Jeg synes bare det er galskap å bruke mangfoldige tusen på gave. Det er overforbruk, og gir feil signaler til barna. Jula handler ikke om svindyre gaver, faktisk.
Snart jul, gaver?
- Trådstarter Barnehagelærer30
- Opprettet
Jeg bruker ganske mange tusenlapper, og mye av tiden min på flere veledige organisasjoner i løpet av et år, så jeg har ikke bittelitt dårlig samvittighet for de pengene jeg bruker på min egen familie, enten det nå er 1000kr eller 10.000kr.
Og jeg gir aldri til veledighet i andres navn.
Men det er verken dine barn eller dine penger. Mine barn får fint lite resten av året, og de har heller ikke mange som gir de gaver til jul.
Nei set gjør den ikke, vi snakker aldri om hva vi bruker så det er ikke fokus heller selv omvi bruker mye penger.
Hva manvil bruke får være opp til hver enkelt , ser ikke hvorfor noen skal bry seg om det.
Tenk om noen hadde snudd det og sagt noen brukte for lite, da hadde det blitt ramaskrik.
Trenger ikke å være i andres navn, heller.. Det er ikke snakk om en hel familie heller, men én person. Bruker du 10 000 på gave, har du misforstått hele jula. Det handler ikke om å gi sånne gaver, det holder med noe helt enkelt. Klart - det finnes spesielle situasjoner der man kan forstå at det koster endel. F.eks. en mann som skal fri til sin kone på julaften og kjøper en diamantring. Forståelig! Men å gå inn for å bruke mangfoldige tusen bare fordi det er den prisen man må gi for? Siden når handla jula om det?
Jeg bruker gjerne halvparten av det jeg har som maks i budsjettet. Det handler om å finne noe fint, og det behøver ikke å koste, bare tanken er god. Jeg vet om folk som kjøper dyrt fordi kun dét er godt nok. Eller som må spe på med andre gaver fordi Xx fikk til 5000, mens Ll fikk til 4500. Prisen må være lik.
Så da er du liksom bare nødt til å gi noe svindyrt?
Men det er folk som synes de som bruker 50 kroner bruker for lite. Hvorfor? Fordi de har lært at i jula skal og kan man bruke tusenvis av kroner.
Jeg bryr meg null om hva andre bruker, om det er 100 kr eller 10 000 spiller ingen rolle.
Vi har makssum å bruke , det betyr ikke at vi bruker det, det viktigste er å finne noe som treffer mottager og det bruker jeg mye tid på.
Nå har jeg ikke sagt at jeg MÅ bruke 10.000kr på gaver, ei heller at jeg nødvendigvis GJØR det.
Du kjenner ikke meg, og du vet ingenting om hva jula betyr for meg. Det handler ikke om gaver og penger i det hele tatt, det handler om tid. Men ja, vi gir gaver - og om den rette gaven koster 3000kr, så bruker jeg 3000kr. Finner jeg den perfekte gaven til en hundrelapp på Gjenbruk, så kjøper jeg ikke mer, fordi det MÅ koste like mye til alle.
K+N=ML
Forumet er livet
Det ene utelukker jo ikke det andre.
Jeg gir ikke i andres navn, men vi gir selv, året rundt, samme med mamma/stefar og søstra mi. De to siste årene har vi tatt med guttungen for å kjøpe julegaver til de barna som ikke har så mye, nettopp for å vise han hvor heldig han er. Han gir også ofte vekk leker han ikke bruker til andre barn.
Samboer jobber frivillig med jakt for ungdom som trenger litt ekstra og stefaren min er frivillig støttekontakt for barn/ungdom.
Så ja, jeg orker ikke ha dårlig samvittighet for det vi bruker på gaver. Både jeg og samboer kommer fra en fattig barndom, hvor vi knapt fikk gaver. Så å ha dårlig samvittighet for at vi har en god økonomi nå og kan kjøpe oss og gi guttungen det vi vil, det gidder jeg ikke.
Nei, og som oftest gjør vi ikke det. Men om jeg gjør det, er det ingen andres sak enn min.
Jeg gidder ikke forsvare mine valg, og jeg gidder ikke ha dårlig samvittighet for å bruke mine egne penger slik jeg vil.
