Rolf

krølle... skrev:
Rolf hører deg. Han har akkurat gått inn i superstabil modus sammen med sin far... [emoji1303]
Klikk for å utvide …
Fantastisk!
Slenger meg på og sender et lass styrketanker, jeg også.:Heartred

Og så de nusselige små tottisene, da! :Heartred
 
7516824176_IMG_7025.JPG

I dag leste jeg et innlegg om at det å ha en prematur baby, fort handler mye om tall. Hvor mye veier han, hvor mange gram har han gått opp? Hva er pulsen, oksygenmetningen og pustefrekvens? Hvor mange pustestopp? Hvor mange bæsjebleier. Hvor mye mat per time? Hva er temperaturen? Hva er blodprosenten? Hvor mye blod lekker gjennom hullet i hjertet?

Da jeg fikk se dette bildet av Rolf og meg i dag, slo det meg at jeg også er litt fanget av tallene. Jeg liker tall. De er lett å forholde seg til. Konkrete mål på fremgang eller tilbakeslag. Men det er jo ikke tallene det handler om, det er Rolf. Og han er ikke en samling av tall, han er en bitteliten gutt, min gutt.

Så dagen i dag har vi brukt til å fokusere på Rolf som baby. Vi har byttet på å ha han ute hele dagen. Først fra 10-15 og så fra 19-22.30. Vi har studert ansiktsuttrykk for å se når han er avslappet og har det godt, bekymretrynke og kniper igjen øynene når noe plager han, de fine mørkeblå øynene som søker etter mamma eller pappas øyne når han er våken. Kjeven som faller slapt ned når han slutter puste. Leppene som knipes hardt sammen når han er misfornøyd med noe.

Vi har lagt en finger på den lille brystkassen. Kjent hvordan de små inndragningene mellom ribbene forteller om Rolf puster, og om han trekker pusten dypt nok. Studert hvordan hudfargen forandres med fallende og stigende oksygenmetning.

Vi har skiftet bleier, gjort munnstell, puttet inn smokken hundrevis av ganger, fanget søkende hender og gitt dem noe å klype rundt. Hold støttende grep rundt den lille kroppen, og nytt hvert minutt han er stabil.

Resultatet er at vi fanger pustestoppene mye tidligere enn maskinene klarer, så vi får avverget ni av ti pustestopp i veldig tidlig fase, før metningen og pulsen faller.

Konkluderer med at dette er første dagen jeg har følt at Rolf er mitt barn, at jeg som mamma tolker signalene hans og vet hva som er best for han. En veldig god følelse [emoji173]️

7516824176_IMG_7022.JPG

Hullet i hjertet skal få være åpent inntil videre. Rolf fikk jo blødende magesår av behandlingen sist, så de har litt høyere terskel denne gangen for å gjøre nytt forsøk. Forhåpentligvis vil det lukke seg selv.

Forsøkte forresten å pumpe mens Rolf lå på brystet mitt. Det resulterte i 50% økning i melkeproduksjonen! [emoji41]
 
krølle... skrev:
Vis vedlegget 258206

I dag leste jeg et innlegg om at det å ha en prematur baby, fort handler mye om tall. Hvor mye veier han, hvor mange gram har han gått opp? Hva er pulsen, oksygenmetningen og pustefrekvens? Hvor mange pustestopp? Hvor mange bæsjebleier. Hvor mye mat per time? Hva er temperaturen? Hva er blodprosenten? Hvor mye blod lekker gjennom hullet i hjertet?

Da jeg fikk se dette bildet av Rolf og meg i dag, slo det meg at jeg også er litt fanget av tallene. Jeg liker tall. De er lett å forholde seg til. Konkrete mål på fremgang eller tilbakeslag. Men det er jo ikke tallene det handler om, det er Rolf. Og han er ikke en samling av tall, han er en bitteliten gutt, min gutt.

Så dagen i dag har vi brukt til å fokusere på Rolf som baby. Vi har byttet på å ha han ute hele dagen. Først fra 10-15 og så fra 19-22.30. Vi har studert ansiktsuttrykk for å se når han er avslappet og har det godt, bekymretrynke og kniper igjen øynene når noe plager han, de fine mørkeblå øynene som søker etter mamma eller pappas øyne når han er våken. Kjeven som faller slapt ned når han slutter puste. Leppene som knipes hardt sammen når han er misfornøyd med noe.

