Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
9. Juli
Mandag. På an igjen med tall og sånn. Jeg må innrømme at jeg slurvet litt med konsentrasjonen på morgenen, så jeg gikk helt glipp av Hb, og fikk sånn halvveis med meg at hodeomkretsen er et sted mellom 31,5 og 32 cm. Lengden ble faktisk ikke målt, så det er tydeligvis ikke bare min hjerne som er på ferie. Vekten fikk jeg med meg da - 2236g. 193g opp siste uken. Tør ikke tenke på hvor mye det hadde blitt om pulvermaten fortsatt hadde vært tilsatt. 68g opp i helgen, i rute til ca 150g opp på en uke. Det må være godt innafor. CO2 var 7,2. Det er en helt ok verdi, som betyr at Rolf fortsatt ikke har et stort lungeproblem, men et umodent pustesenter som oppfører seg som en seksåring som har fått beskjed om å bruke innestemme. Det går bra en stund, men oooo så lett å glemme seg [emoji85].
Etter badingen i dag, så jeg for første gang at Rolf har fått HÅR. Altså? Han har jo tilsynelatende hatt hår hele tiden, men det har vært som en slags ull. Ingen definerte hårstrå, men mer som et syltynt vevd, litt fettet ullteppe på hodet. Nå er plutselig fettet nesten borte, og Rolf kan lage statisk hår, bustesveis og sovesveis! Noen steder på hodet har han fått ganske langt hår, tipper ca 1,5 cm. Og det håret som vokser ut, er helt lyst. Kanskje han får kritthvitt hår de første årene, slik som sine brødre? Størstebror hadde en periode hvor det håret som vokste ut var hvitt, mens babyhåret han var født med var mørkt. Det så ut som dårlig skjult ettervekst etter farging [emoji23][emoji1303].
Rolf har fått til litt spising i dag også. Jeg trener han opp i spising uten skjold. Litt fordi jeg husker fra tidligere at det er litt stress å huske på å ta med seg det skjoldet hele tiden (ammetåke er ikke til å spøke med), og litt fordi jeg ser at det er mye letter for han å få ut melken uten skjold, og skjoldet gjør at han svelger enorme mengder luft. Selve spisingen på en pupp uten skjold fixer han fint, men oppkoblingen må han definitivt øve mer på. Av en eller annen grunn har han fått det for seg at han kan starte måltidet med å slurpe i seg brystknoppen, som om den var et kort sugerør med forlengelse rett inn i melkehimmelen. For å si det enkelt, så trenger man ikke lese hverken «slik ammer du ditt barn», se noen amnevideo eller slå opp på ammehjelpen for å kjenne at det sugetaket som etableres etter slurping av brystknopp er feil. Det går på overlevelsesinstinkt og ryggmargsrefleks å få en finger inn i munnviken på ungen (for å slippe opp vakuumet) i løpet av millisekunder. Auauauau altså! Men nå har jeg funnet ut at hvis jeg starter med å bruke skjold et par minutter først, så ordner det seg. Skjoldet er så stort at Rolf må gape som en løve for å rekke over det. Og når jeg så napper det ut, tror han fortsatt det er en skjoldpupp han jobber med, så da gaper han høøøyt for å koble seg på igjen. Og sånn kommer vi i mål som venner [emoji1303].8ml, 4ml, 2ml, 0ml og 15ml er tallene fra dagens måltider fra 7.30 og utover. Til siste måltid, supplerte han med 20 ml fra flaske også, så det ble kun 3 ml igjen å sonde!
