Skravletråd

Ble 4 km rask tur med litt jogg i kveld etter jobbehelg.
Brukbart flink med maten, men ble et kakestykke både lørdag og søndag.
 
Jeg gir opp :-P

Ikke meningen at jeg skal få trent eller noe denne høsten :-P

Jeg er syk igjen, eller, innmari forkjøla. Hoster nesten ut lungene ved anstrengelse :rolleyes:
 
Ok, tanta er ille denne gang, og de gangene hun er ekstra sinna blir bekkenet mitt veldig vondt og jeg sover dårlig på natten
Jeg får heller ikke trent i morgen, og en skogstur hjelper veldig på smertene.

Derfor tar jeg en tur ut i kveld, smart ikke sant..

På med treningstøy, og opp i skogen.
Her var det mye is, dette kommer aldri til å gå bra, tåken gjør også at jeg ser ganske dårlig, tåke reflekterer lys slik at det kommer kortere frem, jeg må snu.
Nei prøver litt til, er det ille kan jeg ta den korte ruten.
Nei jeg prøver ned den lange, er en exit der også.
Hvordan i h*** skal jeg komme gjennom/over her.
Tror jeg må impregnere skoene mine en gang til...
Litt til, litt til, litt til.
Jippi, der er kjernet, den neste 1,5 km bringer meg fra det laveste punktet på runden min til det høyeste, men det betyr også halveis på turen, den verste biten er over og på toppen er en exit jeg kommer til å benytte meg av.
På toppen, hallo, nå har jeg kommet meg så langt, kan da ikke gi meg nå, gå ned den vanlige veien.
Å faen der kom tåken tilbake tykkere enn før, ser knapt 1 meter foran meg.
Ute av skogen, litt langs lysløypa før jeg finner stien som går ned til veien ovenfor der jeg bor.
Deilig å gå på grus.
Oi der kom isen, masse is med vann oppå, begynner å bevege meg forsiktig der jeg ser jeg kan gå, ser opp mot lysene og tenker takk og lov for at det er ordentlig lys her, med denne tåken hadde det vært vanskelig å planlegge hvor jeg skal trå for å komme frem til stien med bare hodelykt, klikk sier det i lampene og det blir bekkmørkt.....
Vel jeg kom meg ned til slutt.
Gled noen ganger på turen, men falt ikke

Er fremdeles utrolig sint på meg selv fordi jeg lot tanta en så utrolig kontroll over hva jeg puttet i meg i helgen som var, men utrolig stolt over å faktisk ha gjennomført turen min tross forholdene.
På grunn av forholdene måtte jeg også gå litt omveier et par steder, endte opp på 10,1 km
 
Ok, tanta er ille denne gang, og de gangene hun er ekstra sinna blir bekkenet mitt veldig vondt og jeg sover dårlig på natten
Jeg får heller ikke trent i morgen, og en skogstur hjelper veldig på smertene.

Derfor tar jeg en tur ut i kveld, smart ikke sant..

På med treningstøy, og opp i skogen.
Her var det mye is, dette kommer aldri til å gå bra, tåken gjør også at jeg ser ganske dårlig, tåke reflekterer lys slik at det kommer kortere frem, jeg må snu.
Nei prøver litt til, er det ille kan jeg ta den korte ruten.
Nei jeg prøver ned den lange, er en exit der også.
Hvordan i h*** skal jeg komme gjennom/over her.
Tror jeg må impregnere skoene mine en gang til...
Litt til, litt til, litt til.
Jippi, der er kjernet, den neste 1,5 km bringer meg fra det laveste punktet på runden min til det høyeste, men det betyr også halveis på turen, den verste biten er over og på toppen er en exit jeg kommer til å benytte meg av.
På toppen, hallo, nå har jeg kommet meg så langt, kan da ikke gi meg nå, gå ned den vanlige veien.
Å faen der kom tåken tilbake tykkere enn før, ser knapt 1 meter foran meg.
Ute av skogen, litt langs lysløypa før jeg finner stien som går ned til veien ovenfor der jeg bor.
Deilig å gå på grus.
Oi der kom isen, masse is med vann oppå, begynner å bevege meg forsiktig der jeg ser jeg kan gå, ser opp mot lysene og tenker takk og lov for at det er ordentlig lys her, med denne tåken hadde det vært vanskelig å planlegge hvor jeg skal trå for å komme frem til stien med bare hodelykt, klikk sier det i lampene og det blir bekkmørkt.....
Vel jeg kom meg ned til slutt.
Gled noen ganger på turen, men falt ikke

Er fremdeles utrolig sint på meg selv fordi jeg lot tanta en så utrolig kontroll over hva jeg puttet i meg i helgen som var, men utrolig stolt over å faktisk ha gjennomført turen min tross forholdene.
På grunn av forholdene måtte jeg også gå litt omveier et par steder, endte opp på 10,1 km

For en imponerende seig vilje :p imponert!!!!
 
