Såå klar for å bli mamma - igjen!

[Tuuli]

Ja, da får jeg bidratt til samfunnet med en av hver som blir oppdratt av foreldre som er litt anti kjønnsroller og stereotyper Syns det er viktig at alle får et så likt utgangspunkt som mulig, og hva man har mellom beina skal ikke være et hinder på noen måte.
Men vi brydde oss ikke så veldig om hva det ble, selv om begge to hadde hver sin lille (motsatte) preferanse, mannen ble skuffet i noen sekunder da han ikke fikk ei jente til, det ble han overrasket over, men jeg visste han egentlig ønsket det Han hadde vært fornøyd med bare datteren vår, og tror jeg egentlig kunne levd med det, men jeg ville ha en til, så da ble det det når begge var klare Og da var det et barn vi ønsket, ikke et spesifikt kjønn.
Syns folk har vært veldig opptatt av kjønnet hele veien, og det har gjort at jeg hadde mindre lyst til å fortelle. For andre virker det nesten viktigere enn helsa til barnet og mor Fått masse mas fra folk, så tenker det ikke blir offentlig før etter fødsel, men vi forteller de vi snakker med for tiden. Foreldrene mine vet ikke ennå, for jeg har ikke sett de på over 1 mnd, de tar ikke kontakt
Vi har heller ikke fått noen gaver, for folk vil virkelig ikke kjøpe / lage noe med mindre de vet kjønnet Jeg har kjøpt én ullklespakke med blått, resten i andre farger Kjøper ikke mer nå, trengte bare ull, ellers blir det arv fra storesøster

Var ein på senteret som gikk forbi som spurte om datteren min var ein gutt når ho lå i vogna som baby fordi ho hadde på eit brunt og kvit strikka sett fra oldemoren sin. Men eg kjøpte masse brunt Nøstebarn ullklær til ho og blei ein god del blått fordi det var fint og det var eit godt tilbud og pent brukt. Har strikka både kvitt og grønt til søsteren min som ikkje veit kva ho skal få enda.

 

[Mymlens]

Var ein på senteret som gikk forbi som spurte om datteren min var ein gutt når ho lå i vogna som baby fordi ho hadde på eit brunt og kvit strikka sett fra oldemoren sin. Men eg kjøpte masse brunt Nøstebarn ullklær til ho og blei ein god del blått fordi det var fint og det var eit godt tilbud og pent brukt. Har strikka både kvitt og grønt til søsteren min som ikkje veit kva ho skal få enda.

Vi fikk også sånne spørsmål/kommentarer. "For en søt liten gutt! Hva heter han?" og da vi sa navnet (som er et vanlig jentenavn) ble de nesten fornærmet over at det ikke var en gutt slik de trodde

 

[Smågoth]

Var ein på senteret som gikk forbi som spurte om datteren min var ein gutt når ho lå i vogna som baby fordi ho hadde på eit brunt og kvit strikka sett fra oldemoren sin. Men eg kjøpte masse brunt Nøstebarn ullklær til ho og blei ein god del blått fordi det var fint og det var eit godt tilbud og pent brukt. Har strikka både kvitt og grønt til søsteren min som ikkje veit kva ho skal få enda.

Vi fikk også sånne spørsmål/kommentarer. "For en søt liten gutt! Hva heter han?" og da vi sa navnet (som er et vanlig jentenavn) ble de nesten fornærmet over at det ikke var en gutt slik de trodde

Folk, ass! Tenker det uansett er vanlig at fremmede tar feil, men er ikke verre enn å si navn / pronomen. Antar at sånt er grunnen til at folk skal ha rosa / blå vogn og alt mulig utstyr..

 

[Mymlens]

Folk, ass! Tenker det uansett er vanlig at fremmede tar feil, men er ikke verre enn å si navn / pronomen. Antar at sånt er grunnen til at folk skal ha rosa / blå vogn og alt mulig utstyr..