Pling plong Rolf hadde skjerpet seg noe i løpet av natten. Hyppigheten på metningsfallene er den samme, med i snitt et fall hvert tiende minutt. Ikke alle like dype selvsagt, og de aller fleste ordner han selv. Oksygenbehovet forhøyet i perioder, til 24-26%. I dag møtte vi fjerde lege siden visitten på fredag. Vi skal visstnok fortsette å se dette an, for det er ikke uvanlig at pustestopp svinger i hyppighet, og det er ikke sikkert at reduksjon i flow eller fjerning av kaffen har forårsaket forverringen i helgen. Kjenner jeg blir litt oppgitt. Men hva om det ER det som er årsaken da. Hva skader det å prøve å forbedre situasjonen med å øke flowen eller tilføre litt kaffe og se. På hvilken måte er det verre for Rolf enn at han skal bruke masse krefter på å puste seg opp i metning flere ganger i timen. Det kan umulig være sunt for en babyhjerne å ligge kritisk lavt i oksygentilførsel en ikke ubetydelig andel V døgnet. Dessuten er det fryktelig ubehagelig for mor. Spesielt nå som det mesteparten av døgnet er én sykepleier som passer alle de tre barna på rommet. Hvis hun mater en av de andre barna, tar det tid før vi før får hjelp. Kan ikke akkurat slenge fra seg ungen som et strikketøy heller. Det blir nok ikke bedre av at Rolf oftest ordner klatrer seg oppover i metning selv, så det er ikke sånn at man spretter opp hver gang Rolf plinger (det er ganske ofte). Da ender deg stort sett med at jeg selv må gjøre kjeveløft på Rolf, strekke han ut eller stimulere han kraftig på annen måte. Kan liksom ikke la han ligge grå og livløs på vent heller. Og jeg hater det. Jeg vil bare være mamma, ikke hverken doktor eller sykepleier mens vi er på sykehus. Jeg blir fortsatt livredd når metningen faller ned mot 50% eller under, og er fint lite tilregnelig når det plinger som verst. Hørte i en vaktrapport at «mor håndterer metningsfallene helt selv». Ja, det gjør jeg, men ingen har spurt meg om det er greit, og det er det faktisk ikke. Jeg er ikke en ekstra ansatt, jeg er en mamma. Jeg gjør gjerne alt av stell, mating og kos, men det medisinske forventer jeg faktisk å få hjelp til...
Pappaen flirer av mor som tar mål av Rolf for å få riktig størrelse på jakken som er i produksjon...
Mandag. På an igjen med tall og sånn. Jeg må innrømme at jeg slurvet litt med konsentrasjonen på morgenen, så jeg gikk helt glipp av Hb, og fikk sånn halvveis med meg at hodeomkretsen er et sted mellom 31,5 og 32 cm. Lengden ble faktisk ikke målt, så det er tydeligvis ikke bare min hjerne som er på ferie. Vekten fikk jeg med meg da - 2236g. 193g opp siste uken. Tør ikke tenke på hvor mye det hadde blitt om pulvermaten fortsatt hadde vært tilsatt. 68g opp i helgen, i rute til ca 150g opp på en uke. Det må være godt innafor. CO2 var 7,2. Det er en helt ok verdi, som betyr at Rolf fortsatt ikke har et stort lungeproblem, men et umodent pustesenter som oppfører seg som en seksåring som har fått beskjed om å bruke innestemme. Det går bra en stund, men oooo så lett å glemme seg [emoji85].
Etter badingen i dag, så jeg for første gang at Rolf har fått HÅR. Altså? Han har jo tilsynelatende hatt hår hele tiden, men det har vært som en slags ull. Ingen definerte hårstrå, men mer som et syltynt vevd, litt fettet ullteppe på hodet. Nå er plutselig fettet nesten borte, og Rolf kan lage statisk hår, bustesveis og sovesveis! Noen steder på hodet har han fått ganske langt hår, tipper ca 1,5 cm. Og det håret som vokser ut, er helt lyst. Kanskje han får kritthvitt hår de første årene, slik som sine brødre? Størstebror hadde en periode hvor det håret som vokste ut var hvitt, mens babyhåret han var født med var mørkt. Det så ut som dårlig skjult ettervekst etter farging [emoji23][emoji1303].
