29. Mai
Da vi kom i dag, var matsonden flyttet fra nesen tilbake til munnen, så cpap-masken kan sitte tett rundt nesen uten at sonden gnager og lager hakk i neseboret. Rolf var rolig, og ingen hadde våget seg på å skifte til pronger [emoji23] Han var fortsatt såpass ustabil, at han ikke fikk bytte til highflow på formiddagen. Presset og presset - jernbæsj er tungt å få ut...
Mannen og jeg byttet på å være kenguru. Det er ganske søtt å observere når Rolf er kenguru på mannen. Rolf oppfører seg annerledes på han. Mannen er supervarm og myk, med store hender. Rolf elsker å krølle seg sammen og bli holdt samlet av pappas varme, forsiktige hender. Han sovner av å høre den brummende bass-stemmen. Det er magisk å observere når en stor og en liten utgave av «samme» person gløtter på hverandre. Ingen tvil om at Rolf er støpt i samme form som sine søsken, og det er pappaen som har laget formen [emoji56]. Samme hårfeste, samme ansiktsfasong, samme øyne, samme munn og hake.
En våken Rolf lå på brystet mitt på magen. Plutselig løftet han hodet og forsøkte å grave munn og nese ned i brystkassen min, tydelig søkende. Nå er det jo ikke veldig lett å få til noe fysisk kontakt mellom Rolfs munn/nese og mitt bryst når Rolf har maske og ledninger montert over halve ansiktet, men han stakk ut tungen så langt han klarte, og smattet i vei. Ikke noe stramt tungebånd på den ungen i hvert fall!Puppen skjønte godt hva ungen jaktet på, og startet servering. Alt lå til rette for ny puppetrening. Først prøvde jeg å legge Rolf inntil puppen. Han gapte sånn passe høyt, men langt fra høyt nok til at min medium store brystknopp kunne lure seg inn i munnen hans. Men han lå der og slikket i seg melkedråper. Så fikk vi utdelt brystskjold i minste størrelse. Puppen skviset seg inni med nød og neppe fra ene siden, og Rolf fikk akkurat gapt høyt nok til å hekte seg på i andre enden. Det så ganske komisk ut. Som å koble en liten julekule på en honningmelon. Totalt mismatch i størrelse. Rolf sugde flott et par ganger, akkurat nok til å åpne meierikranen. Deretter svelget han for harde livet. Overraskende nok klarte han å svelge uten host, hark, pustepauser og pulsfall. Men det var tydeligvis hardt arbeid, for han sovnet med melkeskjegg og melkesikkel rennende fra halvåpen munn... [emoji7] Aspirerte fra ventrikkelsonden etterpå, og det så ut som om han har klart å drikke 1-2 ml. Slett ikke verst start!! [emoji1303]
På ettermiddagen fikk Rolf forsøke highflow igjen. Noen hadde lurt på han pronger igjen, men Rolf hadde slett ikke lagt bort pronge-hatet, så nesens avlastning ble kortvarig. I to timer fikk han lufte ørene og nesen på highflow. Det ble en del flere metningsfall og pulsfall, og etter hvert steg pulsen og pustefrekvensen igjen, så han måtte berges over på cpap for hvile. Rosa lue og blå maske. Vi får prøve igjen senere! Noen ble så sur for cpapen at de ikke ville være med på bilde mer... [emoji23][emoji56]
Vi fikk også oppleve nyfødtlivets gleder. Akkurat ferdig å skifte bæsjebleie og kneppe sammen alle knappene på omslagsbodyen. Lagt Rolf godt til rette og tatt teppe på, så høres det et smell i den splitter nye bleia. Jaujau... da snakker vi reprise. [emoji15][emoji85]. Men godt med alt som kommer ut.
Litt lese-/skrive-vansker og sånt må man vel regne med, men det virker jo som om han klarer seg veldig bra.
Til sammenligning gløttet jeg nettopp på det første bildet du la ut av ham etter han ble født, og det er virkelig stor forskjell altså
Du skriver så herlig bra!
du skriver så bra, vakkert å lese