Vi har lagt en finger på den lille brystkassen. Kjent hvordan de små inndragningene mellom ribbene forteller om Rolf puster, og om han trekker pusten dypt nok. Studert hvordan hudfargen forandres med fallende og stigende oksygenmetning.

Vi har skiftet bleier, gjort munnstell, puttet inn smokken hundrevis av ganger, fanget søkende hender og gitt dem noe å klype rundt. Hold støttende grep rundt den lille kroppen, og nytt hvert minutt han er stabil.

Resultatet er at vi fanger pustestoppene mye tidligere enn maskinene klarer, så vi får avverget ni av ti pustestopp i veldig tidlig fase, før metningen og pulsen faller.

Konkluderer med at dette er første dagen jeg har følt at Rolf er mitt barn, at jeg som mamma tolker signalene hans og vet hva som er best for han. En veldig god følelse [emoji173]️

Vis vedlegget 258207

Hullet i hjertet skal få være åpent inntil videre. Rolf fikk jo blødende magesår av behandlingen sist, så de har litt høyere terskel denne gangen for å gjøre nytt forsøk. Forhåpentligvis vil det lukke seg selv.

Forsøkte forresten å pumpe mens Rolf lå på brystet mitt. Det resulterte i 50% økning i melkeproduksjonen! [emoji41]
Klikk for å utvide …
Du beskriver alt så godt!
Så fint å lese at dere lærer Rolf å kjenne på en annen måte. Det kliniske ser man jo ofte fortere enn tallene, og som du sier, kan man dermed avverge en dårlig situasjon.
Heier masse på dere videre:Heartred
 
Fine lille Rolf og de gode, gode foreldrene hans <3
 
Jeg synes du har vært flink til å se Rolf forbi tallene hele veien. Dine beskrivelser av dagene viser det. Om dere nå har blitt enda flinkere, så er det rett og slett imponerende. Dere er flinke foreldre:Heartred Stå på! Og fortsett med tallene også:-)
 
krølle... skrev:
Vis vedlegget 258206

I dag leste jeg et innlegg om at det å ha en prematur baby, fort handler mye om tall. Hvor mye veier han, hvor mange gram har han gått opp? Hva er pulsen, oksygenmetningen og pustefrekvens? Hvor mange pustestopp? Hvor mange bæsjebleier. Hvor mye mat per time? Hva er temperaturen? Hva er blodprosenten? Hvor mye blod lekker gjennom hullet i hjertet?

Da jeg fikk se dette bildet av Rolf og meg i dag, slo det meg at jeg også er litt fanget av tallene. Jeg liker tall. De er lett å forholde seg til. Konkrete mål på fremgang eller tilbakeslag. Men det er jo ikke tallene det handler om, det er Rolf. Og han er ikke en samling av tall, han er en bitteliten gutt, min gutt.

Så dagen i dag har vi brukt til å fokusere på Rolf som baby. Vi har byttet på å ha han ute hele dagen. Først fra 10-15 og så fra 19-22.30. Vi har studert ansiktsuttrykk for å se når han er avslappet og har det godt, bekymretrynke og kniper igjen øynene når noe plager han, de fine mørkeblå øynene som søker etter mamma eller pappas øyne når han er våken. Kjeven som faller slapt ned når han slutter puste. Leppene som knipes hardt sammen når han er misfornøyd med noe.

Vi har lagt en finger på den lille brystkassen. Kjent hvordan de små inndragningene mellom ribbene forteller om Rolf puster, og om han trekker pusten dypt nok. Studert hvordan hudfargen forandres med fallende og stigende oksygenmetning.

Vi har skiftet bleier, gjort munnstell, puttet inn smokken hundrevis av ganger, fanget søkende hender og gitt dem noe å klype rundt. Hold støttende grep rundt den lille kroppen, og nytt hvert minutt han er stabil.

Resultatet er at vi fanger pustestoppene mye tidligere enn maskinene klarer, så vi får avverget ni av ti pustestopp i veldig tidlig fase, før metningen og pulsen faller.

Konkluderer med at dette er første dagen jeg har følt at Rolf er mitt barn, at jeg som mamma tolker signalene hans og vet hva som er best for han. En veldig god følelse [emoji173]️

Vis vedlegget 258207

Hullet i hjertet skal få være åpent inntil videre. Rolf fikk jo blødende magesår av behandlingen sist, så de har litt høyere terskel denne gangen for å gjøre nytt forsøk. Forhåpentligvis vil det lukke seg selv.

