Skravletråd donasjon

Ja mannen her har også fått høre at vi er flere damer her inne som holder på med eggdonasjon nå. Har fortalt om testen og at det ble funnet sånne celler som gjør at kroppen angriper og dreper embryo og så den betennelsen som det går å få antibiotika mot. Så mannen spør innimellom hvordan det går med dere og tenker på dere også. ❤️ Gleder meg til å fortelle han om positiv graviditetstest når han kommer hjem fra jobb i kveld. Det er sånne ting som gir oss håp om at vi også kan få til dette her.
 
Håper den blir tykk og fin til tirsdag da! :Heartred Har du hatt problemer med tynn slimhinne tidligere?
Nei, d har ikke vært noe problem å komme innenfor 7 mm i vanlige ivf forsøk iallefall..blir spennende å se i morgen. Vet ikke helt hva sim skjer hvis ikke slimhinnen blir tykk nok heller…satser på gode nyheter i morgen hvetfall kjenner jeg er ganske klar for å sette igang med innsett nå!
 
Tusen takk dere! :Heartred Blir nesten rørt av all støtten, dere er så fine! Dette er nesten litt uvirkelig! Tok en blodprøve i dag og skal ta ny på torsdag, håper det er bra stigning.. men føles fryktelig skjørt ennå!
 
Ja mannen her har også fått høre at vi er flere damer her inne som holder på med eggdonasjon nå. Har fortalt om testen og at det ble funnet sånne celler som gjør at kroppen angriper og dreper embryo og så den betennelsen som det går å få antibiotika mot. Så mannen spør innimellom hvordan det går med dere og tenker på dere også. ❤️ Gleder meg til å fortelle han om positiv graviditetstest når han kommer hjem fra jobb i kveld. Det er sånne ting som gir oss håp om at vi også kan få til dette her.
❤️❤️❤️ Ja gir oss alle håp dette
 
Nei, d har ikke vært noe problem å komme innenfor 7 mm i vanlige ivf forsøk iallefall..blir spennende å se i morgen. Vet ikke helt hva sim skjer hvis ikke slimhinnen blir tykk nok heller…satser på gode nyheter i morgen hvetfall kjenner jeg er ganske klar for å sette igang med innsett nå!
Masse lykke til ❤️❤️
 
Tusen takk dere! :Heartred Blir nesten rørt av all støtten, dere er så fine! Dette er nesten litt uvirkelig! Tok en blodprøve i dag og skal ta ny på torsdag, håper det er bra stigning.. men føles fryktelig skjørt ennå!
Ja skjønner det. Ta en dag av gangen ❤️ Men krysser alt jeg kan for god stigning. Dette skal gå bra ❤️❤️
 
Tusen takk dere! :Heartred Blir nesten rørt av all støtten, dere er så fine! Dette er nesten litt uvirkelig! Tok en blodprøve i dag og skal ta ny på torsdag, håper det er bra stigning.. men føles fryktelig skjørt ennå!

Tusen takk dere! :Heartred Blir nesten rørt av all støtten, dere er så fine! Dette er nesten litt uvirkelig! Tok en blodprøve i dag og skal ta ny på torsdag, håper det er bra stigning.. men føles fryktelig skjørt ennå!
Skjønner godt at det er uvirkelig, men så godt å høre at det går rett vei iallefall! Krysser alt for at dette går veien❤️
 
Har tenkt så masse på donoren i det siste. Føler det ble enda litt mer virkelig (at dette ikke er mitt egg) da jeg fikk den positive testen. Er mest undring om hvordan hun er og hvordan hun ser ut, hva som var motivasjonen hennes til å donere egg, om hun tenker på det fra tid til annen. Og hvor mye av hennes egenskaper vil komme til uttrykk i mitt barn, hvis denne lille spiren klorer seg fast i åtte måneder til. Jeg vet jo det er 50 prosent av genmaterialet, men er det noen trekk jeg kommer til å tenke at er fra henne..
Nå har jo begge mine jenter hver sine personlighetstrekk som jeg og mannen er enige om at ingen av oss har, barn er jo først og fremst seg selv. Men er uvant tanke likevel.
Er veldig takknemlig for at hun har gitt oss eggene sine. Tenker hun er en fin og god person, og det er fint å tenke på. Håper hun har det bra.
 
