Støttegruppe for oss som sover dårlig

Er sååå trøtt i dag…baby våknet kl.6. Og hun var våken 5 ganger i natt for å spise mme, mellom kl.20 og 06. Og sannsynligvis blir det vel bare 30-40 min hviler på henne i dag også, så jeg rekker ikke å sovne eller jeg sovner akkurat når hun våkner og da blir jeg bare i dårlig humør. Skal på trening i dag når mannen kommer hjem fra jobb, så ingen hvile på mor i dag. Når jeg kommer hjem er det middag også begynner leggingen.
Klaging ferdig.
 
Denne tråden kunne vel ikke dukket opp på et bedre tidspunkt. Her står jeg med bæresele og kjøkkenvifta på fullt med støydempende AirPods..

gutten sov selvsagt godt fra legging - helt til jeg la meg. Da skal det våknes og puppes og grines hver time, og ikke sjangs å sove i egen seng som tidligere på kvelden.

Måtte ta meg en time out fordi jeg ble så bråirritert og det er ikke et eneste støtteord fra mannen, når alt man trenger er en klem eller beskjed om at man ikke er verdens verste mamma..
 
Denne tråden kunne vel ikke dukket opp på et bedre tidspunkt. Her står jeg med bæresele og kjøkkenvifta på fullt med støydempende AirPods..

gutten sov selvsagt godt fra legging - helt til jeg la meg. Da skal det våknes og puppes og grines hver time, og ikke sjangs å sove i egen seng som tidligere på kvelden.

Måtte ta meg en time out fordi jeg ble så bråirritert og det er ikke et eneste støtteord fra mannen, når alt man trenger er en klem eller beskjed om at man ikke er verdens verste mamma..
Jeg tror ikke verdens verste mamma hadde dratt frem bæresele og kjøkkenvifte :Heartred Det kan være ganske tøft altså, men vi er flere som har det sånn :D
 
Denne tråden kunne vel ikke dukket opp på et bedre tidspunkt. Her står jeg med bæresele og kjøkkenvifta på fullt med støydempende AirPods..

gutten sov selvsagt godt fra legging - helt til jeg la meg. Da skal det våknes og puppes og grines hver time, og ikke sjangs å sove i egen seng som tidligere på kvelden.

Måtte ta meg en time out fordi jeg ble så bråirritert og det er ikke et eneste støtteord fra mannen, når alt man trenger er en klem eller beskjed om at man ikke er verdens verste mamma..


Heia deg, du er absolutt ikke verdens verste mamma ❤️ Med så lite søvn bikker det stadig vekk over for meg her hjemme.. Håper det blir litt roligere oppførsel fra baby på dagen i dag!
Sto under kjøkkenvifta med tårer i øya sjæl i forigårs, så kjenner følelsen!
 
Heia deg, du er absolutt ikke verdens verste mamma ❤️ Med så lite søvn bikker det stadig vekk over for meg her hjemme.. Håper det blir litt roligere oppførsel fra baby på dagen i dag!
Sto under kjøkkenvifta med tårer i øya sjæl i forigårs, så kjenner følelsen!

Jeg tror ikke verdens verste mamma hadde dratt frem bæresele og kjøkkenvifte :Heartred Det kan være ganske tøft altså, men vi er flere som har det sånn :D

dere <3
Det endte med at jeg la han i vogna og der sov han som en stein i nesten 4 timer! Jeg fikk 3 timer sammenhengende og fikk hentet meg inn :D
 
Vært våken i over halvannen time med babyen nå og hun nekter å sove og klokka er 03:15.. ÅÅÅ JEG ORKER IKKE MER NÅ :arghh::arghh::arghh::arghh:
 
Hvordan holder dere ut for tiden?
Jeg kjenner at jeg snart ikke klarer mer... Redd for at jeg holder på å bli deprimert av alt sammen, men hva kan egentlig hjelpe? Det jeg behøver er friske unger som sover mer enn 1 time om gangen.. Babyen våkner virkelig hele tiden natta gjennom, ikke alltid fungerer det å amme videre i søvn, da må jeg sette meg opp og vugge henne. Noen ganger skal hun være våken 1-2 timer. og når det skjer og hun først sovner, sover hun bare 40 minutter før det er dag for henne. Hun står alltid opp lenge før 07, og jeg bare KLARER IKKE MER av det her i tillegg til at barnehageungen min drar med seg forkjølelser konstant. Denne uka er han hjemme for 4. gang. Og hver gang må han være hjemme alt fra 2-5 dager, er gjerne syk i helga før/etter. Det går med mange dager når ungene er syke. Og nå er vi altså på runde 4 siden starten av august. 40 i feber 2 dager på rad og hostekuler så slimspyet står ut av kjeften på ungen.. Det er 3-åringen min, babyen har 38 i feber, våkner av hoste tvert jeg legger henne ned. JEg er så langt nede, så i underskudd på alt mulig. I kveld har jeg brukt 3 timer på å legge henne, og enda sover hun ikke. Kroppen verker og jeg er syk selv - det er jo umulig å holde immunforsvaret oppe selv når man aldri får så mye som 3 timer sammenhengende søvn ever.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, bare få det ut ett eller annet sted. Samboeren min står opp med babyen på morgenen og gjør mye av husarbeidet, men det hjelper ikke på at det er søvn jeg behøver, hun skal ammes og legges etter 1,5 time. Så det er liksom 1,5 time ekstra jeg får. Og når hun skal legges bysser jeg henne i armene mine mens hun skriker i 10-15 min, det er bare vondt å bli rivd ut av søvnen for å amme og legge henne til lur med så mye høylydt gråt. Orker ikke å ta kontakt med helsesykepleier heller for hun er av typen som skal løse det med egen seng, eget rom og kutte nattamming. Vi har ikke noe eget rom til ungen og jeg vet at å kutte nattamming ikke vil gi oss bedre søvn (dårlig erfaring fra storebror) og babyen behøver det hun kan få av morsmelk med alle bakteriene vi har i hus.
Vi er ikke engang i november. Sykdom i bhg pleier ikke å roe seg før uti april, men det har aldri vært så ille som det her noen gang så tidlig på høsten. Og enda har ikke spysyka begynt å gå. Jeg gruer meg hver dag jeg sender i bhg for det (har emetofobi/skikkelig angst for oppkast og klarer ikke å være en særlig god forelder når det er snakk om omgangssyke). Klarer ikke mer søvnløshet og sykdom snart :(
 
