Såå klar for å bli mamma!

[Smågoth]

Jeg føler jo strengt tatt at en person som er helst bare belastende å ha i livet sitt, og ikke gir noe tilbake.. Det er ikke verdt det. Men det er jo din mor, så burde jo prøve...! Synes bare det blir feil at det er DU som skal gjøre alt for å prøve, og din mor kutter kontakt uten videre... Det høres så dumt ut.. Hun burde jo være mer voksen enn som så..

Men ja. Å forklare HVORFOR hjelper jo gjerne. Ikke bare "du får ikke lov, fordi vi sier nei"; selv om det i utgangspunktet skal være nok (lovlig sett).. Men for hennes del, hjelper det kanskje å vite at dere ikke sier nei for å "frata henne rettigheter som bestemor", og at det ikke er sånn at "alle andre får lov men ikke hun". På en måte...?
Det går jo an å prøve, men hvis din mor kun blir en belastende kranglefant som skaper drama i livet deres, så må man ikke ha kontakt med foreldrene sine for ENHVER pris...

Vil jo ikke ha det sånn, vil jo at barnet mitt skal ha en mormor (og en morfar), men orker ikke hvis det skal fortsette sånn nei. Det har bare aldri vært så dramatisk før, selv da jeg var tenåring

Hehe ja, hun var jo en sånn som nektet meg mye på den måten, men takler det vel ikke når jeg er den som kommer med det Hun forsto vel ikke helt at dette er min baby, ikke hennes, at hun egentlig ikke har noe å si for oppdragelsen. Nå håper jeg hun forsto at det ikke bare gjelder henne, men den eneste andre som har lagt ut bilder av babyen er svigermor, og hun la bare ut to bilder litt etter fødsel, og da spurte hun seff. Eller kanskje mamma tenkte det er urettferdig fordi jeg har lagt ut et par ganger? Nei skjønner ikke hva som foregår i hodet hennes, hun vil ikke fortelle det heller

 

[Lillafrosk]

Vil jo ikke ha det sånn, vil jo at barnet mitt skal ha en mormor (og en morfar), men orker ikke hvis det skal fortsette sånn nei. Det har bare aldri vært så dramatisk før, selv da jeg var tenåring

Hehe ja, hun var jo en sånn som nektet meg mye på den måten, men takler det vel ikke når jeg er den som kommer med det Hun forsto vel ikke helt at dette er min baby, ikke hennes, at hun egentlig ikke har noe å si for oppdragelsen. Nå håper jeg hun forsto at det ikke bare gjelder henne, men den eneste andre som har lagt ut bilder av babyen er svigermor, og hun la bare ut to bilder litt etter fødsel, og da spurte hun seff. Eller kanskje mamma tenkte det er urettferdig fordi jeg har lagt ut et par ganger? Nei skjønner ikke hva som foregår i hodet hennes, hun vil ikke fortelle det heller

Nei, det er akkurat det. Jeg tenker jo selv at SÅ mye drama i voksen alder at man kutter ungene.. da er man kanskje litt psykisk syk.. Og det er greit at man vil at ungen skal ha besteforeldre, men folk som er psykisk syke på den måten, kan gjøre mye skade på et barn også..
Og det tenker jeg er verre enn å ikke ha besteforeldre.
(Altså. Barnet tar ikke skade av at dere har en uoverensstemmelse liksom, men tenker mer hvis risikoen blir konstant drama osv)

 

[Smågoth]

Nei, det er akkurat det. Jeg tenker jo selv at SÅ mye drama i voksen alder at man kutter ungene.. da er man kanskje litt psykisk syk.. Og det er greit at man vil at ungen skal ha besteforeldre, men folk som er psykisk syke på den måten, kan gjøre mye skade på et barn også..
Og det tenker jeg er verre enn å ikke ha besteforeldre.
(Altså. Barnet tar ikke skade av at dere har en uoverensstemmelse liksom, men tenker mer hvis risikoen blir konstant drama osv)

Ja vi tror det er flere udiagnoserte ting her, borderline pd f.eks. - som definitivt kan ødelegge forhold. Så denne konflikten må vi definitivt prøve å fikse opp i nå, før baby blir stor nok til å skjønne det. Men klarer ikke min mor oppføre seg etter det, da.. Jeg har jo allerede hatt mistanker om hvordan hun kom til å bli som bestemor, og så langt har hun gjort det her samt fortalt halve slekten at jeg var gravid før vi rakk å komme hjem fra OTUL, såå

 

[Lillafrosk]

Ja vi tror det er flere udiagnoserte ting her, borderline pd f.eks. - som definitivt kan ødelegge forhold. Så denne konflikten må vi definitivt prøve å fikse opp i nå, før baby blir stor nok til å skjønne det. Men klarer ikke min mor oppføre seg etter det, da.. Jeg har jo allerede hatt mistanker om hvordan hun kom til å bli som bestemor, og så langt har hun gjort det her samt fortalt halve slekten at jeg var gravid før vi rakk å komme hjem fra OTUL, såå

Det høres i alle fall ut som noen det kan være lurt å begrense kontakt med i alle fall...