Har tenkt så masse på donoren i det siste. Føler det ble enda litt mer virkelig (at dette ikke er mitt egg) da jeg fikk den positive testen. Er mest undring om hvordan hun er og hvordan hun ser ut, hva som var motivasjonen hennes til å donere egg, om hun tenker på det fra tid til annen. Og hvor mye av hennes egenskaper vil komme til uttrykk i mitt barn, hvis denne lille spiren klorer seg fast i åtte måneder til. Jeg vet jo det er 50 prosent av genmaterialet, men er det noen trekk jeg kommer til å tenke at er fra henne..
Nå har jo begge mine jenter hver sine personlighetstrekk som jeg og mannen er enige om at ingen av oss har, barn er jo først og fremst seg selv. Men er uvant tanke likevel.
Er veldig takknemlig for at hun har gitt oss eggene sine. Tenker hun er en fin og god person, og det er fint å tenke på. Håper hun har det bra.

Hun er en del av en person som du forhåpentligvis kommer til å bli veldig glad i og kjenne veldig, veldig godt. Ikke rart du er nysgjerrig :Heartred
 
Har tenkt så masse på donoren i det siste. Føler det ble enda litt mer virkelig (at dette ikke er mitt egg) da jeg fikk den positive testen. Er mest undring om hvordan hun er og hvordan hun ser ut, hva som var motivasjonen hennes til å donere egg, om hun tenker på det fra tid til annen. Og hvor mye av hennes egenskaper vil komme til uttrykk i mitt barn, hvis denne lille spiren klorer seg fast i åtte måneder til. Jeg vet jo det er 50 prosent av genmaterialet, men er det noen trekk jeg kommer til å tenke at er fra henne..
Nå har jo begge mine jenter hver sine personlighetstrekk som jeg og mannen er enige om at ingen av oss har, barn er jo først og fremst seg selv. Men er uvant tanke likevel.
Er veldig takknemlig for at hun har gitt oss eggene sine. Tenker hun er en fin og god person, og det er fint å tenke på. Håper hun har det bra.
Ja skjønner disse tankene ❤️❤️❤️ Er så fantastisk at de finnes slike damer.
 
@Engelpia vil du dele litt om din opplevelse med å få et barn med donoregg (hvis du er komfortabel med det)? Var det noe du tenkte på da babyen kom, og er det noe du tenker på nå? Lurer sånn på hvordan jeg kommer til å føle hvis det faktisk kommer en baby i slutten av mai/begynnelsen av juni. Er liksom umulig å forberede seg på, ville hjulpet å høre hvordan andres opplevelse har vært…
 
@Engelpia vil du dele litt om din opplevelse med å få et barn med donoregg (hvis du er komfortabel med det)? Var det noe du tenkte på da babyen kom, og er det noe du tenker på nå? Lurer sånn på hvordan jeg kommer til å føle hvis det faktisk kommer en baby i slutten av mai/begynnelsen av juni. Er liksom umulig å forberede seg på, ville hjulpet å høre hvordan andres opplevelse har vært…
Jeg kan også svare.
Tenker ikke i det hele tatt på at d er donoregg. Hun er så lik pappan sin hun vår at det er ingen som ser noe annet i vår. Er bare noen få som vet vi har brukt donor.
Denne jenta er mi. Har ikke tenkt tanken på noe annet ❤️
 
Jeg kan også svare.
Tenker ikke i det hele tatt på at d er donoregg. Hun er så lik pappan sin hun vår at det er ingen som ser noe annet i vår. Er bare noen få som vet vi har brukt donor.
Denne jenta er mi. Har ikke tenkt tanken på noe annet ❤️
Tusen takk for svar! Ja er jo sånn jeg også håper at jeg kommer til å føle :Heartred Og føltes veldig ukomplisert da jeg tok valget. Det ble bare veldig virkelig da den positive testen kom.. er jo sikker på at jeg kommer til å elske han eller henne som min, er bare mange tanker i hodet nå…
 
Tusen takk for svar! Ja er jo sånn jeg også håper at jeg kommer til å føle :Heartred Og føltes veldig ukomplisert da jeg tok valget. Det ble bare veldig virkelig da den positive testen kom.. er jo sikker på at jeg kommer til å elske han eller henne som min, er bare mange tanker i hodet nå…
Det er kjempefint at du skriver om de tankene her. Det er så normalt og akkurat som forventet i denne prosessen her. Jeg regner i grunn med at jeg kommer til å få det sånn jeg også når det blir min tur. Det er liksom en ekstra dimensjon i det at vi har barn fra før og denne blir "annerledes" på en måte.

