Skravletråd!

Nei ikke på den måten.. det gjorde noen ganger vondt å drikke eller spise ting fordi jeg var "sår" i spiserør og hals pga sure oppstøt. Kan jo være det med deg også. Men kan ikke huske at det lå i magesekken..
Ville tatt en liten telefon til legen. kanskje du har veldig sterk magesyre om dagen. mulig du kan får noe for det.
Fått meg time 13.50☺️ Har jo hatt vondt sånn sett når halsbrannen er som værst, men nå er det hele tiden.. Håper jeg får noe for det, for får jo ikke sove eller noe..
 
Fått meg time 13.50☺️ Har jo hatt vondt sånn sett når halsbrannen er som værst, men nå er det hele tiden.. Håper jeg får noe for det, for får jo ikke sove eller noe..
Så bra at du fikk time fort da! Er forferdelig å ha det sånn! Lykke til!
Husk å fortell meg hvordan det gikk!
 
Fått meg time 13.50☺️ Har jo hatt vondt sånn sett når halsbrannen er som værst, men nå er det hele tiden.. Håper jeg får noe for det, for får jo ikke sove eller noe..
Høres ut som sånn mannen min har det når han har halsbrann. Det er helt ekstremt, og han får hverken sovet, spist eller drikket. Han sliter med refluks og brokk i lukkemuskelen, og brekker seg av smertene. Spør legen om syrenøytraliserende på resept (hvis de er ok for gravide). Ellers hjelper det litt med melk.
 
Det er mest sannsynlig irritasjon i spiserøret pga sure oppstøt og fikk medisin på resept som jeg skal ta morgen og kveld. Så får vi håpe det hjelper, ellers er det lite jeg får i meg av mat.
 
Det er mest sannsynlig irritasjon i spiserøret pga sure oppstøt og fikk medisin på resept som jeg skal ta morgen og kveld. Så får vi håpe det hjelper, ellers er det lite jeg får i meg av mat.
godt du fikk noe for det da! Så håper vi det blir bedre :D
 
Det er mest sannsynlig irritasjon i spiserøret pga sure oppstøt og fikk medisin på resept som jeg skal ta morgen og kveld. Så får vi håpe det hjelper, ellers er det lite jeg får i meg av mat.
Hjalp det? :)
 
Morn morn jenter! :happy: Det første jeg gjør når jeg logger meg på her om dagene er å se om det er skrevet noe på fødeliste tråden :p:D Er jeg den eneste? :hilarious:
Er jo litt tidlig enda, men det er jo allikevel ikke langt unna til målstreken for de som har termin tidlig i juni :)
Spennende at det nærmer seg!:D
 
uææh, ringte Ahus i dag for å søke fødeplass. Bor jo nå et annet sted, så har søkt fødeplass her før jeg visste hvor vi skulle flytte... De, og i oslosykehusene, har typisk inntaksstopp, så da ser det ut til å bli Bærum på meg! Utrolig irriterende syns jeg, at et så stort sykehus ikke planlegger bedre enn at de kan ta imot de fødende som bor i deres krets!!

Må man søke om fødeplass? :eek:
 
Hei alle :) Kanskje spesielt førstegangs.. Jeg har vært så avslappa til alt i graviditeten, plutselig tror jeg det sank inn at om få uker sitter vi her med en baby :-o Jeg aner ikke om jeg er klar, ser meg plutselig ikke som noen kommende mamma, kan ingenting om babyer og er egentlig veldig usikker på alt føler jeg.. Samtidig som jo, selvfølgelig gleder jeg meg til å møte lille jentegullet <3 flere?
 
Hei alle :) Kanskje spesielt førstegangs.. Jeg har vært så avslappa til alt i graviditeten, plutselig tror jeg det sank inn at om få uker sitter vi her med en baby :-o Jeg aner ikke om jeg er klar, ser meg plutselig ikke som noen kommende mamma, kan ingenting om babyer og er egentlig veldig usikker på alt føler jeg.. Samtidig som jo, selvfølgelig gleder jeg meg til å møte lille jentegullet <3 flere?

