Jeg tror ikke verdens verste mamma hadde dratt frem bæresele og kjøkkenvifte
Det kan være ganske tøft altså, men vi er flere som har det sånn 
Med så lite søvn bikker det stadig vekk over for meg her hjemme.. Håper det blir litt roligere oppførsel fra baby på dagen i dag!Heia deg, du er absolutt ikke verdens verste mamma
Sto under kjøkkenvifta med tårer i øya sjæl i forigårs, så kjenner følelsen!
Jeg tror ikke verdens verste mamma hadde dratt frem bæresele og kjøkkenvifte
Fy fader, dette var mye. Jeg kjenner meg så igjen! Stor, stor klem til deg, jeg får helt vondt inni meg av å lese dette. Skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, kommet hjem til deg og tatt babyen din noen timerHvordan holder dere ut for tiden?
Jeg kjenner at jeg snart ikke klarer mer... Redd for at jeg holder på å bli deprimert av alt sammen, men hva kan egentlig hjelpe? Det jeg behøver er friske unger som sover mer enn 1 time om gangen.. Babyen våkner virkelig hele tiden natta gjennom, ikke alltid fungerer det å amme videre i søvn, da må jeg sette meg opp og vugge henne. Noen ganger skal hun være våken 1-2 timer. og når det skjer og hun først sovner, sover hun bare 40 minutter før det er dag for henne. Hun står alltid opp lenge før 07, og jeg bare KLARER IKKE MER av det her i tillegg til at barnehageungen min drar med seg forkjølelser konstant. Denne uka er han hjemme for 4. gang. Og hver gang må han være hjemme alt fra 2-5 dager, er gjerne syk i helga før/etter. Det går med mange dager når ungene er syke. Og nå er vi altså på runde 4 siden starten av august. 40 i feber 2 dager på rad og hostekuler så slimspyet står ut av kjeften på ungen.. Det er 3-åringen min, babyen har 38 i feber, våkner av hoste tvert jeg legger henne ned. JEg er så langt nede, så i underskudd på alt mulig. I kveld har jeg brukt 3 timer på å legge henne, og enda sover hun ikke. Kroppen verker og jeg er syk selv - det er jo umulig å holde immunforsvaret oppe selv når man aldri får så mye som 3 timer sammenhengende søvn ever.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, bare få det ut ett eller annet sted. Samboeren min står opp med babyen på morgenen og gjør mye av husarbeidet, men det hjelper ikke på at det er søvn jeg behøver, hun skal ammes og legges etter 1,5 time. Så det er liksom 1,5 time ekstra jeg får. Og når hun skal legges bysser jeg henne i armene mine mens hun skriker i 10-15 min, det er bare vondt å bli rivd ut av søvnen for å amme og legge henne til lur med så mye høylydt gråt. Orker ikke å ta kontakt med helsesykepleier heller for hun er av typen som skal løse det med egen seng, eget rom og kutte nattamming. Vi har ikke noe eget rom til ungen og jeg vet at å kutte nattamming ikke vil gi oss bedre søvn (dårlig erfaring fra storebror) og babyen behøver det hun kan få av morsmelk med alle bakteriene vi har i hus.
Vi er ikke engang i november. Sykdom i bhg pleier ikke å roe seg før uti april, men det har aldri vært så ille som det her noen gang så tidlig på høsten. Og enda har ikke spysyka begynt å gå. Jeg gruer meg hver dag jeg sender i bhg for det (har emetofobi/skikkelig angst for oppkast og klarer ikke å være en særlig god forelder når det er snakk om omgangssyke). Klarer ikke mer søvnløshet og sykdom snart
Har du noen som kan gjøre det?
