe bare for å bli tatt på alvor (ønsker såklart ikke det altså, men dere skjønner...)!!! Ingen har nevnt om det kan være stille reflux, matintoleranse, eller noe annet. Så nå har vi besluttet å kutte en og en matvare og se om det kan hjelpe.... ungen begynner jo å vise tydelige tegn på søvnunderskudd på dagtid. Sutrete, gnir seg i øynene konstant :/

uff :(

Hvordan går det med dere? <3

Det synes jeg var ræva tilbakemelding av helsestasjonen.. Håper gutten din har det bedre eller at dere har funnet ut av noe!
Jeg hadde ellers aldri trodd jeg skulle si det, men vi har fanken meg hatt noen bedre netter den siste uka. Og et par hvor hun ikke har våknet mellom 22 og 04:45. Så det er jo helt sinnsykt. Og kjenner meg igjen med 30 oppvåkninger, man blir gæren! Men stadig flere netter her hvor jeg rekker å sitte litt alene i stua på kvelden og at hun ikke våkner hver time natta gjennom.
Hun sover fortsatt ganske ustabilt og dårlig på dagtid da og er lite fleksibel med tanke på at hun absolutt bør sove inne og ha meg tilgjengelig ved oppvåkninger før hun er uthvilt. Men det er samtidig litt bedring og om hun kan begynne å ha færre oppvåkninger på natt går alt bra tenker jeg. Men her er hun i farta og i godt humør, så antar hun er en unge som ikke trenger spesielt mye søvn :wacky: :hilarious:
Vi samsover fortsatt her og jeg trives egentlig godt med det. Har omsider fått trappet ned nattpupp. Hun har bare fått litt melk nå før 5 for at vi skal slippe å stå opp da, også gjenstår det å se om det fungerer eller om hun begynner å mase tidligere og tidligere hver natt for melk, hehe. Det er 8 tenner på vei ut samtidig inne i lille haikjeften nå, så antar det kan bli litt mer kaos igjen på nettene, men holder fast i at hun faktisk har sovet godt noen netter. Da må det kunne skje igjen :angel12
 
Ser jeg har hatt "snill" unge frem til nå.. Egentlig ikke vært noe problem å få henne til å sove før nå.
Legger seg greit på kvelden, men våkner ila natta 2-3 ganger og er helt utrøstelig :sorry: eneste som hjelper er å ta henne med i senga våres. Det har jeg virkelig ikke lyst til. Så har tatt opp kampen nå:dead: i tillegg er jeg gravid igjen og sliter med trøtthet, så å være oppe fra 01.30-04 er drepen akkurat nå. Samboer har gitt opp å få henne til å sove i egen seng, så dette er visst noe jeg må klare selv.
 
Ser jeg har hatt "snill" unge frem til nå.. Egentlig ikke vært noe problem å få henne til å sove før nå.
Legger seg greit på kvelden, men våkner ila natta 2-3 ganger og er helt utrøstelig :sorry: eneste som hjelper er å ta henne med i senga våres. Det har jeg virkelig ikke lyst til. Så har tatt opp kampen nå:dead: i tillegg er jeg gravid igjen og sliter med trøtthet, så å være oppe fra 01.30-04 er drepen akkurat nå. Samboer har gitt opp å få henne til å sove i egen seng, så dette er visst noe jeg må klare selv.

Kanskje jeksler på vei ut? Min eldste som var en langt enklere baby enn 1-åringen sov helt katastrofalt dårlig da jekselene drev og jobba nedi gommene.
 
Vesla er 16 mnd nå, og føler jeg egentlig kan si at ting stabilt har blitt mye bedre enn for et halvt år siden. Nettene våre nå er ikke helt idelle, men det er bare ingenting sammenlignet med sånn vi har hatt det. Og ikke minst sover hun nå ganske greit på dagtid.
Men det er altså fortsatt sånn at vi absolutt ikke sover hele netter, det har aldri skjedd noen gang, og jeg kunne jo godt tenke meg at hun ikke våknet 2-3 ganger mellom midnatt og 6, men kanskje bare 1 oppvåkning. Det hadde hjulpet veldig mye, og ofte står hun forsåvidt opp i 5-tiden på morgenen. Utrolig lei av å starte dagen mellom 5-5:45 hver dag etter diverse oppvåkninger og jeg kjenner at jeg etter over 1 år med denne dårlige søvnen er utrolig sliten.