Ok, tanta er ille denne gang, og de gangene hun er ekstra sinna blir bekkenet mitt veldig vondt og jeg sover dårlig på natten
Jeg får heller ikke trent i morgen, og en skogstur hjelper veldig på smertene.

Derfor tar jeg en tur ut i kveld, smart ikke sant..

På med treningstøy, og opp i skogen.
Her var det mye is, dette kommer aldri til å gå bra, tåken gjør også at jeg ser ganske dårlig, tåke reflekterer lys slik at det kommer kortere frem, jeg må snu.
Nei prøver litt til, er det ille kan jeg ta den korte ruten.
Nei jeg prøver ned den lange, er en exit der også.
Hvordan i h*** skal jeg komme gjennom/over her.
Tror jeg må impregnere skoene mine en gang til...
Litt til, litt til, litt til.
Jippi, der er kjernet, den neste 1,5 km bringer meg fra det laveste punktet på runden min til det høyeste, men det betyr også halveis på turen, den verste biten er over og på toppen er en exit jeg kommer til å benytte meg av.
På toppen, hallo, nå har jeg kommet meg så langt, kan da ikke gi meg nå, gå ned den vanlige veien.
Å faen der kom tåken tilbake tykkere enn før, ser knapt 1 meter foran meg.
Ute av skogen, litt langs lysløypa før jeg finner stien som går ned til veien ovenfor der jeg bor.
Deilig å gå på grus.
Oi der kom isen, masse is med vann oppå, begynner å bevege meg forsiktig der jeg ser jeg kan gå, ser opp mot lysene og tenker takk og lov for at det er ordentlig lys her, med denne tåken hadde det vært vanskelig å planlegge hvor jeg skal trå for å komme frem til stien med bare hodelykt, klikk sier det i lampene og det blir bekkmørkt.....
Vel jeg kom meg ned til slutt.
Gled noen ganger på turen, men falt ikke

Er fremdeles utrolig sint på meg selv fordi jeg lot tanta en så utrolig kontroll over hva jeg puttet i meg i helgen som var, men utrolig stolt over å faktisk ha gjennomført turen min tross forholdene.
På grunn av forholdene måtte jeg også gå litt omveier et par steder, endte opp på 10,1 km
Wow, det er en imponerende holdning :-D
 
Kjenner det er godt jeg hadde en del å gå på skrittmessig før denne helga...

Ble lite skritt i helga, og ikke all verdens i dag heller... Enda ligger jeg foran skjema... Men kan ikke ha mange sånne dager nei...
 
Ok, tanta er ille denne gang, og de gangene hun er ekstra sinna blir bekkenet mitt veldig vondt og jeg sover dårlig på natten
Jeg får heller ikke trent i morgen, og en skogstur hjelper veldig på smertene.

Derfor tar jeg en tur ut i kveld, smart ikke sant..

På med treningstøy, og opp i skogen.
Her var det mye is, dette kommer aldri til å gå bra, tåken gjør også at jeg ser ganske dårlig, tåke reflekterer lys slik at det kommer kortere frem, jeg må snu.
Nei prøver litt til, er det ille kan jeg ta den korte ruten.
Nei jeg prøver ned den lange, er en exit der også.
Hvordan i h*** skal jeg komme gjennom/over her.
Tror jeg må impregnere skoene mine en gang til...
Litt til, litt til, litt til.
Jippi, der er kjernet, den neste 1,5 km bringer meg fra det laveste punktet på runden min til det høyeste, men det betyr også halveis på turen, den verste biten er over og på toppen er en exit jeg kommer til å benytte meg av.
På toppen, hallo, nå har jeg kommet meg så langt, kan da ikke gi meg nå, gå ned den vanlige veien.
Å faen der kom tåken tilbake tykkere enn før, ser knapt 1 meter foran meg.
Ute av skogen, litt langs lysløypa før jeg finner stien som går ned til veien ovenfor der jeg bor.
Deilig å gå på grus.
Oi der kom isen, masse is med vann oppå, begynner å bevege meg forsiktig der jeg ser jeg kan gå, ser opp mot lysene og tenker takk og lov for at det er ordentlig lys her, med denne tåken hadde det vært vanskelig å planlegge hvor jeg skal trå for å komme frem til stien med bare hodelykt, klikk sier det i lampene og det blir bekkmørkt.....
Vel jeg kom meg ned til slutt.
Gled noen ganger på turen, men falt ikke

Er fremdeles utrolig sint på meg selv fordi jeg lot tanta en så utrolig kontroll over hva jeg puttet i meg i helgen som var, men utrolig stolt over å faktisk ha gjennomført turen min tross forholdene.
På grunn av forholdene måtte jeg også gå litt omveier et par steder, endte opp på 10,1 km
Guri, du er flink!:D godt jobbet!
 
Back
Topp