Fy fader, dette var mye. Jeg kjenner meg så igjen! Stor, stor klem til deg, jeg får helt vondt inni meg av å lese dette. Skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, kommet hjem til deg og tatt babyen din noen timer
Her har mye snudd, og ting er annerledes her hjemme. Jeg er sånn at jeg ikke orker å høre andres suksesshistorier når jeg er langt nede selv, men det viser jo at det er håp. Vi hadde jo også en baby som var totalt klikk. Trodde det var refluks, men medisinen viste seg å ikke funke likevel. I desperasjon kjøper vi en tyngdepose (til 2000 kroner, lol) for to uker siden, og plutselig ser vi at han kan ligge rolig i senga uten å gråte. Da aner vi mulighet for å kutte ut nattammingen, for vi mistenkte at han våknet hver andre time for å kose seg litt med pupp i munnen. Første natta våknet han annenhver time, men pappaen fikk faktisk roet ham ned uten at mye styr (antagelig takket være posen). Andre natta våknet han to ganger. Siden har han våknet én eller ingen ganger om natta. Jeg er som et nytt menneske. Huset vårt er ikke skittent og rotete lenger, jeg dusjer oftere, går meg en tur i blant og vil ikke kaste meg i elva lenger.
Sender masse styrke, det er jævlig tøft.
Mannen min har tatt begge ungene mer de siste dagene, og det hjelper. 3-åringen er fortsatt veldig syk, men han har tatt sykt barn-dag for å hjelpe til i dag siden babyen og jeg fortatt er syke Og hun får en tann også som sikkert forstyrrer. Tror bare jeg sov litt usammenhengende mellom 03 og 07 i natt, ellers ble jeg vekket av gråt med en gang jeg holdt på å sovne. Det er helt kaos og rotete her hjemme ja 
og jeg har ikke dusja på flere dager 
Hvordan holder dere ut for tiden?
Jeg kjenner at jeg snart ikke klarer mer... Redd for at jeg holder på å bli deprimert av alt sammen, men hva kan egentlig hjelpe? Det jeg behøver er friske unger som sover mer enn 1 time om gangen.. Babyen våkner virkelig hele tiden natta gjennom, ikke alltid fungerer det å amme videre i søvn, da må jeg sette meg opp og vugge henne. Noen ganger skal hun være våken 1-2 timer. og når det skjer og hun først sovner, sover hun bare 40 minutter før det er dag for henne. Hun står alltid opp lenge før 07, og jeg bare KLARER IKKE MER av det her i tillegg til at barnehageungen min drar med seg forkjølelser konstant. Denne uka er han hjemme for 4. gang. Og hver gang må han være hjemme alt fra 2-5 dager, er gjerne syk i helga før/etter. Det går med mange dager når ungene er syke. Og nå er vi altså på runde 4 siden starten av august. 40 i feber 2 dager på rad og hostekuler så slimspyet står ut av kjeften på ungen.. Det er 3-åringen min, babyen har 38 i feber, våkner av hoste tvert jeg legger henne ned. JEg er så langt nede, så i underskudd på alt mulig. I kveld har jeg brukt 3 timer på å legge henne, og enda sover hun ikke. Kroppen verker og jeg er syk selv - det er jo umulig å holde immunforsvaret oppe selv når man aldri får så mye som 3 timer sammenhengende søvn ever.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, bare få det ut ett eller annet sted. Samboeren min står opp med babyen på morgenen og gjør mye av husarbeidet, men det hjelper ikke på at det er søvn jeg behøver, hun skal ammes og legges etter 1,5 time. Så det er liksom 1,5 time ekstra jeg får. Og når hun skal legges bysser jeg henne i armene mine mens hun skriker i 10-15 min, det er bare vondt å bli rivd ut av søvnen for å amme og legge henne til lur med så mye høylydt gråt. Orker ikke å ta kontakt med helsesykepleier heller for hun er av typen som skal løse det med egen seng, eget rom og kutte nattamming. Vi har ikke noe eget rom til ungen og jeg vet at å kutte nattamming ikke vil gi oss bedre søvn (dårlig erfaring fra storebror) og babyen behøver det hun kan få av morsmelk med alle bakteriene vi har i hus.
