S
SmulteTrulte
Guest
For en nydelig sterk fighterVis vedlegget 257671
Rolf er to uker gammel i dag!! Herlighet som tiden flyr når man er i en boble...
Natten har gitt Rolf tre stabile timer med mye hvile, og tre tunge pustestopp med behov for full redningsaksjon. Glad vi ikke var der... Pga storebrors bursdag, var jeg litt sein på avdelingen i dag. Rolf hadde temp på 38,6 i morges. Han kan jo ikke regulere temperaturen selv, og hadde normal temp seinere i dag. Men jeg har hjertet i halsen. Storebror fikk påvist RS-virus i går. Håper virkelig ikke minstebror er smittet...
Ny lege på vakt i dag, så blodtransfusjon ble utsatt i hvertfall til i morgen...
Vi prøvde å skifte pustehjelp fra duopap tilbake til cpap, siden Rolf var stabil og fin et par timer i formiddag. For å si det mildt, gikk det ikke bra. Etter kun tre minutter, gikk Rolf på en skikkelig kræsj. Det tok over 15 min å få han til å puste selv igjen. Helt uvirkelig å se på at hudfargen forandrer seg fra lett rosa, til helt blek og brungrå i løpet av sekunder. Likevel ligger Rolf og gliper med de søte øynene sine. Haken faller ned, og munnen blir hengende halvåpen og slapp så de små tannløse gommene synes. Teppene dras av og den bittelille brystkassen med små dun og synlige ribben, er helt stille, altfor stille.,Han strekkes ut og flyttes på for å stimulere til at han skal trekke pusten. Rolf kniper øynene sammen og lager bekymretrynke i pannen. Han fekter med armene og griper ut i løse luften for å vise at han misliker forstyrrelsen. Til slutt knirker han og mjauer, før han trekker pusten i et hikst. I mellomtiden har noen engler av noen sykepleiere trykket på respiratoren, og skrudd oksygene på fullt, gitt ekstra innblåsinger på cpapen, lukket Rolfs munn så ikke luften kommer fra nesen og ut munnen, men forsvinner ned i de bittesmå lungene. Rett etterpå forvandles huden tilbake til rosa, og det kommer synlige inndragninger mellom alle de små ribbene, herlige bevis på at Rolf har gjenopptatt sin eneste og viktigste oppgave her i livet - PUSTE! Trenger jeg å nevne at Rolf nå er tilbake på duopap?
Og jeg registrerer til min egen overraskelse at jeg så smått begynner å bli vant til pustestopp... Hvis noen hadde sagt det til meg for en uke siden, ville jeg sett olmt på dem og spurt om de hadde en skrue løs. Hvem klare å sitte rolig å se på at ens eget barn slutter å puste?? Vel, alt blir en vane... [emoji13]
5 timer kenguru var alt jeg rakk i dag. Vondt å kjenne på, men jeg prøver å overbevise meg om at Rolf er i gode hender, og de store guttene trenger meg også. Den som kunne klones...
Rolf søker stadig trygghet i noe han kan gripe rundt. Inne i kuvøsen har han lagt sin elsk på den grå kabelen til noe av overvåkingsutstyret. Og han har lagt seg i hardtrening til å slåss med storebrødrene, løfter kabelen opp og ned når han er våken. Hvis det hadde gått an å legge ut film her, skulle dere få sett. Sjarmerende søtt [emoji173]️[emoji173]️.
Og gratulerer med 2 uker