Forsøkte forresten å pumpe mens Rolf lå på brystet mitt. Det resulterte i 50% økning i melkeproduksjonen! [emoji41]
Klikk for å utvide …
Så utrolig bra jobba av dere foreldre! Og wow, 50% økning det sier noe om fysiologien bak melkeproduksjonen!
 
Så fin og god han er [emoji7][emoji170] Fortsatt masse lykke og styrke klemmer
 
krølle... skrev:
Vis vedlegget 258206

I dag leste jeg et innlegg om at det å ha en prematur baby, fort handler mye om tall. Hvor mye veier han, hvor mange gram har han gått opp? Hva er pulsen, oksygenmetningen og pustefrekvens? Hvor mange pustestopp? Hvor mange bæsjebleier. Hvor mye mat per time? Hva er temperaturen? Hva er blodprosenten? Hvor mye blod lekker gjennom hullet i hjertet?

Da jeg fikk se dette bildet av Rolf og meg i dag, slo det meg at jeg også er litt fanget av tallene. Jeg liker tall. De er lett å forholde seg til. Konkrete mål på fremgang eller tilbakeslag. Men det er jo ikke tallene det handler om, det er Rolf. Og han er ikke en samling av tall, han er en bitteliten gutt, min gutt.

Så dagen i dag har vi brukt til å fokusere på Rolf som baby. Vi har byttet på å ha han ute hele dagen. Først fra 10-15 og så fra 19-22.30. Vi har studert ansiktsuttrykk for å se når han er avslappet og har det godt, bekymretrynke og kniper igjen øynene når noe plager han, de fine mørkeblå øynene som søker etter mamma eller pappas øyne når han er våken. Kjeven som faller slapt ned når han slutter puste. Leppene som knipes hardt sammen når han er misfornøyd med noe.

Vi har lagt en finger på den lille brystkassen. Kjent hvordan de små inndragningene mellom ribbene forteller om Rolf puster, og om han trekker pusten dypt nok. Studert hvordan hudfargen forandres med fallende og stigende oksygenmetning.

Vi har skiftet bleier, gjort munnstell, puttet inn smokken hundrevis av ganger, fanget søkende hender og gitt dem noe å klype rundt. Hold støttende grep rundt den lille kroppen, og nytt hvert minutt han er stabil.

Resultatet er at vi fanger pustestoppene mye tidligere enn maskinene klarer, så vi får avverget ni av ti pustestopp i veldig tidlig fase, før metningen og pulsen faller.

Konkluderer med at dette er første dagen jeg har følt at Rolf er mitt barn, at jeg som mamma tolker signalene hans og vet hva som er best for han. En veldig god følelse [emoji173]️

Vis vedlegget 258207

Hullet i hjertet skal få være åpent inntil videre. Rolf fikk jo blødende magesår av behandlingen sist, så de har litt høyere terskel denne gangen for å gjøre nytt forsøk. Forhåpentligvis vil det lukke seg selv.

Forsøkte forresten å pumpe mens Rolf lå på brystet mitt. Det resulterte i 50% økning i melkeproduksjonen! [emoji41]
Klikk for å utvide …

[emoji173]️
 
Dette var fine ord! Fine dere! :Heartblue
 
Vakker lesning!!
krølle... skrev:
Vis vedlegget 258206

I dag leste jeg et innlegg om at det å ha en prematur baby, fort handler mye om tall. Hvor mye veier han, hvor mange gram har han gått opp? Hva er pulsen, oksygenmetningen og pustefrekvens? Hvor mange pustestopp? Hvor mange bæsjebleier. Hvor mye mat per time? Hva er temperaturen? Hva er blodprosenten? Hvor mye blod lekker gjennom hullet i hjertet?

Da jeg fikk se dette bildet av Rolf og meg i dag, slo det meg at jeg også er litt fanget av tallene. Jeg liker tall. De er lett å forholde seg til. Konkrete mål på fremgang eller tilbakeslag. Men det er jo ikke tallene det handler om, det er Rolf. Og han er ikke en samling av tall, han er en bitteliten gutt, min gutt.

Så dagen i dag har vi brukt til å fokusere på Rolf som baby. Vi har byttet på å ha han ute hele dagen. Først fra 10-15 og så fra 19-22.30. Vi har studert ansiktsuttrykk for å se når han er avslappet og har det godt, bekymretrynke og kniper igjen øynene når noe plager han, de fine mørkeblå øynene som søker etter mamma eller pappas øyne når han er våken. Kjeven som faller slapt ned når han slutter puste. Leppene som knipes hardt sammen når han er misfornøyd med noe.