Hvordan holder dere ut for tiden?
Jeg kjenner at jeg snart ikke klarer mer... Redd for at jeg holder på å bli deprimert av alt sammen, men hva kan egentlig hjelpe? Det jeg behøver er friske unger som sover mer enn 1 time om gangen.. Babyen våkner virkelig hele tiden natta gjennom, ikke alltid fungerer det å amme videre i søvn, da må jeg sette meg opp og vugge henne. Noen ganger skal hun være våken 1-2 timer. og når det skjer og hun først sovner, sover hun bare 40 minutter før det er dag for henne. Hun står alltid opp lenge før 07, og jeg bare KLARER IKKE MER av det her i tillegg til at barnehageungen min drar med seg forkjølelser konstant. Denne uka er han hjemme for 4. gang. Og hver gang må han være hjemme alt fra 2-5 dager, er gjerne syk i helga før/etter. Det går med mange dager når ungene er syke. Og nå er vi altså på runde 4 siden starten av august. 40 i feber 2 dager på rad og hostekuler så slimspyet står ut av kjeften på ungen.. Det er 3-åringen min, babyen har 38 i feber, våkner av hoste tvert jeg legger henne ned. JEg er så langt nede, så i underskudd på alt mulig. I kveld har jeg brukt 3 timer på å legge henne, og enda sover hun ikke. Kroppen verker og jeg er syk selv - det er jo umulig å holde immunforsvaret oppe selv når man aldri får så mye som 3 timer sammenhengende søvn ever.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, bare få det ut ett eller annet sted. Samboeren min står opp med babyen på morgenen og gjør mye av husarbeidet, men det hjelper ikke på at det er søvn jeg behøver, hun skal ammes og legges etter 1,5 time. Så det er liksom 1,5 time ekstra jeg får. Og når hun skal legges bysser jeg henne i armene mine mens hun skriker i 10-15 min, det er bare vondt å bli rivd ut av søvnen for å amme og legge henne til lur med så mye høylydt gråt. Orker ikke å ta kontakt med helsesykepleier heller for hun er av typen som skal løse det med egen seng, eget rom og kutte nattamming. Vi har ikke noe eget rom til ungen og jeg vet at å kutte nattamming ikke vil gi oss bedre søvn (dårlig erfaring fra storebror) og babyen behøver det hun kan få av morsmelk med alle bakteriene vi har i hus.
Vi er ikke engang i november. Sykdom i bhg pleier ikke å roe seg før uti april, men det har aldri vært så ille som det her noen gang så tidlig på høsten. Og enda har ikke spysyka begynt å gå. Jeg gruer meg hver dag jeg sender i bhg for det (har emetofobi/skikkelig angst for oppkast og klarer ikke å være en særlig god forelder når det er snakk om omgangssyke). Klarer ikke mer søvnløshet og sykdom snart :(
Fy fader, dette var mye. Jeg kjenner meg så igjen! Stor, stor klem til deg, jeg får helt vondt inni meg av å lese dette. Skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, kommet hjem til deg og tatt babyen din noen timer :D Har du noen som kan gjøre det?

Her har mye snudd, og ting er annerledes her hjemme. Jeg er sånn at jeg ikke orker å høre andres suksesshistorier når jeg er langt nede selv, men det viser jo at det er håp. Vi hadde jo også en baby som var totalt klikk. Trodde det var refluks, men medisinen viste seg å ikke funke likevel. I desperasjon kjøper vi en tyngdepose (til 2000 kroner, lol) for to uker siden, og plutselig ser vi at han kan ligge rolig i senga uten å gråte. Da aner vi mulighet for å kutte ut nattammingen, for vi mistenkte at han våknet hver andre time for å kose seg litt med pupp i munnen. Første natta våknet han annenhver time, men pappaen fikk faktisk roet ham ned uten at mye styr (antagelig takket være posen). Andre natta våknet han to ganger. Siden har han våknet én eller ingen ganger om natta. Jeg er som et nytt menneske. Huset vårt er ikke skittent og rotete lenger, jeg dusjer oftere, går meg en tur i blant og vil ikke kaste meg i elva lenger.
Sender masse styrke, det er jævlig tøft.
 
