Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
og hurra for bikket 2 kg!
Hehehe... tror det. Ble litt lite søvn i natt pga travel avdeling og dingete Rolf. Turte ikke gå fra han. Så da måtte jeg innhente litt søvn i ettermiddag.
Så vondt at du følte det sånn, vet godt hvor vondt der er å ikke tørre forlate avdelingen
Men hipp hurra for 2 kilo! Og en liten kjennepreken til Rolf for siste dagenes tull. Håper de neste blir bedre
3. Juli
Tirsdag. Første morgen etter blodtransfusjon. Rolf var supervåken og hadde kjeftet så mye på sykepleierne før vi kom kl 07.30, at de allerede hadde varmet maten hans og rukket å gi 5 ml på sonde. Fikk heldigvis overtatt og slengt inn puppen i stedet. 10 ml notert i boken. Pluss 5 ml fra flaske. Resten ble på sonde.
I natt hadde ikke Rolf noen tunge pustestopp!! Hurra, og måtte det fortsette sånn [emoji173]️[emoji173]️. Resten av dagen var lite representativ, for det var øyedag. Rolf tåler ikke de øyedråpene særlig godt. Han blir så utrolig dingete og stopper å puste hele tiden de fem timene dråpene virker. Utrolig slitsomt. Han raser ned til 30% i metning, mister sin nyvunne rosafarge og blir mer blåbrungrå. Definitivt ikke en farge som kler babyhud. To ganger i dag måtte han ha kraftig stimulering med kjevegrep og ekstra oksygen (flush) for å komme seg opp på akseptable verdier.
Rolf var så utslått av øyedråpene (og sikkert også av at vi badet han like før øyedråpene), at han hadde glemt at han og øyelegen ikke er venner. Han knurret litt da hun monterte øyelokksperren, så «øyne så store som tinntallerker»-følelsen kom tilbake, men ellers sov han seg gjennom hele undersøkelsen. Øyelegen på sin side, informerte om resultatet etter undersøkelsen slik: «I dag ser jeg en Grad1 grenselinje i sone3 temporalt på begge øynene. Jeg er ikke bekymret, men vi kontrollerer det neste uke.» Og så gikk hun smilende videre til neste unge. Som om hun akkurat hadde forklart noe på godt norsk... Jeg fikk litt katastrofetanker der en stund. Takk og lov for google [emoji23][emoji23].
Resten av dagen var bare et stort zzzzzz for Rolf sin del, og dels for meg. Det er stappfullt i avdelingen nå, og det flyttes barn og foreldre ut og inn av rommet flere ganger daglig, i tillegg til at den sykepleieren som koordinerer kommer tusen ganger inn for å fortelle om planene for videre omrokkering. Det henger et digitalt «øre» på veggen inne på rommet. Det lyser grønt hvis lydnivået inne på rommet er ok. Oransje eller rødt hvis det er bråkete. I dag var det oransje og rødt i lange perioder. Merker godt både på meg selv og Rolf at det er slitsomt med så mye uro på rommet. Det hjelper ikke med skjermbrett heller, for de filtrerer ikke bort lydene. Vurderer å ta med bose-øreklokkene mine med støyreduksjon og sette på Rolf i morgen, så han får litt fred. Ønsker oss veldig inn på et familierom. Begynner å kjenne at det er over 9 uker siden sist vi hadde noe form for privatliv...
I serien «for første gang», har vi nå kommet til å klippe fingernegler. Både jeg og pappaen har fått kjenne de sylskarpe klørne klamre seg fast i hud og det som verre er de siste dagene. Dråpen kom i dag, da Rolf lå på fanget mitt og glefset etter ledninger og t-skjorter, siden den puppen var så treig med å komme ut fra gjemmestedet sitt. Da den endelig var ute, ble den hengende i løse luften, flere cm unna Rolfs munn, fordi jeg strakte meg etter brystskjoldet. Rolf tok saken i egne hender - bokstavlig talt - og plantet klørne godt inn i brystknoppen mens han trakk meieriet ned mot munnen. Altså, hvis jeg ikke hadde vært fullstendig lammet av smerte, hadde jeg hylt høyt og sluppet ungen på gulvet!! Som straff dro puppen tilbake til gjemmestedet sitt, og Rolf måtte vente enda et minutt mens den andre puppen ble pakket ut i stedet...
