Skravletråd?

Har generelt ganske følelsesløse nippels :hilarious: Forutenom med amming, det var vondt de første mnd det:eek:
Amming de første dagene er pain. Sist satt jeg med tåresprengte øyne de første gangene mini skulle spise.. etterrier av dimensjoner (blir værre for hvert barn...!!) og såå vonde nippler. Aooo
 
Amming de første dagene er pain. Sist satt jeg med tåresprengte øyne de første gangene mini skulle spise.. etterrier av dimensjoner (blir værre for hvert barn...!!) og såå vonde nippler. Aooo

OOOff ånei blir det værre for hvert barn? Jeg fikk sopp rett etter fødsels pga antibiotika under fødsel + mye hjelp med ammingen fra sykehuset med kanskje litt bakerie-hender. Fordi jeg har sjenerte nippels eller hva det heter, haha. + tette melkeganger og brystbetennelse så å si i ett de første 10 mnd.. Ammet i 2 år da, så gikk veldig greit til slutt, og selv på det værste var jeg glad for å kunne amme! Smertene av sårheten på nipplene var også vond de første dagene, sånn som de ofte er. Men det kan ikke sammenlignes med det smertehelve#$%&/e jeg gikk igjennom med sopp.

Men, til dere som kanskje ikke har ammet før. Amming er fantastisk, selvom det kanskje ikke virket sånn på innlegget mitt. Gleder meg masse til å amme neste mann, så god trygghet og nærhet - beste som finnes!
 
Etterrier fikk jeg faktisk ingen ting av :oops: Thank you lord! Og håper jeg slipper med neste også
 
Etterrier fikk jeg faktisk ingen ting av :oops: Thank you lord! Og håper jeg slipper med neste også
Merket ikke noe særlig til etterrier med førstemann jeg heller. Fikk helt sjokk da jeg fikk det med andremann.
Og så glemte jeg det helt bort hvor ille det var frem til jeg hadde født nr 3. Herre.gud!
Og det er mens man ammer etterriene er som værst. Som om det ikke er ille nok med nippler som ikke er herdet enda liksom :arghh:

Så, er det noe jeg gruer meg til når det gjelder å føde igjen, så er det vel nettopp etterriene!
 
Merket ikke noe særlig til etterrier med førstemann jeg heller. Fikk helt sjokk da jeg fikk det med andremann.
Og så glemte jeg det helt bort hvor ille det var frem til jeg hadde født nr 3. Herre.gud!
Og det er mens man ammer etterriene er som værst. Som om det ikke er ille nok med nippler som ikke er herdet enda liksom :arghh:

Så, er det noe jeg gruer meg til når det gjelder å føde igjen, så er det vel nettopp etterriene!

Ja uff det skjønner jeg! Jeg husker at jeg tenkte under fødselsen at dette kan umulig noen overleve, men så fikk jeg epirudal også ble fødselsen superkos med hyggelig jordmor som ga meg mariekjeks og eplejuice haha. Så selve fødselsen, så lenge jeg får epirudal, gleder jeg meg til! Har liksom glemt helt smertene.

Håper virkelig ammingen går lettere neste gang nå som hvertfall metoder åsånn sitter mer. Og at de er småherdet fremdeles da jeg sluttet å amme bare for 5-6 mnd siden!
 
Hadde ingen anelse på amming forige gang jeg. Helt blank! Trodde det var smertefritt og at det bare var å legge ungen på puppen. Men så feil kan man ta. Selvfølgelig er det noen heldige Mammaer som får det så enkelt, men jeg var ikke en av de. Om det er en ting jeg "angrer" på forige gang var det å ikke sette meg mer inn i amming på forhånd.
 
Etterrier fikk jeg faktisk ingen ting av :oops: Thank you lord! Og håper jeg slipper med neste også

Ikke jeg heller.. som jeg kan huske. Har tydeligvis vært heldig med det så langt.. :)
 
Ja uff det skjønner jeg! Jeg husker at jeg tenkte under fødselsen at dette kan umulig noen overleve, men så fikk jeg epirudal også ble fødselsen superkos med hyggelig jordmor som ga meg mariekjeks og eplejuice haha. Så selve fødselsen, så lenge jeg får epirudal, gleder jeg meg til! Har liksom glemt helt smertene.

Håper virkelig ammingen går lettere neste gang nå som hvertfall metoder åsånn sitter mer. Og at de er småherdet fremdeles da jeg sluttet å amme bare for 5-6 mnd siden!

