Skravletråd for uke 11

Uff, jeg merker jeg stresser litt mer over jobb enn jeg burde.. Har midlertidig stilling nå, og har søkt fast på samme samme sted. Men sjefen drøyer sånn med å gi et klart svar (jobber på skole, så det er en hel lærerkabal som må gå opp). Har liksom ikke lyst til å si noe om graviditeten før jeg vet noe mer sikkert med jobb. Men om jeg blir dårligere så må jeg nesten. Har vært hjemme i dag pga kvalme og dårlig søvn, så kollegene kommer sikkert til å spørre i morgen. Ingen som vet noe ennå. :/
Jeg har også søkt en ny jobb i dag. Virket veldig interessant, men jeg har jo ikke kjempelyst til å starte på et nytt sted og gå ut i perm kort tid etterpå.

Dette barnet er jo planlagt, vi tenkte litt sånn at vi bare hopper i det så blir det når det blir. Men ble visst endel stressende tanker likevel. Er vel gravidhormonene som tuller med hodet mitt. Vanligvis er jeg veldig chill. :p Beklager å belemre dere med det sånn på kvelden. Men er ikke så mange å diskutere med når nesten ingen vet om graviditeten ennå.:bag:

Forstår godt det!
Men sånn sett så burde det jo ikke ha noe å si om du skulle følt at du må fortelle om graviditeten; de har jo ikke lov å ikke ansette deg fast pga svangerskap?

Men jobb er jo en viktig del av hverdagen, så jeg skjønner at du tenker på det. Men det ordner seg nok :)
 
Da er vi hvertfall 2:confused005 vet ikke hvor mange ganger jeg har gått kjapt på toalettet nå for å sjekke.. heldigvis er det ikke noe der!

Samme her også! Kjente det flere ganger i helga, var nesten overbevist om at det kom noe, men neida.. :) (og Takk for det altså) :D
 
Skikkelig hønemor med overdreven paranoia her i dag jeg, men det at dere svarte meg på det siste spørsmålet jeg hadde hjalp såpass mye og senket skuldrene mine helt, slik at jeg prøver igjen nå som jeg sitter på jobb og føler meg så alene og redd/nervøs (føler ikke jeg har noen å snakke med sånn helt ærlig).
Jeg jobber som frilanser og jobben er derfor noen ganger uforutsigbar, men det positive er at jeg jobber når jeg vil og fra hvor enn jeg vil (skriftlig arbeid, stort sett over nett for utlandske klienter) og for en times tid siden så fikk jeg varsel om at jeg har meget kort tid på meg på ett av prosjektene uten å gå så mye inn i detalje på det.
Så kort forklart så har jeg nå sittet i en time med et enormt stress slik at jeg kjenner det knyter seg i hele kroppen, med spente muskler og høye skuldre, og nå føles ligamentsmertene (?) nesten ut som kynner og lurer på om dette kan være normalt? Kan ligamentsmerter kjennes ca midt i livmor som menssmerter nesten og være relativt vonde? Jeg har ikke harde tak som kynner/rier, men milde "kramper" uten krampen, men bare murringen kanskje? Lite bevegelse altså (annet enn magemusklene som jeg krangler med for å få de avslappet, men som spenner seg igjen med en gang jeg glemmer det litt).
Jeg kjenner mest ligamentsmerter på sidene i båndene der og i leddet mellom bekken og lårbein (banker hardt i bordet, for ikke søren om jeg er klar for å innrømme at dette mest sannsynlig er begynnelsen på bekkenløsning igjen!) så når det flytter på seg etter stress så kommer den stygge stemmen i bakhodet mitt opp igjen og sier at nå går det galt, og dette til tross for at jeg nettopp leste at sånt som tunge følelser som kommer brått (f.eks dødsfall og sorg) ikke kan ha noen innvirkning på hvordan fosteret har det eller forårsake SA!
For alt jeg vet så kan dette være fordøyelsen også, men den forklaringen greier ikke å roe meg, så da betror jeg meg heller til andre som er i samme situasjon som meg og håper det er greit :) Bruker det at jeg "måtte" skrive her som en unnskyldning til å ta meg ei pause også nå, men nå er det rett tilbake på jobb her! ;)

Tl;dr: kan ligamentsmerter minne om kynner? Hvor vonde kan ligamentsmerter være før man bør bekymre seg?
 