Rolf har fått til litt spising i dag også. Jeg trener han opp i spising uten skjold. Litt fordi jeg husker fra tidligere at det er litt stress å huske på å ta med seg det skjoldet hele tiden (ammetåke er ikke til å spøke med), og litt fordi jeg ser at det er mye letter for han å få ut melken uten skjold, og skjoldet gjør at han svelger enorme mengder luft. Selve spisingen på en pupp uten skjold fixer han fint, men oppkoblingen må han definitivt øve mer på. Av en eller annen grunn har han fått det for seg at han kan starte måltidet med å slurpe i seg brystknoppen, som om den var et kort sugerør med forlengelse rett inn i melkehimmelen. For å si det enkelt, så trenger man ikke lese hverken «slik ammer du ditt barn», se noen amnevideo eller slå opp på ammehjelpen for å kjenne at det sugetaket som etableres etter slurping av brystknopp er feil. Det går på overlevelsesinstinkt og ryggmargsrefleks å få en finger inn i munnviken på ungen (for å slippe opp vakuumet) i løpet av millisekunder. Auauauau altså! Men nå har jeg funnet ut at hvis jeg starter med å bruke skjold et par minutter først, så ordner det seg. Skjoldet er så stort at Rolf må gape som en løve for å rekke over det. Og når jeg så napper det ut, tror han fortsatt det er en skjoldpupp han jobber med, så da gaper han høøøyt for å koble seg på igjen. Og sånn kommer vi i mål som venner [emoji1303].8ml, 4ml, 2ml, 0ml og 15ml er tallene fra dagens måltider fra 7.30 og utover. Til siste måltid, supplerte han med 20 ml fra flaske også, så det ble kun 3 ml igjen å sonde!
Pling plong Rolf hadde skjerpet seg noe i løpet av natten. Hyppigheten på metningsfallene er den samme, med i snitt et fall hvert tiende minutt. Ikke alle like dype selvsagt, og de aller fleste ordner han selv. Oksygenbehovet forhøyet i perioder, til 24-26%. I dag møtte vi fjerde lege siden visitten på fredag. Vi skal visstnok fortsette å se dette an, for det er ikke uvanlig at pustestopp svinger i hyppighet, og det er ikke sikkert at reduksjon i flow eller fjerning av kaffen har forårsaket forverringen i helgen. Kjenner jeg blir litt oppgitt. Men hva om det ER det som er årsaken da. Hva skader det å prøve å forbedre situasjonen med å øke flowen eller tilføre litt kaffe og se. På hvilken måte er det verre for Rolf enn at han skal bruke masse krefter på å puste seg opp i metning flere ganger i timen. Det kan umulig være sunt for en babyhjerne å ligge kritisk lavt i oksygentilførsel en ikke ubetydelig andel V døgnet. Dessuten er det fryktelig ubehagelig for mor. Spesielt nå som det mesteparten av døgnet er én sykepleier som passer alle de tre barna på rommet. Hvis hun mater en av de andre barna, tar det tid før vi før får hjelp. Kan ikke akkurat slenge fra seg ungen som et strikketøy heller. Det blir nok ikke bedre av at Rolf oftest ordner klatrer seg oppover i metning selv, så det er ikke sånn at man spretter opp hver gang Rolf plinger (det er ganske ofte). Da ender deg stort sett med at jeg selv må gjøre kjeveløft på Rolf, strekke han ut eller stimulere han kraftig på annen måte. Kan liksom ikke la han ligge grå og livløs på vent heller. Og jeg hater det. Jeg vil bare være mamma, ikke hverken doktor eller sykepleier mens vi er på sykehus. Jeg blir fortsatt livredd når metningen faller ned mot 50% eller under, og er fint lite tilregnelig når det plinger som verst. Hørte i en vaktrapport at «mor håndterer metningsfallene helt selv». Ja, det gjør jeg, men ingen har spurt meg om det er greit, og det er det faktisk ikke. Jeg er ikke en ekstra ansatt, jeg er en mamma. Jeg gjør gjerne alt av stell, mating og kos, men det medisinske forventer jeg faktisk å få hjelp til...
Pappaen flirer av mor som tar mål av Rolf for å få riktig størrelse på jakken som er i produksjon...