Fy fader, dette var mye. Jeg kjenner meg så igjen! Stor, stor klem til deg, jeg får helt vondt inni meg av å lese dette. Skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, kommet hjem til deg og tatt babyen din noen timer :D Har du noen som kan gjøre det?

Her har mye snudd, og ting er annerledes her hjemme. Jeg er sånn at jeg ikke orker å høre andres suksesshistorier når jeg er langt nede selv, men det viser jo at det er håp. Vi hadde jo også en baby som var totalt klikk. Trodde det var refluks, men medisinen viste seg å ikke funke likevel. I desperasjon kjøper vi en tyngdepose (til 2000 kroner, lol) for to uker siden, og plutselig ser vi at han kan ligge rolig i senga uten å gråte. Da aner vi mulighet for å kutte ut nattammingen, for vi mistenkte at han våknet hver andre time for å kose seg litt med pupp i munnen. Første natta våknet han annenhver time, men pappaen fikk faktisk roet ham ned uten at mye styr (antagelig takket være posen). Andre natta våknet han to ganger. Siden har han våknet én eller ingen ganger om natta. Jeg er som et nytt menneske. Huset vårt er ikke skittent og rotete lenger, jeg dusjer oftere, går meg en tur i blant og vil ikke kaste meg i elva lenger.
Sender masse styrke, det er jævlig tøft.


Tusen takk for gode ord ❤️ Mannen min har tatt begge ungene mer de siste dagene, og det hjelper. 3-åringen er fortsatt veldig syk, men han har tatt sykt barn-dag for å hjelpe til i dag siden babyen og jeg fortatt er syke Og hun får en tann også som sikkert forstyrrer. Tror bare jeg sov litt usammenhengende mellom 03 og 07 i natt, ellers ble jeg vekket av gråt med en gang jeg holdt på å sovne. Det er helt kaos og rotete her hjemme ja :hilarious: og jeg har ikke dusja på flere dager :wacky::hilarious:
Hjelper å høre at det er håp for dem som har hatt dårlig søvn også!
Kan godt være tyngdepose er noe å forsøke her også. Hun hadde hoftedysplasipute de to første månedene og sov mye bedre når hun hadde på den, som liksom holdt hele kroppen hennes sammen. Men det kan ha vært bare alderen også, husker storebroren sov mye bedre de første månedene også, men han sov jo jevnt over bedre da.
Uansett - det er ikke som at det er noe annet som fungerer her, hverken samsoving, mer fast føde eller gode rutiner for dagsøvn og legging. Så det kan ikke skade å forsøke noe nytt :p
 
Hvordan holder dere ut for tiden?
Jeg kjenner at jeg snart ikke klarer mer... Redd for at jeg holder på å bli deprimert av alt sammen, men hva kan egentlig hjelpe? Det jeg behøver er friske unger som sover mer enn 1 time om gangen.. Babyen våkner virkelig hele tiden natta gjennom, ikke alltid fungerer det å amme videre i søvn, da må jeg sette meg opp og vugge henne. Noen ganger skal hun være våken 1-2 timer. og når det skjer og hun først sovner, sover hun bare 40 minutter før det er dag for henne. Hun står alltid opp lenge før 07, og jeg bare KLARER IKKE MER av det her i tillegg til at barnehageungen min drar med seg forkjølelser konstant. Denne uka er han hjemme for 4. gang. Og hver gang må han være hjemme alt fra 2-5 dager, er gjerne syk i helga før/etter. Det går med mange dager når ungene er syke. Og nå er vi altså på runde 4 siden starten av august. 40 i feber 2 dager på rad og hostekuler så slimspyet står ut av kjeften på ungen.. Det er 3-åringen min, babyen har 38 i feber, våkner av hoste tvert jeg legger henne ned. JEg er så langt nede, så i underskudd på alt mulig. I kveld har jeg brukt 3 timer på å legge henne, og enda sover hun ikke. Kroppen verker og jeg er syk selv - det er jo umulig å holde immunforsvaret oppe selv når man aldri får så mye som 3 timer sammenhengende søvn ever.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, bare få det ut ett eller annet sted. Samboeren min står opp med babyen på morgenen og gjør mye av husarbeidet, men det hjelper ikke på at det er søvn jeg behøver, hun skal ammes og legges etter 1,5 time. Så det er liksom 1,5 time ekstra jeg får. Og når hun skal legges bysser jeg henne i armene mine mens hun skriker i 10-15 min, det er bare vondt å bli rivd ut av søvnen for å amme og legge henne til lur med så mye høylydt gråt. Orker ikke å ta kontakt med helsesykepleier heller for hun er av typen som skal løse det med egen seng, eget rom og kutte nattamming. Vi har ikke noe eget rom til ungen og jeg vet at å kutte nattamming ikke vil gi oss bedre søvn (dårlig erfaring fra storebror) og babyen behøver det hun kan få av morsmelk med alle bakteriene vi har i hus.
Vi er ikke engang i november. Sykdom i bhg pleier ikke å roe seg før uti april, men det har aldri vært så ille som det her noen gang så tidlig på høsten. Og enda har ikke spysyka begynt å gå. Jeg gruer meg hver dag jeg sender i bhg for det (har emetofobi/skikkelig angst for oppkast og klarer ikke å være en særlig god forelder når det er snakk om omgangssyke). Klarer ikke mer søvnløshet og sykdom snart :(



Sender deg styrkeklemmer!!