Bæsjen har vi ikke sett i dag heller. Jeg er litt stresset, for i morgen er det veiedag igjen. Og ny sjanse til å diskutere forsvinning av pulver i maten [emoji56]. Jeg kommer nok til å bli husket som tidenes «pain in the ass»-mamma[emoji23] og jeg er sikker på at de kommer til å ha fest på avdelingen når vi endelig drar [emoji85]
Tirsdag. Første morgen etter blodtransfusjon. Rolf var supervåken og hadde kjeftet så mye på sykepleierne før vi kom kl 07.30, at de allerede hadde varmet maten hans og rukket å gi 5 ml på sonde. Fikk heldigvis overtatt og slengt inn puppen i stedet. 10 ml notert i boken. Pluss 5 ml fra flaske. Resten ble på sonde.
I natt hadde ikke Rolf noen tunge pustestopp!! Hurra, og måtte det fortsette sånn [emoji173]️[emoji173]️. Resten av dagen var lite representativ, for det var øyedag. Rolf tåler ikke de øyedråpene særlig godt. Han blir så utrolig dingete og stopper å puste hele tiden de fem timene dråpene virker. Utrolig slitsomt. Han raser ned til 30% i metning, mister sin nyvunne rosafarge og blir mer blåbrungrå. Definitivt ikke en farge som kler babyhud. To ganger i dag måtte han ha kraftig stimulering med kjevegrep og ekstra oksygen (flush) for å komme seg opp på akseptable verdier.
Rolf var så utslått av øyedråpene (og sikkert også av at vi badet han like før øyedråpene), at han hadde glemt at han og øyelegen ikke er venner. Han knurret litt da hun monterte øyelokksperren, så «øyne så store som tinntallerker»-følelsen kom tilbake, men ellers sov han seg gjennom hele undersøkelsen. Øyelegen på sin side, informerte om resultatet etter undersøkelsen slik: «I dag ser jeg en Grad1 grenselinje i sone3 temporalt på begge øynene. Jeg er ikke bekymret, men vi kontrollerer det neste uke.» Og så gikk hun smilende videre til neste unge. Som om hun akkurat hadde forklart noe på godt norsk... Jeg fikk litt katastrofetanker der en stund. Takk og lov for google [emoji23][emoji23].
Resten av dagen var bare et stort zzzzzz for Rolf sin del, og dels for meg. Det er stappfullt i avdelingen nå, og det flyttes barn og foreldre ut og inn av rommet flere ganger daglig, i tillegg til at den sykepleieren som koordinerer kommer tusen ganger inn for å fortelle om planene for videre omrokkering. Det henger et digitalt «øre» på veggen inne på rommet. Det lyser grønt hvis lydnivået inne på rommet er ok. Oransje eller rødt hvis det er bråkete. I dag var det oransje og rødt i lange perioder. Merker godt både på meg selv og Rolf at det er slitsomt med så mye uro på rommet. Det hjelper ikke med skjermbrett heller, for de filtrerer ikke bort lydene. Vurderer å ta med bose-øreklokkene mine med støyreduksjon og sette på Rolf i morgen, så han får litt fred. Ønsker oss veldig inn på et familierom. Begynner å kjenne at det er over 9 uker siden sist vi hadde noe form for privatliv...
I serien «for første gang», har vi nå kommet til å klippe fingernegler. Både jeg og pappaen har fått kjenne de sylskarpe klørne klamre seg fast i hud og det som verre er de siste dagene. Dråpen kom i dag, da Rolf lå på fanget mitt og glefset etter ledninger og t-skjorter, siden den puppen var så treig med å komme ut fra gjemmestedet sitt. Da den endelig var ute, ble den hengende i løse luften, flere cm unna Rolfs munn, fordi jeg strakte meg etter brystskjoldet. Rolf tok saken i egne hender - bokstavlig talt - og plantet klørne godt inn i brystknoppen mens han trakk meieriet ned mot munnen. Altså, hvis jeg ikke hadde vært fullstendig lammet av smerte, hadde jeg hylt høyt og sluppet ungen på gulvet!! Som straff dro puppen tilbake til gjemmestedet sitt, og Rolf måtte vente enda et minutt mens den andre puppen ble pakket ut i stedet...
Bæsjen har vi ikke sett i dag heller. Jeg er litt stresset, for i morgen er det veiedag igjen. Og ny sjanse til å diskutere forsvinning av pulver i maten [emoji56]. Jeg kommer nok til å bli husket som tidenes «pain in the ass»-mamma[emoji23] og jeg er sikker på at de kommer til å ha fest på avdelingen når vi endelig drar [emoji85]
Last edited:
Hurra for 2 kg! Kjempeherlig å se bilder og fremgang [emoji173] Og ja, den største festen er uansett deres den dagen dere drar [emoji6][emoji4] Helt sikker på de kommer til å savne dere.
