Skravletråd

Vi var nesten 3 mnd på vei sist før vi mistet i mndskifte nov/des. Det var skikkelig nedtur. Vi hadde akkurat fortalt ungene det noen dager før jeg begynte å blød. Den hadde sluttet å utvikle seg. Nå er vi 4+4 og jeg føler meg ganske nummen av det hele å være gravid. Prøver å ikke tenke så mye på det å være det igjen
 
Vi var nesten 3 mnd på vei sist før vi mistet i mndskifte nov/des. Det var skikkelig nedtur. Vi hadde akkurat fortalt ungene det noen dager før jeg begynte å blød. Den hadde sluttet å utvikle seg. Nå er vi 4+4 og jeg føler meg ganske nummen av det hele å være gravid. Prøver å ikke tenke så mye på det å være det igjen
Forstår godt følelsen av nummenhet. Mistet i August i uke 18, og det er brutalt. Vil nok ikke kunne glede oss før vi er over grensa til at barnet kan klare seg utenfor livmora selv!
 
Vi var nesten 3 mnd på vei sist før vi mistet i mndskifte nov/des. Det var skikkelig nedtur. Vi hadde akkurat fortalt ungene det noen dager før jeg begynte å blød. Den hadde sluttet å utvikle seg. Nå er vi 4+4 og jeg føler meg ganske nummen av det hele å være gravid. Prøver å ikke tenke så mye på det å være det igjen

Forstår det. Jeg har en avstand til det merker jeg. Kan få meldinger av mannen om hvor sykt det er at vi skal ha baby igjen. Og jeg husker jo fra svangerskapet før jul hvor mye sommerfugler jeg hadde i magen, så for meg hvordan ting ville bli, kjøpte ting, gledet meg - veldig.
Nå har jeg ikke de sommerfuglene. Har hatt ett sekund der jeg på ekte gledet meg, så var jeg tilbake til, jeg vil ikke kalle det likegyldighet, for jeg er veldig redd, ikke likegyldig. Men den naive gleden er ikke der.

Å la være å tenke på det funker ikke for meg hvertfall. Tenker på det 24/7. :hilarious:
 
Back
Topp