Skravletråd

Dere som har termindato i starten av mnd er dere bare i denne termingruppen eller lusker dere i september også ifall om datoen blir endret?
 
Har vært litt i september og, siden jeg hørte til der før jeg mistet, men kommer nok til å holde meg mest her. Men basert på historikken min, kommer jeg nok til å føde i september hvis alt går bra denne gangen. De to første har begge blitt igangsatt 10-14 dager før termin.
 
Dere som har termindato i starten av mnd er dere bare i denne termingruppen eller lusker dere i september også ifall om datoen blir endret?

Min blir ikke endret pga IVF, men spørs om det blir fødsel i juli/august/september heller enn oktober.
 
God natt vakre Oktober-damer :love7 Håper jeg våkner til sterkere strek imorgen tidlig, hvis ikke er nok denne runden over og ut for min del :Heartred
 
Hvordan går det med dere i dag damer?❤️

Føler hormonene har tatt meg veldig i dag. Tårene har runnet en del ganger av mye forskjellig. Føler meg litt alene siden jeg ikke har andre en mannen og snakke med nå føler det er fortidlig å skal fortelle det til venner som jeg ikke er så nær med lenger. Å i dag når jeg var på vekta viste den en del kg mer enn jeg trodde og må ærli si at jeg bare skammer meg. :( Greit at det er bra at jet klarte å legge bort snusen etter nesten 10 år, men skulle nesten ønske jeg kunne få fått bort de kg før jeg ble gravid.. Å det er også helt grusomt og si for jeg er veldig glad for å være gravid og skal endelig få et søsken til L ❤️ Men ja huff så mye tanker som surrer og følelsen at man ikke føler seg bra nok er helt grusom..:sorry::arghh:
 
Veldig mye følelser.

Hatt første time med legen og det brakte opp mye fra sist. Men så har jeg også fått fortelle klinikken at vi er gravide og fått time til enda en ultralyd ;)

Uvirkelig hele opplegget..
 
Hvordan går det med dere i dag damer?❤️

Føler hormonene har tatt meg veldig i dag. Tårene har runnet en del ganger av mye forskjellig. Føler meg litt alene siden jeg ikke har andre en mannen og snakke med nå føler det er fortidlig å skal fortelle det til venner som jeg ikke er så nær med lenger. Å i dag når jeg var på vekta viste den en del kg mer enn jeg trodde og må ærli si at jeg bare skammer meg. :( Greit at det er bra at jet klarte å legge bort snusen etter nesten 10 år, men skulle nesten ønske jeg kunne få fått bort de kg før jeg ble gravid.. Å det er også helt grusomt og si for jeg er veldig glad for å være gravid og skal endelig få et søsken til L ❤️ Men ja huff så mye tanker som surrer og følelsen at man ikke føler seg bra nok er helt grusom..:sorry::arghh:


Sender deg en stor klem! Se på dette som den beste motivasjonen til livvstilsendring det gjør jeg. Overvekt kommer oftes ikke fra latskap og dumhet som det er ofte forbundet med. Men fra så mange ytre og indre faktorer psykisk og fysisk. I en ellers travel hverdag. Nå har vi 9 mnd hvor det vi putter i oss får en direkte konsekvens for andre enn oss selv. Så legg fra deg skam, og ta frem motivasjon! Jeg heier på deg! Og er stolt av deg!
 
Sender deg en stor klem! Se på dette som den beste motivasjonen til livvstilsendring det gjør jeg. Overvekt kommer oftes ikke fra latskap og dumhet som det er ofte forbundet med. Men fra så mange ytre og indre faktorer psykisk og fysisk. I en ellers travel hverdag. Nå har vi 9 mnd hvor det vi putter i oss får en direkte konsekvens for andre enn oss selv. Så legg fra deg skam, og ta frem motivasjon! Jeg heier på deg! Og er stolt av deg!
Takk, tror bare følelse tok overhånd i dag. Har allerede kuttet masse så er jo godt i gang. Så motivasjonen er der, men ja huff disse følelsene.:oops: Blir nok slik at jeg må føde 3,5 time unna her jeg bor også siden bmi blir på over 40.Klarte jo å holde meg unna det forige gang siden den var akkurat under 40 da og jeg la jo nesten ikke på meg noen ting. Men vi får se, eneste jeg tenker er at jeg hadde et veldig fint svangerskap sist bortsett fra at jeg spydde mye og var trøtt og slitn, men sånn er det jo for alle. Eneste jeg sleit litt med ryggen etterhvert det kom sikkert fra vekta så det er jeg forberedt på nå også.Men syns det er trist at man nesten skal grue seg til å dra til legen fordi om jeg vet legen er kjempe snill og vil bare det beste for meg og lille i magen.❤️
 
Takk, tror bare følelse tok overhånd i dag. Har allerede kuttet masse så er jo godt i gang. Så motivasjonen er der, men ja huff disse følelsene.:oops: Blir nok slik at jeg må føde 3,5 time unna her jeg bor også siden bmi blir på over 40.Klarte jo å holde meg unna det forige gang siden den var akkurat under 40 da og jeg la jo nesten ikke på meg noen ting. Men vi får se, eneste jeg tenker er at jeg hadde et veldig fint svangerskap sist bortsett fra at jeg spydde mye og var trøtt og slitn, men sånn er det jo for alle. Eneste jeg sleit litt med ryggen etterhvert det kom sikkert fra vekta så det er jeg forberedt på nå også.Men syns det er trist at man nesten skal grue seg til å dra til legen fordi om jeg vet legen er kjempe snill og vil bare det beste for meg og lille i magen.❤️


Skjønner deg veldig godt! Jeg håper å få bmi under 40 innen fødsel. Ligger rett over. Men det aller aller viktigste er at vi er sunne og friske! Skjønner dog godt du helst vil føde hjemme området
 
Skjønner deg veldig godt! Jeg håper å få bmi under 40 innen fødsel. Ligger rett over. Men det aller aller viktigste er at vi er sunne og friske! Skjønner dog godt du helst vil føde hjemme området
Det er helt sant, får bli målet og havne under 40 før fødsel her også, men går det ikke så går det ikke. er bare 164 cm så om jeg bare hadde vært noen cm høyere eller noen kg lettere så hadde jeg nok fått født nærmere ja. men men, viktigste er å være friske og raske og få familien vår komplett❤️
 
Uff ja, den vekta, vet godt at den burde vært lavere, men trøster meg med at den er bare litt høyere enn ved starten av forrige svangerskap, og da ble det ikke noe fokus på det, selv om jeg kjente på at jeg ikke likte å oppgi vekta. Hadde skikkelig motivasjon for et år siden, og gikk ned en del, men så skal det så lite til før jeg faller tilbake til gamle uvaner..

Jeg sliter fortsatt med å tørre å tro på at jeg faktisk er gravid, og håpe på å forbli det. Forrige måned hadde jeg allerede begynt så smått å blø på samme tid, så trøster meg med at det foreløbig ikke er noen tegn til å være noe galt, og prøver å motstå trangen til å bruke flere tester. Har en digital igjen, som jeg vil spare til jeg er sikker på at jeg skal få minst 2-3, sist runde fikk jeg aldri mer enn 1-2.

De bekymringene altså, alltid noe nytt å bekymre seg for i de ulike fasene! o_O
 
Back
Topp