Skravletråd for Mars -26

Ja, ender nok opp med at jeg forteller alt.. jeg er dårlig på å holde ting skjult.. men har dårlig erfaring med leder når jeg er ærlig om ting å.. som regel sier hun sånn typ "har ikke barna en far" eller andre irriterende kommentarer.. som nå også så sa jeg at jeg hadde halsbetennelse å starta på pencilin kur.. " ja men det må nå være mye mer enn bare det siden du har vært borte såå lenge".. er litt måten ting blir sagt på innimellom

"Ja, men den informasjonen har du desverre ikke krav på. Eneste du trenger å vite er at jeg ikke er arbeidsfør for øyeblikket"

Får nå være måte på.
Det psykiske er nå faktisk en del av deg det også....
 
Vil bare takke alle dere fine damer for en god og aktiv Mars termingruppe. Det har vært kjempe gøy å følge utviklingen deres sammen med dere :Heartred
Du kommer til å bli savnet her inne :Heartred Jeg håper du raskt for satt i gang igjen, og at termin-spiren din sitter fort som bare det:Heartred
 
Ja, ender nok opp med at jeg forteller alt.. jeg er dårlig på å holde ting skjult.. men har dårlig erfaring med leder når jeg er ærlig om ting å.. som regel sier hun sånn typ "har ikke barna en far" eller andre irriterende kommentarer.. som nå også så sa jeg at jeg hadde halsbetennelse å starta på pencilin kur.. " ja men det må nå være mye mer enn bare det siden du har vært borte såå lenge".. er litt måten ting blir sagt på innimellom
Det er ufint av leder, men er dessverre ikke uvanlig. Da tror jeg også at jeg hadde holdt litt igjen. Kanskje vært så ærlig og sagt at du ønsket ikke å dele så personlige ting med lederen din fordi vedkommende ofte kommer med kommentarer som kan oppleves vonde når du er i en sårbar situasjon.

Jeg har en veldig fin leder, men jeg har jobbet mye med arbeidsmiljøloven i mitt tidligere arbeidsliv og jeg sier klart i fra på slike kommentarer. For noen ganger kan det komme noe fra enhver person. «Det der er ikke innafor å si» eller «Hva mener du med det? Når du bruker det tonefallet kan den kommentaren oppleves støtende». Men jeg er en veldig direkte person på sånne ting. Jeg vet at det ikke er like lett alltid. Men bare vit at her er det leder som trår over grensen:Heartred
 
Ja vet de har mye regler å retningslinjer å forholde seg til.. føler bare man blir misstenkt for at sykdom ikke er reelt men "latskap" å føles ut som man må fortelle/forsvare.. synes ting går litt for langt noen ganger.. åsså virker alt så mye enklere når man går på krykker eller har et brudd fremfor når sykdom er usynlig..
Her tenkjer eg at det hadde vert lurt å kople på fagforeningen. Om dei nærmaste ikkje vil/kan, så gå vidare i systemet. Dei er absolutt gull å ha med på slikt både med tanke på arbeidssituasjonen og ikkje minst fordi desse er 100% i "ditt hjørne" og er ein kjemperessurs for deg og psyken din. Ein korkje treng eller må stå åleine i noko slikt.
 
Vi er ganske mange som har "funnet" eller fått endelig påvist MA i dag. Totalt 4 stk som har måttet melde seg ut av termingruppen i dag :Heartred
Veldig lei meg på dine vegne :Heartred synes det er veldig mange som har oppdaget MA, til tross for statistikken som sier det er veldig sjeldent:nailbiting:
Håper det går din vei snart:Heartred
 
Måtte sjekke litt med doppleren i går, nå når så mange fikk påvist MA samtidig... Fant heldigvis, men bare i typ 2 sek før "han" forsvant igjen. Virket som lille lå veldig langt bak i går. Fant ikke igjen etterpå, da. :p men var godt å høre de to sekundene jeg hørte :p
 
Uff, etter å ha lest så mange som mister blir jeg litt nervøs for ma selv, har ikke ul før om en mnd. Nesten så jeg vurderer å ta en privat (ikke at jeg egt har råd).
 
Med den triste gårsdagen sterkt i minne :Heartred er jeg glad for at jeg bestilte UL til neste uke. Da er jeg 10+6, akkurat en uke til fra nå. Håper alt står bra til der inne, og prøver å minne meg selv på at det er helt vanlig å miste symptomer på denne tiden.

Jeg er også fryktelig spent på mandagen, og hvordan det er å begynne på jobb igjen. Noen som akkurat har startet opp etter ferien? Hvordan har det gått?
 
Søsteren min ringte akkurat og fortalte at hun er gravid med en gutt i 16. Uke. Og her sitter jeg og skal ta abort i morgen :smiley-angry017 Jeg er kjempe glad på hennes vegne selvfølgelig, men hun traff bare på en skikkelig dårlig dag å fortelle det på.

Vi gråt jo begge to i telefonen første gangen hun fortalte at hun var gravid, så ble det jo samme i dag når hun fortalte at hun var gravid og jeg ikke klarte å holde inne at jeg akkurat har oppdaget at det ikke er hjerteslag lengre og skal ta aborten i morgen :sorry:
 
Med den triste gårsdagen sterkt i minne :Heartred er jeg glad for at jeg bestilte UL til neste uke. Da er jeg 10+6, akkurat en uke til fra nå. Håper alt står bra til der inne, og prøver å minne meg selv på at det er helt vanlig å miste symptomer på denne tiden.