Hvilke rutiner har dere når der gjelder søvn og mat? Det er jo veeeldig individuelt hva som fungerer fra baby til baby, og dere har sikkert prøvd det meste - men jeg vil gjerne komme med noen tanker/tips som har funket for oss - håper det går greit.

Fra dag én har jenta vår sovet natta rundt. Men fra og med 6 mnd, begynte hun å våkne på nettene. Vi har funnet ut at dette fungerer for oss: en hvil i 10-11 tiden, så ny hvil i 14- tiden. Noen ganger har hun enda en hvil i 16-tiden. Hun sover i 30 min til en time. Disse hvilene har hun ute i vogna, slik at det er forskjell på dagsoving og nattsoving.

Hver eneste kveld foregår på samme måte: Pappa tar kveldsstell i 18:30-19-tiden. Vi leser samme bok på senga hver kveld. Jeg ammer i søvn. Hun sover med pyjamas og sovepose fra easygrow. Jeg flytter henne inn på eget rom (f.o.m. 8mnd.). Hun våkner maks én gang per natt, da tar jeg henne inn til oss og samsover til vi våkner i 8-tiden. Dette har vært suksessoppskriften her, og vi har virkelig vært heldige med et "sovebarn".

Det er så mye som kan spille inn på hvorfor din datter våkner så ofte. Kan hun være overtrøtt, overstimulert, sulten, kald, varm? Har dere prøvd white noise?

Jeg ser du skriver at du blir vekket for å amme, men hva med morsmelk på flaske? Dere har kanskje begynt med fast føde nå, så dere kunne kanskje prøvd å utsette ammingen, og at pappa heller gi grøt eller annen mat mens du sover?

Håper det er greit at jeg spør! Jeg føler så med deg, og ønsker ikke at du brenner deg helt ut. Søvn er SÅ viktig :Heartred
 
Sender deg styrkeklemmer!!

Hvilke rutiner har dere når der gjelder søvn og mat? Det er jo veeeldig individuelt hva som fungerer fra baby til baby, og dere har sikkert prøvd det meste - men jeg vil gjerne komme med noen tanker/tips som har funket for oss - håper det går greit.

Fra dag én har jenta vår sovet natta rundt. Men fra og med 6 mnd, begynte hun å våkne på nettene. Vi har funnet ut at dette fungerer for oss: en hvil i 10-11 tiden, så ny hvil i 14- tiden. Noen ganger har hun enda en hvil i 16-tiden. Hun sover i 30 min til en time. Disse hvilene har hun ute i vogna, slik at det er forskjell på dagsoving og nattsoving.

Hver eneste kveld foregår på samme måte: Pappa tar kveldsstell i 18:30-19-tiden. Vi leser samme bok på senga hver kveld. Jeg ammer i søvn. Hun sover med pyjamas og sovepose fra easygrow. Jeg flytter henne inn på eget rom (f.o.m. 8mnd.). Hun våkner maks én gang per natt, da tar jeg henne inn til oss og samsover til vi våkner i 8-tiden. Dette har vært suksessoppskriften her, og vi har virkelig vært heldige med et "sovebarn".

Det er så mye som kan spille inn på hvorfor din datter våkner så ofte. Kan hun være overtrøtt, overstimulert, sulten, kald, varm? Har dere prøvd white noise?

Jeg ser du skriver at du blir vekket for å amme, men hva med morsmelk på flaske? Dere har kanskje begynt med fast føde nå, så dere kunne kanskje prøvd å utsette ammingen, og at pappa heller gi grøt eller annen mat mens du sover?

Håper det er greit at jeg spør! Jeg føler så med deg, og ønsker ikke at du brenner deg helt ut. Søvn er SÅ viktig :Heartred



Jeg tror nok dere har hatt skikkelig flaks med hvilken baby som kom ut ja :) Jeg drømmer ikke om at babyen skal sove natta gjennom, heller, men hadde blitt så fornøyd om hun kunne sove hvertfall 3-4 timer før hun våkner hvertfall èn gang i løpet av natta :hilarious:

Hun spiser når hun er sulten på dagtid, og sover som regel 3 lurer. Vi starter dagen på veldig ulike tider. Nå er klokka feks 5:30 og jeg sitter i senga og prøver å vugge henne for å sove mer. Frem til 6 mnd og 2 uker (man glemmer ikke sånne detaljer, haha) har jeg måttet bære henne i bæretøy omtrent hver gang hun skulle sove. Kunne ikke legge henne ned sovende, da bare våknet hun, og umulig å få henne til å sovne i senga på dagtid. Måtte som regel også gå rundt for at hun skulle sove lenge nok. Vogn har hun ikke godtatt heller. Før hun plutselig over natta altså da ved 6mnd og 2 ukers som ved et trylleslag godtar å sovne i armkroken min og at jeg legger henne ned i senga vår. Nå kan hun også sove lenge i vogn uten å skrike seg gul og blå før hun sovner, men da må jeg trille konstant eller så våkner hun, men en av lurene er som regel på trilletur i vogna. I mange andre land enn Skandinavia sover jo ungene nesten ikke ute, så jeg tror ikke det at hun sover inne i senga på dagtid har noe å si. Vi har på white noise til alle daglurer og til kveldslegging, ja, det fungerer veldig bra :)

Hun tar ikke flaske, men i rett humør kan hun spise seg mett på grøt, så hun kan droppe en amming før hun legger seg til første lur ja. Men da må man ut og trille, og vi har en 3-åring også, så det blir til at jeg må våkne for å legge henne. Hadde for øvrig ikke disse problemene med 3-åringen min. Han sov nesten natta gjennom, våknet kun i 4-tida, frem til 5-6 mnd. Deretter var han ganske mye våken om nettene da. Men det gikk seg til, så jeg tenker det skal gjøre det med lillesøster også. Det er bare veldig slitsomt når hun sover så innmari dårlig og vi blir syke heele tiden. Tror ikke vi har vært friske mer enn et par dager om gangen siden august :wacky: Og jeg drar på meg alt som går når jeg sover så lite, blir normalt ikke syk hver gang ungen min blir det.

