Æsj føler jeg mister mannen min litt.. Han er så mye ute med den nye gamle bilen sin (skjønner det er gøy og jeg er jo med jeg også noen ganger men) og når han kommer inn er han så sliten at det bare er dusj, litt sofatid og sove. Også tøyser han med ting jeg syns er unødvendig. Jeg skulle spørre om vi kunne dra til en klatreparken her i Skien, og når jeg sier med et stort smil og entusiasme "Du vennen min- kan ikke vi dra til" mannen avbryter og sier "NEI! ALDRI!" med et lite smil. Men jeg er så lei av akkurat de spøkene der, det er så frekt å avbryte meg sånn, og jeg har ikke lyst til å fortelle han noe som helst. Så klarer han å lure det ut av meg likevel, og da sier han bare "Nei klatring er kjedelig." Jeg spør om han noen sinne har prøvd noe annet enn en klatrevegg, for dette er noe HELT annet- det er jo freaking jungel av tau og baner i skogen! Til slutt sier han ja, vi kan sikkert dra. Men det var først ETTER jeg kjefta på han! Og akkurat det der! Akkurat samme greine har vi mye av om dagen, og jeg er så lei!! Dagen vår endte med at jeg kalte han en dust, han la seg og jeg sitter her enda og hører han snorker.. Fantastisk.