Vi er ikke engang i november. Sykdom i bhg pleier ikke å roe seg før uti april, men det har aldri vært så ille som det her noen gang så tidlig på høsten. Og enda har ikke spysyka begynt å gå. Jeg gruer meg hver dag jeg sender i bhg for det (har emetofobi/skikkelig angst for oppkast og klarer ikke å være en særlig god forelder når det er snakk om omgangssyke). Klarer ikke mer søvnløshet og sykdom snart
Sender deg styrkeklemmer!!
Hvilke rutiner har dere når der gjelder søvn og mat? Det er jo veeeldig individuelt hva som fungerer fra baby til baby, og dere har sikkert prøvd det meste - men jeg vil gjerne komme med noen tanker/tips som har funket for oss - håper det går greit.
Fra dag én har jenta vår sovet natta rundt. Men fra og med 6 mnd, begynte hun å våkne på nettene. Vi har funnet ut at dette fungerer for oss: en hvil i 10-11 tiden, så ny hvil i 14- tiden. Noen ganger har hun enda en hvil i 16-tiden. Hun sover i 30 min til en time. Disse hvilene har hun ute i vogna, slik at det er forskjell på dagsoving og nattsoving.
Hver eneste kveld foregår på samme måte: Pappa tar kveldsstell i 18:30-19-tiden. Vi leser samme bok på senga hver kveld. Jeg ammer i søvn. Hun sover med pyjamas og sovepose fra easygrow. Jeg flytter henne inn på eget rom (f.o.m. 8mnd.). Hun våkner maks én gang per natt, da tar jeg henne inn til oss og samsover til vi våkner i 8-tiden. Dette har vært suksessoppskriften her, og vi har virkelig vært heldige med et "sovebarn".
Det er så mye som kan spille inn på hvorfor din datter våkner så ofte. Kan hun være overtrøtt, overstimulert, sulten, kald, varm? Har dere prøvd white noise?
Jeg ser du skriver at du blir vekket for å amme, men hva med morsmelk på flaske? Dere har kanskje begynt med fast føde nå, så dere kunne kanskje prøvd å utsette ammingen, og at pappa heller gi grøt eller annen mat mens du sover?
Håper det er greit at jeg spør! Jeg føler så med deg, og ønsker ikke at du brenner deg helt ut. Søvn er SÅ viktig
Jeg drømmer ikke om at babyen skal sove natta gjennom, heller, men hadde blitt så fornøyd om hun kunne sove hvertfall 3-4 timer før hun våkner hvertfall èn gang i løpet av natta Og jeg drar på meg alt som går når jeg sover så lite, blir normalt ikke syk hver gang ungen min blir det. ungen min er sta og hun har åpenbart ikke lyst til å sove 3-4 timer uten å våkne. Hun lar seg merkelig nok ikke amme i søvn heller, det har hun aldri gjort, men når hun våkner på natta er det pupp hun skal ha. Også selv om hun tar smokk 
Også må jeg bare legge med henne. Normalt har det gått fint å få henne til å sove rundt 18:30, også sover hun da til 05-06:30 med en Haug oppvåkninger. Men de siste kveldene nekter hun også å legge seg tidlig. Det får bare være. I går sto jeg opp med henne også bar pappaen henne i bæresjal til hun sovnet rundt 21:30 i stedet. Regner med hun også føler seg syk og at det er derfor, så jeg håper muligheten til å legge seg tidlig med henne skal dukke opp igjen. Jeg skal vurdere å prøve sånn tyngepose, har vanlig nattpose, men utenom det tror jeg ikke at jeg får dette lille stabeistet til å gjøre noe hun ikke har bestemt seg for selv. Spent på 2-3 årsalderen med hun her for å si det sånn 