 

[Smågoth]

Det høres i alle fall ut som noen det kan være lurt å begrense kontakt med i alle fall...

Vi får se hva som skjer Jeg vil jo konfrontere henne asap, men trenger jo søsteren min sin hjelp for å få det til (pluss hun er mye flinkere til å takle mamma), så det blir jo bare utsatt. Spørs om vi får det til i sommer i det hele tatt. Det blir virkelig lenge uten kontakt når det aldri har skjedd før, spesielt ift. baby sitt liv! Omtrent halve livet hennes allerede

 

[Peeves]

Uff! Trist at mammaen din er så dramatisk og manipulerende

Når hun kutter kontakten med dere over dette, som strengt tatt er en liten og fullstendig rimelig ting (vi har akkurat samme regel her), ville jeg tenkt nøye gjennom hva som skjer hvis dere setter andre grenser senere. Er vanskeligere å sette grenser og minimere kontakt når barnet har blitt kjent med og glad i mormor…

Personlig ville jeg vært åpen med faren din og tante om hva som er skjedd, så moren din ikke kan spille dem mot deg på et senere tidspunkt. Veldig godt mulig at hennes historie er at dere nekter henne kontakt med barnebarnet. Som du sier høres hun jo ganske psykisk syk ut, så ikke sikkert hennes virkelighet i tråd med hva hun faktisk har gjort. Men du kjenner jo familien din er og vet hvordan de reagerer.

 

[Smågoth]

Uff! Trist at mammaen din er så dramatisk og manipulerende

Når hun kutter kontakten med dere over dette, som strengt tatt er en liten og fullstendig rimelig ting (vi har akkurat samme regel her), ville jeg tenkt nøye gjennom hva som skjer hvis dere setter andre grenser senere. Er vanskeligere å sette grenser og minimere kontakt når barnet har blitt kjent med og glad i mormor…

Personlig ville jeg vært åpen med faren din og tante om hva som er skjedd, så moren din ikke kan spille dem mot deg på et senere tidspunkt. Veldig godt mulig at hennes historie er at dere nekter henne kontakt med barnebarnet. Som du sier høres hun jo ganske psykisk syk ut, så ikke sikkert hennes virkelighet i tråd med hva hun faktisk har gjort. Men du kjenner jo familien din er og vet hvordan de reagerer.

Ja er så glad for at babyen er så liten ennå, så hun ikke kan spørre etter mormor og morfar. Hun kommer nok ikke til å like grensene vi allerede har planlagt til senere, som ingen godteri osv eller skjermer så lenge som mulig (1-2 år). Jeg vokste opp med godteri hver dag, ble bare satt foran TVen og ingen leggetid Hun driver også fortsatt og gir godteri til alle nabounger som banker på, uten å spørre foreldrene om lov. Blir sånne ting brutt kan vi ihvertfall ikke ta med baby dit når hun blir større. Så er det sånne ting som at hun forventet at baby skulle bli døpt, snakke hennes språk og ikke gå i barnehage, men være hos henne, akkurat som hun gjorde med oss

Det er mulig hun gjør ja, at hun får oss til å være the bad guys. Hvordan ellers fikk hun tanten min til å kutte kontakt også lsm Har bare ikke hatt hjerte til å fortelle det til pappa Han er ganske tøffel, så han tør sjelden si henne imot, hun bare nekter å høre og gjør som hun vil uansett. Men han kommer jo til å få vite hva som har skjedd før eller siden. Nå må nesten mamma gå tom for unnskyldninger snart Men så drar vi bort i 3 uker snart, så da har det gått 2,5 mnd når vi kommer hjem igjen Blir så teit at det skal være sånn for noe som ikke burde vært en big deal..