Godt å høre han skjerpet seg litt i løpet av natten, i alle fall [emoji4]
Jeg synes du skal minne de på at du ikke er en ekstra ansatt, men en mamma. Helt enig i at det ikke er greit, men sikkert lett for de ansatte å ta det litt mer med ro siden du klarer det selv. Og hvis de tror det er i orden for deg, kommer det sikkert til å fortsette slik også. Men man må få lov til å bare være mamma når sønnen har metningsfall på sykehuset.
Jeg synes du skal minne de på at du ikke er en ekstra ansatt, men en mamma. Helt enig i at det ikke er greit, men sikkert lett for de ansatte å ta det litt mer med ro siden du klarer det selv. Og hvis de tror det er i orden for deg, kommer det sikkert til å fortsette slik også. Men man må få lov til å bare være mamma når sønnen har metningsfall på sykehuset.
Så godt å lese at alt står så bra til med Rolf 
fin gutt. Ser mer og mer stor-baby ut 
morsomt det med hår altså. Man kan være født med mørkt, for å så bli helt lys, og kanskje mørk som voksen igien.
Siden du er lege selv, kan det være dere får med dere Rolf hjem tidligere enn vanlig
?
fin gutt. Ser mer og mer stor-baby ut morsomt det med hår altså. Man kan være født med mørkt, for å så bli helt lys, og kanskje mørk som voksen igien.Siden du er lege selv, kan det være dere får med dere Rolf hjem tidligere enn vanlig
?
Se på de hårtustene da 
Hjelper det å snakke med legene/sykepleierne om hvordan du synes det er å måtte ta kjeveløft osv. på han? Skjønner jo at de ikke kan slenge fra seg ungen de holder på med, men de bør jo kunne være nok folk på jobb til å ivareta det medisinske på alle ungene tenker jeg.
Sånn ellers, så synes jeg bare Rolf blir søtere for hver eneste dag - begynner å lengte etter min lille nå
Hjelper det å snakke med legene/sykepleierne om hvordan du synes det er å måtte ta kjeveløft osv. på han? Skjønner jo at de ikke kan slenge fra seg ungen de holder på med, men de bør jo kunne være nok folk på jobb til å ivareta det medisinske på alle ungene tenker jeg.
Sånn ellers, så synes jeg bare Rolf blir søtere for hver eneste dag - begynner å lengte etter min lille nå
Syns du absolutt burde gi klar beskjed om at det medisinske skal sykepleieren ta seg av. Med unntak av avkobling siste ukene når hun lå på sengepost så fikk vi streng beskjed om at overvåkning ikke var vårt ansvar. Husker forøvrig at jeg fikk kjeft for å ha sjekket for luft i starten også.. Blir så vanskelig. Man ønsker jo gjøre alt selv uten kjeft og innblanding, samtidig så er det ikke vårt felt (tross av at du er lege) og ansvar.
God klem
God klem
Og hurra for knall vektoppgang! Tar vel snart igjen Leah nå som hun er såpass treg
Bare vent [emoji6]...
På et eller annet tidspunkt kommer han forhåpentligvis til å ta henne igjen. Men om det er i år, neste år eller når de blir 18 år er ikke godt å si, men jeg håper det skjer. Hvis ikke så er antagelig hun feit eller han kortvokst/magerOg hurra for knall vektoppgang! Tar vel snart igjen Leah nå som hun er såpass treg
Mamma til 3 gull
Gift med forumet
Tror nok at man gjerne tar et ekstra par hender om man ser at det er mulig, så selv om det skulle vært helt unødvendig å fortelle at man bare vi være mamma så kan det nok være nødvendig. Rolf ser uansett veldig fin ut så den hjelpen mamma gir er nok veldig god!
Synes det er leit du opplever at du blir litt selvskreven helsepersonell for Rolf, antakelig gitt din egen profesjon og det at du kanskje tar ting lettere og fortere enn andre. Du skal få likefullt få lov til å være mamma og ha de samme bekymringer, undringer og ikke minst behov for hjelp/å slippe enkelte ting. Håper du klarer å få formidlet dette slik at dere avlastes på lik linke med andre nybakte foreldre på NFI. En ting er i nøden, men på det jevne.