Hm, jeg har ihvertfall opplevd ligamentsmerter som er skikkelig vonde. Synes nesten det ble verre fra 1. svangerskap til 2. også (er gravid for 3. gang nå). Forskjellen fra en kynner er vel først og fremst at smerten er på siden av magen, ikke konsentrert rundt livmoren.
 
Æsj kvalmen har meldt sin ankomst... Håper bare jeg slipper oppkast i noen dager til:depressed: Men er likevel glad for at jeg kom til 5+5 før kvalmen inntraff. Forrige svangerskap var kvalmen og oppkast på plass dagen etter positiv test i uke 4 og varte helt til fødsel..
Har så veldig lite lyst til å gå gjennom ekstrem svangerskapskvalme en gang til:(:(
 
Skikkelig hønemor med overdreven paranoia her i dag jeg, men det at dere svarte meg på det siste spørsmålet jeg hadde hjalp såpass mye og senket skuldrene mine helt, slik at jeg prøver igjen nå som jeg sitter på jobb og føler meg så alene og redd/nervøs (føler ikke jeg har noen å snakke med sånn helt ærlig).
Jeg jobber som frilanser og jobben er derfor noen ganger uforutsigbar, men det positive er at jeg jobber når jeg vil og fra hvor enn jeg vil (skriftlig arbeid, stort sett over nett for utlandske klienter) og for en times tid siden så fikk jeg varsel om at jeg har meget kort tid på meg på ett av prosjektene uten å gå så mye inn i detalje på det.
Så kort forklart så har jeg nå sittet i en time med et enormt stress slik at jeg kjenner det knyter seg i hele kroppen, med spente muskler og høye skuldre, og nå føles ligamentsmertene (?) nesten ut som kynner og lurer på om dette kan være normalt? Kan ligamentsmerter kjennes ca midt i livmor som menssmerter nesten og være relativt vonde? Jeg har ikke harde tak som kynner/rier, men milde "kramper" uten krampen, men bare murringen kanskje? Lite bevegelse altså (annet enn magemusklene som jeg krangler med for å få de avslappet, men som spenner seg igjen med en gang jeg glemmer det litt).
Jeg kjenner mest ligamentsmerter på sidene i båndene der og i leddet mellom bekken og lårbein (banker hardt i bordet, for ikke søren om jeg er klar for å innrømme at dette mest sannsynlig er begynnelsen på bekkenløsning igjen!) så når det flytter på seg etter stress så kommer den stygge stemmen i bakhodet mitt opp igjen og sier at nå går det galt, og dette til tross for at jeg nettopp leste at sånt som tunge følelser som kommer brått (f.eks dødsfall og sorg) ikke kan ha noen innvirkning på hvordan fosteret har det eller forårsake SA!
For alt jeg vet så kan dette være fordøyelsen også, men den forklaringen greier ikke å roe meg, så da betror jeg meg heller til andre som er i samme situasjon som meg og håper det er greit :) Bruker det at jeg "måtte" skrive her som en unnskyldning til å ta meg ei pause også nå, men nå er det rett tilbake på jobb her! ;)

Tl;dr: kan ligamentsmerter minne om kynner? Hvor vonde kan ligamentsmerter være før man bør bekymre seg?
Om ligamentsmerter kan minne om kynnere vet jeg ikke helt, men ligamentsmerter kan iallefall være forferdelig vonde! Og hvis du stresser, så kan det jo hende det utløser mer ligamentsmerter hos deg.

