Hurraaa! 
Skvirevippens første ❤
- Trådstarter Skvirevippen
- Opprettet
11+1
Nå tror jeg at jeg kjenner livmora. Kjennes ut som et ekstra skambein over skambeinet, bare litt rundere [emoji14]
Ååh. Håper jeg får mage fort [emoji14] nå føler jeg meg bare tjukk og blubbete.. kanskje ikke så rart da magen blåses opp som en badeball bare jeg får i meg noe mat [emoji58] Hatt en del ligamentsmerter også i det siste når jeg strekker meg, føler meg støl i lysken.
Nå tror jeg at jeg kjenner livmora. Kjennes ut som et ekstra skambein over skambeinet, bare litt rundere [emoji14]
Ååh. Håper jeg får mage fort [emoji14] nå føler jeg meg bare tjukk og blubbete.. kanskje ikke så rart da magen blåses opp som en badeball bare jeg får i meg noe mat [emoji58] Hatt en del ligamentsmerter også i det siste når jeg strekker meg, føler meg støl i lysken.
Nei, jeg føler meg bare skikkelig tjukk utover dagen. Men nå som formen begynner å komme seg så skal jeg klare å få i meg mer fiber og sunn mat. Starta idag med brokkoli og blomkålsuppe med ekstra brokkoli og blir grønnsakssuppe til middagDet høres veldig ut som livmoren, ja! Og tjukk er du i hvert fall ikke!
Skal bake knekkebrød igjen og, og de hjelper i allefall veldig på fordøyelsen
Hjemmelaga knekkebrød [emoji173]
Endelig skal jeg få fart på magen [emoji14]
Oppskrifta finner du om du søker på nannahs knekkebrød, men limer den inn her og:
200 g solsikkekjerner
1dl linfrø(50g)
1dl sesamfrø(50g
2,25 dl kli (50g
2ss fiberhusk
1/2 ts salt
litt søtt
5dl vann
Rør sammen deigen. La den hvile i ti min så fiberhusken får svelle... og smør utover bakepapir på to plater og rut opp med pizzahjul.
Jeg fikk 32 skiver. Stek begge platene samtidig i varmluft 160g 1t 10 min..la platene bytte plass to ganger underveis, og snu dem med forsiden inn
Om du ikke har varmluftsovn øk temperaturen til 180 og stek et brett av gangen.
-
Jeg tilsatte 1 dl knuste linfrø og to ss chiafrø i tillegg og brukte da en dl vann mer
Og det finnes en hvor du kan bruke sammalt rug og havregryn istede for fiberhusk og kli
Og du, disse er det lov å ta en liten prøvesmak rett ut av ovn med nugatti på [emoji14]
Endelig skal jeg få fart på magen [emoji14]
Oppskrifta finner du om du søker på nannahs knekkebrød, men limer den inn her og:
200 g solsikkekjerner
1dl linfrø(50g)
1dl sesamfrø(50g
2,25 dl kli (50g
2ss fiberhusk
1/2 ts salt
litt søtt
5dl vann
Rør sammen deigen. La den hvile i ti min så fiberhusken får svelle... og smør utover bakepapir på to plater og rut opp med pizzahjul.
Jeg fikk 32 skiver. Stek begge platene samtidig i varmluft 160g 1t 10 min..la platene bytte plass to ganger underveis, og snu dem med forsiden inn
Om du ikke har varmluftsovn øk temperaturen til 180 og stek et brett av gangen.
-
Jeg tilsatte 1 dl knuste linfrø og to ss chiafrø i tillegg og brukte da en dl vann mer
Og det finnes en hvor du kan bruke sammalt rug og havregryn istede for fiberhusk og kli
Og du, disse er det lov å ta en liten prøvesmak rett ut av ovn med nugatti på [emoji14]
Fine magen din [emoji173][emoji173]
Ja. Det er så sært å endelig føle livmora [emoji85] ikke bare utenpå, men kjenne at den faktisk tar plass der inne [emoji14]
Alt ble så mye mer virkelig. Skammer meg nesten av å si det, men følte en slags skuffelse etter gleden av positiv test hadde lagt seg. Følte ikke noe spesielt og tenkte "er dette alt?". Følte meg bare kvalm og.. skuffa.
Men nå... nå er alt anderledes. Jeg er 12 fullgåtte uker om 2 dager, første ordentlige svangerskapskontroll på tirsdag, ny ul på torsdag og adrenalinet er der hver gang jeg dagdrømmer om fremtiden
11+4
Grinedag. Idag har jeg tuta over alt mulig, og kjent veldig på en klump i halsen. Skulle skifte på senga og da hadde vi ingen like sengeklær reine, og kveksa til mannen over det. Og brøt helt sammen bare fordi at jeg ikke vil være sånn. Jeg er sliten av å være kvalm, lei av å være sliten og lei av å ikke ha energi til å hjelpe til med noe her hjemme. Er jo ikke mannens feil at det ikke er reine sengeklær her. Vitner jo bare om at jeg ikke bidrar...