Jeg er også fryktelig spent på mandagen, og hvordan det er å begynne på jobb igjen. Noen som akkurat har startet opp etter ferien? Hvordan har det gått?
Jeg har jobbet 4 dager nå. Jobber 100 % i en ganske stressende kontorjobb. Nå er jeg 30 % sykemeldt og kjenner det går akkurat. Håper det går fint for deg med jobb neste uke :Heartred
 
Søsteren min ringte akkurat og fortalte at hun er gravid med en gutt i 16. Uke. Og her sitter jeg og skal ta abort i morgen :smiley-angry017 Jeg er kjempe glad på hennes vegne selvfølgelig, men hun traff bare på en skikkelig dårlig dag å fortelle det på.

Vi gråt jo begge to i telefonen første gangen hun fortalte at hun var gravid, så ble det jo samme i dag når hun fortalte at hun var gravid og jeg ikke klarte å holde inne at jeg akkurat har oppdaget at det ikke er hjerteslag lengre og skal ta aborten i morgen :sorry:
Å, det er vondt :Heartred Men så bra at du fortalte henne det. Jeg tror jo litt på at det er godt å dele sorg, så man kan få trøst og ikke er så alene:Heartred Og selvfølgelig er man glad på andres vegne, men det er lov til å kjenne mest på sin egen sorg akkurat nå:Heartred
 
Søsteren min ringte akkurat og fortalte at hun er gravid med en gutt i 16. Uke. Og her sitter jeg og skal ta abort i morgen :smiley-angry017 Jeg er kjempe glad på hennes vegne selvfølgelig, men hun traff bare på en skikkelig dårlig dag å fortelle det på.

Vi gråt jo begge to i telefonen første gangen hun fortalte at hun var gravid, så ble det jo samme i dag når hun fortalte at hun var gravid og jeg ikke klarte å holde inne at jeg akkurat har oppdaget at det ikke er hjerteslag lengre og skal ta aborten i morgen :sorry:
Det høres skikkelig tøft ut å stå i, sender en klem :Heartred
 
Søsteren min ringte akkurat og fortalte at hun er gravid med en gutt i 16. Uke. Og her sitter jeg og skal ta abort i morgen :smiley-angry017 Jeg er kjempe glad på hennes vegne selvfølgelig, men hun traff bare på en skikkelig dårlig dag å fortelle det på.

Vi gråt jo begge to i telefonen første gangen hun fortalte at hun var gravid, så ble det jo samme i dag når hun fortalte at hun var gravid og jeg ikke klarte å holde inne at jeg akkurat har oppdaget at det ikke er hjerteslag lengre og skal ta aborten i morgen :sorry:
Åh for en timing!

Da jeg hadde MA for noen år siden var det så vondt å se andre som var gravide eller se at folk postet på Facebook at de fikk barn eller ventet barn og lignende. Og jeg kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle bli glad igjen og jeg var så redd for at det var noe galt med min kropp og at jeg bare ikke kunne bære frem barn. Jeg hadde blitt helt knust av en sånn telefon da, selv om jeg samtidig ville vært glad på min søsters vegne. Jeg får veldig vondt av deg nå.

Jeg var skikkelig heldig og ble gravid igjen fort (de månedene føltes som en evighet da) og like før det hadde gått ett år siden MA-en fikk jeg en nydelig, sprell levende baby.

Jeg håper virkelig at du får være like heldig som jeg var ❤️
 
Med den triste gårsdagen sterkt i minne :Heartred er jeg glad for at jeg bestilte UL til neste uke. Da er jeg 10+6, akkurat en uke til fra nå. Håper alt står bra til der inne, og prøver å minne meg selv på at det er helt vanlig å miste symptomer på denne tiden.

Jeg er også fryktelig spent på mandagen, og hvordan det er å begynne på jobb igjen. Noen som akkurat har startet opp etter ferien? Hvordan har det gått?
Begynte denne veka. Var skikkelig spent fordi eg har vert veldig trøtt, kvalm og generelt sliten heile veien. Men så, denne veka, har alt kjentes bedre. Kvalmen har gradvis gått over, ikkje så trøtt lenger, og har egentlig litt energi og overskudd. Er 9 veker på vei no. Så blir jo litt nervøs, siden det oppleves rart å miste symptomer. Har kun litt ømme bryster igjen. Men forsøker å tenke positivt og tenke at eg er heldig som har god energi og at jobb går fint!

Har hørt litt på femihelse får barn (fra i fjor, ligger i spotify bl.a) og i forbindelse med frykt for å miste og sånt, så nevnte dei ei som hadde sagt at ho ville nyte svangerskapet så lenge det varte. Og det er noko litt fint med den tanken. Litt som med livet ellers - prøve å vere tilstede i kvardagen og nyte det fine, og legge bekymring på hylla om man greier.

Det blei kanskje litt våsete, men jaja..

Tenker også på alle som har fått bekreftet MA, det må vere veldig vondt. :Heartred
 
Back
Topp