Lillevennen3
Andre møte med forumet
Dere som har gradert sykmelding, hva sier dere til sjefen og kollegaer? Har ikke lyst å si det ennå.
Skravletråd
- Trådstarter Chawa
- Opprettet
Sjefen vet sannheten, men kollegaene mine tror jeg har prolaps
1350kr betalte jeg, men har bestilt ny en annen plass og der er prisen 1600kr
men det er hos en jordmor jeg har gått til i de to siste svangerskapene, jeg liker henne så godt!! Så om det ikke skulle gå bra ønsker jeg at hun finner ut av det..
Tauriel
Flørter med forumet
Der jeg vurderer å bestille time er prisen 2300,- det er jo helt sjukt dyrt!1350kr betalte jeg, men har bestilt ny en annen plass og der er prisen 1600kr
Jeg tror du får det gratis om du er 35 år eller eldre ved termin
Ettersom jeg har termin i juni, men fyller 35 i oktober får jeg ikke gratis NIPT-test.
Får du tilbud er det gratis
Er det C-Medical? Jeg så de hadde helt sinnsyk pris på UL i hvert fallMen Der jeg vurderer å bestille time er prisen 2300,- det er jo helt sjukt dyrt!
Tauriel
Flørter med forumet
VolvatEr det C-Medical? Jeg så de hadde helt sinnsyk pris på UL i hvert fall
Oj, visste ikke at de var så dyre! Er helt vanvittig pris for en enkel UL
Tauriel
Flørter med forumet
Ja, fant heldivis Fam klinikk, der er prisen 900,-Oj, visste ikke at de var så dyre! Er helt vanvittig pris for en enkel UL
Chawa
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Junilykke 2020 ♡
Oktoberbarna 2021♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Mailykken 2025
Sommerspirene 2025
Jeg anbefaler veldig å bestille fra 7+0. Da har man litt å gå på om man er kommet kortere, og burde kunne forvente å se et embryo med hjerteaksjon.
Det er drøyt ja, skulle ikke vært lov..Der jeg vurderer å bestille time er prisen 2300,- det er jo helt sjukt dyrt!
Sjefen vet, de andre tror det "bare" er migrene. Er mye migrene, så det stemmer, men unnlater kvalme og generelt dårlig form
Vi har snakket om navn hvis det blir gutt, hvor blant annet Jakob er ett alternativ, nå dukker navnet Jakob opp overalt, er det ett tegn? 
Utrolig sent svar fordi jeg ikke var aktiv enda på det tidspunktet men sitter og scroller litt nå heheJeg har fått innkalling til jordmor 9+4. Synes det er godt å ha en dato!
Siden dette er nytt for meg - pleier samboer å være med? Har veldig lyst at min samboer skal være med
Jeg tok med samboer på alle jordmortimene første svangerskap. Men han hadde en del spørsmål selv og synes det var greit å få informasjonen direkte slik at han kunne stille oppfølgingsspørsmål. Er nok ikke alle som har det behovet eller like enkelt å ta seg fri fra jobben
Denne gang skal han bare være med på den første - for jeg antar hun kommer til å spørre om forrige fødsel og barseltid som var ganske traumatisk for oss begge. Etter det kommer han bare til å være med på UL og evt. timer som skal omhandle fødsel, fødebrev, ammeplan og sånn for å ha en mental plan til det. Men det er jo basert på vår historikk...
Ja, dette er jo like nytt for min samboer som for meg så han sier selv han vil være med på alt. Noe jeg synes er koselig!Utrolig sent svar fordi jeg ikke var aktiv enda på det tidspunktet men sitter og scroller litt nå hehe
Jeg tok med samboer på alle jordmortimene første svangerskap. Men han hadde en del spørsmål selv og synes det var greit å få informasjonen direkte slik at han kunne stille oppfølgingsspørsmål. Er nok ikke alle som har det behovet eller like enkelt å ta seg fri fra jobben
Denne gang skal han bare være med på den første - for jeg antar hun kommer til å spørre om forrige fødsel og barseltid som var ganske traumatisk for oss begge. Etter det kommer han bare til å være med på UL og evt. timer som skal omhandle fødsel, fødebrev, ammeplan og sånn for å ha en mental plan til det. Men det er jo basert på vår historikk...
Kan jeg spørre om hva som skjedde forrige fødsel og barseltid?
Lang histore lang…Ja, dette er jo like nytt for min samboer som for meg så han sier selv han vil være med på alt. Noe jeg synes er koselig!
Kan jeg spørre om hva som skjedde forrige fødsel og barseltid?
Kom inn på ene fødeavdelingen (Stavanger har 2) og det gikk kjempefort, på en time gikk jeg fra 4 cm til 10 cm. Når jeg skulle presse og de brukte doppler for å følge med på babyen så falt hjertefrekvensen hennes og de klarte ikke finne den igjen. Dette klarte de ikke kommunisere så vi trodde hun satt fast. Ble hasteflyttet til den andre avdelingen (fra 7. til 1. etasje). Da jeg skulle over i ny seng fikk de ikke til å justere den i riktig høyde for legen. De var da 10 ansatte inne i rommet og alle oppførte seg som hodeløse høns… Var mannen min som påpekte at stikkontakten ikke var plugget i… Deretter fikk de ikke til CTG maskinen (bånd du har rundt magen for å følge med på babyen). Da var alle i rommet så stressa at jeg også ble stressa. Ble full i adrenalin og kunne ikke kjenne pressriene lenger. En jordmor måtte kjenne på magen min når rien kom, og jenta ble tatt ut med vakum. Så får jeg henne på brystet og hører noen gratulasjoner, så tømmes rommet, for da er det visst vaktbytte… Jeg og mannen min har på det tipspunktet fortsatt ikke fått beskjed om at jeg ble hasteflyttet pga hjerterytme som forsvant. Ble helt paff da alle gikk uten å fortelle hva som hadde skjedd. Legen satt riktignok i 1,5 time for å sy, fikk klipp og 2. grads rift.