Nå hadde ikke jeg skikkelig vonde kynnere sist, de var mer ubehagelig og slitsomme. Men jeg kjente alltid tydelig forskjell mellom ligsmentene og kynnerne
 
Tips til mat som er lett å få i seg?

Kvalm som fy, null matlyst og sliter virkelig med å få i meg mat nå :meh: knekkebrød og kjeks funker ikke..
 
Tips til mat som er lett å få i seg?

Kvalm som fy, null matlyst og sliter virkelig med å få i meg mat nå :meh: knekkebrød og kjeks funker ikke..
Prøvd frisk frukt eller grønnsaker?

Jeg endte opp med å spise fiskekaker til frokost... Var merkelig nok det eneste som fristet i kjøleskapet. Men nå etterpå angrer jeg skikkelig! :sour:
 
Tips til mat som er lett å få i seg?

Kvalm som fy, null matlyst og sliter virkelig med å få i meg mat nå :meh: knekkebrød og kjeks funker ikke..

Ristet brød med smør og sure epler går ned her, og isvann:meh:
 
Prøvd frisk frukt eller grønnsaker?

Jeg endte opp med å spise fiskekaker til frokost... Var merkelig nok det eneste som fristet i kjøleskapet. Men nå etterpå angrer jeg skikkelig! :sour:
Ristet brød med smør og sure epler går ned her, og isvann:meh:
Ja, grønne epler og pærer går ned her og. Men det metter liksom ikke så mye føler jeg. Får prøve meg på rista brød, men har mine tvil :bored:
 
Da kan uke 9-10ish bare komme :D Jeg er klar!
 

Vedlegg

  • 20190313_103339.jpg
    20190313_103339.jpg
    42,2 KB · Visninger: 10
Det er så lenge siden jeg var gravid... (hele 15år siden)... :P
Lurer på hva jeg burde "lese meg opp på"?

Jeg har sjekket HCG, jeg har bestilt time til legen rundt når jeg er 12uker (var hos legen den dagen jeg fant uv graviditeten), har bestilt tidlig ultralyd i uke 6+4.

Hva mere?

Sist jeg var gravid, gikk jeg kun til lege ( i 2003), sliter VELDIG med fødselsangst, derfor 15år..
 
Det er så lenge siden jeg var gravid... (hele 15år siden)... :p
Lurer på hva jeg burde "lese meg opp på"?

Jeg har sjekket HCG, jeg har bestilt time til legen rundt når jeg er 12uker (var hos legen den dagen jeg fant uv graviditeten), har bestilt tidlig ultralyd i uke 6+4.

Hva mere?

Sist jeg var gravid, gikk jeg kun til lege ( i 2003), sliter VELDIG med fødselsangst, derfor 15år..
Husk å ta folat :)
 
Jeg tror legen min skruller mer enn meg nå haha!
Jeg hadde en time på laboratoriet for å ta blodprøver og sa rett ut at jeg ikke ante hva jeg var der for siden jeg hadde enda en time for å ta prøver om 2 uker, og sykepleieren visste heller ikke hva jeg skulle der i dag haha! Så jeg ble sittende der med henne å snakke om hva vi skulle teste for og ikke, og det føltes nesten ut som vi prøvde å legge inn en pizzabestilling på Pc-en der :hilarious: og det ble enda merkeligere når enda en sykepleier kom inn for å hjelpe oss med det!
Men til slutt så ble det til at vi tok alle blodprøver som skulle taes på første svangerskapskontroll, litt tidlig, men OK :rolleyes: så nå har jeg rett og slett tatt første svangerskapskontroll oppdelt over flere dager! Legetime for å snakke om medisiner i svangerskapet, men som endte med å starte papirarbeidet for svangerskapet, samt sjekk av urinprøve i forrige uke, og nå er alle blodprøver tatt og jeg er nå 5+2 bare! Ikke har jeg fått helsekortet mitt enda heller!
Ikke mye igjen å gjøre der når jeg skal inn på den faktiske første kontrollen om 2 uker nå da haha :knegg:
GU kan han bare glemme å prøve seg på ihvertfall. Var til privat gyno for ikke lenge siden for å ta celleprøver og alt var helt fint så da får det være bra nok. Sist gang legen min så absolutt skulle ta GU så endte det i SA samme dag, så jeg har fått skikkelig skrekken fra det i tillegg.
 
