Det er ikke småtterier nei. Skulle likt å se menn tråkke seg gjennom de samme utfordringene i 9 måneder ...
Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
Det er ikke småtterier nei. Skulle likt å se menn tråkke seg gjennom de samme utfordringene i 9 måneder ...
Det er egentlig veldig sjeldent at mannen min sier eller gjør noe som irriterer meg, men i forrige uke klarte han det. Jeg våknet av en intens leggkrampe og han var også våken og fikk det med seg. Jeg var raskt igang med å få foten inn i en fornuftig, nøytral stilling, og prøvde få krampa til å gi seg. Han sa noe i stilen av «prøv heller å bare møte smerten med ro og øv på å tåle den.» Da fikk han høre at slike kommentarer er forbudt når riene kommer. Han aksepterte det.Det er ikke småtterier nei. Skulle likt å se menn tråkke seg gjennom de samme utfordringene i 9 måneder ...
Ørkenrev
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
August 2018
Maiblomstene 2020
Junilykke 2020 ♡
Februarhjertene 2025
Jeg hadde klikka [emoji54]
Gubben prøvde seg på noe lignende under forrige fødsel. Han lærte fort at det er bedre å holde helt kjeft.
Å Gud, jeg hadde fått mord på hjernen.
Det hadde på en måte vært greit nok om det var en smerte man måtte lide seg gjennom, men leggkramper kan man jo faktisk gjøre noe med. Ingen grunn til å lide mer enn nødvendig.
"Han aksepterte det." Jeg dør! Ser bare for meg DEN skyllebøtten, og at han fikk en liten forsmak på hvordan det blir å være tilstede under fødsel.
Hehe. Jeg har aldri gitt noen en skyllebøtte i hele mitt liv. Jeg sa ganske rolig omtrent dette "Sånne kommentarer hjelper ikke, og de er forbudt å komme med når jeg får rier. Når smertene er så intense at jeg ikke lenger klarer å la være å spenne imot, så er det bare irriterende å få høre at jeg skal slappe av og møte smerten. Din jobb blir å gi meg sjokolade og drikke i pausene mellom riene. Jeg kjenner selv når jeg er i stand til å slappe av"
Haha. Vel, ingen har sagt at rolig kjeft er mindre skremmende enn en skyllebøtte [emoji6]
Bra han skjønte budskapet uansett [emoji4] Jeg skal også ha med meg en sjokolade-vann-kald klut til panna-henter på føden.
Poeng. 9-åringen min er den eneste i familien som mister besinnelsen og blir høylytt. Tror han ville følt det som en befrielse om vi andre også hadde reagert mer spontant og emosjonelt på ting. Det er jo ikke til å nekte for at de av oss som tenker seg om en halv gang før vi sier noe har en fordel i diskusjoner. Lillebror får fort overtaket rent verbalt.
Går helt fint. Jeg får ikke varsler eller pling når det kommer nye innlegg her. Artig diskusjon [emoji23]
5. Juli
Torsdag. Dagen startet på best mulig vis. Da vi ankom avdelingen litt før kl halv åtte, ble vi møtt av en våken Rolf. Med trillrunde øyne stirret han forventningsfullt på oss og begynte å slikke seg rundt munnen. Ingen tvil om at visste det var frokost på gang. Litt klaging over at det var nødvendig med bleieskift foran måltidet i dag også. Også veiing. Rolf kommer til å klare rulling rimelig tidlig. Vi legger han på ryggen på vekten, men han har allerede funnet ut at hvis han strekker beina rett opp i været og snur hodet til siden, så tipper han over i behagelig sideleie på det harde underlaget. Takk og lov for at det er oppoverbakke på begge sider av vekten!
