Godt vi er flere! Veldig deilig å ikke være dårlig altså, men føler det er noe feil..
Skravletråd
- Trådstarter Vannpiken
- Opprettet
Da er vi 2! Håper på det beste…
Yay! Jeg fikk egentlig ikke legetime før i slutten av september, pga ny lege, ig den timen var egentlig for noe annet. Så kom de positive testene, så fikk time his jordmor 8 sept, men hun tok ikke blodprøver osv. Så nå ringte jeg legekontoret fir å si ifra om graviditeten og fikk flytta timen frem til 9 sept! Blir en spennende uke det altså.
Håper det ikke er lang ventetid til TUL etter det
Håper det ikke er lang ventetid til TUL etter det
Så spennende! Det er ikke lenge til
Heldigvis ikke, og den logiske siden min veit jo at det blir lettere å se noe på UL jo lengre som går. Men når det er min første så blir alt så utrolig spennende og tiden går så treeeigt
Det skjønner jeg veldig godt! Gravid med andre nå og synes tiden går altfor treigt selvHeldigvis ikke, og den logiske siden min veit jo at det blir lettere å se noe på UL jo lengre som går. Men når det er min første så blir alt så utrolig spennende og tiden går så treeeigt
Førstegangs gravid
Betatt av forumet
Altså en tanke jeg ikke klarer å legge ifra meg «fosteret kan være dødt lell om symptomene osv er der» jeg så jo ett bankende hjerte på ul, symptomene er der og jeg er inn i uke 8 uten nå blødninger osv.. men jeg får altså IKKE slappet av helt. Vet der er 2% sjangse for at noe sånt kan skjer, men er det flere som er generelt redde?
Kjenner veldig på det samme ja! Klarer virkelig ikke falle til ro. Er selv 6+3 i dagAltså en tanke jeg ikke klarer å legge ifra meg «fosteret kan være dødt lell om symptomene osv er der» jeg så jo ett bankende hjerte på ul, symptomene er der og jeg er inn i uke 8 uten nå blødninger osv.. men jeg får altså IKKE slappet av helt. Vet der er 2% sjangse for at noe sånt kan skjer, men er det flere som er generelt redde?
Jeg hadde det sånn hele sist svsk<3 det er kjempe stressende og slitsomt. Var sikker på at det skulle være slik denne gangen også- men er generelt mye roligere nå. Vi får liksom ikke gjort så mye fra eller tilAltså en tanke jeg ikke klarer å legge ifra meg «fosteret kan være dødt lell om symptomene osv er der» jeg så jo ett bankende hjerte på ul, symptomene er der og jeg er inn i uke 8 uten nå blødninger osv.. men jeg får altså IKKE slappet av helt. Vet der er 2% sjangse for at noe sånt kan skjer, men er det flere som er generelt redde?
prøv å nyt at du gror ett nytt menneske <3 mager trøst, men de fleste svsk går til grunne tidlig i graviditeten. Du har sett hjerteaksjon 
Last edited:
I dag synes jeg synd på meg selv. Var oppe i natt fra 3:30-5 for å få ett åringen til å sovne igjen etter han våkna. Måtte egentlig opp klokka 6 for å rekke frokost etc før barnehage og jobb. Det ble ikke noe av for å si det sånn. Sto opp 6:30 isteden og frokost ble kjøpt på butikken. Jeg er trøtt og kroppen verker. Kjenner det veldig i hoftene nå. Gleder meg til mannen kommer hjem til søndag ja..
Jeg er 25 år, og har vært sammen med min samboer i over 6 år. Vi er ferdig utdannet, har fast jobb og leilighet, bil, god økonomi og stabilitet. Jeg har hatt et sterkt ønske om å få barn siden jeg var ung. Jeg fant nylig ut at jeg er gravid, er 4+5 idag, og samboer ønsker ikke barnet. Jeg tok en abort for 3 år siden, og da var argumentet hans at vi ikke hadde ting på stell. Det har vi derimot nå, men likevel føler han seg ikke klar for det. Han sier at han ikke vil forholde seg til det, og at forholdet kan ødelegges. Jeg er veldig trist og lei meg, og kan ikke klare dette alene, men det er ikke aktuelt med abort. Er det noen som har noen erfaringer med at det går seg til?