Gjør meg ingenting at folk sier feil, babyer ser jo bare ut som babyer uansett. Stort sett retter vi ikke på de engang, sier bare takk. Virker som at barnehagen er veldig nøytral, for der har de utkledningskister med prinsesseklær, dinosaurer, troll og alt mulig. Noen av guttene velger prinsesse, min frøken derimot elsker å leke troll

 

[En_gang_kanskje]

Vi fikk også sånne spørsmål/kommentarer. "For en søt liten gutt! Hva heter han?" og da vi sa navnet (som er et vanlig jentenavn) ble de nesten fornærmet over at det ikke var en gutt slik de trodde

Haha, det der er helt hysterisk

 

[Lyng]

Ja, da får jeg bidratt til samfunnet med en av hver som blir oppdratt av foreldre som er litt anti kjønnsroller og stereotyper Syns det er viktig at alle får et så likt utgangspunkt som mulig, og hva man har mellom beina skal ikke være et hinder på noen måte.
Men vi brydde oss ikke så veldig om hva det ble, selv om begge to hadde hver sin lille (motsatte) preferanse, mannen ble skuffet i noen sekunder da han ikke fikk ei jente til, det ble han overrasket over, men jeg visste han egentlig ønsket det Han hadde vært fornøyd med bare datteren vår, og tror jeg egentlig kunne levd med det, men jeg ville ha en til, så da ble det det når begge var klare Og da var det et barn vi ønsket, ikke et spesifikt kjønn.
Syns folk har vært veldig opptatt av kjønnet hele veien, og det har gjort at jeg hadde mindre lyst til å fortelle. For andre virker det nesten viktigere enn helsa til barnet og mor Fått masse mas fra folk, så tenker det ikke blir offentlig før etter fødsel, men vi forteller de vi snakker med for tiden. Foreldrene mine vet ikke ennå, for jeg har ikke sett de på over 1 mnd, de tar ikke kontakt
Vi har heller ikke fått noen gaver, for folk vil virkelig ikke kjøpe / lage noe med mindre de vet kjønnet Jeg har kjøpt én ullklespakke med blått, resten i andre farger Kjøper ikke mer nå, trengte bare ull, ellers blir det arv fra storesøster

Så koselig med gutt, er helt ny leser av dagboken din med bare måtte respondere på denne.

Med første valgte vi å ikke vite kjønnet, og ingen skjønte hvordan vi kunne handle inn til en baby når vi ikke ante hva kjønnet var. Synes det er spesielt at man er så opptatt av kjønn, at det er det viktigere enn alt annet. Så fint å lese at andre har litt samme tanker som vi rundt dette som det vi har.

Lykle til videre i svangerskapet.

 

[Smågoth]

Så koselig med gutt, er helt ny leser av dagboken din med bare måtte respondere på denne.

Med første valgte vi å ikke vite kjønnet, og ingen skjønte hvordan vi kunne handle inn til en baby når vi ikke ante hva kjønnet var. Synes det er spesielt at man er så opptatt av kjønn, at det er det viktigere enn alt annet. Så fint å lese at andre har litt samme tanker som vi rundt dette som det vi har.

Lykle til videre i svangerskapet.

Takk!
Skjønner virkelig ikke sånne folk, må man ha blue balls eller vulva farge på ting?! Fins andre farger, og klærne må ikke skrike kjønnsstereotyper heller.
Føler vi gjorde ting verre ved å velge å ikke fortelle selv før vi fikk vite (folk spurte allerede før OTUL). Folk har fått det til å virke som vi velger å torturere dem fordi vi ville holde babyen vår sine kjønnsorganer for oss selv en stund. Noen føler sånn rart eierskap til babyer, og vil ta på dem og bestemme over dem allerede før de er født

 

[MammaenTilO&N]

Jaa definitivt! Senest for et par timer siden snakket hun om at vi skulle finne ny bhg til henne, for hun vil heller gå der enn å være hjemme med meg Men har gått ganske bra, egentlig. Hun koser seg jo med meg også! Og hun elsker rommet sitt, og begge liker å kunne svippe på butikken eller senteret. Nå nettopp hentet vi en ulljakke til lillebror kjøpt på Tise, og handlet inn ingredienser til pepperkaker

Det er gull å kunne gå innom butikk/senter kun med vogna eller gående - uten bil! Det har jeg virkelig verdsatt etter at vi flyttet også. Forrige stedet vi bodde tok det 25 min å gå til nærmeste matbutikk, og hjem igjen var det oppoverbakke hele veien. Nei takk

Gratulerer med lillebror forresten! Veldig stas uansett kjønn

 

[Smågoth]

Det er gull å kunne gå innom butikk/senter kun med vogna eller gående - uten bil! Det har jeg virkelig verdsatt etter at vi flyttet også. Forrige stedet vi bodde tok det 25 min å gå til nærmeste matbutikk, og hjem igjen var det oppoverbakke hele veien. Nei takk

