27. Mai
Nå er vi inne i en god periode, og jeg smiler om kapp med solen... Dagen startet med litt kengurutid. Rolf var litt ustabil, for han jobbet med å dytte ut jernbæsj, men den satt bom fast. Dessuten fikk han på pronger. O, du hendelse så sint han ble. Men masken hadde skvist på nesen hans så lenge at neseborene ble klemt flate, så pronger måtte han ha. Det ble en time med ekstremt mye armer og bein. Rolf er sterk, han løfter hodet selv i mageleie. To ganger klarte han å fange prongene med fingrene, dra i de og vri hodet samtidig, så prongene falt ut. Deretter fly forbannet når prongene kom tilbake i nesen ti sekunder senere. Han gikk opp i stående på alle fire, slengte hodet bakover og hylte alt han maktet i protest. Til slutt var han så sliten at han lå helt stille, med puls på 200 og pustefrekvens på over 100, tydelig stresset. Så begynte han å slå seg av, igjen og igjen, tyngre og tyngre for hver gang. Etter en time med pronger, måtte masken rett og slett på igjen, men det var for tidlig. Neseborene ble fortsatt flat av masken...
Det var da sykepleieren på vakt kom på det geniale forslaget om å gi Rolf et bad. Da får han nemlig lov til å bruke nesegrime med highflow i stedet for cpap. Og for en forandring! Rolf roet seg umiddelbart når maske og lue ble fjernet, han lå lys våken med store øyne og fløt i vannet, helt avslappet. Bekymretrynken i pannen forsvant. Hendene som griper ette noe konstant, ble helt slappe og følte forsiktig på det varme vannet. Han så virkelig ut som om han var på spa da jeg vasket håret hans. Vel oppe av vannet og til tørk, lå han fortsatt våken og helt rolig. Da vi koblet på elektrodene igjen, dinget det for 100 prosent metning. Pulsen var 140-150, 10-50 slag under «normalen» på cpap. Pusten var rolig, og selv om oksgentilskuddet ble skrudd ned fra 28 til 23%, fortsatte det å dinge for 100 % (så lenge han får over 21% oksygen, skal han ikke ligge på 100% pga fare for øyeskade). Han så helt salig ut, og ingen av oss hadde hjerte til å finne frem cpap igjen. Endte med at nyfødtlegen ble tilkalt med spm om Rolf kunne få teste ut highflow videre. Fikk til svar at det var minst to uker for tidlig, men etter å ha sett på salig-Rolf, fikk vi klarsignal likevel, med beskjed om at cpap-maskinen måtte stå i beredskap ved siden av.
Se på saligheten selv...
Etter en time ble det målt CO2 for å se om Rolf samlet på seg det, som tegn på at pustearbeidet ble for tungt. Men, neida. Tipptopp verdier. Så da ble «permanent» highflow utstyr montert på. Startet på 8 liter flow og 30% oksygen, skrudd ned til 23% i løpet av de neste minuttene. Ett stykk lykkelig Rolf sov og sov - endelig hvile! Ett stykk enda mer lykkelig mamma, som nå kan nyte synet av Rolf under kenguru. Ingen lue. Ingen maske. Bare masse mørkt babyhår, et kart av bittesmå blodårer i hodet, og fontanellene som er kjempestore og gjør at hodet føles helt mykt. Øynene åpnes mye mer nå som det ikke blåser storm. Nesen normaliserte seg, og de skvisede kinnene kom gradvis ut igjen utover kvelden.
Vi koste oss mange timer i kenguru på kvelden. Rolf i sin noe spesielle stjerneformasjon. Siden Rolf har det så innmari travelt med alt mulig, fikk han like godt forsøke seg på puppen også i kveld. Helt magisk. Altså jeg skal ikke skryte på meg megajur, men det så bra komisk ut. Som om jeg skulle hektet meg på en varmtvannstank for å drikke litt [emoji23]. Brystknoppen går akkurat inni munnen hans. Og gjett hvem som har talent for suging... Rolf hev seg på puppen som om det var den deiligste smokk og sugde av hjertens lyst. Puppen var med på leken med en gang, og startet serveringen. DET var ikke Rolf forberedt på. Stakkars lille sperret opp øynene, svelget, hostet og slo seg av samtidig... Ikke før var han reddet tilbake til normale verdier, så kjørte han reprise. Jadda, må nok øve litt mer. Har ingen bilder av den seansen, da begge armene og en sykepleier ble holdt i aktivitet...
Dagen ble avsluttet med en megabæsjebleie. Og mens han likevel lå på ryggen med beina trukket oppunder seg, benyttet han anledningen til å bæsje mer. Det var som om noen hadde satt seg på en sennepsflaske. Utrolig hvor mye bæsj som bor i en så liten mage!! Nå sover en lykkelig liten gutt. Forhåpentligvis har han highflow også i morgen tidlig...
Og hvis dere ikke har registrert det allerede - dagens antrekk er fullt og helt fra dere!! Tusen takk [emoji170]
For en dag [emoji170]
For en nydelig gutt [emoji170]
For sterk å flott mamma[emoji170]
For en fantastisk oppdatering å gå til kveldslesing [emoji170]
Men dette må da være et stort steg i riktig retning? Hipp hurra 
Flotte Rolf og mamma’n 