Det beste tipset til nå leste jeg i en annen tråd her, tror det var fra Dovendyr som også er i denne gruppa, og det er å stoppe å lete etter grunner til at babyen sover dårlig og bare «gi opp» å fikse det. Det blir min strategi fremover, for jeg har prøvd så mye forskjellig og det er ingenting som fungerer :hilarious: ungen min er sta og hun har åpenbart ikke lyst til å sove 3-4 timer uten å våkne. Hun lar seg merkelig nok ikke amme i søvn heller, det har hun aldri gjort, men når hun våkner på natta er det pupp hun skal ha. Også selv om hun tar smokk :confused005 Også må jeg bare legge med henne. Normalt har det gått fint å få henne til å sove rundt 18:30, også sover hun da til 05-06:30 med en Haug oppvåkninger. Men de siste kveldene nekter hun også å legge seg tidlig. Det får bare være. I går sto jeg opp med henne også bar pappaen henne i bæresjal til hun sovnet rundt 21:30 i stedet. Regner med hun også føler seg syk og at det er derfor, så jeg håper muligheten til å legge seg tidlig med henne skal dukke opp igjen.

Men takk for gode ord ❤️ Jeg skal vurdere å prøve sånn tyngepose, har vanlig nattpose, men utenom det tror jeg ikke at jeg får dette lille stabeistet til å gjøre noe hun ikke har bestemt seg for selv. Spent på 2-3 årsalderen med hun her for å si det sånn :joyful:
 
Det beste tipset til nå leste jeg i en annen tråd her, tror det var fra Dovendyr som også er i denne gruppa, og det er å stoppe å lete etter grunner til at babyen sover dårlig og bare «gi opp» å fikse det. Det blir min strategi fremover, for jeg har prøvd så mye forskjellig og det er ingenting som fungerer :hilarious:
Helt enig i dette! Jeg kan bli litt provosert av (og dette er ikke ment til Mrs.T altså, for det kommer jo fra et godt sted og et ønske om å hjelpe) foreldre, kanskje spesielt førstegangsforeldre, som tror de har funnet LØSNINGEN og at det er deres fortjeneste at barnet sover godt. Jeg tror, som deg, at det rett og slett er flaks med hva slags barn man har fått, og ikke nødvendigvis hva foreldrene gjør. Det ser man jo når man har mer enn ett barn og opplever at det som funket med eldstemann ikke fungerer med den yngste.

Og selv om jeg gjerne sprer tyngdeposens glade budskap, så er jeg veldig for denne holdningen – rett og slett fordi man blir gal av å tenke på at ting kunne vært bedre hvis man bare prøvde det, og det, og det. Da kjennes det til syvende og sist ut som det er din feil at barnet sover dårlig, og det er det ikke.
 
Helt enig i dette! Jeg kan bli litt provosert av (og dette er ikke ment til Mrs.T altså, for det kommer jo fra et godt sted og et ønske om å hjelpe) foreldre, kanskje spesielt førstegangsforeldre, som tror de har funnet LØSNINGEN og at det er deres fortjeneste at barnet sover godt. Jeg tror, som deg, at det rett og slett er flaks med hva slags barn man har fått, og ikke nødvendigvis hva foreldrene gjør. Det ser man jo når man har mer enn ett barn og opplever at det som funket med eldstemann ikke fungerer med den yngste.

Og selv om jeg gjerne sprer tyngdeposens glade budskap, så er jeg veldig for denne holdningen – rett og slett fordi man blir gal av å tenke på at ting kunne vært bedre hvis man bare prøvde det, og det, og det. Da kjennes det til syvende og sist ut som det er din feil at barnet sover dårlig, og det er det ikke.


Ja, jeg skal innrømme at både samboer og jeg tenkte litt at det var vi som var grunnen til at sønnen vår var såpass rolig, ca aldri gråt som baby og sov forholdsvis godt på natta. Han kjørte riktignok fullt show på nettene fra 6-7 mnd med periodevis oppvåkninger som varte i 60-90 min før han sov, og en annen periode litt senere våknet han flere ganger hver natt og krevde at dagen startet i god tid før 05:30 hver dag :p så vi trodde at han var litt urolig, men at vi nok også hadde en innvirkning på at det var greit nok.
Veeeeeel, møtte meg sjøl hardt i døra da lillesøster ble født :hilarious: og jeg har jo gjort akkurat det samme med begge babyer, eller forsøkt, og det er bare så innmari lite som fungerer med den ungen her :joyful: Hun sover minst og gråter mest både når jeg sammenligner med barselgruppa mi, folk jeg møter på babysvømming eller babysang :hilarious::hilarious: og hun har stort sett vært den mest utålmodige og kråkete ungen. Sånn sett greit at hun er nummer to, for da vet jeg mer inni meg at hun er født sånn.
Ser at det er diverse tyngdeposer til salgs på Finn også, så det er fortsatt oppe til vurdering :p trenger å sove mer enn en time om gangen. Nå er hun forkjøla da, så jeg venter til vi er friske. Men utenom det har jeg bestemt meg for ikke å styre for mye med legging til kvelden, ikke redusere nattamming helt enda eller tenke for mye på hvorfor hun sover elendig. Våkner hun 19:15 etter en halvtime får hun heller bare stå opp og legge seg et par timer seinere.
Også har vi ny time til barnelege for å utrede mpa så jeg kan spørre hva hun tenker om oppvåkningene. Hun har sikkert hørt noen historier før :hilarious:
 