Gratulerer med lillebror forresten! Veldig stas uansett kjønn

Jaa! Nå er det 5 min å gå til butikk eller 5 min å kjøre til senter - kanskje kortere! Før var det kanskje 10 min å kjøre, eller nesten 1 time å gå, over 1 km var på smal svingete vei uten fortau, pluss bakken opp til oss var forferdelig bratt
I tillegg er det stor forskjell i kollektivtilbudet, her går det så ofte som hvert 20. minutt og har nattavganger, før var det 1-2 timer mellom, sluttet å gå kl 18, typ 3 busser på lørdager og ingen på søndager.
Har gledet meg til å få mer frihet, fleksibilitet og muligheter igjen, tar nok litt tid å bli vant til, men har jo fått utnyttet det allerede

 

[En_gang_kanskje]

Takk!
Skjønner virkelig ikke sånne folk, må man ha blue balls eller vulva farge på ting?! Fins andre farger, og klærne må ikke skrike kjønnsstereotyper heller.
Føler vi gjorde ting verre ved å velge å ikke fortelle selv før vi fikk vite (folk spurte allerede før OTUL). Folk har fått det til å virke som vi velger å torturere dem fordi vi ville holde babyen vår sine kjønnsorganer for oss selv en stund. Noen føler sånn rart eierskap til babyer, og vil ta på dem og bestemme over dem allerede før de er født

Gu’ så rart det høres ut at folk reagerer sånn, bare å stålsette seg skjønner jeg! Synes også forøvrig at nøytrale farger er superfint og man MÅ ikke ha rosa eller blå!

 

[Smågoth]

Gu’ så rart det høres ut at folk reagerer sånn, bare å stålsette seg skjønner jeg! Synes også forøvrig at nøytrale farger er superfint og man MÅ ikke ha rosa eller blå!

Ja dessverre opplever en del av oss slike ting.. Som om vi (kommende) foreldre ikke har nok med selve greia Jeg og min mann går jo for det meste i svart, og kjøper det meste av svarte / Halloween babyting vi finner, fått høre "stakkars barn" om det Jeg har en unge som kjenner til mange typer monstre, og er ikke redde for dem! Er heller ikke sånn at jeg påtvinger det heller, mesteparten av barnetingene er fargerike uansett. Fins jo mange beige moms for tiden som oppriktig misliker at babylekene ikke matcher interiøret, det syns jeg er verre..

 

[En_gang_kanskje]

Ja dessverre opplever en del av oss slike ting.. Som om vi (kommende) foreldre ikke har nok med selve greia Jeg og min mann går jo for det meste i svart, og kjøper det meste av svarte / Halloween babyting vi finner, fått høre "stakkars barn" om det Jeg har en unge som kjenner til mange typer monstre, og er ikke redde for dem! Er heller ikke sånn at jeg påtvinger det heller, mesteparten av barnetingene er fargerike uansett. Fins jo mange beige moms for tiden som oppriktig misliker at babylekene ikke matcher interiøret, det syns jeg er verre..

Ja det er spesielt hva man tillater seg å kommentere, «stakkars barn» liksom Smågoth babies ftw! Jeg har hatt min tid innen metallmiljøet og elsket gotiske klær, men har falt ut av miljøet nå og blitt mer normal og sånn kjedelig main stream Men ja, da jeg var gravid sist var det et veldig nært familiemedlem som sa til meg «ååååh jeg føler på meg at det er en jente, er helt sikker på at du får en jente…!» Det er jo bare godt ment, sikkert fordi vi har nesten bare gutter i familien (bonusbarn og tantebarn), men jeg kjente at det var faktisk ikke helt ok for meg at det ble sagt. Jeg følte at hva dette familiemedlemmet hadde lyst at jeg skulle få av kjønn skinte gjennom, og for meg spiller det ingen rolle, jeg ønsker meg bare en frisk baby jeg kan gi all min kjærlighet til. Kjente på meg at vedkommende kom til å bli skuffet hvis jeg får gutt, og det hele ble bare skikkelig feil for meg. At nå skulle jeg gå rundt å tenke på at det er en jente inni magen, mens jeg var ikke klar for å identifisere meg med kjønn så tidlig. Det er jo veldig vanlig å si sånne ting og er ikke noe alvorlig eller ment vondt, og kan virke som jeg overreagerer nå, men for meg går det bare litt inn i kategorien av «ting man ikke trenger å si»? Er det noe i det eller tar jeg helt feil? Det skapte jo ikke noe problemer mellom oss, jeg ble ikke fornærmet eller noe, det ee jo bare utifra uvitenhet og ikke vond menkng, bare at jeg kjente i meg at det var feil å si det selv om det kanskje er allment akseptert, hvis du skjønner hva jeg mener…? Men jeg skjønner jo nå jeg må bare forberede meg på langt verre uttalelser