Det er ikke bare Rolf som gror, men negler og alt ja. Husker hvor fort neglene på mine ble lange; måtte klippes ofte for å ikke blir «drapsmaskiner». Det er så sinnsykt vondt når de graver fingrene sine inn i puppen! 
Jeg tror neppe du er tidenes pain in the ass-mamma, de har nok hatt sin dose med foreldre som står på krava og det skulle bare mangle. Men som de andre sier; den dagen dere reiser hjem er den største festen og seiern deres!
Jeg tror neppe du er tidenes pain in the ass-mamma, de har nok hatt sin dose med foreldre som står på krava og det skulle bare mangle. Men som de andre sier; den dagen dere reiser hjem er den største festen og seiern deres!
4. Juli
Onsdag. Vekt 2160g (!). Opp 117g på to dager. Spist på flaske 12 og 15 ml i natt. Gulpet... Ikke bæsjet. Da vi kom i dag tidlig, trengte Rolf 25% oksygen for å holde oksygenmetning over 90%. Han presset og presset, vred seg og var tydelig utilpass. Den nye vekten tilsier 16 ml ekstra mat per døgn. 2 ml ekstra per måltid. Det gikk heller dårlig, og vi måtte stoppe da det var 10 ml igjen. Likevel gulpet Rolf. Han vekslet mellom puls på over 200 og under 100/min. Slapp promper og smygere som kunne drept en elefant. Åpenbart stresset. Under måltidet var han nede på 19% i metning et lite øyeblikk, og måtte tas kraftig i med kjeveløft for at han skulle begynne å puste igjen. Nå MÅ han virkelig skjerpe seg snart. 34+5 eller 35+4 i dag. Dette skulle jo gi seg i uke 34!!
Heldigvis fikk vi lov til å ta bort fm85 pulveret fra maten hans inntil videre. Og beholde volumet på 13% (barnelegen ville egentlig øke opp det). Blir spennende å se om Rolf blir bedre i magen av denne endringen. Krysser fingrene. Det ble litt oppstandelse da 300 ml tillaget morsmelk med pulver i, måtte kastes. Men jeg tar det med knusende ro. Etter første måltid pumpet jeg nok melk til de fire neste måltidene... og jeg har akkurat tatt med meg en full bærepose med melk hjem fra fryseren på NFI.
I ettermiddag kom endelig bæsjen, etter 3,5 dags venting. Nå som Rolf er full av blod, er det komisk å se når han presser. Blir helt mørkerosa, på grensen til lilla i ansiktet. Vi driver jo med måltidsveiing, og jeg klarte ikke dy meg. Måtte veie Rolf etter han var ferdig å bæsje enorme mengder med grønn plastelina. 50g slapp han ut!! 2,3% av kroppsvekten. Hvis jeg skulle utført samme bragd, måtte jeg bæsjet 1,5kg!! [emoji33] Og du hendelse for en stank. Lagret jernmalm, råtne svovelegg, sur melk og den grønne fargen på bæsjen som var klint fra pungen og lyskene, via rumpa og til et godt stykke oppover ryggen, fikk selv pappaen til å brekke seg. Stakkars lille presset så hardt at han fikk rektalprolaps på slutten, altså at deler av tarmen ble presset ut og måtte dyttes tilbake. Men han sovnet som en stein etterpå. Helt rolig i puls og pust. Ingen bekymret rynke i pannen. Bein og armer slapt henslengt.
