Dette var som å lese tankene mine! Jeg har det helt på samme måte! Aldri vært hverken opptatt av rosa eller prinsesser! Guttemamma har liksom vært meg fullt og helt og det føles så naturlig!Åja, det er jo gøy for storflokken.Jeg liker veldig godt å være guttemamma da. Tipper det blir skummelt om det kommer ei jente. Men veldig spennende på en god måte også da! Jeg tror jeg hadde behandlet jenta ganske «ujålete».
Åh, tenk hvis dere får en gutt..! Det blir uvant det!Vi venter nr 4 nå og var helt sikre på at vi var ferdige etter nr 3så vi har jo ikke noe som helst av utstyr eller klær
Med første var jeg overbevist om at det kom til å bli gutt fra veldig tidlig, søstera mi var med på tidlig ultralyd, og hun sa også "det er en gutt", da var jeg bare 8-9 uker, så det var for tidlig å si noe om kjønn enda.
Det er skummelt å melde seg inn i termingruppe! For meg var det akkurat som om jeg da tenkte "dette er bankers, I september blir det baby" og "fallhøyden" blir liksom litt større da, fordi man også faller ut av termingruppen (værtfall for min del).
Ja det føles skummelt å spikre det når ting fortsatt er så usikkert, på en måte?
Gratulerer
Jeg synes det værtfall! Jeg har opplevd kjemisk 4 ganger totalt, og synes derfor alt før uke 6 er helt forferdelig (siden alle kjemiske har endt før 5+4). Noen har jo den terskelen lengre ut pga at man har mistet senere. Men en termingruppe (i mitt hode) er det samme som å anerkjenne at dette går hele veien, men så havner man jo også da sammen med flere andre som deler de samme bekymringene og kjenner på mye av de samme følelsene og symptomene (eller mangel på symptomer). Skulle det ikke gå veien, så kan man jo be om å bli helt sletta fra terminlista hvis man ønsker det også
Dette var veldig fint skrevet, og jeg er helt enigJeg synes det værtfall! Jeg har opplevd kjemisk 4 ganger totalt, og synes derfor alt før uke 6 er helt forferdelig (siden alle kjemiske har endt før 5+4). Noen har jo den terskelen lengre ut pga at man har mistet senere. Men en termingruppe (i mitt hode) er det samme som å anerkjenne at dette går hele veien, men så havner man jo også da sammen med flere andre som deler de samme bekymringene og kjenner på mye av de samme følelsene og symptomene (eller mangel på symptomer). Skulle det ikke gå veien, så kan man jo be om å bli helt sletta fra terminlista hvis man ønsker det også
Har en sånn grense jeg også, på 5+2. Det er rundt da det har skjedd for meg de siste gangene.. Det er jo fint å ha en plass man kan snakke anonymt om ting som både plager en og gleder en. Jeg syns nå hvertfall det, da jeg ikke har så mange jeg ønsker å meddele nyheten tilJeg har ikke sagt noe til samboeren enda engang, og vet ikke helt når jeg blir å gjøre det heller. Men tenker at hvis det går galt så kommer jeg uansett til å dele det med enten mamma eller ei venninne for å ha noen å gråte til.Dette var veldig fint skrevet, og jeg er helt enig
Men har jo vært med på å skape embryoet i magen din. Vil han unngå det må han jo nesten bruke kondom da
Tenker at etter at man har prøvd å få barn noen runder så burde menn vite ca når man skal unngå å ha ubeskyttet sex. Han kan jo ikke bli sur på deg med mindre dere har vært enige om at du skal starte på noe prevensjon men ikke gjort det tenker jeg! 
Hahaa jaaa, jeg og @c92 satt begge på samtidig i Leker forumet i går og spammet forumene en liten stundVi har 1000 innlegg
Vi fikk vel nesten 150 innlegg på den tiden vi holdt på Du er flink til å bidra du også altså, det var bare helt tilfeldig at vi ble sittende i går 
Jeg slutta på hormonell prevensjon for 3 år siden, for å se om kroppen fungerte bedre uten å proppe den full av alle mulige medisiner.Men har jo vært med på å skape embryoet i magen din. Vil han unngå det må han jo nesten bruke kondom da
så her blir det «rolig feiring» med vanlig hverdag - så tar vi heller en litt hyggeligere middag i morgen da mannen er hjemme og sånn..Ikke en dårlig morFøler meg som verdens verste mamma i dag. Bare ligget på sofaen og vært sur. Og nå sitter jeg egentlig bare å venter på å legge ungene. Vi har akkurat flyttet, så jeg er redusert av det + jeg orker ikke omgås andre mennesker + mannen jobber, så det er bare meg og barna i dag + alle tre barna er under 5,5 år, den ene av barna må ha ekstremt strikse søvnrutiner, så jeg føler ikke at noen av oss har noe igjen for å sitte oppe til kl 00 for å se på raketter, og hvis jeg vekker dem i kveld så er de oppe hele natten til kl 7 i morgen..
Følger rutinene som ungene trives best med
Ikke en dårlig mor
Og gratulerer så mye 