Føler meg som verdens verste mamma i dag. Bare ligget på sofaen og vært sur. Og nå sitter jeg egentlig bare å venter på å legge ungene. Vi har akkurat flyttet, så jeg er redusert av det + jeg orker ikke omgås andre mennesker + mannen jobber, så det er bare meg og barna i dag + alle tre barna er under 5,5 år, den ene av barna må ha ekstremt strikse søvnrutiner, så jeg føler ikke at noen av oss har noe igjen for å sitte oppe til kl 00 for å se på raketter, og hvis jeg vekker dem i kveld så er de oppe hele natten til kl 7 i morgen..

så her blir det «rolig feiring» med vanlig hverdag - så tar vi heller en litt hyggeligere middag i morgen da mannen er hjemme og sånn..