Neste måltid spiste Rolf 5 ml melk fra puppen. Han suger så ivrig at det er en fryd. Fortsatt spiser han mer luft enn melk, men forhåpentligvis forbedrer han teknikken snart. Forsøker også noen minutter hver gang uten skjold, men da har han en tendens til å søke med trutmunn og slurpe inn brystknoppen. Deretter suger han til. Aiiiiii, det er nesten like vondt som negler i puppen, men bare nesten. Av og til får han skikkelig tak og melken spruter ut. Da klukker han lykkelig, før han himler med øynene i nær drukning. Denne gangen var Rolf slett ikke fornøyd med sine tildelte minutter til selvspising. Han gapte, slikket seg rundt munnen, virret med hode, sendte hatblikk og holdt en lengre klagetale. Og gjett hvem som spiste 20 ml fra flaske til dessert?? Rampe-Rolf! Koordinerte som en proff terminbaby, uten å drukne en eneste gang. Dermed var det bare 12 ml igjen til sonden. 35 ml er dessverre litt i overkant for Rolf, så han avsluttet måltidet med en kjempegulp av typen som resulterer i fullt klesskift. Det kunne jeg sagt på forhånd... [emoji6][emoji13]
Sonden og nesekateteret er forresten skiftet i dag. Sonden har byttet nesebor og blitt en størrelse større (5Fr i stedet for 4). Det gjør at sondingen går mye raskere, så vi slipper at hvert måltid varer nesten 1,5 time. Han skal tross alt ha mat hver tredje time. Sånne slangebytter gir en fantastisk mulighet til å ta bilder av Rolf sånn han egentlig ser ut!! [emoji173]️
Onsdag. Vekt 2160g (!). Opp 117g på to dager. Spist på flaske 12 og 15 ml i natt. Gulpet... Ikke bæsjet. Da vi kom i dag tidlig, trengte Rolf 25% oksygen for å holde oksygenmetning over 90%. Han presset og presset, vred seg og var tydelig utilpass. Den nye vekten tilsier 16 ml ekstra mat per døgn. 2 ml ekstra per måltid. Det gikk heller dårlig, og vi måtte stoppe da det var 10 ml igjen. Likevel gulpet Rolf. Han vekslet mellom puls på over 200 og under 100/min. Slapp promper og smygere som kunne drept en elefant. Åpenbart stresset. Under måltidet var han nede på 19% i metning et lite øyeblikk, og måtte tas kraftig i med kjeveløft for at han skulle begynne å puste igjen. Nå MÅ han virkelig skjerpe seg snart. 34+5 eller 35+4 i dag. Dette skulle jo gi seg i uke 34!!
Heldigvis fikk vi lov til å ta bort fm85 pulveret fra maten hans inntil videre. Og beholde volumet på 13% (barnelegen ville egentlig øke opp det). Blir spennende å se om Rolf blir bedre i magen av denne endringen. Krysser fingrene. Det ble litt oppstandelse da 300 ml tillaget morsmelk med pulver i, måtte kastes. Men jeg tar det med knusende ro. Etter første måltid pumpet jeg nok melk til de fire neste måltidene... og jeg har akkurat tatt med meg en full bærepose med melk hjem fra fryseren på NFI.
I ettermiddag kom endelig bæsjen, etter 3,5 dags venting. Nå som Rolf er full av blod, er det komisk å se når han presser. Blir helt mørkerosa, på grensen til lilla i ansiktet. Vi driver jo med måltidsveiing, og jeg klarte ikke dy meg. Måtte veie Rolf etter han var ferdig å bæsje enorme mengder med grønn plastelina. 50g slapp han ut!! 2,3% av kroppsvekten. Hvis jeg skulle utført samme bragd, måtte jeg bæsjet 1,5kg!! [emoji33] Og du hendelse for en stank. Lagret jernmalm, råtne svovelegg, sur melk og den grønne fargen på bæsjen som var klint fra pungen og lyskene, via rumpa og til et godt stykke oppover ryggen, fikk selv pappaen til å brekke seg. Stakkars lille presset så hardt at han fikk rektalprolaps på slutten, altså at deler av tarmen ble presset ut og måtte dyttes tilbake. Men han sovnet som en stein etterpå. Helt rolig i puls og pust. Ingen bekymret rynke i pannen. Bein og armer slapt henslengt.
Neste måltid spiste Rolf 5 ml melk fra puppen. Han suger så ivrig at det er en fryd. Fortsatt spiser han mer luft enn melk, men forhåpentligvis forbedrer han teknikken snart. Forsøker også noen minutter hver gang uten skjold, men da har han en tendens til å søke med trutmunn og slurpe inn brystknoppen. Deretter suger han til. Aiiiiii, det er nesten like vondt som negler i puppen, men bare nesten. Av og til får han skikkelig tak og melken spruter ut. Da klukker han lykkelig, før han himler med øynene i nær drukning. Denne gangen var Rolf slett ikke fornøyd med sine tildelte minutter til selvspising. Han gapte, slikket seg rundt munnen, virret med hode, sendte hatblikk og holdt en lengre klagetale. Og gjett hvem som spiste 20 ml fra flaske til dessert?? Rampe-Rolf! Koordinerte som en proff terminbaby, uten å drukne en eneste gang. Dermed var det bare 12 ml igjen til sonden. 35 ml er dessverre litt i overkant for Rolf, så han avsluttet måltidet med en kjempegulp av typen som resulterer i fullt klesskift. Det kunne jeg sagt på forhånd... [emoji6][emoji13]
Sonden og nesekateteret er forresten skiftet i dag. Sonden har byttet nesebor og blitt en størrelse større (5Fr i stedet for 4). Det gjør at sondingen går mye raskere, så vi slipper at hvert måltid varer nesten 1,5 time. Han skal tross alt ha mat hver tredje time. Sånne slangebytter gir en fantastisk mulighet til å ta bilder av Rolf sånn han egentlig ser ut!! [emoji173]️
Last edited:
Altså, jeg kan liksom ikke få sagt det nok, men han blir jo bare søtere og søtere for hver dag denne gutten!