Videre på barselhotellet husker jeg lite, var helt nedbrutt og zombie. Hadde ikke følt meg sett eller ivaretatt under fødsel - psykisk sett. Følte ikke jeg hadde fått hjelp fra jordmor med info underveis om hva som skjedde, om hva jeg skulle gjøre under fødsel… Var jo livredd hun satt fast, drev og spurte om jeg skulle presse eller ikke. Hadde bare sovet en time natten før, men slet med å lukke øynene etterpå, vonde tanker og følelser rundt fødselen…
Hadde skrevet veldig konkret i fødebrevet at jeg ville ha god ammehjelp, det hadde jordmor også skrevet i gravidkortet mitt fordi det var en bekymring, fikk ikke dette… Ble sendt hjem uten å få til ammingen, ingen info om mme eller pumping. Da vi fikk hjemmebesøk var det full alarm fordi babyen la jo ikke på seg og niplene mine var helt ødelagte (de grodde fint etterpå altså). Det tok 3 uker tror jeg før hun tok igjen fødselsvekta. Vi måtte amme, og gi mme på kopp(!) etter hver amming for jeg fikk ikke nok melk. Helsestasjonen mente på død og liv jeg MÅTTE amme selv om det bare var miserabelt for oss begge. Fikk aldri nok melk til et måltid… Sluttet med delamming etter 3 mnd, skulle aldri holdt på så lenge.
Så selv om hun et det beste som har skjedd oss, så var den første uka kanskje den værste i livet. Var helt skakkjørt, følte alt var håpløst…
Last edited:
Oi, ja dette hørtes jo helt forferdelig ut. Skjønner godt at dere hadde en reaksjon på denne opplevelsen! Å være i en så sårbar situasjon uten å få informasjon eller den ro og støtten man sårt trenger er det ikke rart man kjenner det psykisk! Kroppen er jo helt nedbrutt fra før.. Hjelper ikke akkurat på at ammingen ikke går som den «skal» i ettertid heller! Håper virkelig dere får en bedre opplevelse denne gangen!Lang histore lang…
Kom inn på ene fødeavdelingen (Stavanger har 2) og det gikk kjempefort, på en time gikk jeg fra 4 cm til 10 cm. Når jeg skulle presse og de brukte doppler for å følge med på babyen så falt hjertefrekvensen hennes og de klarte ikke finne den igjen. Dette klarte de ikke kommunisere så vi trodde hun satt fast. Ble hasteflyttet til den andre avdelingen (fra 7. til 1. etasje). Da jeg skulle over i ny seng fikk de ikke til å justere den i riktig høyde for legen. De var da 10 ansatte inne i rommet og alle oppførte seg som hodeløse høns… Var mannen min som påpekte at stikkontakten ikke var plugget i… Deretter fikk de ikke til CTG maskinen (bånd du har rundt magen for å følge med på babyen). Da var alle i rommet så stressa at jeg også ble stressa. Ble full i adrenalin og kunne ikke kjenne pressriene lenger. En jordmor måtte kjenne på magen min når rien kom, og jenta ble tatt ut med vakum. Så får jeg henne på brystet og hører noen gratulasjoner, så tømmes rommet, for da er det visst vaktbytte… Jeg og mannen min har på det tipspunktet fortsatt ikke fått beskjed om at jeg ble hasteflyttet pga hjerterytme som forsvant. Ble helt paff da alle gikk uten å fortelle hva som hadde skjedd. Legen satt riktignok i 1,5 time for å sy, fikk klipp og 2. grads rift.
Videre på barselhotellet husker jeg lite, var helt nedbrutt og zombie. Hadde ikke følt meg sett eller ivaretatt under fødsel - psykisk sett. Følte ikke jeg hadde fått hjelp fra jordmor med info underveis om hva som skjedde, om hva jeg skulle gjøre under fødsel… Var jo livredd hun satt fast, drev og spurte om jeg skulle presse eller ikke. Hadde bare sovet en time natten før, men slet med å lukke øynene etterpå, vonde tanker og følelser rundt fødselen…
Hadde skrevet veldig konkret i fødebrevet at jeg ville ha god ammehjelp, det hadde jordmor også skrevet i gravidkortet mitt fordi det var en bekymring, fikk ikke dette… Ble sendt hjem uten å få til ammingen, ingen info om mme eller pumping. Da vi fikk hjemmebesøk var det full alarm fordi babyen la jo ikke på seg og niplene mine var helt ødelagte (de grodde fint etterpå altså). Det tok 3 uker tror jeg før hun tok igjen fødselsvekta. Vi måtte amme, og gi mme på kopp(!) etter hver amming for jeg fikk ikke nok melk. Helsestasjonen mente på død og liv jeg MÅTTE amme selv om det bare var miserabelt for oss begge. Fikk aldri nok melk til et måltid… Sluttet med delamming etter 3 mnd, skulle aldri holdt på så lenge.
Så selv om hun et det beste som har skjedd oss, så var den første uka kanskje den værste i livet. Var helt skakkjørt, følte alt var håpløst…
Tusen takk for at du delte