Han er så god og sier at han gjerne gjør alt fordi han ser at jeg ikke klarer det, men det er fortsatt ikke rettferdig. Så jeg må prøve å pushe meg litt på et par ting. Krever ikke så mye å sette på ei maskin eller dra over gulvet sånn egentlig..
Phu. Måtte bare slippe opp litt trykk. Føles godt å ha grått litt og klaga litt [emoji14]
Grinedag. Idag har jeg tuta over alt mulig, og kjent veldig på en klump i halsen. Skulle skifte på senga og da hadde vi ingen like sengeklær reine, og kveksa til mannen over det. Og brøt helt sammen bare fordi at jeg ikke vil være sånn. Jeg er sliten av å være kvalm, lei av å være sliten og lei av å ikke ha energi til å hjelpe til med noe her hjemme. Er jo ikke mannens feil at det ikke er reine sengeklær her. Vitner jo bare om at jeg ikke bidrar...
Han er så god og sier at han gjerne gjør alt fordi han ser at jeg ikke klarer det, men det er fortsatt ikke rettferdig. Så jeg må prøve å pushe meg litt på et par ting. Krever ikke så mye å sette på ei maskin eller dra over gulvet sånn egentlig..
Phu. Måtte bare slippe opp litt trykk. Føles godt å ha grått litt og klaga litt [emoji14]
Alt ble så mye mer virkelig. Skammer meg nesten av å si det, men følte en slags skuffelse etter gleden av positiv test hadde lagt seg. Følte ikke noe spesielt og tenkte "er dette alt?". Følte meg bare kvalm og.. skuffa.
Men nå... nå er alt anderledes. Jeg er 12 fullgåtte uker om 2 dager, første ordentlige svangerskapskontroll på tirsdag, ny ul på torsdag og adrenalinet er der hver gang jeg dagdrømmer om fremtiden
Har følt på akkurat det samme. Og nettopp derfor klarte jeg ikke å holde på "hemmeligheten" ovenfor venner, fordi jeg ville på en måte føle den gleden som de viste når jeg fortalte det. Da ble det litt lettere å føle noe om det, om det gir noe mening. Følte meg jo glad etter positiv test, men etterhvert som den første gleden la seg var det glede med forbehold. Ganske slitsomt igrunn. Men nå (12+5) har jeg virkelig sluppet lykken løs, og gleder meg så utrolig til høsten og julen (!) og alle innkjøp som skal gjøres osv. Og deilig å kunne dele det med folk generelt, og virkelig kjenne den gleden de føler, og adrenalinet brer seg i kroppen og opp i munnvikene
Ja. Det er så sært å endelig føle livmora [emoji85] ikke bare utenpå, men kjenne at den faktisk tar plass der inne [emoji14]
Alt ble så mye mer virkelig. Skammer meg nesten av å si det, men følte en slags skuffelse etter gleden av positiv test hadde lagt seg. Følte ikke noe spesielt og tenkte "er dette alt?". Følte meg bare kvalm og.. skuffa.
Men nå... nå er alt anderledes. Jeg er 12 fullgåtte uker om 2 dager, første ordentlige svangerskapskontroll på tirsdag, ny ul på torsdag og adrenalinet er der hver gang jeg dagdrømmer om fremtiden
Ja, jeg vet!! Så er det de hormonene da..
leste videre ned på neste innlegget ditt.. Jeg lærte meg faktisk tidlig å slippe litt på "ocd-en" min ang sånne ting. Nå tar jeg ting mye lettere. Men å få krøller i hodet av sånne ting når man blir mor, må man bare legge til siden før eller siden
Det blir lettere å takle etterhvert
og man blir mye lykkeligere! Mitt motto har blitt: Rotete hus - lykkelige barn [emoji173]
Blir jo en fantastisk uke på deg da
gleder meg til ul og spekulering på nub teorien
Så godt å se at jeg ikke er aleine om de følelseneHar følt på akkurat det samme. Og nettopp derfor klarte jeg ikke å holde på "hemmeligheten" ovenfor venner, fordi jeg ville på en måte føle den gleden som de viste når jeg fortalte det. Da ble det litt lettere å føle noe om det, om det gir noe mening. Følte meg jo glad etter positiv test, men etterhvert som den første gleden la seg var det glede med forbehold. Ganske slitsomt igrunn. Men nå (12+5) har jeg virkelig sluppet lykken løs, og gleder meg så utrolig til høsten og julen (!) og alle innkjøp som skal gjøres osv. Og deilig å kunne dele det med folk generelt, og virkelig kjenne den gleden de føler, og adrenalinet brer seg i kroppen og opp i munnvikene
Godt å ha venner som har begge beina på jorda som kan minne oss på hvor mye glede som ligger i dette [emoji14] lett å bli oppslukt i bekymringer
Ja, huff... jeg klarer lett å slippe det egentlig, problemet er bare at mannen er den som da tar jobben.Ja, jeg vet!! Så er det de hormonene da..