Helt enig i dette! Jeg kan bli litt provosert av (og dette er ikke ment til Mrs.T altså, for det kommer jo fra et godt sted og et ønske om å hjelpe) foreldre, kanskje spesielt førstegangsforeldre, som tror de har funnet LØSNINGEN og at det er deres fortjeneste at barnet sover godt. Jeg tror, som deg, at det rett og slett er flaks med hva slags barn man har fått, og ikke nødvendigvis hva foreldrene gjør. Det ser man jo når man har mer enn ett barn og opplever at det som funket med eldstemann ikke fungerer med den yngste.Det beste tipset til nå leste jeg i en annen tråd her, tror det var fra Dovendyr som også er i denne gruppa, og det er å stoppe å lete etter grunner til at babyen sover dårlig og bare «gi opp» å fikse det. Det blir min strategi fremover, for jeg har prøvd så mye forskjellig og det er ingenting som fungerer
så vi trodde at han var litt urolig, men at vi nok også hadde en innvirkning på at det var greit nok. og jeg har jo gjort akkurat det samme med begge babyer, eller forsøkt, og det er bare så innmari lite som fungerer med den ungen her Hun sover minst og gråter mest både når jeg sammenligner med barselgruppa mi, folk jeg møter på babysvømming eller babysang og hun har stort sett vært den mest utålmodige og kråkete ungen. Sånn sett greit at hun er nummer to, for da vet jeg mer inni meg at hun er født sånn. trenger å sove mer enn en time om gangen. Nå er hun forkjøla da, så jeg venter til vi er friske. Men utenom det har jeg bestemt meg for ikke å styre for mye med legging til kvelden, ikke redusere nattamming helt enda eller tenke for mye på hvorfor hun sover elendig. Våkner hun 19:15 etter en halvtime får hun heller bare stå opp og legge seg et par timer seinere.
Hvordan holder dere ut for tiden?
Jeg kjenner at jeg snart ikke klarer mer... Redd for at jeg holder på å bli deprimert av alt sammen, men hva kan egentlig hjelpe? Det jeg behøver er friske unger som sover mer enn 1 time om gangen.. Babyen våkner virkelig hele tiden natta gjennom, ikke alltid fungerer det å amme videre i søvn, da må jeg sette meg opp og vugge henne. Noen ganger skal hun være våken 1-2 timer. og når det skjer og hun først sovner, sover hun bare 40 minutter før det er dag for henne. Hun står alltid opp lenge før 07, og jeg bare KLARER IKKE MER av det her i tillegg til at barnehageungen min drar med seg forkjølelser konstant. Denne uka er han hjemme for 4. gang. Og hver gang må han være hjemme alt fra 2-5 dager, er gjerne syk i helga før/etter. Det går med mange dager når ungene er syke. Og nå er vi altså på runde 4 siden starten av august. 40 i feber 2 dager på rad og hostekuler så slimspyet står ut av kjeften på ungen.. Det er 3-åringen min, babyen har 38 i feber, våkner av hoste tvert jeg legger henne ned. JEg er så langt nede, så i underskudd på alt mulig. I kveld har jeg brukt 3 timer på å legge henne, og enda sover hun ikke. Kroppen verker og jeg er syk selv - det er jo umulig å holde immunforsvaret oppe selv når man aldri får så mye som 3 timer sammenhengende søvn ever.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, bare få det ut ett eller annet sted. Samboeren min står opp med babyen på morgenen og gjør mye av husarbeidet, men det hjelper ikke på at det er søvn jeg behøver, hun skal ammes og legges etter 1,5 time. Så det er liksom 1,5 time ekstra jeg får. Og når hun skal legges bysser jeg henne i armene mine mens hun skriker i 10-15 min, det er bare vondt å bli rivd ut av søvnen for å amme og legge henne til lur med så mye høylydt gråt. Orker ikke å ta kontakt med helsesykepleier heller for hun er av typen som skal løse det med egen seng, eget rom og kutte nattamming. Vi har ikke noe eget rom til ungen og jeg vet at å kutte nattamming ikke vil gi oss bedre søvn (dårlig erfaring fra storebror) og babyen behøver det hun kan få av morsmelk med alle bakteriene vi har i hus.