 

[Rosa diamant]

Ja, da får jeg bidratt til samfunnet med en av hver som blir oppdratt av foreldre som er litt anti kjønnsroller og stereotyper Syns det er viktig at alle får et så likt utgangspunkt som mulig, og hva man har mellom beina skal ikke være et hinder på noen måte.
Men vi brydde oss ikke så veldig om hva det ble, selv om begge to hadde hver sin lille (motsatte) preferanse, mannen ble skuffet i noen sekunder da han ikke fikk ei jente til, det ble han overrasket over, men jeg visste han egentlig ønsket det Han hadde vært fornøyd med bare datteren vår, og tror jeg egentlig kunne levd med det, men jeg ville ha en til, så da ble det det når begge var klare Og da var det et barn vi ønsket, ikke et spesifikt kjønn.
Syns folk har vært veldig opptatt av kjønnet hele veien, og det har gjort at jeg hadde mindre lyst til å fortelle. For andre virker det nesten viktigere enn helsa til barnet og mor Fått masse mas fra folk, så tenker det ikke blir offentlig før etter fødsel, men vi forteller de vi snakker med for tiden. Foreldrene mine vet ikke ennå, for jeg har ikke sett de på over 1 mnd, de tar ikke kontakt
Vi har heller ikke fått noen gaver, for folk vil virkelig ikke kjøpe / lage noe med mindre de vet kjønnet Jeg har kjøpt én ullklespakke med blått, resten i andre farger Kjøper ikke mer nå, trengte bare ull, ellers blir det arv fra storesøster

Det er jeg veldig enig i! Du gjør det helt rett. Vi også ville holde barn nr 2 skjult, altså kjønnet, og de fleste prøvde å få det ut av oss, smiske og lure oss til å avsløre eller forsnakke oss. De sa ja om du holder det skjult så er det garantert gutt. Åh jeez...

Helt enig, det er helsa til mor og baby som er viktigst, kjønnet har ikke noe å si!

 

[Smågoth]

Ja det er spesielt hva man tillater seg å kommentere, «stakkars barn» liksom Smågoth babies ftw! Jeg har hatt min tid innen metallmiljøet og elsket gotiske klær, men har falt ut av miljøet nå og blitt mer normal og sånn kjedelig main stream Men ja, da jeg var gravid sist var det et veldig nært familiemedlem som sa til meg «ååååh jeg føler på meg at det er en jente, er helt sikker på at du får en jente…!» Det er jo bare godt ment, sikkert fordi vi har nesten bare gutter i familien (bonusbarn og tantebarn), men jeg kjente at det var faktisk ikke helt ok for meg at det ble sagt. Jeg følte at hva dette familiemedlemmet hadde lyst at jeg skulle få av kjønn skinte gjennom, og for meg spiller det ingen rolle, jeg ønsker meg bare en frisk baby jeg kan gi all min kjærlighet til. Kjente på meg at vedkommende kom til å bli skuffet hvis jeg får gutt, og det hele ble bare skikkelig feil for meg. At nå skulle jeg gå rundt å tenke på at det er en jente inni magen, mens jeg var ikke klar for å identifisere meg med kjønn så tidlig. Det er jo veldig vanlig å si sånne ting og er ikke noe alvorlig eller ment vondt, og kan virke som jeg overreagerer nå, men for meg går det bare litt inn i kategorien av «ting man ikke trenger å si»? Er det noe i det eller tar jeg helt feil? Det skapte jo ikke noe problemer mellom oss, jeg ble ikke fornærmet eller noe, det ee jo bare utifra uvitenhet og ikke vond menkng, bare at jeg kjente i meg at det var feil å si det selv om det kanskje er allment akseptert, hvis du skjønner hva jeg mener…? Men jeg skjønner jo nå jeg må bare forberede meg på langt verre uttalelser

Nei er enig med deg, er mye sånt som blir sagt. Mange (selv helsepersonell) sier nå at det er "perfekt" at vi får en av hver nå, og selv om det er det jeg ønsket, er det egentlig feil av andre å anta det. Samfunnet har jo snudd litt nå og jenter er blitt mer ønsket enn gutter. Jeg hadde ikke blitt lei meg for ei jente til (trodde etter OTUL at det kunne være jente), og vi hadde hvertfall ikke prøvd på en til etter det (er statistisk sett mer sannsynlig at folk med 2+ av samme kjønn prøver på flere). Er jo et barn man bør ønske seg, ikke en forestilling om å flette hår eller spille fotball. Min mann f.eks. er IKKE interessert i fotball eller noe, og han har Rapunzel hår Jenta mi elsker alle slags kjøretøy, spesielt gravemaskiner og lastebil! Fått kommentarer på at "hun burde vært / er som en gutt" pga. personligheten hennes