 

[Lillafrosk]

Vi får se hva som skjer Jeg vil jo konfrontere henne asap, men trenger jo søsteren min sin hjelp for å få det til (pluss hun er mye flinkere til å takle mamma), så det blir jo bare utsatt. Spørs om vi får det til i sommer i det hele tatt. Det blir virkelig lenge uten kontakt når det aldri har skjedd før, spesielt ift. baby sitt liv! Omtrent halve livet hennes allerede

Ja, det er lett for MEG å si at man burde kutte kontakten osv.. det er jo din mor, og det er jo litt følelser i det der også...

Er ellers enig med @Peeves . Det blir vanskelige senere når lille har et forhold til dem; og det er lurt å ta en prat med partene rundt og, så de ikke blir vendt mot dere på helt feil grunnlag.

 

[Smågoth]

6 måneder
Kan ikke tro at vi er her allerede! Tida siden sist har gått så fort. Vi hadde en veldig fin sommer, var mye med familie, dro t.o.m. på festival Utviklinga har gått superfort også, baby kan nå rulle masse, putte føttene i munnen, lage masse lyder, og det er like før hun kan krabbe og reise seg! Søvn har blitt bedre sakte men sikkert, men en del kveldsuro de siste par ukene, mulig pga. den første tannen. Hun har også krøpet opp på kurvene i vekt og høyde I et par mnd nå har hun vært veeldig interessert og fascinert av alt jeg spiser og drikker, men ventet til hun viste alle tegn til å være klar for fast føde, og det var hun nå! Vi kjører BLW, og hennes første måltid i dag gikk kjempebra, hun spiste faktisk godt, brakk seg bare én gang og spyttet ut!

Med meg går det bra, jeg er ganske fornøyd med livet. Det er fortsatt dager der jeg mister tålmodigheten og teller ned til mannen kommer hjem, så det blir nok fint når det er hans tur Mentalt går det greit også, kan fortsatt sjekke en del mens hun sover, men vet jo at hun er stor og sterk jente nå. Jeg er ikke over traumene rundt fødselen, men kan godt hende jeg aldri blir det. Jeg sendte klage til sykehuset, fikk en liten unnskyldning. Hadde også en samtale med jordmor, hun vil gjerne følge meg opp igjen neste gang, og jeg er lovet mer oppfølging mot slutten. Vi tenker i utgangspunktet en aldersforskjell på minst to år. Ser mange i termingruppa er / vil bli gravide igjen, og I get it, men også ikke faen
Fysisk så har jeg ikke blødd igjen ennå, så jeg hadde nok bare en lang renselse. Får av og til noe som ligner på ELslim da Har ila sommeren gått ned i vekt, er det tynneste jeg har vært som voksen, ikke helt fornøyd med det, så håper jeg går opp igjen når jeg trapper ned amminga

Siden det ble en del kommentarer etter sist innlegg: gjett hvem som fikk venneforespørsel av sin mor på FB i går da Hun kryper sakte tilbake, og hun later egentlig som ingenting har skjedd, vil ikke snakke om det, men hun har ihvertfall ikke lagt ut noen flere bilder. Foreldrene mine får komme i et par timer en gang i uka, og det går greit, men jeg vet hun tar bilder når jeg ikke ser på Heldigvis holdes de innenfor familien da.
Å se mamma som bestemor minner meg egentlig mer på at hun ikke er en god mor, selv om hun er glad i oss. Men å se pappa endelig være bestefar gjør meg så glad! Han er ikke så nervøs rundt babyen lenger, og de har allerede et spesielt forhold bare de to Så det er verdt det.

Nei, sånn går no dagan! Vi har det bra sammen, selv om det er travelt med ei lita ei som er overalt veldig fort Savner mer egentid, og en full natts søvn! Men samtidig går jo tida så fort, babyen min er ikke så liten lenger Gleder meg over alt hun får til, og det som kommer! Sånn som hun utvikler seg nå så kan det hende hun går til jul Kanskje jeg skriver en oppdatering da, eller så venter jeg til 1 år

 

[Smågoth]

9 måneder
Håper alle hadde en god jul og et godt nytt år Er sjeldent her inne for tiden, tenk at for 1 og 2 år siden hang jeg her hele tiden Det er så fint miljø her! Savner nesten litt hele prøvinga, og det er jo godt mulig det blir det igjen senere i år, men per nå er det ikke aktuelt

