Det var helt ekstremt. Første morgenen med mens, måtte jeg be mellomste datteren løpe å hente håndkle for meg. Menskopp pleier holde mer enn nok, men jeg stod opp, også... Sa det splæsj etter 3-4 skritt, og det var plutselig en liten dam på gulvet etter meg. Begynte jo lure på om det var noe ekstremt galt med meg; type kreft eller noe. Men celleprøve var fin, en annen vevsprøve var fin og heller ingenting å se ellers.
Men ja. Nei. Jeg bestemte meg som sagt allerede etter dose to, at det var nok. Før jeg fikk blødninger osv. Jeg følte tilliten ble litt sånn svekket etterhvert, når man hele tiden fikk høre "én dose til, så blir det bra... Så én dose til...", Og så har jo variantene av covid endret seg opp og i mente etter den tid også.. Og når de ikke beskytter noe mot selve sykdommen, og det er veldig hipp som happ uansett hvem som blir veldig syke og ikke (av uvaksinerte og vaksinerte)... Så kjente jeg bare at jeg ikke synes den potensielle risikoen vaksinen gir, mot det potensielle "resultatet" den gir... blir bare ikke verdt det i mine øyne.
Jeg har jo allerede gitt nok tillit til to doser, som i
utgangspunktet var ment til å holde som "varig beskyttelse".
Nei, altså. Om du skjønner
jeg er ikke vaksineskeptiker generelt, men akkurat
nå føler jeg at denne gir potensielt større risiko enn goder.
Så jeg ønsker ikke selv å ta flere doser. Det holder med dem jeg allerede har tatt.