Hei :) Jeg er også førstegangs. Her har det ikke sunket inn, og selv om jeg vet at det sikkert går fint tynger det store ansvaret meg litt. De er jo så hjelpesløse når de er nyfødte! Er i grunnen greit at han holder seg i magen en stund til. Jeg kan ingenting om spedbarnsstell, og skjønner ikke hvordan jeg skal lære alt i ammetåka på sykehuset de få dagene jeg er der. Er også redd for at han skal bli syk, og at jeg ikke merker det. Og mange andre lignende ting jeg syns er skummelt. Tenk om jeg ikke duger som mor? Tror disse tankene er helt normale jeg..
 
Hei :) Jeg er også førstegangs. Her har det ikke sunket inn, og selv om jeg vet at det sikkert går fint tynger det store ansvaret meg litt. De er jo så hjelpesløse når de er nyfødte! Er i grunnen greit at han holder seg i magen en stund til. Jeg kan ingenting om spedbarnsstell, og skjønner ikke hvordan jeg skal lære alt i ammetåka på sykehuset de få dagene jeg er der. Er også redd for at han skal bli syk, og at jeg ikke merker det. Og mange andre lignende ting jeg syns er skummelt. Tenk om jeg ikke duger som mor? Tror disse tankene er helt normale jeg..
Mhmm, høres kjent ut ja :p Det går jo sikkert veldig bra når vi først står oppi det, vi er jo ikke de første som har gjordt dette for første gang, men følte plutselig litt på nervene her :p
 
Hei alle :) Kanskje spesielt førstegangs.. Jeg har vært så avslappa til alt i graviditeten, plutselig tror jeg det sank inn at om få uker sitter vi her med en baby :-o Jeg aner ikke om jeg er klar, ser meg plutselig ikke som noen kommende mamma, kan ingenting om babyer og er egentlig veldig usikker på alt føler jeg.. Samtidig som jo, selvfølgelig gleder jeg meg til å møte lille jentegullet <3 flere?
Jeg også har det sånn :) Har vært mitt store ønske i mange år å få barn, har følt meg klar en evighet( er 34 år gammel). Men nå som det nærmer seg med stormskritt kjenner jeg panikken ta meg i blant, hva i alle dager begir jeg meg ut på? "Dette kan jeg jo ingenting om" :p Men håper og tror det blir bra når jenta kommer til verden, og det hele blir litt mer virkelig enn det er nå i ventetiden :)
 
Her er det litt motsatt, jeg er 32 og han 42 og eneste barna vi har hatt behov for har vært hestene.. Egne barn var aldri noe vi stresset med, eller følte vi manglet.. Så ble jeg gravid likevel, veldig uventet, men fant fort ut at dette var noe bra, og vi gleder oss veldig begge 2, selv om hverdagen blir veldig snudd på hodet.
Men det ble plutselig veldig virkelig ja :-o og spør meg noen ganger om det vil gå bra, men det vil jo det.. Er nok bare nervøs for det nye som venter. Men sååå bra og kozelig for deg som har ønsket så lenge da, det blir nok helt riktig når h*n kommer :) men likevel godt å vite at det ikke bare er meg som tenker slik.
 
Mhmm, høres kjent ut ja :p Det går jo sikkert veldig bra når vi først står oppi det, vi er jo ikke de første som har gjordt dette for første gang, men følte plutselig litt på nervene her :p
Ja panikken kommer av og til :p Jeg tror det kan være greit å ha dette forumet hvis vi føler oss usikre.
 
Har hatt merkelige vondter i dag.. kjennes ut som rier som varer og varer og ikke vil slippe taket :(
Regner med det er junior som legger seg godt tilrette, fordi vondtene kommer når han er i bevegelse somregel :)
I dag er det 6 uker til termin :D
 
Har ønsket maseriene "velkommen" denne gang og.. Kom på samme tidspunkt som de 2 andre gangene.. Skal bli slitsomt framover :(
 
Åh, jeg ønsker meg også litt kynnere, hehe. Jeg var hos legen i dag, og mini ligger i tverrleie.. Ikke det jeg ønsket å høre når jeg er 36+3.. Selv om det er bra med en endring etter måneder med seteleie. Håper h*n snur seg med hodet ned!! Ny kontroll om ei uke, og da må jeg antakelig til Ahus dersom ungen ikke ligger med hodet ned. :-/
 
Back
Topp