Jeg har sett på masse youtube videoer og lest hva folk sier, som har vært gjennom det og har barn nå. Jeg tror det på en måte kan sammenlignes med når man har fått sin første baby og man er redd for å ikke bli like glad i neste baby som kommer. Det er jo så fjernt før babyen er der og etterpå så ser vi jo at vi virkelig blir glad i nummer 2 også. Men det er noe vi ikke klarer å forstå fullt ut før vi faktisk opplever det.

Så la bare tankene komme. Det er en nødvendig del av prosessen med å bli mamma til barnet du nå skal få. ❤️ Barnet som kommer er en helt ny person som du må bli kjent med, uavhengig av hvor cellene som skapte det kommer fra. Du kommer til å bli kjent med baby akkurat som de forrige barna dine og det vil ikke være noe annerledes.

Jeg velger å ha tro på at du lykkes denne gangen. Denne spiren sitter helt til mål. Endelig skal den tøffe reisen ende opp med et veldig etterlengtet barn. Bare det er nok litt uvirkelig å tenke på etter en så lang kamp for å komme dit.
 
@Engelpia vil du dele litt om din opplevelse med å få et barn med donoregg (hvis du er komfortabel med det)? Var det noe du tenkte på da babyen kom, og er det noe du tenker på nå? Lurer sånn på hvordan jeg kommer til å føle hvis det faktisk kommer en baby i slutten av mai/begynnelsen av juni. Er liksom umulig å forberede seg på, ville hjulpet å høre hvordan andres opplevelse har vært…
Hmm hva skal jeg si ,jeg hat helt siden fødsel slitt med morsfølelsen. Vi hadde jo tilslutt ikke noe valg enn eggdonasjon så jeg slo meg til ro med det i fjor . Selv om folk rundt meg som ikke vet det er donoregg sier at han er veldig lik meg og faren så klarer jeg ikke helt å ta det innover meg. Men håper det blir bedre etterhvert ❤️
 
Hmm hva skal jeg si ,jeg hat helt siden fødsel slitt med morsfølelsen. Vi hadde jo tilslutt ikke noe valg enn eggdonasjon så jeg slo meg til ro med det i fjor . Selv om folk rundt meg som ikke vet det er donoregg sier at han er veldig lik meg og faren så klarer jeg ikke helt å ta det innover meg. Men håper det blir bedre etterhvert ❤️
Uff det var trist å høre. Og tungt å føle på for deg.. At du har slitt med morsfølelsen, henger det kun sammen med at det er donoregg tror du? Hadde ikke du en tøff start ifht at han var prematur etc.? Sånne ting kan jo også gjøre at det blir vanskelig å knytte seg til barnet på den måten man forventet.

Håper ikke jeg går over en grense med å sammenligne oss, men jeg slet også veldig med morsfølelsen med min første, og hun var jo ikke donoregg. Følte ikke hun lignet på meg og fikk heller ikke den følelsen av at «selvfølgelig er det deg som kom». Var veldig tungt. Tenker det hang sammen med at jeg hadde en tøff fødsel, var ikke sammen med henne første døgnet, og det + at jeg var veldig sliten og etterhvert deprimert påvirket antakelig den første tilknytningen. Ser jeg i retrospekt da, på det tidspunktet følte jeg bare avstand fra henne og at hun og morsrollen ikke var sånn jeg hadde tenkt..
Langvarig ivf-behandling øker også risikoen for barselsdepresjon, det samme gjør komplikasjoner, for tidlig fødsel etc.
Skal sies at jeg jobbet mye med meg selv ifht dette og i dag (snart ni år etter) føler jeg det ikke sånn i det hele tatt.

Ikke meningen å «kuppe» din historie med å komme med min egen. Bare vil du skal vite at jeg vet hvor tøft og ensomt det kan være å føle det sånn :Heartred
 
Last edited:
Back
Topp