26. Mai
Andre dag alene med Rolf mens de andre er bortreist. Dagen startet ikke så bra for min del. Brystbetennelsen har rammet venstre jur, og nå er feberen tilbake for fullt. Tror jeg var eneste som satt i 30 grader og frøs... [emoji13]
Rolf hadde vært helt stabil på natten, inntil kl 5. Etter det hadde det vært mye tulling, men heldigvis ikke noen alvorlige redningsaksjoner. På formiddagen lekte vi kenguru noen timer. Lille raringen er ikke helt som andre premature. Han elsker å strekke seg ut. På brystet mitt ligger han som en stjerne på magen, med bein og armer rett ut til siden. Og han nyter det. Sov dypt i over to timer, helt fullstendig avslappet og med nær 100% i metning når han bare husker på å puste. Lett for å glemme seg når han sover dypt, men jeg synes han kommer seg lettere opp igjen nå enn tidligere. Noen ganger klarer han til og med å redde seg selv... Mammahjertet fikk bare litt angst én gang da metningen falt til 40%, og pulsen dalte til 60 samtidig, med heldigvis var det en snarrådig sykepleier som kjørte på med oksygen og ekstra dytt på cpapen, og vips så dinget alarmen for 100% metning og Rolf rynket pannen og mjauet litt over å bli forstyrret i skjønnhetssøvnen sin. Og den søvnen trenger han virkelig, så han ikke forblir en gammel mann når han nærmer seg termin [emoji23]
Måtte skifte klær i dag, da han hadde siklet seigt, ekkelt slim på bodyen fra i går. Blir mye slim når det blåser sterk storm fra nesen, så munnen blåser åpen og lufter ut... Vi prøver å tette igjen med smokk, men den blåser ut igjen ganske raskt. Rolf er ganske glad i smokken sin når han er våken. Hvis den ramler ut og vi ikke ser det, ligger han og kjefter og hakker med hodet for å prøve å hekte seg på igjen. Lover godt for seinere amming. Da har har ikke fått aversjon mot å ha noe i munnen ennå i hvert fall!
På ettermiddagen luftet vi ørene igjen. Det hele skjedde etter en seanse hvor Rolf plutselig gikk kraftig lei av prongene sine. Han grep fatt i den blanke slangen og dro til av alle krefter, samtidig som han løftet hodet og vridde seg til siden. Og jammen klarte han ikke å bryte seg ut av hele cpapen med et megavræl, i den grad pipene hans kan kalles det... Han ble ikke akkurat i bedre humør av at det kom et sug i munn og svelg for å fjerne seigt slim som hadde hopet seg opp og delvis tettet luftveiene. Et lite øyeblikk der, slo Rolf seg helt av i protest, før han kom på at skriking også fungerer som protest, og han skiftet gir... Protesterte med armer, bein, hodevirring og skrik når luen ble tatt av og cpap-masken ble lagt over nesen hans. Før han plutselig oppdaget at livet var behagelig. Hele kroppen bare resignerte som en slapp melsekk, og Rolf sovnet fra det hele. Fornøyd med at dagens protestaksjon førte til en stund med absolutt luksus...
Klær og lammeskinn har gjort underverker for stabiliteten til Rolf. Det kan selvsagt være en tilfeldighet, men nå går det an å stelle han alene, uten at armer og bein går i alle retninger, og metningen faller. Han ligger rolig uten tepper over seg, og puser med fingrene på sauen sin. Graver de bittesmå fingrene nedi den myke pelsen på nytt og på nytt. Herlig å se på.
Andre dag alene med Rolf mens de andre er bortreist. Dagen startet ikke så bra for min del. Brystbetennelsen har rammet venstre jur, og nå er feberen tilbake for fullt. Tror jeg var eneste som satt i 30 grader og frøs... [emoji13]
Rolf hadde vært helt stabil på natten, inntil kl 5. Etter det hadde det vært mye tulling, men heldigvis ikke noen alvorlige redningsaksjoner. På formiddagen lekte vi kenguru noen timer. Lille raringen er ikke helt som andre premature. Han elsker å strekke seg ut. På brystet mitt ligger han som en stjerne på magen, med bein og armer rett ut til siden. Og han nyter det. Sov dypt i over to timer, helt fullstendig avslappet og med nær 100% i metning når han bare husker på å puste. Lett for å glemme seg når han sover dypt, men jeg synes han kommer seg lettere opp igjen nå enn tidligere. Noen ganger klarer han til og med å redde seg selv... Mammahjertet fikk bare litt angst én gang da metningen falt til 40%, og pulsen dalte til 60 samtidig, med heldigvis var det en snarrådig sykepleier som kjørte på med oksygen og ekstra dytt på cpapen, og vips så dinget alarmen for 100% metning og Rolf rynket pannen og mjauet litt over å bli forstyrret i skjønnhetssøvnen sin. Og den søvnen trenger han virkelig, så han ikke forblir en gammel mann når han nærmer seg termin [emoji23]
Måtte skifte klær i dag, da han hadde siklet seigt, ekkelt slim på bodyen fra i går. Blir mye slim når det blåser sterk storm fra nesen, så munnen blåser åpen og lufter ut... Vi prøver å tette igjen med smokk, men den blåser ut igjen ganske raskt. Rolf er ganske glad i smokken sin når han er våken. Hvis den ramler ut og vi ikke ser det, ligger han og kjefter og hakker med hodet for å prøve å hekte seg på igjen. Lover godt for seinere amming. Da har har ikke fått aversjon mot å ha noe i munnen ennå i hvert fall!
På ettermiddagen luftet vi ørene igjen. Det hele skjedde etter en seanse hvor Rolf plutselig gikk kraftig lei av prongene sine. Han grep fatt i den blanke slangen og dro til av alle krefter, samtidig som han løftet hodet og vridde seg til siden. Og jammen klarte han ikke å bryte seg ut av hele cpapen med et megavræl, i den grad pipene hans kan kalles det... Han ble ikke akkurat i bedre humør av at det kom et sug i munn og svelg for å fjerne seigt slim som hadde hopet seg opp og delvis tettet luftveiene. Et lite øyeblikk der, slo Rolf seg helt av i protest, før han kom på at skriking også fungerer som protest, og han skiftet gir... Protesterte med armer, bein, hodevirring og skrik når luen ble tatt av og cpap-masken ble lagt over nesen hans. Før han plutselig oppdaget at livet var behagelig. Hele kroppen bare resignerte som en slapp melsekk, og Rolf sovnet fra det hele. Fornøyd med at dagens protestaksjon førte til en stund med absolutt luksus...
Klær og lammeskinn har gjort underverker for stabiliteten til Rolf. Det kan selvsagt være en tilfeldighet, men nå går det an å stelle han alene, uten at armer og bein går i alle retninger, og metningen faller. Han ligger rolig uten tepper over seg, og puser med fingrene på sauen sin. Graver de bittesmå fingrene nedi den myke pelsen på nytt og på nytt. Herlig å se på.
Herlig å lese om stadige fremskritt 
Helt herlig!
