Jeg nevnte hvordan jeg følte det noen ganger de andre gangene.
Ble som regel møtt med mistro, eller "ja, ja, det er du som har valgt det".
Man får liksom ikke lok til å si man ikke liker å gå gravid.
Det skal visstnok være den lykkeligste tiden i en kvinnes liv. BLÆ!!!!
Valgt det selv, ja det har man. Mer eller mindre aktivt valg, for oss her er det jo absolutt aktivt valgt.
Lykkeligste tiden i livet, nei, det er det vel stort sett ikke. Men noen av oss trives. Andre gjør det ikke.
Akkurat som noen nyyyyyyter barselstiden, og andre bare gjennomfører den. Noen elsker permisjonen, andre ser frem til ungene er bleiefri, vi er ulike.
Før jeg fikk andre instruerte jeg mannen til å 1) Minne meg på at DET GÅR OVER og 2) RINGE MAMMA om jeg ikke gjorde det, om det ble som sist. (Som sist er "unge med kolikk, mamma på felgen, som ikke innrømmer for noen hvordan det står til".) Det gikk bedre andre gangen, hun fikk ikke kolikk. Bare innlagt på sykehus med RS, samtidig som broren fikk astma. For min del er tiden med en nyfødt ikke en "ååååhh, nyte det nå, denne tiden får du aldri tilbake" men heller "nyte de øyeblikkene som er der, gjennomføre resten. Og vips, så er de litt større.
Ja, jeg har lyst til å bli gravid. Jeg ser frem til å føde. Jeg vil kose meg med en bitte liten ny baby.
Jeg fungerer stort sett bedre når ungen har blitt noen mnd, og jeg koooooser meg med dem nå som de er 3 og 5, en om holder på å bli skoleklar og ei lita veslevoksne søster. Se verden gjennom deres øyne. Se dem forstå, oppdage og utvikle seg. Jeg er nok bedre med det enn disse 2-3 ukers babyene. Å joda, jeg elsker de 2-3 uker gamle babyene også, men på den tiden har jeg erfaringsvis ikke egentlig overskudd til å kjenne etter engang. Jeg bare gjennomfører. Elsker ungen, og gjør hva som helst for den. Men bare gjør det. Sitter ved vugga og teller innpust i minuttet, tenker og vurderer. Ja, eller, mellom 2 og 3 uker var vel da vi var på sykehuset, egentlig. Veie ungen før og etter hver amming, veie bleiene, se om hun får i seg nok. Dele rom med en annen, trangt, ligge på gulvet, passe på babyen. eller med eldste. Bærer og synger og trøster en utrøstelilg bylt med sang om at mamma elsker ungen sin, for å overbevise både den store og den lille, mens den lille hyler og gråter, og tårene triller på den store. Frem og tilbake, frem og tilbake, stue, kjøkken, stue, kjøkken. Mamma elsker babyen sin.
Ja, jeg har lyst til å gjøre det igjen. Jeg lurer av og til på hvorfor. Men, gravid, det er jeg glad i, føde er jeg god på. Og å se dem vokse opp, det elsker jeg.