Hvordan holder dere ut for tiden?
Jeg kjenner at jeg snart ikke klarer mer... Redd for at jeg holder på å bli deprimert av alt sammen, men hva kan egentlig hjelpe? Det jeg behøver er friske unger som sover mer enn 1 time om gangen.. Babyen våkner virkelig hele tiden natta gjennom, ikke alltid fungerer det å amme videre i søvn, da må jeg sette meg opp og vugge henne. Noen ganger skal hun være våken 1-2 timer. og når det skjer og hun først sovner, sover hun bare 40 minutter før det er dag for henne. Hun står alltid opp lenge før 07, og jeg bare KLARER IKKE MER av det her i tillegg til at barnehageungen min drar med seg forkjølelser konstant. Denne uka er han hjemme for 4. gang. Og hver gang må han være hjemme alt fra 2-5 dager, er gjerne syk i helga før/etter. Det går med mange dager når ungene er syke. Og nå er vi altså på runde 4 siden starten av august. 40 i feber 2 dager på rad og hostekuler så slimspyet står ut av kjeften på ungen.. Det er 3-åringen min, babyen har 38 i feber, våkner av hoste tvert jeg legger henne ned. JEg er så langt nede, så i underskudd på alt mulig. I kveld har jeg brukt 3 timer på å legge henne, og enda sover hun ikke. Kroppen verker og jeg er syk selv - det er jo umulig å holde immunforsvaret oppe selv når man aldri får så mye som 3 timer sammenhengende søvn ever.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, bare få det ut ett eller annet sted. Samboeren min står opp med babyen på morgenen og gjør mye av husarbeidet, men det hjelper ikke på at det er søvn jeg behøver, hun skal ammes og legges etter 1,5 time. Så det er liksom 1,5 time ekstra jeg får. Og når hun skal legges bysser jeg henne i armene mine mens hun skriker i 10-15 min, det er bare vondt å bli rivd ut av søvnen for å amme og legge henne til lur med så mye høylydt gråt. Orker ikke å ta kontakt med helsesykepleier heller for hun er av typen som skal løse det med egen seng, eget rom og kutte nattamming. Vi har ikke noe eget rom til ungen og jeg vet at å kutte nattamming ikke vil gi oss bedre søvn (dårlig erfaring fra storebror) og babyen behøver det hun kan få av morsmelk med alle bakteriene vi har i hus.
Vi er ikke engang i november. Sykdom i bhg pleier ikke å roe seg før uti april, men det har aldri vært så ille som det her noen gang så tidlig på høsten. Og enda har ikke spysyka begynt å gå. Jeg gruer meg hver dag jeg sender i bhg for det (har emetofobi/skikkelig angst for oppkast og klarer ikke å være en særlig god forelder når det er snakk om omgangssyke). Klarer ikke mer søvnløshet og sykdom snart :(

Hei Veivalsa! Har du noen du kan spørre rett ut om de kan ta baby på natten et par netter, så du får hentet deg inn? Kan du og mannen bytte på hvem som tar baby en HEL natt? Slik at den andre får sovet ut?

Jeg fikk rett og slett en depresjon av å ikke få nok søvn, og det er faktisk det som skjer når man ikke får sove nok. Man blir helt i ulage mentalt. Og det er krise.
Du må ta et standpunkt på ammingen! Du er ikke en dårlig mamma om du sier at nå vil du bytte ut et måltid med morsmelkerstatning, eller når vil du kutte ned på ammingen og amme sjeldnere.

Vet at dette er klagetråden og ikke tråden for tips og råd, men når nok er nok så må du ta de rette valgene for deg. Jeg husker selv j***** godt hvordan er det å være midt oppi dette. Jeg gråt av den minste ting og mens andre sier de blir zombier av å ikke sove, så var jeg langt nede på demoniske nivåer av å ikke ha nok søvn.

Du skriver baby skal ammes sånn og slik. Jeg tenkte også mye slik, og det var helt krise om det ikke gikk som planlagt, og melkespreng og brystbetennelse og what not. Det er umulig å se noen utvei eller lage en god plan når hjernen er så på underskudd av søvn.

Så prioriter deg selv nå ihvertfall i èn natt. Kan du gjøre det? Kan mannen ta baby i MINST 6 TIMER, med andre ord at du kun hopper over èn amming? At enten hopper baby over nattmåltidet, eller får erstatning? Du er ikke en dårlig mamma, og med mindre det er medisinske grunner som taler imot det, så vil det ikke være farlig for baby. Du vil sikkert gråte og føle deg helt elendig, men prøv. 6 timer sammenhengende søvn er en mirakelkur. Går det ikke første gangen, så si til mannen at dere må prøve en natt til senere.