Da er vi enige
Men jeg har en maksgrense som antakeligvis er lavere. Men jeg synes det er ille å se på overforbruk. Selv om folk har råd til det. De sender ut skadelige signaler til barna sine, som kanskje ikke får like god råd som voksne, som føler at de ikke er gode nok.
Jeg snakker om folk som vet at de skal bruke 5000 kroner på en gave. Fordi den må koste 5000 kroner. Hvert år.
Spørsmålet er heller hvorfor dere vil gi dyre gaver. Svaret ligger kanskje i en fattig oppvekst. Men det er bedre å gi én dyr gave, enn mange billige. Ser på unga at de får alt for mange gaver. Besteforeldrene gir 5 gaver til hver liksom.
Nei, det er jo opp til deg, det. Hva du gjør med ditt liv. Men jeg er ikke alene om å mene at det er et overforbruk og overdrivelser i jula. For ikke å snakke om gavekalenderne.
K+N=ML
Forumet er livet
Spiller det noen rolle for deg hva sønnen vår får og ønsker seg? Vi er beviste på holdingene og lærer han verdien av ting. Han "jobber" her hjemme med div oppgaver han får, sånn at han tjener litt penger han kan kjøpe seg noe for.
I fjor fikk han iPad og til 4 årsdagen sin fikk han en ganske stor traktor til å ha ute.
Ja, både vi og besteforeldrene kjøper ganske dyre gaver. Og så? Og nei, vi må ikke kjøpe dyre gaver. Men vi kjøper det vi føler er riktig for oss, om det er klær eller leker spiller ingen rolle. Og det handler heller ikke om prisen for våres del, men gleden. Det å se en 4 åring pakke opp en helt lik traktor som pappa kjører, som han har ønska seg lenge, som han har sett på og snakka om, for så å endelig få den, det betyr mer en hva den kosta. For den var dyr, det var den, men gleden hans, var enda større.
Selv om mange har et et overforbruk, så ikke tro at alle har det. Ikke tro at alle tror at jula handler om gaver. Ikke tro At alle bruker over evne.
Det å ha er bevist forhold til forbruk, å lære hvor pengene konmer fra, er mye viktigere.
Så fordi noen gir dyrere gaver enn deg så er det overforbruk?Da er vi enige
Jeg har fått dyre gaver av mine foreldre og selv om vi har hatt dårligere råd så har jeg da aldri følt at jeg ikke er god nok av den grunn
Jeg skriver ikke at man bruker over evne, mange har god råd og klarer seg fint selv om de kjøper dyre julegaver. Men å ha god råd betyr ikke at man må kjøpe dyrt. Det kan også bety at man har råd til å spare, eller gi til de som ikke har. Klart man kan kjøpe traktor. Men kosta den 7000 kroner?
Og neste år så er kanskje det man føler man vil gi noe som koster 500 kroner. Som jeg har skrevet, så er det rettet mot de som mener de skal bruke så og så mange tusen kroner på en gave. Fordi den skal koste det. De nøyer seg ikke med 500 kroner, selv om det er noe mottakeren hadde blitt glad for. Det er det det handler om. Ikke at du kjøpte en tråtraktor til 1500 kroner til jul. 500 og 1500 går for det samme.
Kjenner du mange som må kjøpe til en viss sum?
Jeg vet mange som har budsjett med makspris meningen som må kjøpe for den summen som står.
Men du er ikke alle andre, man må se ting fra flere synsvinkler, ikke sant? Ikke bare ta utgangspunkt i seg selv og sitt hele tiden. Jeg klarer fint å se at noen synes det er verdt det å bruke 15 000 kroner på en diamantring, eller noe annet helt spesielt. Men det er heller ikke de som kjøper dyrt en gang innimellom jeg snakker om, jeg snakker om de som har en pris før de engang har bestemt gaven. De som ikke nøyer seg med 500, selv om det hadde holdt i massevis (hvis de fant noe mottakeren satte pris på, til 500 kroner). Og det er mange som tenker sånn. Det finnes til og med folk som forventer dyre gaver
! Og det å kjøpe dyrt, fordi det er dyrt fordi man på forhånd har bestemt seg for at det skal være dyrt, det er overforbruk. Det er vi "flinke" til her i vesten, og det er faktisk kun et tidsspørsmål før den livsstilen tar slutt.