Vi har lagt en finger på den lille brystkassen. Kjent hvordan de små inndragningene mellom ribbene forteller om Rolf puster, og om han trekker pusten dypt nok. Studert hvordan hudfargen forandres med fallende og stigende oksygenmetning.

Vi har skiftet bleier, gjort munnstell, puttet inn smokken hundrevis av ganger, fanget søkende hender og gitt dem noe å klype rundt. Hold støttende grep rundt den lille kroppen, og nytt hvert minutt han er stabil.

Resultatet er at vi fanger pustestoppene mye tidligere enn maskinene klarer, så vi får avverget ni av ti pustestopp i veldig tidlig fase, før metningen og pulsen faller.

Konkluderer med at dette er første dagen jeg har følt at Rolf er mitt barn, at jeg som mamma tolker signalene hans og vet hva som er best for han. En veldig god følelse [emoji173]️

Vis vedlegget 258207

Hullet i hjertet skal få være åpent inntil videre. Rolf fikk jo blødende magesår av behandlingen sist, så de har litt høyere terskel denne gangen for å gjøre nytt forsøk. Forhåpentligvis vil det lukke seg selv.

Forsøkte forresten å pumpe mens Rolf lå på brystet mitt. Det resulterte i 50% økning i melkeproduksjonen! [emoji41]
Klikk for å utvide …
 
krølle... skrev:
Vis vedlegget 258206

I dag leste jeg et innlegg om at det å ha en prematur baby, fort handler mye om tall. Hvor mye veier han, hvor mange gram har han gått opp? Hva er pulsen, oksygenmetningen og pustefrekvens? Hvor mange pustestopp? Hvor mange bæsjebleier. Hvor mye mat per time? Hva er temperaturen? Hva er blodprosenten? Hvor mye blod lekker gjennom hullet i hjertet?

Da jeg fikk se dette bildet av Rolf og meg i dag, slo det meg at jeg også er litt fanget av tallene. Jeg liker tall. De er lett å forholde seg til. Konkrete mål på fremgang eller tilbakeslag. Men det er jo ikke tallene det handler om, det er Rolf. Og han er ikke en samling av tall, han er en bitteliten gutt, min gutt.

Så dagen i dag har vi brukt til å fokusere på Rolf som baby. Vi har byttet på å ha han ute hele dagen. Først fra 10-15 og så fra 19-22.30. Vi har studert ansiktsuttrykk for å se når han er avslappet og har det godt, bekymretrynke og kniper igjen øynene når noe plager han, de fine mørkeblå øynene som søker etter mamma eller pappas øyne når han er våken. Kjeven som faller slapt ned når han slutter puste. Leppene som knipes hardt sammen når han er misfornøyd med noe.

Vi har lagt en finger på den lille brystkassen. Kjent hvordan de små inndragningene mellom ribbene forteller om Rolf puster, og om han trekker pusten dypt nok. Studert hvordan hudfargen forandres med fallende og stigende oksygenmetning.

Vi har skiftet bleier, gjort munnstell, puttet inn smokken hundrevis av ganger, fanget søkende hender og gitt dem noe å klype rundt. Hold støttende grep rundt den lille kroppen, og nytt hvert minutt han er stabil.

Resultatet er at vi fanger pustestoppene mye tidligere enn maskinene klarer, så vi får avverget ni av ti pustestopp i veldig tidlig fase, før metningen og pulsen faller.

Konkluderer med at dette er første dagen jeg har følt at Rolf er mitt barn, at jeg som mamma tolker signalene hans og vet hva som er best for han. En veldig god følelse [emoji173]️

Vis vedlegget 258207

Hullet i hjertet skal få være åpent inntil videre. Rolf fikk jo blødende magesår av behandlingen sist, så de har litt høyere terskel denne gangen for å gjøre nytt forsøk. Forhåpentligvis vil det lukke seg selv.

