Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
Huff, ja, det er enorme mengder de får i seg. Jeg tror nok alle legene her vil Rolf bare godt. Det er bare fortvilende å sitte som mamma å se at det går litt fort i svingene, og bli nektet å trykke på bremsen bare bittelitt noen dager. Men nå er alle parter fornøyd. Så får vi bare håpe det varer også etter veiingen i morgen...[emoji6]
B
BoOojaa
Guest
Så herlig med siste oppdateringene!! Godt det endelig går riktig vei!! Heia Rolf og dere [emoji4]
Enkefalos
Forumet er livet
VIP
Assistert-jentene
Aprillykke 2017
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Åå, Rolf [emoji7] Dette er ulempen med å bare lese trådene jeg abonnerer på - da får jeg ikke med meg sånne gulltråder som dette [emoji173]️ Jeg har fått med meg utviklingen hans litt gjennom Leahs tråd når du har kommentert der, men det var jo noe helt annet å lese og se alle bildene. Så nydelig skrevet!! Og for en fantastisk liten gutt [emoji7] Nå har jeg brukt hele kvelden på å lese gjennom hele tråden, og jeg har grått, ledd og bannet om hverandre. Gud, for en reise. Nå håper jeg dere slipper mer krangling med leger og at reisen snart blir litt mer knirkefri [emoji173]️
28. Juni
Torsdag.
Kjære fineste Rolf. 2 måneder i dag! Jeg var redd for å miste deg allerede da du var to blå streker på en graviditetstest, ganske nøyaktig 9 dager etter du ble til. Gruet meg til hver eneste ultralydkontroll, engstelig for at du ikke skulle blinke og sprelle. Lykkelig for at du så helt perfekt og frisk ut. Glad for å kjenne små dulter fra deg, som bevis på at du fortsatt hang med. Lengtet etter å få deg på utsiden, for bare du var ute, ville jeg være sikret å få beholde deg. Men sånn gikk det ikke. Med din tidlige ankomst til denne verden, gikk du plutselig fra å være perfekt og frisk, til bitteliten og kritisk syk.
Du rørte ved følelser jeg aldri har kjent på før. Skulle jeg tørre å knytte meg til deg, våge å bli glad i deg, hvis du likevel ikke skulle overleve? Jeg gråt av glede over at du så perfekt ut. Jeg gråt på dine vegne, da jeg så hvor mye ledninger og apparater som var festet til den bittelille kroppen din. Jeg gråt av redsel hver gang du sluttet å puste. Og jeg gråt av utmattelse over å tilbringe dag etter dag i uvisshet. Du hadde allerede fra starten av din helt spesielle plass i mammahjertet.
Gjennom snart ni uker, har jeg sett deg gå fra gjennomsiktig lyserød i huden, til deilig babymyk med bollekinn og dobbelthake. Jeg har sett deg åpne øynene for aller første gang, og merket hvordan du gradvis søker mer og mer øyekontakt. Sett øret ditt formes fra en liten hudflapp til et perfekt babyøre. Kjent fingrene dine gripe rundt fingeren min, som for å forsikre meg om at det vil gå bra. Jeg har hørt stemmen din forandre seg på små pip og mjauing, til sinte vepselyder og sterke skrik, stadig med sped stemme. Jeg har sett deg jakte på mat, hørt deg kjefte og hørt godlydene du lager når du finner puppen. Jeg har kjent på lykken da du spiste din første milliliter med morsmelk via sonde og direkte fra puppen. Jeg har sett deg streve med bæsjing, og sove fornøyd når jobben er gjort. Jeg har sett deg jobbe med pustingen så alle ribbene blir synlige, sett deg slåss med cpap-pronger, sett deg livløs fordi du ikke husker å puste, og sett deg sove fredelig og tegne perfekte kurver på overvåkningsskjermen. Jeg har gitt deg nye bleier mot din vilje, og spabad etter ditt ønske. Jeg har sett deg vokse fra en skrukket 7. far i huset til en minibaby. Stadig like perfekt å se på.
Tenk at jeg har hatt deg hos meg så lenge, og så er det fortsatt over 6 uker til termin. Jeg føler meg heldig som har fått lov til å bli kjent med deg og din lille skrott allerede, samtidig som jeg blir lei meg når jeg ser at du ikke er i nærheten av å klare det samme som de babyene som blir født nå, og som har ca samme termin som deg. Jeg hater å ikke «eie» deg, å ikke kunne beskytte deg døgnet rundt. Det gjør vondt å tenke på at du blir merket for livet fordi jeg ikke klarte å holde deg inni magen noen uker ekstra. Men i neste øyeblikk tenker jeg at født er født, og vi får gjøre det beste ut av situasjonen som den er og blir, og jeg er evig takknemlig for den hjelpen vi får.
Sammen Rolf, sammen skal vi klare dette. Du har gitt livet nye dimensjoner, på godt og vondt. Mamma elsker deg lille venn! [emoji170]
Torsdag.
Kjære fineste Rolf. 2 måneder i dag! Jeg var redd for å miste deg allerede da du var to blå streker på en graviditetstest, ganske nøyaktig 9 dager etter du ble til. Gruet meg til hver eneste ultralydkontroll, engstelig for at du ikke skulle blinke og sprelle. Lykkelig for at du så helt perfekt og frisk ut. Glad for å kjenne små dulter fra deg, som bevis på at du fortsatt hang med. Lengtet etter å få deg på utsiden, for bare du var ute, ville jeg være sikret å få beholde deg. Men sånn gikk det ikke. Med din tidlige ankomst til denne verden, gikk du plutselig fra å være perfekt og frisk, til bitteliten og kritisk syk.