Vi har en helt fantastisk datter, altså! Hun har tatt sine første skritt, er veldig glad og nysjerrig, sosial, spiser godt og har 8(!) tenner! Føler jeg nesten ikke fikk ha en liten baby særlig lenge, hun har det jo så travelt! Kan nesten ikke huske at hun lå stille på ryggen, å skifte bleie er som å sloss med en alligator Savner det gommete smilet! Vi er nedi 5-8 amminger i døgnet nå, ved 6 mnd var det jo 12. På en måte er jeg glad for at hun spiser såpass mye mat nå, men er så rart at hun ikke trenger puppen så mye lenger Én ting som ikke hadde forandret seg var hvordan hun falt i søvn. Vi så oss lei av å bære henne i søvn flere ganger for dagen, så nå driver vi med søvntrening (Ferber metoden). Det funket allerede fra dag 1! Jeg vet jo at sånt funker, men vi ble jo sjokkert over at det ikke tok et par dager engang Kveld 2 var det nesten ikke gråt - for det meste da vi gikk inn igjen. Så dette er jo helt utrolig, når hun nesten aldri har sovnet selv Kanskje jeg snart får sove en full natt uavbrutt?

Jeg fikk forresten mensen igjen litt før baby ble 7 mnd, og jeg så den komme da jeg begynte å få syke mengder EL slim, som aldri før Syklusen er ikke så veldig uregelmessig, men EL er nok litt på bærtur. Det gjør ingenting Vil begynne å bruke menskopp, jeg er litt sånn Goldilocks, den første jeg prøvde var altfor kort, den andre var akkurat litt for lang, så nå venter jeg på en i posten som forhåpentligvis er akkurat passe

Foreldrene mine er fortsatt ikke særlig aktive i baby sitt liv. Men kanskje ikke så rart, de har aldri vært det i mitt. De er ikke sosiale, lett ukomfortable og vet ikke helt hva man gjør med barn. Pappa rullerer bare på å synge de samme 3 sangene for henne Svigermor som bor 7 timer unna har tilbrakt mer tid med baby enn dem, og det synes virkelig på henne, hun er jo nesten like glad i henne som i meg! Veldig fint å se forholdet deres

Det har vært veldig fint å ha mannen hjemme i permisjon, jeg var rimelig lei på slutten Jeg er en ganske utålmodig person, og å ha barn tester det virkelig! I tillegg så er jeg autist og blir overstimulert etterhvert. Jeg har fått tatt igjen mer søvn, siden mannen kan ta mer om natten og i tillegg stå opp med henne. Han er kokken i huset, så han tok over matlagingen til baby også, det er jo veldig fint De to har blitt så glade i hverandre, og han er jo heelt forelsket i henne. Han takler ikke at hun gråter, bærer henne hele tiden og lar henne sove dupper på flere timer på han - så heldigvis var ikke søvntrening så ille, ellers hadde det vært verst for han Det er ca. 1 mnd igjen av permen hans, det blir nok rart, men det skal nok gå fint. Vi har ikke søkt bhg ennå, håper på å besøke den vi ønsker mest først, også begynne i august - så jeg blir hjemme med henne frem til da. Da er hun jo nærmere 1,5 år, forhåpentligvis er det passe. Hun virker veldig sosial både med voksne og barn, så jeg gleder meg på hennes vegne Tenk at hun er snart 1 år! Store jenta mi Vet ikke om vi skal styre noe særlig, men det blir vel hvertfall feiring med famile ila påska. Hun brydde seg forresten fint lite om jul, ikke engang gavepapir var interessant - maten var kanskje det beste Men da hører dere fra meg igjen etter bursdagen! Ta vare på dere selv i mellomtiden Jeg skal prøve å gjøre det samme. Self care, tid for meg selv, finne på ting med andre utenfor hjemmet.. har planlagt å ha fokus på det denne mnd. I tillegg skal vi prøve Leos Lekeland denne uka, og la lille herje der, for å se om hun liker det Gleder meg! Life is good, og det blir nok bedre og bedre Håper det går bra med alle som kikker innom, savner dere

 

[Smågoth]

13 måneder
Oi, her har tiden løpt fra meg ja, har ikke vært innom forumet på lenge Sist hadde baby tatt sine første skritt, nå løper hun rundt som bare det, gikk på fulltid ved 11 mnd. Hun er virkelig ikke en liten baby lenger, hun sier flere ord og forstår så mye! Klippet håret hennes for første gang i dag, det rakk ned til nesa hennes, det er komt så mye lyst hår! Sparte på håret og puttet i babyalbumet jeg nettopp lagde Hun er fortsatt petite da, bare litt over 8 kg, tror ikke hun er 75 cm ennå. Hun spiser faen meg mer enn meg til tider, holder vel vekta nede ved å være så aktiv og klatre på sofaen Ammer stadig mindre, opptil 5 ganger i døgnet, tror vi var nedi 3 på et punkt - men hun vil ikke gi slipp på kosen ennå! Hver gang hun vil ha så drar hun i toppen min og sier "den?" Er blitt såpass lite at puppene har krympet, ikke heelt til pre-gravid str, men nok til at maange BHer ikke passer lenger Fortsatt én nattamming da, som betyr fortsatt ikke en eneste natt med uavbrutt søvn på hu mor ennå