Nukis
Forumet er livet
Februarhjertene2017
Marsboerne2017
August 2018
Marsboerne 2023
Aprilspirene 2023
Julemiraklene 2025
Har ingen erfaringer å dele, men sender en klem - med et håp om at det ordner seg for dere ♡ har inntrykk av at samboere som i starten har vært negativ til graviditet gjerne blir med på ideen etterhvert. Du klarer det uansett alene, stol på deg selvJeg er 25 år, og har vært sammen med min samboer i over 6 år. Vi er ferdig utdannet, har fast jobb og leilighet, bil, god økonomi og stabilitet. Jeg har hatt et sterkt ønske om å få barn siden jeg var ung. Jeg fant nylig ut at jeg er gravid, er 4+5 idag, og samboer ønsker ikke barnet. Jeg tok en abort for 3 år siden, og da var argumentet hans at vi ikke hadde ting på stell. Det har vi derimot nå, men likevel føler han seg ikke klar for det. Han sier at han ikke vil forholde seg til det, og at forholdet kan ødelegges. Jeg er veldig trist og lei meg, og kan ikke klare dette alene, men det er ikke aktuelt med abort. Er det noen som har noen erfaringer med at det går seg til?
Tusen takkHar ingen erfaringer å dele, men sender en klem - med et håp om at det ordner seg for dere ♡ har inntrykk av at samboere som i starten har vært negativ til graviditet gjerne blir med på ideen etterhvert. Du klarer det uansett alene, stol på deg selv
Hadde aldri sett for meg at det skulle bli slik. Vi har «hoppet av i svingen» i 8 mnd, og regnet med han forsto konsekvensen av det. Han har lyst på barn, men ikke nå. Håper det går seg til, selvom det nok blir en veldig tøff tid framover
Ble litt usikker selv siden jeg var på UL i uke 6 og de så ikke hjerteslag enda, men så at det var kommet et embryo der. Så sa gynekologen at man kunne likevel være kvalm ved MA!? Begynte å spy og ble kvalmere dagen etter det, så det er på en måte betryggende, men så går jeg likevel å tenker på hva hun sa... Jeg har alltid småblødninger fram til uke 9-10 i mine svangerskap uansett da.Altså en tanke jeg ikke klarer å legge ifra meg «fosteret kan være dødt lell om symptomene osv er der» jeg så jo ett bankende hjerte på ul, symptomene er der og jeg er inn i uke 8 uten nå blødninger osv.. men jeg får altså IKKE slappet av helt. Vet der er 2% sjangse for at noe sånt kan skjer, men er det flere som er generelt redde?
Jeg har 1 MA i uke 15 bak meg.. og jeg var helt elendig i formen. Alt av symptomer var på plass- for kroppen trodde fortsatt den var gravid.
Har ikke personlig erfaring, men vet at amathea tilbyr parsamtaler for par som har blitt uplanlagt gravide. Det er en gratis tjeneste.Jeg er 25 år, og har vært sammen med min samboer i over 6 år. Vi er ferdig utdannet, har fast jobb og leilighet, bil, god økonomi og stabilitet. Jeg har hatt et sterkt ønske om å få barn siden jeg var ung. Jeg fant nylig ut at jeg er gravid, er 4+5 idag, og samboer ønsker ikke barnet. Jeg tok en abort for 3 år siden, og da var argumentet hans at vi ikke hadde ting på stell. Det har vi derimot nå, men likevel føler han seg ikke klar for det. Han sier at han ikke vil forholde seg til det, og at forholdet kan ødelegges. Jeg er veldig trist og lei meg, og kan ikke klare dette alene, men det er ikke aktuelt med abort. Er det noen som har noen erfaringer med at det går seg til?
Tjenester - Stiftelsen Amathea
I Amathea har vi lang og bred erfaring innen spørsmål knyttet til uplanlagt graviditet og abort. Våre veiledere er underlagt taushetsplikt og har minst 3-årig
amathea.no
Uff, det var en sen MA... Satser på det går bra for deg denne gangen.Jeg har 1 MA i uke 15 bak meg.. og jeg var helt elendig i formen. Alt av symptomer var på plass- for kroppen trodde fortsatt den var gravid.
Har hatt en SA for over 10 år siden med en annen partner i uke 6, men da hadde jeg ingen symptomer. Nå må jeg ta flere kvalmestillende medisiner for å få bukt med kvalmen og ikke i stand til å jobbe. Krysser fingrene for at alt er bra!