Så tar du på øreklokker og sover!
 
Fy fader, dette var mye. Jeg kjenner meg så igjen! Stor, stor klem til deg, jeg får helt vondt inni meg av å lese dette. Skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, kommet hjem til deg og tatt babyen din noen timer :D Har du noen som kan gjøre det?

Her har mye snudd, og ting er annerledes her hjemme. Jeg er sånn at jeg ikke orker å høre andres suksesshistorier når jeg er langt nede selv, men det viser jo at det er håp. Vi hadde jo også en baby som var totalt klikk. Trodde det var refluks, men medisinen viste seg å ikke funke likevel. I desperasjon kjøper vi en tyngdepose (til 2000 kroner, lol) for to uker siden, og plutselig ser vi at han kan ligge rolig i senga uten å gråte. Da aner vi mulighet for å kutte ut nattammingen, for vi mistenkte at han våknet hver andre time for å kose seg litt med pupp i munnen. Første natta våknet han annenhver time, men pappaen fikk faktisk roet ham ned uten at mye styr (antagelig takket være posen). Andre natta våknet han to ganger. Siden har han våknet én eller ingen ganger om natta. Jeg er som et nytt menneske. Huset vårt er ikke skittent og rotete lenger, jeg dusjer oftere, går meg en tur i blant og vil ikke kaste meg i elva lenger.
Sender masse styrke, det er jævlig tøft.
Ha, litt galgenhumor, men jeg hadde akkurat de samme tankene vedrørende elva.
 
Hei Veivalsa! Har du noen du kan spørre rett ut om de kan ta baby på natten et par netter, så du får hentet deg inn? Kan du og mannen bytte på hvem som tar baby en HEL natt? Slik at den andre får sovet ut?

Jeg fikk rett og slett en depresjon av å ikke få nok søvn, og det er faktisk det som skjer når man ikke får sove nok. Man blir helt i ulage mentalt. Og det er krise.
Du må ta et standpunkt på ammingen! Du er ikke en dårlig mamma om du sier at nå vil du bytte ut et måltid med morsmelkerstatning, eller når vil du kutte ned på ammingen og amme sjeldnere.

Vet at dette er klagetråden og ikke tråden for tips og råd, men når nok er nok så må du ta de rette valgene for deg. Jeg husker selv j***** godt hvordan er det å være midt oppi dette. Jeg gråt av den minste ting og mens andre sier de blir zombier av å ikke sove, så var jeg langt nede på demoniske nivåer av å ikke ha nok søvn.

Du skriver baby skal ammes sånn og slik. Jeg tenkte også mye slik, og det var helt krise om det ikke gikk som planlagt, og melkespreng og brystbetennelse og what not. Det er umulig å se noen utvei eller lage en god plan når hjernen er så på underskudd av søvn.

Så prioriter deg selv nå ihvertfall i èn natt. Kan du gjøre det? Kan mannen ta baby i MINST 6 TIMER, med andre ord at du kun hopper over èn amming? At enten hopper baby over nattmåltidet, eller får erstatning? Du er ikke en dårlig mamma, og med mindre det er medisinske grunner som taler imot det, så vil det ikke være farlig for baby. Du vil sikkert gråte og føle deg helt elendig, men prøv. 6 timer sammenhengende søvn er en mirakelkur. Går det ikke første gangen, så si til mannen at dere må prøve en natt til senere.

Så tar du på øreklokker og sover!

Tusen takk for dette gode svaret, kabakaba. Du har jo helt rett <3 6 timer var mirakelkuren jeg behøvde :D Og babyen min er 7,5 mnd, hun klarer seg noen timer uten meg når jeg vet at hun er mett. Vi har tross alt både smokk og bæretøy som pappaen kan bruke.
Rett etter du sendte denne meldingen sov babyen plutselig fra 23:30 til 05:56 (!!!!!!!!!!!!) uten å våkne. Det var litt bekymringsverdig fordi hun var syk og fikk litt for lite væske det døgnet, men jeg har fått et boost som jeg fortsatt lever på selv om hun sov dårlig nå i natt :p Og nå drikker og tisser hun heldigvis masse igjen.
Så det er en god påminner om at bare en gang i blant må jeg faktisk få sove litt lenger strekk, får se hvor ofte det blir nødvendig. Men jeg kan faktisk ikke bli vekket 1-3 ganger i timen hele natta gjennom hver eneste natt :wacky::hilarious:
 
Tusen takk for dette gode svaret, kabakaba. Du har jo helt rett <3 6 timer var mirakelkuren jeg behøvde :D Og babyen min er 7,5 mnd, hun klarer seg noen timer uten meg når jeg vet at hun er mett. Vi har tross alt både smokk og bæretøy som pappaen kan bruke.
Rett etter du sendte denne meldingen sov babyen plutselig fra 23:30 til 05:56 (!!!!!!!!!!!!) uten å våkne. Det var litt bekymringsverdig fordi hun var syk og fikk litt for lite væske det døgnet, men jeg har fått et boost som jeg fortsatt lever på selv om hun sov dårlig nå i natt :p Og nå drikker og tisser hun heldigvis masse igjen.
Så det er en god påminner om at bare en gang i blant må jeg faktisk få sove litt lenger strekk, får se hvor ofte det blir nødvendig. Men jeg kan faktisk ikke bli vekket 1-3 ganger i timen hele natta gjennom hver eneste natt :wacky::hilarious:
Så bra at du fikk sovet godt en natt! Og kjenner virkningen :) Prøv å få inn minst én slik sovenatt i uken, så vil du føle deg mye bedre. Prøv å ikke tøye strikken så langt at du går i bakken <3 Noen ting må bare prioriteres ned, så søvn får første pri.
Ved ca 6mnd strappet vi ned nattammingen ved å bruke metoden til Caroline Lorentzen i podcasten Foreldrerådet. Jeg sverger til den dama. Tror hun reddet livet mitt. Vel verdt å lytte til <3
 
