Jeg klarer seriøst ikke tenke på noe annet enn alt som kan gå galt og hvor knusende det kommer til å være å miste igjen. Klarer å innstille meg på at dette går fint, men så kommer katastrofe tankene rett etterpå, blir helt gal Brun utflod gjør det ikke noe bedre. Ser på nett at det mest sannsynlig ikke er alvorlig, men fant en tråd her fra 2019 hvor det ledet til SA.. Unnskyld at jeg prakker katastrofe tankene mine på dere, er bare å frustrerende å ikke ha noen å snakke med + all verden med hormoner som fyker rundt i kroppen