10. Juli
Tirsdag. Øyedagen. Perfekt timing nå som Rolf likevel er så dingete. Da merker vi vel ingen forskjell [emoji6]. Rolf var sovende da øyelegen kom. Han sov seg gjennom bedøvelsesdråper i øynene, og montering av øyelokksperren. Men lys i øyet... [emoji33] Det var som å trykke på innbruddsalarmen. Pulsen spratt opp i 220 og Rolf skrek som om han hadde møtt busemannen. Fikk etter hvert dyttet smokken i munnen på han, og Rolf gikk i gang med vekslende intens suging på smokken og rasende skriking. Tror kanskje øyelegen har havnet på samme hatlisten som cpap-prongene, bedømt etter dagens seanse. Blir spennende å se om hukommelsen rekker en uke frem i tid. I dag var det bare forandring på venstre øye, og ikke noe som skal gjøres noe med. Krysser fingrene for at det holder seg fint videre også.
I dag var det to sykepleiere på rommet på dagtid, så jeg fikk assistanse/nærværende observasjon ved de aller fleste pustestopp. Veldig betryggende, og jeg kjente skuldrene senke seg mange hakk. Håper det fortsetter sånn.
Rolf glimtet til med å spise 20 ml fra puppen og 15 ml fra flaske til ett av måltidene. Øyedråpene ødela for resten av dagens måltider, så de teller ikke.
Bæsjen har kommet. Til de grader har den kommet. Fra å vise seg en gang hver tredje dag, viser den seg nå i hver eneste bleie. Som grønt vann, av og til med litt sennep. Det er en viss fare for at pulverbæsjen nå er ute, og at morsmelkbæsjen ikke trenger tre teskjeer med malt per dag. Fra i morgen blir det én teskje. Håper det hjelper. Bittelille rompa har blitt litt sår, så nå smører vi den med inotyol. For lite og for mye er like galt [emoji41][emoji13].
Hadde en artig episode i går, som jeg glemte å fortelle om. Skulle skifte bleie før måltid. Som den erfarne mamma jeg tross alt er, hadde jeg funnet frem kompresser og vannet dem i varmt vann. Funnet frem en ny bleie også. Lagt en klut under nedre halvdel av Rolf, så det ikke kommer griseri på «sauen» hvis det blir mye armer og bein i skifteprosessen. Den nye bleien ble lirket under den gamle, men ikke forsiktig nok. Kunstpause i skiftingen for å innhente oksygen i blodet til Rolf. Heldigvis et kortvarig pustestopp. Det var spor av bæsj i bleien, eller det jeg før NFI-tiden ville kalt «bremsespor i undiken». Jeg grabbet en våt klut og vasket i vei. De klutene hadde nå rukket å bli alt annet enn varme. Alle som har guttebarn har helt sikkert erfart hva som skjer hvis man putter en kald hånd på magen til guttebabyer, stikker små føtter i kaldt vann, eller som meg - en kald klut i rompa. Det kommer tiss, alt oppspart tiss... Hittil har det vist seg som små dråper på tisseluren til Rolf. Vi bretter bleien over, og venter til tanken er tom. Men ikke denne gang. Her snakker vi fri flyt av varene, ingen prostataproblemer og full tank. Det var som om en vannkanon ble fyrt av. En elegant bue av gule dråper ble skutt ut i rommet. Heldigvis for meg, var kanonen innstilt på 30 grader mot høyre, og ikke rett frem. Men rommet vi er på er ganske lite, og naboene våre var sånn ca 50 cm unna en varm dusj. Jeg måtte vaske og sprite en 1,5 m lang prikk til prikk strek med gule dråper på gulvet mens jeg holdt på å krepere av latter. Men det skal han ha, Rolf, det kom ikke en dråpe på «sauen» [emoji7], mine klær, hans klær eller noe annet enn gulvet. Heretter legges det skvettlapp foran kanonåpningen ved ethvert bleieskift!!