Jeg er så utslitt, klarer ikke la være å slutte å gråte. Baby er nå 8 mnder og har holdt meg våken siden 2-tiden i en ukes tid nå. Jeg sovner rundt midnatt pga amming, så det er ikke mange timene. Jeg får ikke ut noe når jeg pumper og mme er uaktuelt. Vi har 4 barn til og jeg begynner å jobbe (en time unna med tog) om kun fire uker. Jeg mistrives sterkt på jobb og liker ikke de jeg jobber med. Jeg leter etter ny jobb, men skal gå ulønnet fra mars til bhagestart i aug, så søker ikke enda.

Jeg hater at jeg skal være borte fra baby så mange timer. Har aldri vært borte mer enn et par timer fra han. Baby sover en halvtime 2-3 ganger om dagen. Det gir meg kun tid til å lage og spise mat og gå på do. Jeg er så sliten nå! Og så utrolig lei meg fordi baby sutrer hele tiden pga tannutbrudd, samtidig som jeg får så dårlig samvittighet over å klage på dette når jeg vet at det kommer til å bli et helvete når jeg begynner å jobbe igjen.
 
Jeg er så utslitt, klarer ikke la være å slutte å gråte. Baby er nå 8 mnder og har holdt meg våken siden 2-tiden i en ukes tid nå. Jeg sovner rundt midnatt pga amming, så det er ikke mange timene. Jeg får ikke ut noe når jeg pumper og mme er uaktuelt. Vi har 4 barn til og jeg begynner å jobbe (en time unna med tog) om kun fire uker. Jeg mistrives sterkt på jobb og liker ikke de jeg jobber med. Jeg leter etter ny jobb, men skal gå ulønnet fra mars til bhagestart i aug, så søker ikke enda.

Jeg hater at jeg skal være borte fra baby så mange timer. Har aldri vært borte mer enn et par timer fra han. Baby sover en halvtime 2-3 ganger om dagen. Det gir meg kun tid til å lage og spise mat og gå på do. Jeg er så sliten nå! Og så utrolig lei meg fordi baby sutrer hele tiden pga tannutbrudd, samtidig som jeg får så dårlig samvittighet over å klage på dette når jeg vet at det kommer til å bli et helvete når jeg begynner å jobbe igjen.

Stor klem til deg :Heartpink
 
Åååå må bare skrive et sted med store bokstaver og uthevet skrift at JEG ER SÅ JÆVLIG LEI!!!!!!!!! Av å sove dårlig. Bli vekka minst hver time. At babyen står opp før halv sju hver dag. Ingenting hjelper og det blir aldri bedre føles det som :( og hver gang noen spør og jeg sier at vi sover dårlig kommer spørsmålene «nattammer du fortsatt da» «har du prøvd å flytte henne til eget rom» ja for SVARTE FAEN jeg nattammer fortsatt, og nei, det er ikke DERFOR at ungen sover dårlig, det er ikke «bare» å slutte nattamming. Det løser ingenting. Sånne spørsmål gjør meg enda mer mislykka som mor. Som om jeg har VALGT å sove dårlig fordi jeg ikke tvinger gjennom
Ammeslutt på natta :sad010
Jeg prøvde forsåvidt desperat å kutte nattpupp på storebror da han var 10 mnd pga dårlig søvn. Det gikk helt fint og uten protester, han gråt nesten ikke, men nei - det blir ikke noe bedre søvn av det. Heller bare minst like mange oppvåkninger og vanskeligere å få han til å sove.
Mannen hjelper så godt han kan, men vi har en 3-åring så det er ikke så lett for han å ta babyen lange perioder om gangen sånn at jeg får hvilt skikkelig ut. Hun trenger melk før hun skal sove første lur og jeg må da enten stå opp med eldste barnet eller legge henne til lur. Holder på med legging til lur nå og hun har strittet i mot og hylskreket i armene mine i en halvtime nå før hun endelig har gitt opp. Hun sto opp 6:15 i dag, så det er ikke sånn at hun ikke var trøtt heller.
Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal klare mer. Jeg er virkelig helt på bånn og så utrolig sliten :( hjelper ikke å sove halvanne time ekstra på morgenen når man blir rivd ut av søvn for å sitte og bysse en hylskrikende baby for at den skal sove 30-40 minutter.
Alternativet er vogn, men da må hun trilles hele tiden mens hun sover.
Blæ, måtte bare få det ut et sted.. har allerede klaga masse til mannen min og han orker ikke å høre på det ett sekund til i dag tror jeg. Han gjør alt han kan for å hjelpe meg, ordner stort sett det meste av husarbeid, det bare hjelper ikke på at det jeg hadde behøvd var 3-4 timer sammenhengende søvn. Det bare må bli lott bedre snart.
 
Back
Topp