Vi er ikke engang i november. Sykdom i bhg pleier ikke å roe seg før uti april, men det har aldri vært så ille som det her noen gang så tidlig på høsten. Og enda har ikke spysyka begynt å gå. Jeg gruer meg hver dag jeg sender i bhg for det (har emetofobi/skikkelig angst for oppkast og klarer ikke å være en særlig god forelder når det er snakk om omgangssyke). Klarer ikke mer søvnløshet og sykdom snart
Ha, litt galgenhumor, men jeg hadde akkurat de samme tankene vedrørende elva.Fy fader, dette var mye. Jeg kjenner meg så igjen! Stor, stor klem til deg, jeg får helt vondt inni meg av å lese dette. Skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, kommet hjem til deg og tatt babyen din noen timer
Her har mye snudd, og ting er annerledes her hjemme. Jeg er sånn at jeg ikke orker å høre andres suksesshistorier når jeg er langt nede selv, men det viser jo at det er håp. Vi hadde jo også en baby som var totalt klikk. Trodde det var refluks, men medisinen viste seg å ikke funke likevel. I desperasjon kjøper vi en tyngdepose (til 2000 kroner, lol) for to uker siden, og plutselig ser vi at han kan ligge rolig i senga uten å gråte. Da aner vi mulighet for å kutte ut nattammingen, for vi mistenkte at han våknet hver andre time for å kose seg litt med pupp i munnen. Første natta våknet han annenhver time, men pappaen fikk faktisk roet ham ned uten at mye styr (antagelig takket være posen). Andre natta våknet han to ganger. Siden har han våknet én eller ingen ganger om natta. Jeg er som et nytt menneske. Huset vårt er ikke skittent og rotete lenger, jeg dusjer oftere, går meg en tur i blant og vil ikke kaste meg i elva lenger.
Sender masse styrke, det er jævlig tøft.
Og babyen min er 7,5 mnd, hun klarer seg noen timer uten meg når jeg vet at hun er mett. Vi har tross alt både smokk og bæretøy som pappaen kan bruke. Og nå drikker og tisser hun heldigvis masse igjen.
Så bra at du fikk sovet godt en natt! Og kjenner virkningenTusen takk for dette gode svaret, kabakaba. Du har jo helt rett <3 6 timer var mirakelkuren jeg behøvde
Rett etter du sendte denne meldingen sov babyen plutselig fra 23:30 til 05:56 (!!!!!!!!!!!!) uten å våkne. Det var litt bekymringsverdig fordi hun var syk og fikk litt for lite væske det døgnet, men jeg har fått et boost som jeg fortsatt lever på selv om hun sov dårlig nå i natt
Så det er en god påminner om at bare en gang i blant må jeg faktisk få sove litt lenger strekk, får se hvor ofte det blir nødvendig. Men jeg kan faktisk ikke bli vekket 1-3 ganger i timen hele natta gjennom hver eneste natt
Prøv å få inn minst én slik sovenatt i uken, så vil du føle deg mye bedre. Prøv å ikke tøye strikken så langt at du går i bakken <3 Noen ting må bare prioriteres ned, så søvn får første pri. 
og hver gang noen spør og jeg sier at vi sover dårlig kommer spørsmålene «nattammer du fortsatt da» «har du prøvd å flytte henne til eget rom» ja for SVARTE FAEN jeg nattammer fortsatt, og nei, det er ikke DERFOR at ungen sover dårlig, det er ikke «bare» å slutte nattamming. Det løser ingenting. Sånne spørsmål gjør meg enda mer mislykka som mor. Som om jeg har VALGT å sove dårlig fordi jeg ikke tvinger gjennom
hjelper ikke å sove halvanne time ekstra på morgenen når man blir rivd ut av søvn for å sitte og bysse en hylskrikende baby for at den skal sove 30-40 minutter. 