Ooooops, sovende, utslått baby betyr veldig få bilder tatt i dag [emoji85]
Tirsdag. Øyedagen. Perfekt timing nå som Rolf likevel er så dingete. Da merker vi vel ingen forskjell [emoji6]. Rolf var sovende da øyelegen kom. Han sov seg gjennom bedøvelsesdråper i øynene, og montering av øyelokksperren. Men lys i øyet... [emoji33] Det var som å trykke på innbruddsalarmen. Pulsen spratt opp i 220 og Rolf skrek som om han hadde møtt busemannen. Fikk etter hvert dyttet smokken i munnen på han, og Rolf gikk i gang med vekslende intens suging på smokken og rasende skriking. Tror kanskje øyelegen har havnet på samme hatlisten som cpap-prongene, bedømt etter dagens seanse. Blir spennende å se om hukommelsen rekker en uke frem i tid. I dag var det bare forandring på venstre øye, og ikke noe som skal gjøres noe med. Krysser fingrene for at det holder seg fint videre også.
I dag var det to sykepleiere på rommet på dagtid, så jeg fikk assistanse/nærværende observasjon ved de aller fleste pustestopp. Veldig betryggende, og jeg kjente skuldrene senke seg mange hakk. Håper det fortsetter sånn.
Rolf glimtet til med å spise 20 ml fra puppen og 15 ml fra flaske til ett av måltidene. Øyedråpene ødela for resten av dagens måltider, så de teller ikke.
Bæsjen har kommet. Til de grader har den kommet. Fra å vise seg en gang hver tredje dag, viser den seg nå i hver eneste bleie. Som grønt vann, av og til med litt sennep. Det er en viss fare for at pulverbæsjen nå er ute, og at morsmelkbæsjen ikke trenger tre teskjeer med malt per dag. Fra i morgen blir det én teskje. Håper det hjelper. Bittelille rompa har blitt litt sår, så nå smører vi den med inotyol. For lite og for mye er like galt [emoji41][emoji13].
Hadde en artig episode i går, som jeg glemte å fortelle om. Skulle skifte bleie før måltid. Som den erfarne mamma jeg tross alt er, hadde jeg funnet frem kompresser og vannet dem i varmt vann. Funnet frem en ny bleie også. Lagt en klut under nedre halvdel av Rolf, så det ikke kommer griseri på «sauen» hvis det blir mye armer og bein i skifteprosessen. Den nye bleien ble lirket under den gamle, men ikke forsiktig nok. Kunstpause i skiftingen for å innhente oksygen i blodet til Rolf. Heldigvis et kortvarig pustestopp. Det var spor av bæsj i bleien, eller det jeg før NFI-tiden ville kalt «bremsespor i undiken». Jeg grabbet en våt klut og vasket i vei. De klutene hadde nå rukket å bli alt annet enn varme. Alle som har guttebarn har helt sikkert erfart hva som skjer hvis man putter en kald hånd på magen til guttebabyer, stikker små føtter i kaldt vann, eller som meg - en kald klut i rompa. Det kommer tiss, alt oppspart tiss... Hittil har det vist seg som små dråper på tisseluren til Rolf. Vi bretter bleien over, og venter til tanken er tom. Men ikke denne gang. Her snakker vi fri flyt av varene, ingen prostataproblemer og full tank. Det var som om en vannkanon ble fyrt av. En elegant bue av gule dråper ble skutt ut i rommet. Heldigvis for meg, var kanonen innstilt på 30 grader mot høyre, og ikke rett frem. Men rommet vi er på er ganske lite, og naboene våre var sånn ca 50 cm unna en varm dusj. Jeg måtte vaske og sprite en 1,5 m lang prikk til prikk strek med gule dråper på gulvet mens jeg holdt på å krepere av latter. Men det skal han ha, Rolf, det kom ikke en dråpe på «sauen» [emoji7], mine klær, hans klær eller noe annet enn gulvet. Heretter legges det skvettlapp foran kanonåpningen ved ethvert bleieskift!!