Da du beskrev smygare som kunne drept en elefant lo jeg høyt, nærmest hylte! Fantastisk beskrivelse, samtidig som jeg kjenner meg igjen. Denne graviditeten har ikke vært like ekstrem på fronten, men forrige graviditet var jeg så fisete at jeg kunne produsert gass for Statoil. Jeg husker med gru en gang jeg bare måtte fise og slapp en sånn smygar inne i en krok på HM på Aker Brygge. Det luktet altså så grusomt at jeg ikke klarer å beskrive det, gassen var grønn og jeg holdt på å kaste opp selv. Da jeg løp unna oppdaget jeg til min skrekk at en annen kunde var på vei inn i samme krok, men bråstoppet da hun kjente fiselukten min og snudde på hælen. Jeg døde litt der og da ...
Nu vel, dette skulle ikke handle om meg, men sånn ble det. Ble minnet på den episoden av en eller annen grunn nå. Hoi!
Jammen godt Rolf fikk lettet på trykket sitt igjen. De 50 grammene den bæsjen utgjorde vil jeg påstå er stor nok andel vektoppgang de siste dagene til at det var en lettelse å allerede ha lest at det ikke ble økning på matmengde. Håper fortsatt 13 % og bort med fm85 eller hva det heter letter på fordøyelsen til Lilla-Rolf!
Da du beskrev smygare som kunne drept en elefant lo jeg høyt, nærmest hylte! Fantastisk beskrivelse, samtidig som jeg kjenner meg igjen. Denne graviditeten har ikke vært like ekstrem på fronten, men forrige graviditet var jeg så fisete at jeg kunne produsert gass for Statoil. Jeg husker med gru en gang jeg bare måtte fise og slapp en sånn smygar inne i en krok på HM på Aker Brygge. Det luktet altså så grusomt at jeg ikke klarer å beskrive det, gassen var grønn og jeg holdt på å kaste opp selv. Da jeg løp unna oppdaget jeg til min skrekk at en annen kunde var på vei inn i samme krok, men bråstoppet da hun kjente fiselukten min og snudde på hælen. Jeg døde litt der og da ...
Nu vel, dette skulle ikke handle om meg, men sånn ble det. Ble minnet på den episoden av en eller annen grunn nå. Hoi!
Jammen godt Rolf fikk lettet på trykket sitt igjen. De 50 grammene den bæsjen utgjorde vil jeg påstå er stor nok andel vektoppgang de siste dagene til at det var en lettelse å allerede ha lest at det ikke ble økning på matmengde. Håper fortsatt 13 % og bort med fm85 eller hva det heter letter på fordøyelsen til Lilla-Rolf!
Fineste Rolf, han er så skjønn 
Håper virkelig at pustestopp, fall i metning osv snart er overstått
Håper virkelig at pustestopp, fall i metning osv snart er overstått
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Flinke Rolf som spiser og koordinerer så bra!
[emoji23][emoji23][emoji23] Jeg ser det for meg! Alt man skal gjennom som gravid [emoji85].
Det er faktisk ganske magisk! Gir både farge og en voldsom energi... Bloddoping [emoji12][emoji1303]
Bra når det først ble blodoverføring at det ga resultater som ser ut til å være verdt det. Det er jo alltid litt risiko forbundet med å få noen andres blod.
Jeg er her inne å leser hver dag, min faste kveldsrutine på senga. Det er helt utrolig og fantastisk å følge lille Rolf [emoji173]️ Og se hvordan han vokser og utvikler seg over tid!
Takk for at du deler så levende og fint! Dette er nok en god tråd for andre i samme situasjon og søke opp! [emoji173]️
Takk for at du deler så levende og fint! Dette er nok en god tråd for andre i samme situasjon og søke opp! [emoji173]️