Du rørte ved følelser jeg aldri har kjent på før. Skulle jeg tørre å knytte meg til deg, våge å bli glad i deg, hvis du likevel ikke skulle overleve? Jeg gråt av glede over at du så perfekt ut. Jeg gråt på dine vegne, da jeg så hvor mye ledninger og apparater som var festet til den bittelille kroppen din. Jeg gråt av redsel hver gang du sluttet å puste. Og jeg gråt av utmattelse over å tilbringe dag etter dag i uvisshet. Du hadde allerede fra starten av din helt spesielle plass i mammahjertet.
Gjennom snart ni uker, har jeg sett deg gå fra gjennomsiktig lyserød i huden, til deilig babymyk med bollekinn og dobbelthake. Jeg har sett deg åpne øynene for aller første gang, og merket hvordan du gradvis søker mer og mer øyekontakt. Sett øret ditt formes fra en liten hudflapp til et perfekt babyøre. Kjent fingrene dine gripe rundt fingeren min, som for å forsikre meg om at det vil gå bra. Jeg har hørt stemmen din forandre seg på små pip og mjauing, til sinte vepselyder og sterke skrik, stadig med sped stemme. Jeg har sett deg jakte på mat, hørt deg kjefte og hørt godlydene du lager når du finner puppen. Jeg har kjent på lykken da du spiste din første milliliter med morsmelk via sonde og direkte fra puppen. Jeg har sett deg streve med bæsjing, og sove fornøyd når jobben er gjort. Jeg har sett deg jobbe med pustingen så alle ribbene blir synlige, sett deg slåss med cpap-pronger, sett deg livløs fordi du ikke husker å puste, og sett deg sove fredelig og tegne perfekte kurver på overvåkningsskjermen. Jeg har gitt deg nye bleier mot din vilje, og spabad etter ditt ønske. Jeg har sett deg vokse fra en skrukket 7. far i huset til en minibaby. Stadig like perfekt å se på.
Tenk at jeg har hatt deg hos meg så lenge, og så er det fortsatt over 6 uker til termin. Jeg føler meg heldig som har fått lov til å bli kjent med deg og din lille skrott allerede, samtidig som jeg blir lei meg når jeg ser at du ikke er i nærheten av å klare det samme som de babyene som blir født nå, og som har ca samme termin som deg. Jeg hater å ikke «eie» deg, å ikke kunne beskytte deg døgnet rundt. Det gjør vondt å tenke på at du blir merket for livet fordi jeg ikke klarte å holde deg inni magen noen uker ekstra. Men i neste øyeblikk tenker jeg at født er født, og vi får gjøre det beste ut av situasjonen som den er og blir, og jeg er evig takknemlig for den hjelpen vi får.
Sammen Rolf, sammen skal vi klare dette. Du har gitt livet nye dimensjoner, på godt og vondt. Mamma elsker deg lille venn! [emoji170]
Dagens fakta:
- øyeundersøkelsen viste fortsatt perfekte forhold. Kliss normalt! [emoji1303]
- Rolf forklarte øyelegen klart og tydelig at de ikke er venner...
- øyedråper gir ekle pustestopp og veldig trøtt gutt. Metningsfall helt ned til 9%, fikk angsten tilbake hos mor. Skal det aldri gi seg?
- 5 ml på puppen og 5 ml fra flaske, resten av maten via sonde.
- bading er fortsatt en av denne verdens beste oppfinnelser.
- bæsjen har vi ikke sett på snart tre døgn. [emoji33]
- romluft i pustehjelpen hele dagen.
- en liten gulp og en stor gulp. Begge med behov for suging i svelget og «flush» oksygen for å hente seg inn.
- øyeundersøkelsen viste fortsatt perfekte forhold. Kliss normalt! [emoji1303]
- Rolf forklarte øyelegen klart og tydelig at de ikke er venner...
- øyedråper gir ekle pustestopp og veldig trøtt gutt. Metningsfall helt ned til 9%, fikk angsten tilbake hos mor. Skal det aldri gi seg?
- 5 ml på puppen og 5 ml fra flaske, resten av maten via sonde.
- bading er fortsatt en av denne verdens beste oppfinnelser.
- bæsjen har vi ikke sett på snart tre døgn. [emoji33]
- romluft i pustehjelpen hele dagen.
- en liten gulp og en stor gulp. Begge med behov for suging i svelget og «flush» oksygen for å hente seg inn.
Hurra for Rolf 2 måneder - og hurra for dere som har vært trebarnsforeldre like lenge! Ikke minst den reale styrken både store og små har vist, for ikke har dere bare Rolf som krever sitt, men dere har jo en annen gutt med utfordringer også. Det står så enormt med respekt av den styrken dere har når livet butter som verst! Og så er jeg så GLAD for at Rolfs historie og reise så langt har vært vidunderlig vakker selv om den også har vært beintøff og fylt med både engstelse og fortvilelse, og dels også noe irritasjon. Det er alt i alt en solskinnshistorie så langt og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått lov til å følge dere så tett som du tillater ved å åpne opp her inne. Det er rått!
Gratulerer med 2 måneder 
Nydelige ord som rører meg langt inni hjertet
Nydelige ord som rører meg langt inni hjertet
Gratulerer med 2 mnd[emoji170][emoji170][emoji170][emoji170] Du er så utrolig flink til å skrive! Helt nydelig skrevet[emoji173]️