Ooooops, sovende, utslått baby betyr veldig få bilder tatt i dag [emoji85]
Hehe, ser for meg situasjonen ja
Godt øyelegen er fornøyd, satser på at det fortsetter sånn
Godt øyelegen er fornøyd, satser på at det fortsetter sånn
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Så morsom situasjon. Du skriver så deilig underholdene og ærlig. Tusen takk for at du deler! Hvis forumet hadde hatt en "best of" tråd hadde du vunnet. På mer enn et område!
11. Juli
Onsdag. Vekt 2279g. 119g opp siste uken. 43g siste to dager. Tatt i betraktning at forrige onsdags vekt var tatt like før 50g bæsj forsvant ut, er det helt innafor. Og mens jeg er inne på bæsj, så kommer det nå litt flytende bæsj med hver eneste liten fjert. Med malt tilsatt i melken, blir det rimelig mange fjerter i løpet av en dag. Resultatet er at lille rompestompen er kjempesår. Vanligvis ville vi spylt ungen under vasken og blåst tørt når sånt oppstår, men det går ikke når lille har pustehjelp som henger fast i veggen. Nå er det kompresser og vann, samt hyppig bleieskift. Og inotyol, masse inotyol. Som forresten påføres med bomullspinne (egentlig en lang utgave av q-tips, med bomull på kun én side). I dag er første dagen med én teskje malt i stedet for tre. Håper det gjør situasjonen bedre i morgen.
En litt ubehagelig opplevelse i dag. Under ett av dagens mange pustestopp, falt metningen til 36%. Det er forbi grensen hvor vi bare kan stå stille og se på om Rolf puster seg opp på egenhånd. Oksygenet må skrus opp. Men akkurat da hadde maskinen bestemt seg for å slå på alle tastelåser, så Rolf var stuck med romluft. Det gikk bort noen sekunder med nyttesløs trykking. Heldigvis funket flush-funksjonen som gir tredobling av oksygeninnholdet i luften, så Rolf kom seg opp i akseptable verdier. Den maskinen ble rimelig raskt byttet ut [emoji1303].
Dagen startet med en opptur vi virkelig trengte etter flere dager med tilbakeslag og tulleri. Rolf var våken til dagens første puppemåltid, og puppen var superklar. Ungen koblet seg på og sugde som en liten motor, helt uten pauser. Det vil si, det ble et par rapepauser hvor han lekte hakkespett på skulderen min, og prøvde seg på sidelengs bananstilling for å komme seg ned til der han visste maten befant seg. Pappaen hadde deltidsjobb med å dra luft ut gjennom sonden, for at rapepausene ikke skulle bli for mange. Like før de tilmålte 30 min med tillatt pupping gikk ut, slapp Rolf puppen og ble liggende helt slapp med halvåpen munn. Litt sånn typisk melkekoma-uttrykk. Opp på vekten for å se hvor mye av dagens måltidsstørrelse på 35 ml som skulle varmes og gis på sonde. Tror dere ikke at ungen hadde slurpet i seg 50 ml med melk!!! [emoji33][emoji33] Galne unge! Men altså - heis flagget og sprett sjokoladekaken. Første totalpuppede måltid er unnagjort! [emoji173]️[emoji1189][emoji322]
Og det ene leder til det andre... nå er måltidene redusert fra 8 til 7 per dag. Det vil si at det går 3,5 time (eller 3 timer og 25 min) mellom måltidene i stedet for 3 timer. Da rekker Rolf å våkne til neste måltid og være sulten. Unntaket var dagens andre måltid, for da hadde Rolf hangover etter fyllekulen tidligere på dagen. Men de to neste måltidene spiste han helt selv! Litt på puppen og litt på flaske. Hååååper trenden fortsetter i morgen. [emoji1305][emoji4][emoji1303]
Det var ny ultralyd av hodet i dag. Alt er fortsatt helt normalt. Og som røntgenlegen sa «hodet er klarert for utreise». Det er nok en sannhet med modifikasjoner, for det er jo umoden hjerne som gjør at Rolf får pustestopp. Men godt å vite at han faktisk har sluppet helt unna hjerneblødning!! Da er det mindre sjanse for cerebral parese som komplikasjon til prematuriteten, selv om han har hatt plenty av sjanser til å få det likevel pga alvorlige metningsfall. Kanskje får vi noen svar på MR som skal tas rundt termin, men fasiten får vi nok ikke på mange år...