 

[Smågoth]

Det er jeg veldig enig i! Du gjør det helt rett. Vi også ville holde barn nr 2 skjult, altså kjønnet, og de fleste prøvde å få det ut av oss, smiske og lure oss til å avsløre eller forsnakke oss. De sa ja om du holder det skjult så er det garantert gutt. Åh jeez...

Helt enig, det er helsa til mor og baby som er viktigst, kjønnet har ikke noe å si!

Ja har fått en del crazy spekulasjoner ogsånn for den minste ting jeg sier eller gjør Da jeg snappet en klespakke med rosa og blå bodyer var det INGEN som sa noe Men når det har vært flere ting med varierte farger kan noen henge seg opp i at "det er blå kant på den" eller "det er rosa hjerter på den", og da er de overbevist og skal få meg til å innrømme det

Ingen som har spurt hvordan babyen har det, har heldigvis fått spm om hvordan jeg har det, og det setter jeg veldig pris på, for det blir ofte glemt.

 

[Lyng]

Takk!
Skjønner virkelig ikke sånne folk, må man ha blue balls eller vulva farge på ting?! Fins andre farger, og klærne må ikke skrike kjønnsstereotyper heller.
Føler vi gjorde ting verre ved å velge å ikke fortelle selv før vi fikk vite (folk spurte allerede før OTUL). Folk har fått det til å virke som vi velger å torturere dem fordi vi ville holde babyen vår sine kjønnsorganer for oss selv en stund. Noen føler sånn rart eierskap til babyer, og vil ta på dem og bestemme over dem allerede før de er født

Jeg er så enig. Finnes en hel haug med farger, og det er virkelig ikke krise om en gutt har rosa. Min eldste har rosa dress og hadde rose støvler etter eget ønske. Min yngste liker å pynte seg med ringer, armbånd og smykker.
Synes det er rart, og ja det er sant enkelte har omtrent eierskap, og skal vite alt. Synes også det er rart at mange forbinder kjønn med hva de kan forvente når barnet er født, og hvordan fremtiden blir. Kjønnet sier ikke noe om hvordan farger barnet liker, hvordan leker eller hva de skal jobbe med.

 

[Tuuli]

Ja det er spesielt hva man tillater seg å kommentere, «stakkars barn» liksom Smågoth babies ftw! Jeg har hatt min tid innen metallmiljøet og elsket gotiske klær, men har falt ut av miljøet nå og blitt mer normal og sånn kjedelig main stream Men ja, da jeg var gravid sist var det et veldig nært familiemedlem som sa til meg «ååååh jeg føler på meg at det er en jente, er helt sikker på at du får en jente…!» Det er jo bare godt ment, sikkert fordi vi har nesten bare gutter i familien (bonusbarn og tantebarn), men jeg kjente at det var faktisk ikke helt ok for meg at det ble sagt. Jeg følte at hva dette familiemedlemmet hadde lyst at jeg skulle få av kjønn skinte gjennom, og for meg spiller det ingen rolle, jeg ønsker meg bare en frisk baby jeg kan gi all min kjærlighet til. Kjente på meg at vedkommende kom til å bli skuffet hvis jeg får gutt, og det hele ble bare skikkelig feil for meg. At nå skulle jeg gå rundt å tenke på at det er en jente inni magen, mens jeg var ikke klar for å identifisere meg med kjønn så tidlig. Det er jo veldig vanlig å si sånne ting og er ikke noe alvorlig eller ment vondt, og kan virke som jeg overreagerer nå, men for meg går det bare litt inn i kategorien av «ting man ikke trenger å si»? Er det noe i det eller tar jeg helt feil? Det skapte jo ikke noe problemer mellom oss, jeg ble ikke fornærmet eller noe, det ee jo bare utifra uvitenhet og ikke vond menkng, bare at jeg kjente i meg at det var feil å si det selv om det kanskje er allment akseptert, hvis du skjønner hva jeg mener…? Men jeg skjønner jo nå jeg må bare forberede meg på langt verre uttalelser

Føler alle hadde gjetta på jente vist begge bonusbarna er gutt og slektninger har mest gutt. Om ein har to jenter eller to gutter så håper familien på motsatt kjønn på neste. Eg forstår at kanskje mange ønsker å oppleve begge kjønna. Det har jo eg også lyst til om eg kunne velge men eg har jo lyst på fleire jenter også søsteren min skal ha baby og får vite kva det blir i denne måneden. Vi to og mamma har alltid gjetta for gøy kva det blir men det er jo forskjellig om du har slikt forhold eller om det er andre slektninger som gjetter det dei vil ha for deg liksom.