Men tilbake til måltidet. Rolf var ivrig og søkende etter puppen. Puppen på sin side, var helt sprengt etter at mor på mystisk vis drepte vekkerklokken i natt - og dermed unnlot å møte til nattens avtale med meieriet. [emoji56] Rolf koste seg max. Tittet rundt seg, sugde noen tak, svelget, pustet, tittet litt mer, osv... Pappaen trakk opp luft fra sonden, men etter en stund kom det så mye melk opp at vi besluttet å forsøke jevnlig rap i stedet. Rolf ble rimelig overrasket da han ble fratatt puppen og slengt over skulderen. Han er så liten at jeg må ha han helt inntil halsen min for å stabilisere hodet hans. Men Rolf gir seg ikke så lett. Han sugde seg fast i huden på halsen min, før han heldigvis måtte slippe taket til fordel for en rap som var så høylydt at han skremte seg selv. Tilbake på puppen etter litt kjefting på mor om at avbrytelsen ikke måtte gjentas... En halvtime senere hadde Rolf slafset i seg 17 ml melk fra puppen. Da var pumpemelkrn varmet og puppetiden ute. Rolf lar seg ikke pelle på nesen over dusteregler, så han krevde å få suge mer. Denne gang på flaske. Og jammen spiste han opp alle de 16 ml som var igjen av måltidet!! Null ml på sonde!! [emoji1303][emoji1189]. Mor feiret med å sette Rolf opp og gi han en suss i pannen. Rolf svarte med en stor gulp... [emoji16]
Under visitten var det god stemning. Alle var enig i at Rolf virker mer stabil de siste dagene, og at dersom man ser bort fra øyedråpe-effekten, har pustestoppene blitt færre og lettere. Konklusjonen ble at kaffen ble seponert. Rolf er uansett snart to uker på overtid med den medisinen. Dessuten ble flowen i nesen skrudd ned fra 6 til 5 liter per minutt.
Ganske raskt viste det seg at Rolf var uenig i dagens endringer. Etter en halvtimes tid med svakere storm i nesen, tok han seg stadig oftere og mer langvarige pustestopp. Mellom pustestoppene pustet han raskere enn et lokomotiv, og hørtes litt ut som sånne fødedamer man ser på film. Over 80 pust i minuttet inkludert 1-2 pauser på 10 sekunder. Oksygenmetningen falt til 50-60% etter pustestoppene, og kom nesten opp til 90% mens lokomotivet kjørte for full maskin. Først tenkte vi at det sikkert ville gå seg til, og avventet. Skrudde opp oksygenet til 25%. Men etter over to timer med nesten konstant plinging for lav metning, ble flowen skrudd opp til 6 liter igjen.
Forventningene til Rolf før neste måltid var skyhøye. Rolf på sin side, tok livet med knusende ro og valgte å sove seg gjennom de tre neste måltidene [emoji23]. Snakk om å gi alt, for deretter å gå på en smell! [emoji12]
Utover ettermiddagen og kvelden har Rolf hatt hyppige pustestopp og ramlet ubehagelig langt ned i metning flere ganger. Tilfeldig? Pga manglende kaffe? Utslitt? Vanskelig å si.
På kvelden tok vi oss tid til å bade Rolf, for han skulle skifte seng, og dessuten hadde han samlet nok gulp under dobbelthaken til å livnære en hel stinkfarm. Etter badet var han våken og sulten. 15 ml spiste han. Men innsatsen gjorde at pustestoppene ble flere og flere, så flaske var utelukket, og resten ble gitt via sonden. Nå krysser vi fingrene for at natten bringer bæsj og færre pustestopp... [emoji1303]
Torsdag. Dagen startet på best mulig vis. Da vi ankom avdelingen litt før kl halv åtte, ble vi møtt av en våken Rolf. Med trillrunde øyne stirret han forventningsfullt på oss og begynte å slikke seg rundt munnen. Ingen tvil om at visste det var frokost på gang. Litt klaging over at det var nødvendig med bleieskift foran måltidet i dag også. Også veiing. Rolf kommer til å klare rulling rimelig tidlig. Vi legger han på ryggen på vekten, men han har allerede funnet ut at hvis han strekker beina rett opp i været og snur hodet til siden, så tipper han over i behagelig sideleie på det harde underlaget. Takk og lov for at det er oppoverbakke på begge sider av vekten!
Men tilbake til måltidet. Rolf var ivrig og søkende etter puppen. Puppen på sin side, var helt sprengt etter at mor på mystisk vis drepte vekkerklokken i natt - og dermed unnlot å møte til nattens avtale med meieriet. [emoji56] Rolf koste seg max. Tittet rundt seg, sugde noen tak, svelget, pustet, tittet litt mer, osv... Pappaen trakk opp luft fra sonden, men etter en stund kom det så mye melk opp at vi besluttet å forsøke jevnlig rap i stedet. Rolf ble rimelig overrasket da han ble fratatt puppen og slengt over skulderen. Han er så liten at jeg må ha han helt inntil halsen min for å stabilisere hodet hans. Men Rolf gir seg ikke så lett. Han sugde seg fast i huden på halsen min, før han heldigvis måtte slippe taket til fordel for en rap som var så høylydt at han skremte seg selv. Tilbake på puppen etter litt kjefting på mor om at avbrytelsen ikke måtte gjentas... En halvtime senere hadde Rolf slafset i seg 17 ml melk fra puppen. Da var pumpemelkrn varmet og puppetiden ute. Rolf lar seg ikke pelle på nesen over dusteregler, så han krevde å få suge mer. Denne gang på flaske. Og jammen spiste han opp alle de 16 ml som var igjen av måltidet!! Null ml på sonde!! [emoji1303][emoji1189]. Mor feiret med å sette Rolf opp og gi han en suss i pannen. Rolf svarte med en stor gulp... [emoji16]
Under visitten var det god stemning. Alle var enig i at Rolf virker mer stabil de siste dagene, og at dersom man ser bort fra øyedråpe-effekten, har pustestoppene blitt færre og lettere. Konklusjonen ble at kaffen ble seponert. Rolf er uansett snart to uker på overtid med den medisinen. Dessuten ble flowen i nesen skrudd ned fra 6 til 5 liter per minutt.
Ganske raskt viste det seg at Rolf var uenig i dagens endringer. Etter en halvtimes tid med svakere storm i nesen, tok han seg stadig oftere og mer langvarige pustestopp. Mellom pustestoppene pustet han raskere enn et lokomotiv, og hørtes litt ut som sånne fødedamer man ser på film. Over 80 pust i minuttet inkludert 1-2 pauser på 10 sekunder. Oksygenmetningen falt til 50-60% etter pustestoppene, og kom nesten opp til 90% mens lokomotivet kjørte for full maskin. Først tenkte vi at det sikkert ville gå seg til, og avventet. Skrudde opp oksygenet til 25%. Men etter over to timer med nesten konstant plinging for lav metning, ble flowen skrudd opp til 6 liter igjen.
Forventningene til Rolf før neste måltid var skyhøye. Rolf på sin side, tok livet med knusende ro og valgte å sove seg gjennom de tre neste måltidene [emoji23]. Snakk om å gi alt, for deretter å gå på en smell! [emoji12]
Utover ettermiddagen og kvelden har Rolf hatt hyppige pustestopp og ramlet ubehagelig langt ned i metning flere ganger. Tilfeldig? Pga manglende kaffe? Utslitt? Vanskelig å si.
På kvelden tok vi oss tid til å bade Rolf, for han skulle skifte seng, og dessuten hadde han samlet nok gulp under dobbelthaken til å livnære en hel stinkfarm. Etter badet var han våken og sulten. 15 ml spiste han. Men innsatsen gjorde at pustestoppene ble flere og flere, så flaske var utelukket, og resten ble gitt via sonden. Nå krysser vi fingrene for at natten bringer bæsj og færre pustestopp... [emoji1303]
Du skriver altså så bra og underholdende at det er en fryd å lese, til og med om de mer alvorlige episodene. Lo godt av bildet i hodet av Rolf som tipper på vekten. Og så er det så godt og se du holder humøret oppe tross pustestopp og metningsfall. Håper forøvrig de greiene gir seg snart.
Herlig at du holde oss oppdatert! Dere er fantastiske alle sammen!
Herlig at du holde oss oppdatert! Dere er fantastiske alle sammen!
Håper det ble bæsj i natt og en dag med få eller ingen pustestopp. Heier enda på dere [emoji170]
6. Juli
Fredag. Veiedag. Rolf noterte seg på 2168g. 8g opp fra onsdag, men egentlig ganske bra når man tenker på at han har kvittet seg med 50g bæsj i samme periode. Opp 192g siste uka, burde være mer enn godkjent... Det ble heldigvis forbigått i stillhet i dag. Phu! Da er det to dagers pause før neste veiing. [emoji56][emoji1303] En dag ekstra for Rolf til å tilpasse seg stadig økende volum. Kommer til å ha mareritt om mat og metning i månedsvis etter vi har kommet oss hjem. [emoji13]
Flowen ble skrudd ned igjen til 5 i dag. Selv om oksygenbehovet økte til 25%, pustet Rolf fortsatt ganske rolig. Han er fortsatt ganske dingete og faller i metning hvis han snur seg, presser, fiser, hikker, gulper, sovner tungt, er mett osv... Men bortsett fra et par ubehagelig dype fall, ordner han opp selv.
Ny vekt betyr ytterligere økt volum på maten. Rolf spiste 5 og 19 ml fra puppen i dag, 12 ml på flaske de tre måltidene han var våken mellom 7 og 21. Resten fikk han på sonde. Innser at vi har er stykke vei å gå før han er selvberget, men det kan heldigvis snu fort.
De siste dagene har vi fixet Rolf helt selv. Alt fra skifte av bleier uten og med bæsj (hurra!), til oppmåling og varming av melk, pupping, flaskemating og sonding. Renser munnen for gulp og slim, suger opp luft via sonden og fremprovoserer rap. Bader. Bytter seng. Napper ut ledninger for måltidsveiing og rapporterer gulp. Fyller på sprøyter og gir medisiner. Justerer opp oksygen når Rolf dinger mye, og justerer ned igjen når han blir liggende med metning på 98 eller 100%. Føles litt som om vi er ansatt som frivillige og ikke tilbys hjelp med mindre vi ber om det[emoji12], samtidig som det er godt å kjenne at vi har god kontroll.
Men viktigst av alt, har vi fått maaaaaange timer kosetid sammen med lille Skjønningen. Synes han har fått så fin hodefasong nå. Rund og god, og ikke lenger det typiske smale prematuransiktet med stort bakhode.
Rolf har blitt veldig flink til å rape. Noen ganger ligger sonden inntil veggen i magesekken. Da blir det bare vakuum når vi forsøker å trekke ut luft. Det er alltid mistenksomt når det kommer «svelge-luft-lyder» fra Rolf, og vi finner - ingenting. Vi vet jo at det er der... Vanlig mageleie på brystet til en lett henslengt mamma funker ikke. Han må legges over skulderen. Det er da to utfordringer. Rolf er så kort og liten at det kjennes som om jeg har både hode og rompe i ørehøyde. Det gir rimelig god tilgang til å lukte på de mange fjertene som forlater bleierompa. Skulderen får lett massasje av en liten hakke hakkespett som leter alt han kan etter noe spiselig oppå der. Måltidet er tross alt ikke ferdig. Av og til hakker han seg vei til halsen min, og den er tydeligvis innafor det som defineres som mat, for der suger han seg fast som en igle. Rapen kommer plutselig, med uventet kraft og lydvolum hver gang. Og så er det bare å krysse fingrene for at rapen kommer alene, og ikke sammen med fienden gulp...
Dette er en typisk ansiktsfarge og uttrykk som etterfølges av gulp og pustestopp...
Den ene puppen gikk på en sprengsmell i dag, etter at jeg i et forvirret øyeblikk drepte vekkerklokken i natt, så avtalen med meieriet utgikk. Tømte puppene for 250 ml på morgenen, og samme volum drøye to timer senere. Men den ene puppen har gitt meg feber, og den gjør fortsatt vondt - igjen. Ble hjemme-ettermiddag på meg, og flasketrening på Rolf, sammen med pappatid. Dermed var det pappaen som fikk den tvilsomme æren å finne bæsjebleien [emoji56].