Men, hun sovner raskt til kvelden (innen maks en halvtime) og sover rolig første del av natten så ved behov kan jeg hente inn søvn der, pappaen og begge bestemødrene får til å legge henne og hun godtar vannflaske i stedet for pupp første del av natten hvertfall.
Men vurderer sterkt å slutte med all amming. Blir utrolig lei meg bare av tanken, for jeg kunne godt tenkt meg å amme typ 1-2 ganger per døgn litt til, men hun skriker og maser så fort jeg er i rommet på dagtid, og mye gnål og mas når klokka bikker 01 på natta. Har på det lengste kuttet nattamming helt i 3 uker i strekk - men hun sov faktisk ikke noe bedre og sto opp enda tidligere, mellom 4:30 og 05. Vi holdt på å gå på veggen alle sammen her hjemme. Så nå får hun ofte pupp i 4-5 tiden for at vi kanskje kan få sove til 5:30-6 eller 7 om vi er utrolig heldige. Hun er også nesten alltid våken 01:30 og 03, men da får hun vann om hun vil og sover videre.
Er så utrolig misunnelig på de som har barn som sover hele natten til 04-05 for så å ammes og sove 1-2 timer til. Ønsker så gjerne å beholde en sånn type greie her hvor hun får litt melk og kos. Men virker som at det enten skal være masse eller ingenting. Og forsåvidt, hun sov jo ikke bedre etter 3 uker uten nattamming, så det er kanskje ikke løsningen ikke å amme likevel, men med oppstykket nattesøvn er det en ekstra påkjenning at hun skriker og maser så fort hun ser meg og vil henge i puppen i tide og utide. Hun har nå fått ut alle 16 tennene og det er så ubehagelig å amme da, for jeg har merker etter tennene hennes rundt brystet etter ammingene, hun biter ikke altså men tennene gnisser mot puppen..
Dette ble litt rotete, men er greit å få ut litt tanker. Man kjenner seg fort litt mislykka når man snart etter 1,5 år fortsatt har en unge som sover ganske dårlig. Og iblant føler man at andre på en måte ser litt ned på at man ikke «får det til». Men jeg HAR jo prøvd. Masse forskjellig. Det bare går ikke. Det er ikke «bare» å slutte nattamming, slenge henne i egen seng på eget rom og gå ut av rommet liksom. Hun har nå selv valgt at egen seng er greit på starten av natten, uten tilvending av noe slag, så hun er tydelig klar for å sove for seg selv. Men lille venn, vær så snill og sove enda litt mer sammenhengende også snart :smiley-angelic001
Det går jo fremover, bare så innmari saaaaakte.
 
Vesla er 16 mnd nå, og føler jeg egentlig kan si at ting stabilt har blitt mye bedre enn for et halvt år siden. Nettene våre nå er ikke helt idelle, men det er bare ingenting sammenlignet med sånn vi har hatt det. Og ikke minst sover hun nå ganske greit på dagtid.
Men det er altså fortsatt sånn at vi absolutt ikke sover hele netter, det har aldri skjedd noen gang, og jeg kunne jo godt tenke meg at hun ikke våknet 2-3 ganger mellom midnatt og 6, men kanskje bare 1 oppvåkning. Det hadde hjulpet veldig mye, og ofte står hun forsåvidt opp i 5-tiden på morgenen. Utrolig lei av å starte dagen mellom 5-5:45 hver dag etter diverse oppvåkninger og jeg kjenner at jeg etter over 1 år med denne dårlige søvnen er utrolig sliten.