 

[Ullgenseren]

Spennende å lese om opplevelser og erfaringer omkring kjønn og klær! Opplevde med mine to jenter at det var vanskelig å finne tøy i blått og grønt som passet til jente, især de første par årene. Har for det meste hatt hvitt, beige og brunt i babytøy og et og annet rosa/blomstrete. Er nok litt “beige mom” hva angår min egen bekledning og til baby i starten, men synes det er veldig kjekt når de kommer i den alderen hvor de selv bestemmer! Da får de utfolde seg i den retning de nå enn ønsker Med lillebror på vei nå er det også helst hvitt/beige/brunt og noen lyse blå/grønne sett. Det som er utfordringen denne gangen er at jeg ikke nødvendigvis vil ha dinosaurer/båter/fly/biler/gravemaskiner som motiv. Men det er nå min preferanse, så får vi se hva han selv vil ha på når den tid kommer har flust med tøy med Paw patrol, pappa gris, enhjørninger og diverse, så når de selv begynner å få en fornemmelse for hva de liker så har vi voksne ingen føringer på hva de skal og ikke skal ha på!

 

[Smågoth]

Spennende å lese om opplevelser og erfaringer omkring kjønn og klær! Opplevde med mine to jenter at det var vanskelig å finne tøy i blått og grønt som passet til jente, især de første par årene. Har for det meste hatt hvitt, beige og brunt i babytøy og et og annet rosa/blomstrete. Er nok litt “beige mom” hva angår min egen bekledning og til baby i starten, men synes det er veldig kjekt når de kommer i den alderen hvor de selv bestemmer! Da får de utfolde seg i den retning de nå enn ønsker Med lillebror på vei nå er det også helst hvitt/beige/brunt og noen lyse blå/grønne sett. Det som er utfordringen denne gangen er at jeg ikke nødvendigvis vil ha dinosaurer/båter/fly/biler/gravemaskiner som motiv. Men det er nå min preferanse, så får vi se hva han selv vil ha på når den tid kommer har flust med tøy med Paw patrol, pappa gris, enhjørninger og diverse, så når de selv begynner å få en fornemmelse for hva de liker så har vi voksne ingen føringer på hva de skal og ikke skal ha på!

Men hva betyr lsm "passer til jente"? Syns min jente passer kjempefint i blått, har grønt også.
Skjønner det med dinosaur print ogsånn, sånne ting er veldig marketed til gutter, er langt ifra sikkert de kommer til å like sånt! Jenta mi elsker alle slags kjøretøy, spesielt gravemaskiner, så det hadde hun fått. Kjøpte t.o.m. gravemaskin julekule på Nille nylig, hun elsket den
Må si det og er fint når de får egne preferanser, det hadde min allerede fra 1 år. Hver gang jeg ser noe klær på nettet, viser jeg det til henne, så godkjenner hun Mannen er den som kler på henne hver dag, han er en god stylist! Glad jeg slipper egentlig, jeg har mer enn nok med å være den som følger med på tilbud eller bruktkupp

 

[Håpefull ❤]

Men hva betyr lsm "passer til jente"? Syns min jente passer kjempefint i blått, har grønt også.
Skjønner det med dinosaur print ogsånn, sånne ting er veldig marketed til gutter, er langt ifra sikkert de kommer til å like sånt! Jenta mi elsker alle slags kjøretøy, spesielt gravemaskiner, så det hadde hun fått. Kjøpte t.o.m. gravemaskin julekule på Nille nylig, hun elsket den
Må si det og er fint når de får egne preferanser, det hadde min allerede fra 1 år. Hver gang jeg ser noe klær på nettet, viser jeg det til henne, så godkjenner hun Mannen er den som kler på henne hver dag, han er en god stylist! Glad jeg slipper egentlig, jeg har mer enn nok med å være den som følger med på tilbud eller bruktkupp

Her liker datteren min gensere med hulken og dinosaurer, men også rosa og blomstrete. Samboer er veldig glad i rosa selv