Forsøkte forresten å pumpe mens Rolf lå på brystet mitt. Det resulterte i 50% økning i melkeproduksjonen! [emoji41]
Klikk for å utvide …
Akkurat dette som er poenget egentlig. For utover skal jo overvåkingen gradvis ned også og hjemme er dere helt uten. I tillegg kommer forsinkelsene som er fra Rolf og opp til skjermen. Fasiten ligger jo inntil dere så jo mer fokus og blikk på han, jo tryggere og kjappere kan dere få med dere hva som skjer og når det snur igjen.
 
krølle... skrev:
Rolf har ikke trengt medisiner for å holde oppe blodtrykket siden i natt. [emoji7] Han puster stort sett fint på cpap, men tar seg av og til en liten pustepause, så pulsen faller. Men hvis man pirker litt på han, henter han seg inn igjen med en gang. Hvis han holder seg stabil gjennom dagen/natten nå, kan han bli kvitt arteriekranen sin. Da blir det straks litt færre ledninger å holde styr på. Visittlegen i dag, sa at Rolf ser ut som et sterkt barn, til å være så liten. Jeg suger til meg ordene og jubler litt inni meg [emoji173]️[emoji173]️.

Dagens høydepunkt var at jeg fikk ha nydlingen tre timer på brystet. Det var helt magisk. Tårene trillet, og vips, så sprutet melken også. Har fått levert min første ml med råmelk [emoji7]. Hele den lille kroppen får plass under min håndflate. Helt utrolig at det går an å overleve når man er så liten. Det neste magiske var at Rolf roet seg veldig mens han lå oppå meg, og oksygenbehovet sank dramatisk.

Jeg fikk også høre den bittelille spede stemmen hans for første gang. Høres ut som en blanding mellom kaffekanne hvor korken ikke er skikkelig skrudd til, og en liten kattunge...
Klikk for å utvide …
:) så nydelig og liten..... hvor mange uker er han?
 
krølle... skrev:
Vis vedlegget 258206

I dag leste jeg et innlegg om at det å ha en prematur baby, fort handler mye om tall. Hvor mye veier han, hvor mange gram har han gått opp? Hva er pulsen, oksygenmetningen og pustefrekvens? Hvor mange pustestopp? Hvor mange bæsjebleier. Hvor mye mat per time? Hva er temperaturen? Hva er blodprosenten? Hvor mye blod lekker gjennom hullet i hjertet?

Da jeg fikk se dette bildet av Rolf og meg i dag, slo det meg at jeg også er litt fanget av tallene. Jeg liker tall. De er lett å forholde seg til. Konkrete mål på fremgang eller tilbakeslag. Men det er jo ikke tallene det handler om, det er Rolf. Og han er ikke en samling av tall, han er en bitteliten gutt, min gutt.

Så dagen i dag har vi brukt til å fokusere på Rolf som baby. Vi har byttet på å ha han ute hele dagen. Først fra 10-15 og så fra 19-22.30. Vi har studert ansiktsuttrykk for å se når han er avslappet og har det godt, bekymretrynke og kniper igjen øynene når noe plager han, de fine mørkeblå øynene som søker etter mamma eller pappas øyne når han er våken. Kjeven som faller slapt ned når han slutter puste. Leppene som knipes hardt sammen når han er misfornøyd med noe.

Vi har lagt en finger på den lille brystkassen. Kjent hvordan de små inndragningene mellom ribbene forteller om Rolf puster, og om han trekker pusten dypt nok. Studert hvordan hudfargen forandres med fallende og stigende oksygenmetning.

Vi har skiftet bleier, gjort munnstell, puttet inn smokken hundrevis av ganger, fanget søkende hender og gitt dem noe å klype rundt. Hold støttende grep rundt den lille kroppen, og nytt hvert minutt han er stabil.

Resultatet er at vi fanger pustestoppene mye tidligere enn maskinene klarer, så vi får avverget ni av ti pustestopp i veldig tidlig fase, før metningen og pulsen faller.

Konkluderer med at dette er første dagen jeg har følt at Rolf er mitt barn, at jeg som mamma tolker signalene hans og vet hva som er best for han. En veldig god følelse [emoji173]️

Vis vedlegget 258207

Hullet i hjertet skal få være åpent inntil videre. Rolf fikk jo blødende magesår av behandlingen sist, så de har litt høyere terskel denne gangen for å gjøre nytt forsøk. Forhåpentligvis vil det lukke seg selv.

Forsøkte forresten å pumpe mens Rolf lå på brystet mitt. Det resulterte i 50% økning i melkeproduksjonen! [emoji41]
Klikk for å utvide …
Gurimalla jeg begynner å hylgrine jeg[emoji24]
Påkjenning bare å lese, kan ikke tenke meg hvordan dere har det som står midt oppi dette. Regner med man henter frem uante krefter.
Sender mange styrkeklemmer[emoji173]️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp