7. Juli
Vis vedlegget 265944
Lørdag. Rolf er 10 (!?) uker i dag. Han feiret med å spise et helt måltid selv igjen. 20 ml fra puppen og 13 fra flaske. Det er egentlig sånne begivenheter som burde utløse flagging på sengen. Vekt og måneder er fint det, men det at Rolf er selvberget i ett av døgnets åtte måltider, er et stort skritt nærmere normal baby, normal babytid, hjemreise...
Vis vedlegget 265945
Nå som Rolf ser mer ut som en skikkelig baby, blir det vanskeligere og vanskeligere å være borte fra han. Jeg skulle gitt mye for å få lov til å sove sammen med han på et familierom. I det hele tatt hatt muligheten til å hvile i en seng sammen med han, enten det er dag eller natt. Med de to andre guttene, har jeg likt best å amme liggende i starten. Det har jeg ikke mulighet til nå, Det er fysisk slitsomt å sitte i en stol 12-14 timer i døgnet. Beina hovner opp, og korsryggen, hoftene og skuldrene verker. Jeg sover 4-5 timer på natten, for jeg må besøke meieriet med jevne mellomrom. Vanligvis ville jeg sovet sammen med babyen på dagtid for å hente inn noen ekstra timer, men jeg får ikke til å sove sittende, med 5-6 andre i rommet. Nedtelling til ukjent hjemreisedato som er anslått å være rundt termin, vil jeg påstå er like nervepirrende som å vente på fødsel. Håpe i det lengste at man slipper overtid, for i de siste ukene er det tungt. Vel, det var dagens frustrasjon...
Vis vedlegget 265946
Rolf ser ut til å klare seg bra uten kaffe og med 5 i flow. Han trenger opp til 26% oksygen, og tegner berg-og-dal-bane med metningskurven, spesielt etter måltid. Det tar litt tid for han å puste seg opp igjen til over 90% i metning, men stort sett klarer han det uten hjelp.
Vis vedlegget 265947
Jeg har fortalt om hvordan Rolf ser ut når han prøver å rømme fra ubehaget med å bli overfylt med mat. I dag fikk jeg oppleve det motsatte. Jeg møtte en våken liten tass da jeg kom til avdelingen. I det han hørte stemmen min, begynte han å slikke seg rundt munnen og stirret strengt inn i den dårlige samvittigheten min, som for å gni inn at jeg forsov meg til halv åtte måltidet pga feber og dårlig form. Dessuten fikk jeg ytterligere minus i boken da jeg prioriterte bleieskift fremfor umiddelbar mating. Jeg fikk en våt flekk på t-skjorten i løpet av de 10 sekundene det tar å løfte han fra sengeboksen og bort til vekten. Ikke mye kresen den ungen der! Endelig på plass i fanget mitt, grep han puppen med begge hender og virret seg på. En halv time og to rapepauser senere, ble han altså notert med 20 ml. 30 min er maxgrensen for pupping på dette stadiet. Rolf var ikke fornøyd. Jeg varmet 13 ml melk og en ivrig Rolf gapte som om han var hos tannlegen. Noen minutter senere var flasken tom. Men Rolf var ikke mett. Han var fortsatt våken, og det som skulle være en rolig pause med sluttrap over skulderen min, ble en øvelse i klatrevegg for premature. Det var gripetak med armene, fraspark med beina, tær i navle mellom ribber og andre naturlige «trinn». Og selvsagt sugekoppen av en munn som ekstra sikring mot fall. Det måtte jo bare ende i en gulp. Heldigvis begynner jeg å bli erfaren nå, så han traff bare seg selv [emoji56]. Men nå var jo ungen dypt ulykkelig. Ingen matutsikter på to timer, og med sugebehov på topp. Han la en plan for å lure sin mor. Vred seg over på siden, åpnet øynene på vidt gap, stirret på sin mor med det fineste, uskyldige dådyrblikket han kunne oppdrive. Strakk tungen litt ut av en halvåpen munn, samtidig som han plantet en hånd midt over ønsket målområde på puppen. Et lite minutt senere, var det en tydelig fornøyd liten gutt som smattet i vei på pupp nr to dette måltidet. Karret til seg noen bonusmilliliter med melk. Lukket øynene halvt, og passende nok kom med et mageknipsmil. Trenger jeg å nevne at han ikke var i nærheten av våken til neste måltid? [emoji23]
Vis vedlegget 265948
Vis vedlegget 265949
Vis vedlegget 265950
høres ut som du fortjener en time og to på massasje benken[emoji23][emoji7]
fremskritt.
Skikkelig stolt storebror 
Tusen takk for at du er så flink å oppdatere oss, Krølle...! Jeg elsker å lese om Rolf, og føler meg aldri helt ferdig med å leve meg inn i dagene hans, når innleggene er slutt. Det var absolutt ikke ment som kritikk, for du skriver jo både lange, fine og innholdsrike tekster for hver dag, det er bare at jeg gjerne kunne lest i det uendelige 
God klem fra meg til deg og familien din 