Noen gikk lei av fotograferingens klikkelyd... [emoji23]
Fredag. Veiedag. Rolf noterte seg på 2168g. 8g opp fra onsdag, men egentlig ganske bra når man tenker på at han har kvittet seg med 50g bæsj i samme periode. Opp 192g siste uka, burde være mer enn godkjent... Det ble heldigvis forbigått i stillhet i dag. Phu! Da er det to dagers pause før neste veiing. [emoji56][emoji1303] En dag ekstra for Rolf til å tilpasse seg stadig økende volum. Kommer til å ha mareritt om mat og metning i månedsvis etter vi har kommet oss hjem. [emoji13]
Flowen ble skrudd ned igjen til 5 i dag. Selv om oksygenbehovet økte til 25%, pustet Rolf fortsatt ganske rolig. Han er fortsatt ganske dingete og faller i metning hvis han snur seg, presser, fiser, hikker, gulper, sovner tungt, er mett osv... Men bortsett fra et par ubehagelig dype fall, ordner han opp selv.
Ny vekt betyr ytterligere økt volum på maten. Rolf spiste 5 og 19 ml fra puppen i dag, 12 ml på flaske de tre måltidene han var våken mellom 7 og 21. Resten fikk han på sonde. Innser at vi har er stykke vei å gå før han er selvberget, men det kan heldigvis snu fort.
De siste dagene har vi fixet Rolf helt selv. Alt fra skifte av bleier uten og med bæsj (hurra!), til oppmåling og varming av melk, pupping, flaskemating og sonding. Renser munnen for gulp og slim, suger opp luft via sonden og fremprovoserer rap. Bader. Bytter seng. Napper ut ledninger for måltidsveiing og rapporterer gulp. Fyller på sprøyter og gir medisiner. Justerer opp oksygen når Rolf dinger mye, og justerer ned igjen når han blir liggende med metning på 98 eller 100%. Føles litt som om vi er ansatt som frivillige og ikke tilbys hjelp med mindre vi ber om det[emoji12], samtidig som det er godt å kjenne at vi har god kontroll.
Men viktigst av alt, har vi fått maaaaaange timer kosetid sammen med lille Skjønningen. Synes han har fått så fin hodefasong nå. Rund og god, og ikke lenger det typiske smale prematuransiktet med stort bakhode.
Rolf har blitt veldig flink til å rape. Noen ganger ligger sonden inntil veggen i magesekken. Da blir det bare vakuum når vi forsøker å trekke ut luft. Det er alltid mistenksomt når det kommer «svelge-luft-lyder» fra Rolf, og vi finner - ingenting. Vi vet jo at det er der... Vanlig mageleie på brystet til en lett henslengt mamma funker ikke. Han må legges over skulderen. Det er da to utfordringer. Rolf er så kort og liten at det kjennes som om jeg har både hode og rompe i ørehøyde. Det gir rimelig god tilgang til å lukte på de mange fjertene som forlater bleierompa. Skulderen får lett massasje av en liten hakke hakkespett som leter alt han kan etter noe spiselig oppå der. Måltidet er tross alt ikke ferdig. Av og til hakker han seg vei til halsen min, og den er tydeligvis innafor det som defineres som mat, for der suger han seg fast som en igle. Rapen kommer plutselig, med uventet kraft og lydvolum hver gang. Og så er det bare å krysse fingrene for at rapen kommer alene, og ikke sammen med fienden gulp...
Dette er en typisk ansiktsfarge og uttrykk som etterfølges av gulp og pustestopp...
Den ene puppen gikk på en sprengsmell i dag, etter at jeg i et forvirret øyeblikk drepte vekkerklokken i natt, så avtalen med meieriet utgikk. Tømte puppene for 250 ml på morgenen, og samme volum drøye to timer senere. Men den ene puppen har gitt meg feber, og den gjør fortsatt vondt - igjen. Ble hjemme-ettermiddag på meg, og flasketrening på Rolf, sammen med pappatid. Dermed var det pappaen som fikk den tvilsomme æren å finne bæsjebleien [emoji56].
Noen gikk lei av fotograferingens klikkelyd... [emoji23]