leste videre ned på neste innlegget ditt.. Jeg lærte meg faktisk tidlig å slippe litt på "ocd-en" min ang sånne ting. Nå tar jeg ting mye lettere. Men å få krøller i hodet av sånne ting når man blir mor, må man bare legge til siden før eller siden [emoji14]
Det blir lettere å takle etterhvert
Mitt motto har blitt: Rotete hus - lykkelige barn [emoji173]
Blir jo en fantastisk uke på deg da
Men som du sier, hormoner altså [emoji14]
11+6
ENDELIG!! Trodde dagen aldri skulle komme!! Men her er jeg, 12 fullgåtte uker [emoji85]
Feira med å kjøpe dundyner til bæibis idag
40% på kid, så slo til først som sist [emoji14]
Istedenfor å kjøpe vårpose så kjører vi like så greit dyne i mnd hvor vinterpaosen blir for varm
Og så var jeg på svangerskapskontroll idag... som var noe merkelig. Jeg var klar for å ta i mot en hel masse info, snakke om fødeplass, ordinær ultralyd og få helsekortet som gjorde meg offesielt til en gravid kvinne.
Det som skjedde var at vi snakka litt om glukosebelastningstesten i uke 24, mine spørsmål, blodtrykk, vekt og jeg tok blodprøver. Og fikk beskjed om å melde meg til helsestasjonen.
Gikk ut igjen og ja.. følte meg som et spørsmålstegn. Hva skjedde nå egentlig?
Da jeg var der ifm at jeg var blitt gravid satte hun satte opp en kontroll hos vikaren sin i midten av august. Da jeg kom på den fikk jeg masse info om svangerskapsdiabetes og glukosebelastningstesten og litt info ang at jeg er rehsus negativ, men han ønska å vente med alt anna til jeg var 12 uker så derfor hadde jeg timen idag.
Fikk ny time i november....
Kontakta helsestasjonen da, og skal i allefall få time der
ENDELIG!! Trodde dagen aldri skulle komme!! Men her er jeg, 12 fullgåtte uker [emoji85]
Feira med å kjøpe dundyner til bæibis idag
40% på kid, så slo til først som sist [emoji14]
Istedenfor å kjøpe vårpose så kjører vi like så greit dyne i mnd hvor vinterpaosen blir for varm
Og så var jeg på svangerskapskontroll idag... som var noe merkelig. Jeg var klar for å ta i mot en hel masse info, snakke om fødeplass, ordinær ultralyd og få helsekortet som gjorde meg offesielt til en gravid kvinne.
Det som skjedde var at vi snakka litt om glukosebelastningstesten i uke 24, mine spørsmål, blodtrykk, vekt og jeg tok blodprøver. Og fikk beskjed om å melde meg til helsestasjonen.
Gikk ut igjen og ja.. følte meg som et spørsmålstegn. Hva skjedde nå egentlig?
Da jeg var der ifm at jeg var blitt gravid satte hun satte opp en kontroll hos vikaren sin i midten av august. Da jeg kom på den fikk jeg masse info om svangerskapsdiabetes og glukosebelastningstesten og litt info ang at jeg er rehsus negativ, men han ønska å vente med alt anna til jeg var 12 uker så derfor hadde jeg timen idag.
Fikk ny time i november....
Kontakta helsestasjonen da, og skal i allefall få time der
Last edited:
lillyzilly
Forumet er livet
Ååå, så fort tida går! (Syns kanskje ikke du, hehe ). Gleder meg til til neste ul og bilde 
). Gleder meg til til neste ul og bilde
Jo. De siste ukene (etter tul) gikk fort [emoji14]Ååå, så fort tida går! (Syns kanskje ikke du, hehe
Bilde kommer på torsdag
Ja, herregud, trodde dagen aldri ville komme [emoji85]Gratulerer så mye med tolv uker!Tenk at du allerede er kommet så langt!
Gratulerer med stor milepæl
Skikkelig rart at du ikke fikk helsekortet, er jo vanlig å fylle ut det på første svangerskapskontroll. Søkte du ikke fødeplass heller? Kan ordne alt det hos jordmor også om du får time snart!
Forresten, har fått ytterst lite gravidinfo hos lege, men masse hos jordmor
Skikkelig rart at du ikke fikk helsekortet, er jo vanlig å fylle ut det på første svangerskapskontroll. Søkte du ikke fødeplass heller?
Kan ordne alt det hos jordmor også om du får time snart!Forresten, har fått ytterst lite gravidinfo hos lege, men masse hos jordmor