Jeg er fortsatt hjemme med henne, vi har fått bhgplass fra august (førstevalget, woohoo). Må si jeg gleder meg, for noen dager blir det så mye kaos, mas, sutring, rengjøring, matlaging osv. i fullt kjør at det tar veldig på. Mannen kommer jo ikke hjem før kort tid før leggetid (som er ganske sent, fordi hun her sover jo så lite), så da blir det ikke pause før sent på kvelden, og da sitter jeg oppe sånn som nå for å få fred og ro.
Nå for tiden kjennes det her med en nr 2 enda lenger borte enn før Både jeg og mannen har tenkt "hvordan skal jeg klare å overleve med to små alene, spesielt hvis nr 2 blir like turbo som hu der?" Tok meg 10 min å kle på henne for å få oss ut døra i dag, også nekta hun å gå et eneste skritt. Håper bhghenting ikke blir helt jævlig, og tenk potensielt med en liten baby også (heldigvis så leverer mannen da)! Nei så planer om nr 2 er satt på is for nå, tenker vi ser an igjen etter bhgstart. Har også gjerne lyst til å kjøpe bolig før vi får en til, men det går nok fint, kan jo hende vi er i prøvefasen ennå eller jeg er gravid når vi finner et sted (helst nær den bhg vi har fått plass i), så det er nok ikke noe å stresse over.

Nei nå føler jeg at jeg bare klager Tror bare at disse vanskelige dagene har tatt en del over i det siste, mannen har så sjeldent fri nå, så jeg føler meg litt som en alenemamma 20 timer i døgnet, 6 dager i uka. Har veldig lite nettverk, spesielt etter barn, vennene mine er på helt andre steder i livet. Søstra mi er veldig opptatt med livet sitt, men hun hjelper meg i blandt. Foreldrene mine ble plutselig mer involvert med én gang mannen var ferdig i perm, så de unngikk vel han Så det er litt mer kontakt der nå, baby har begynt å stole på mormor. Som btw måtte bli minnet på det her med bilder på SoMe uten lov igjen nå nylig (nektet å svare meg, men slettet bildet) Merker vi har mistet litt kontakt med baby sin bestemor, både hun og oldemor kom til bursdagen, det var veldig hyggelig, men de ble ikke så lenge, selv om de kom langveisfra. Vi holder såvidt kontakt på snap, jeg vet de setter pris på å se den lille, så jeg fortsetter å sende bilder og snutter fra hverdagen.

Prøver å være positiv, være raus med meg selv, ta pauser og ta vare på meg selv der jeg kan. Bare få minutter gjør underverker, merker jeg. Må få tid til å savne det lille knøttet, som er et skikkelig bøllefrø Etter en liten pause blir jeg helt nyforelska i den vakre, smarte, morsomme datteren min Snart skal jeg endelig dra ut et par kvelder, for første gang siden jeg var gravid! Blir rart, men gleder meg også, det går nok helt fint, mannen har stålkontroll på legging, har som regel alltid vært han som legger siden jeg er utslitt når han kommer hjem. Tviler på at jeg blir så lenge ute uansett, rekker sikkert hjem til nattamminga Men kanskje jeg skal pumpe litt på forhånd, just in case? Har ikke pumpa siden desember. Hun klarer seg nok, blir det ikke brukt kan det sikkert brukes i matlaging. Vet ikke om jeg nevnte at jeg fant ut at når jeg fryser ned melka mi så smaker den oppkast Så da er det lite vits i å ha et fryselager (eller, tror det fins en måte å fikse melka på, men det gidder jeg ikke) Anyway, I digress! Blir vel ikke oppdatering her før etter bhgoppstart, evt. når vi bestemmer oss for å prøve - det blir kanskje samtidig
Vet ikke om det er så mange som er her og leser lenger, aner ikke om jeg skriver for egen del lenger engang, er så vanskelig å huske hva som har skjedd siden sist, så er vel ikke særlig vits Dagbok er definitivt mer nyttig under prøving og graviditet, så denne får ligge frem til da