Men, hun sovner raskt til kvelden (innen maks en halvtime) og sover rolig første del av natten så ved behov kan jeg hente inn søvn der, pappaen og begge bestemødrene får til å legge henne og hun godtar vannflaske i stedet for pupp første del av natten hvertfall.
Men vurderer sterkt å slutte med all amming. Blir utrolig lei meg bare av tanken, for jeg kunne godt tenkt meg å amme typ 1-2 ganger per døgn litt til, men hun skriker og maser så fort jeg er i rommet på dagtid, og mye gnål og mas når klokka bikker 01 på natta. Har på det lengste kuttet nattamming helt i 3 uker i strekk - men hun sov faktisk ikke noe bedre og sto opp enda tidligere, mellom 4:30 og 05. Vi holdt på å gå på veggen alle sammen her hjemme. Så nå får hun ofte pupp i 4-5 tiden for at vi kanskje kan få sove til 5:30-6 eller 7 om vi er utrolig heldige. Hun er også nesten alltid våken 01:30 og 03, men da får hun vann om hun vil og sover videre.
Er så utrolig misunnelig på de som har barn som sover hele natten til 04-05 for så å ammes og sove 1-2 timer til. Ønsker så gjerne å beholde en sånn type greie her hvor hun får litt melk og kos. Men virker som at det enten skal være masse eller ingenting. Og forsåvidt, hun sov jo ikke bedre etter 3 uker uten nattamming, så det er kanskje ikke løsningen ikke å amme likevel, men med oppstykket nattesøvn er det en ekstra påkjenning at hun skriker og maser så fort hun ser meg og vil henge i puppen i tide og utide. Hun har nå fått ut alle 16 tennene og det er så ubehagelig å amme da, for jeg har merker etter tennene hennes rundt brystet etter ammingene, hun biter ikke altså men tennene gnisser mot puppen..
Dette ble litt rotete, men er greit å få ut litt tanker. Man kjenner seg fort litt mislykka når man snart etter 1,5 år fortsatt har en unge som sover ganske dårlig. Og iblant føler man at andre på en måte ser litt ned på at man ikke «får det til». Men jeg HAR jo prøvd. Masse forskjellig. Det bare går ikke. Det er ikke «bare» å slutte nattamming, slenge henne i egen seng på eget rom og gå ut av rommet liksom. Hun har nå selv valgt at egen seng er greit på starten av natten, uten tilvending av noe slag, så hun er tydelig klar for å sove for seg selv. Men lille venn, vær så snill og sove enda litt mer sammenhengende også snart :smiley-angelic001
Det går jo fremover, bare så innmari saaaaakte.
Dette høres kjent ut, og det er fryktelig slitsomt! Håper det bedrer seg for dere snart. Her sover lille godt fram til 22-23, og må da ha pupp for å sovne igjen og må samsove resten av natta. Da sover hun godt i mellom 1-3 timer før ny amming, sover deretter urolig (skriker i søvne, roer seg kun med puppen) fram til 05. Da eskalerer det skikkelig. Da er hun våken og tuller, ammer mye, så jeg får slumre videre, men ikke sove ordentlig. Kjenner det godt med maks et par timer sammenhengende søvn i døgnet (jeg slokner ikke med én gang når jeg legger meg sammen med henne), og ellers litt slumring. Vi har hatt 3 eller 4 netter med mer enn fem timer sammenhengende siden fødsel, og hun er 17 måneder nå.

Pappa kan legge, men hun blir ekstremt sint hvis han kommer når hun vil ha pupp. Vi har prøvd avvenning av nattamminga (holdt ut i 2 uker hvor ingen sov... Inkludert storesøster på 3 år), men ingenting funker. Det blir faktisk bare verre...
 
Dette høres kjent ut, og det er fryktelig slitsomt! Håper det bedrer seg for dere snart. Her sover lille godt fram til 22-23, og må da ha pupp for å sovne igjen og må samsove resten av natta. Da sover hun godt i mellom 1-3 timer før ny amming, sover deretter urolig (skriker i søvne, roer seg kun med puppen) fram til 05. Da eskalerer det skikkelig. Da er hun våken og tuller, ammer mye, så jeg får slumre videre, men ikke sove ordentlig. Kjenner det godt med maks et par timer sammenhengende søvn i døgnet (jeg slokner ikke med én gang når jeg legger meg sammen med henne), og ellers litt slumring. Vi har hatt 3 eller 4 netter med mer enn fem timer sammenhengende siden fødsel, og hun er 17 måneder nå.

Pappa kan legge, men hun blir ekstremt sint hvis han kommer når hun vil ha pupp. Vi har prøvd avvenning av nattamminga (holdt ut i 2 uker hvor ingen sov... Inkludert storesøster på 3 år), men ingenting funker. Det blir faktisk bare verre...

Huff ja, samme her. 3 uker uten nattpupp og ingen stor bedring i nattesøvn :meh: da er det liksom ikke så lett å fortsette heller. Prøver nytt prosjekt med null pupp før 05 her, også får vi se hvordan det går. Når hun først har fått pupp, fortsetter hun med å våkne med 30-70min mellomrom virker det som, samme om klokka er 02 eller 05. Så får vi bare se hvordan det prosjektet går, om hun begynner med mer sammenhengende søvn før 05 eller ikke.
Håper dette går seg til og at vi begge snart får sove litt mer uavbrutt :smiley-angelic001
 
Back
Topp