Fødte også de to første med epidural, det var jo veldig kjekt :D
Men fødte uten sist, og Gud for en mestringsfølelse! Trodde aldri jeg kom til å føde uten, men søren heller, det håper jeg at jeg skal denne gangen også!
 
Hadde ingen anelse på amming forige gang jeg. Helt blank! Trodde det var smertefritt og at det bare var å legge ungen på puppen. Men så feil kan man ta. Selvfølgelig er det noen heldige Mammaer som får det så enkelt, men jeg var ikke en av de. Om det er en ting jeg "angrer" på forige gang var det å ikke sette meg mer inn i amming på forhånd.

Amming er ikke bare lett nei... sleit en del sist da det tok lang tid før den fete melken kom, så mini ga opp etter den første tørstemelka, og la heller ikke på seg.. måtte gi opp ammingen etter noen tapre uker. Skal be om den nesesprayen denne gangen, den kan hjelpe en del. har lagt inn silikon, så melkegangene er nok ikke like åpne som de en gang var.
 
Idag skal jeg drikke øl... for første gang på over 11 uker... Kan jo bli moro det..:hilarious:
 
Har generelt ganske følelsesløse nippels :hilarious: Forutenom med amming, det var vondt de første mnd det:eek:
Jeg fikk store sår på begge nipplene etter 3 uker med amming! Fy fader det var vondt! Gruet meg til vær gang ungen skulle ha mat, og han fikk jo ikke mat heller. Måtte gi opp ved 6 uker, da hadde han ikke lagt på seg og jeg var utslitt.
 
Ja uff det skjønner jeg! Jeg husker at jeg tenkte under fødselsen at dette kan umulig noen overleve, men så fikk jeg epirudal også ble fødselsen superkos med hyggelig jordmor som ga meg mariekjeks og eplejuice haha. Så selve fødselsen, så lenge jeg får epirudal, gleder jeg meg til! Har liksom glemt helt smertene.

Håper virkelig ammingen går lettere neste gang nå som hvertfall metoder åsånn sitter mer. Og at de er småherdet fremdeles da jeg sluttet å amme bare for 5-6 mnd siden!
Jeg hadde kun lystgass ved fødselen med begge. Med den første så trodde ikke jordmødrene at jeg var i aktiv fødsel, så ble bare plassert på et rom å bett om å sove litt, vannet hadde gått på natten, så de sjekket ingenting. Gikk vell 20 minutt fra de ba meg sove til pressriene startet, og deretter 20 minutt til så var ingen ute. Med nr.2 så stresset jordmoren selv, og tøyde og bøyde for å få fortgang i ting. Så når jeg ville ha smertestillende så var det for sent.
Så denne gang, om det blir noe ny baby, så forbereder jeg meg på å ikke bruke annet enn lystgass og at det kan gå litt fort.
 
Hvordan er aldersforskjellen mellom deg og mannen? Har du tenk noe på hva du skulle ha gjort om han/hun døde før deg?Her er det 16 år, og begynte å tenke at han kommer jo til å dø en god stund før meg (mest sannsynlig). Og da blir jeg jo alene med mest sannsynlig 3 barn, 1 stort hus og 2 hunder. Jada, ekstremt rare tanker, men man må jo være realistisk..
 
Hvordan er aldersforskjellen mellom deg og mannen? Har du tenk noe på hva du skulle ha gjort om han/hun døde før deg?Her er det 16 år, og begynte å tenke at han kommer jo til å dø en god stund før meg (mest sannsynlig). Og da blir jeg jo alene med mest sannsynlig 3 barn, 1 stort hus og 2 hunder. Jada, ekstremt rare tanker, men man må jo være realistisk..
Mye kan forandre seg på de årene. Eldre barn, kanskje mindre hus/leilighet osv...
 
Mye kan forandre seg på de årene. Eldre barn, kanskje mindre hus/leilighet osv...
Jo, absolutt mye som kan forandre seg. Forhåpentligvis er det enda maaaange år til, og da er jo også barna blitt større. Men tror ikke jeg hadde klart og selge huset, mange minner.
 
Nå har mannen snudd litt på flisa, å er klar for prøving fra august!!

3 måneder med venting er bedre enn et år!!

:smiley-bounce016

Klaffer det på første forsøk da får dere helt perfekt termin! :rolleyes: Så gøy!!!! :D
 
Back
Topp