Jeg tror legen min skruller mer enn meg nå haha!
Jeg hadde en time på laboratoriet for å ta blodprøver og sa rett ut at jeg ikke ante hva jeg var der for siden jeg hadde enda en time for å ta prøver om 2 uker, og sykepleieren visste heller ikke hva jeg skulle der i dag haha! Så jeg ble sittende der med henne å snakke om hva vi skulle teste for og ikke, og det føltes nesten ut som vi prøvde å legge inn en pizzabestilling på Pc-en der :hilarious: og det ble enda merkeligere når enda en sykepleier kom inn for å hjelpe oss med det!
Men til slutt så ble det til at vi tok alle blodprøver som skulle taes på første svangerskapskontroll, litt tidlig, men OK :rolleyes: så nå har jeg rett og slett tatt første svangerskapskontroll oppdelt over flere dager! Legetime for å snakke om medisiner i svangerskapet, men som endte med å starte papirarbeidet for svangerskapet, samt sjekk av urinprøve i forrige uke, og nå er alle blodprøver tatt og jeg er nå 5+2 bare! Ikke har jeg fått helsekortet mitt enda heller!
Ikke mye igjen å gjøre der når jeg skal inn på den faktiske første kontrollen om 2 uker nå da haha :knegg:
GU kan han bare glemme å prøve seg på ihvertfall. Var til privat gyno for ikke lenge siden for å ta celleprøver og alt var helt fint så da får det være bra nok. Sist gang legen min så absolutt skulle ta GU så endte det i SA samme dag, så jeg har fått skikkelig skrekken fra det i tillegg.
Enkelte av blodprøvene kan du egentlig ikke ta før uke 12, så kan hende du må ta noen prøver på nytt ;-)

Sist svangerskap hadde jeg noe som kjentes veldig ut som modningsrier i uke 30, og da skulle fastlegen sjekke... Han fant ikke livmortappen og måtte hente en annen lege for å få han til å sjekke... Så da lå jeg der med to menn stirrende opp i Hu ha, og de kom frem til at de skulle sende meg for en sjekk på gynekologisk på sykehuset. Derfor kommer jeg til å gå både til lege og jm denne gangen også, selv om jeg kanskje ikke kommer til å ha veldig mye utbytte av jm timene (hun er her bare 1 gang i måneden også, så er greit at hun måler SF og slikt)

Celleprøve fikk jeg tatt 3 måneder etter forrige fødsel, så det gidder jeg ikke tenke på engang.
 
Ja jeg er ikke i nærheten av å være ferdig med blodprøver :P
Jeg har blodtype 0- og er i tillegg multiresistent og har kronisk nesten tomme jernlagre så jeg må ta blodprøver og urinprøver under nesten hver eneste kontroll :) Derfor jeg også var så sjokka over at første urinprøve sist uke var helt fin! Det skjer aldri!
 
Ja jeg tar D vitamin, multivitamin, folat, og brusetablett for jern boost. :)

Med mindre du spiser hvit fisk relativt ofte, eller får i deg mye jod på annen måte, så kan det være lurt å ta jod i tillegg. De har begynt å anbefale det nå. Jeg tar det :)
 
Er begynt å ta jod også nå.

Mini tåler ikke fisk, så blir lite fisk for meg da.

Men jeg lurer på om noen av dere har tips til å få mini til å sove lengre? Vet ikke om jeg takler å stå opp klokka 4 veldig nye lengre...
Har en Groklokke (sånn som skifter lys når det er greit å stå opp), men ikke peiling på hvordan jeg skal bruke den...
 
Back
Topp