Onsdag. Vekt 2279g. 119g opp siste uken. 43g siste to dager. Tatt i betraktning at forrige onsdags vekt var tatt like før 50g bæsj forsvant ut, er det helt innafor. Og mens jeg er inne på bæsj, så kommer det nå litt flytende bæsj med hver eneste liten fjert. Med malt tilsatt i melken, blir det rimelig mange fjerter i løpet av en dag. Resultatet er at lille rompestompen er kjempesår. Vanligvis ville vi spylt ungen under vasken og blåst tørt når sånt oppstår, men det går ikke når lille har pustehjelp som henger fast i veggen. Nå er det kompresser og vann, samt hyppig bleieskift. Og inotyol, masse inotyol. Som forresten påføres med bomullspinne (egentlig en lang utgave av q-tips, med bomull på kun én side). I dag er første dagen med én teskje malt i stedet for tre. Håper det gjør situasjonen bedre i morgen.
En litt ubehagelig opplevelse i dag. Under ett av dagens mange pustestopp, falt metningen til 36%. Det er forbi grensen hvor vi bare kan stå stille og se på om Rolf puster seg opp på egenhånd. Oksygenet må skrus opp. Men akkurat da hadde maskinen bestemt seg for å slå på alle tastelåser, så Rolf var stuck med romluft. Det gikk bort noen sekunder med nyttesløs trykking. Heldigvis funket flush-funksjonen som gir tredobling av oksygeninnholdet i luften, så Rolf kom seg opp i akseptable verdier. Den maskinen ble rimelig raskt byttet ut [emoji1303].
Dagen startet med en opptur vi virkelig trengte etter flere dager med tilbakeslag og tulleri. Rolf var våken til dagens første puppemåltid, og puppen var superklar. Ungen koblet seg på og sugde som en liten motor, helt uten pauser. Det vil si, det ble et par rapepauser hvor han lekte hakkespett på skulderen min, og prøvde seg på sidelengs bananstilling for å komme seg ned til der han visste maten befant seg. Pappaen hadde deltidsjobb med å dra luft ut gjennom sonden, for at rapepausene ikke skulle bli for mange. Like før de tilmålte 30 min med tillatt pupping gikk ut, slapp Rolf puppen og ble liggende helt slapp med halvåpen munn. Litt sånn typisk melkekoma-uttrykk. Opp på vekten for å se hvor mye av dagens måltidsstørrelse på 35 ml som skulle varmes og gis på sonde. Tror dere ikke at ungen hadde slurpet i seg 50 ml med melk!!! [emoji33][emoji33] Galne unge! Men altså - heis flagget og sprett sjokoladekaken. Første totalpuppede måltid er unnagjort! [emoji173]️[emoji1189][emoji322]
Og det ene leder til det andre... nå er måltidene redusert fra 8 til 7 per dag. Det vil si at det går 3,5 time (eller 3 timer og 25 min) mellom måltidene i stedet for 3 timer. Da rekker Rolf å våkne til neste måltid og være sulten. Unntaket var dagens andre måltid, for da hadde Rolf hangover etter fyllekulen tidligere på dagen. Men de to neste måltidene spiste han helt selv! Litt på puppen og litt på flaske. Hååååper trenden fortsetter i morgen. [emoji1305][emoji4][emoji1303]
Det var ny ultralyd av hodet i dag. Alt er fortsatt helt normalt. Og som røntgenlegen sa «hodet er klarert for utreise». Det er nok en sannhet med modifikasjoner, for det er jo umoden hjerne som gjør at Rolf får pustestopp. Men godt å vite at han faktisk har sluppet helt unna hjerneblødning!! Da er det mindre sjanse for cerebral parese som komplikasjon til prematuriteten, selv om han har hatt plenty av sjanser til å få det likevel pga alvorlige metningsfall. Kanskje får vi noen svar på MR som skal tas rundt termin, men fasiten får vi nok ikke på mange år...