Rolf

[VictoriaH]

Rolf da, du må ikke skremme mammaen din sånn

 

[Ørkenrev]

Og igjen, takk for at du deler [emoji170]

 

[Høytønsket]

Tøff lesing dette krølle Sender styrkende tanker og klemmer

 

[Leia18]

Mannen var med nyfødtmedisinerne på «bakrommet» til operasjonsstuen, og fikk være der under den initielle stabiliseringen. De små blir puttet i pose for å holde varmen... Vis vedlegget 256528
Deretter fikk han beskjed om å vente en time, og så kunne han få komme bort til nyfødtintensiv. Da hadde de rukket å legge inn alle iv-tilganger og skape en stabil situasjon. Vi er her så mye vi bare klarer... begge foreldre for pleiepenger hvis man vil, så lenge barnet er innlagt. Permisjonen starter ikke før barnet skrives ut...

Åh, takk for info Vanskelig å få informasjon ut av mange her da flere av jordmødrene ikke kan mye om premature :/ Betryggende å vite at han får være der med en gang. Og for meg vil det bli vaginal fødsel, så da er nok jeg oppegående rimelig kjapt.

 

[Aoede]

 

[krølle...]

Åh, takk for info Vanskelig å få informasjon ut av mange her da flere av jordmødrene ikke kan mye om premature :/ Betryggende å vite at han får være der med en gang. Og for meg vil det bli vaginal fødsel, så da er nok jeg oppegående rimelig kjapt.

Vaginal fødsel er kjempefordel med så små. Da får de skviset lungene litt. Og hodet er jo en liten julekule, så pressarbeidet går raskt og lett. Og man slipper rivingen i såret de første ukene etter ks.

 

[Leia18]

Vaginal fødsel er kjempefordel med så små. Da får de skviset lungene litt. Og hodet er jo en liten julekule, så pressarbeidet går raskt og lett. Og man slipper rivingen i såret de første ukene etter ks.

Ja, fikk vite at jeg vil ikke få beskjed om å presse, og hun vil mest sannsynlig komme før åpningen er 10 cm! Er vel ganske raskt å komme seg også, etter å føde en så liten baby? Kan jo ikke gjøre noe skade på meg i hvertfall, som en baby til termin kan.

 

[Leia18]

Huff, krysser alt jeg har for Rolf Håper natten går fint!

 

[Happy3]

God klem til dere! Kjemp videre, lille Rolf!! Vi er så mange som heier på dere!

 

[Baby snart?]

Vis vedlegget 256529

Dagen i dag begynte fint. Jeg har flyttet fra barsel til gyn, for å få noen ekstra dager å komme meg på. Fikk snakke med en hyggelig psykiater som kunne fortelle at kaoset i hodet mitt og tårene akkurat nå, tolkes som helt normalt. Åpent tilbud om kontakt videre ved behov. Og behovet er der helt klart etter dagens fortsettelse...

Vekten peker stadig nedover. 740g i dag. Vi håper det er bunn-noteringen. Ny vekt på mandag.

I natt begynte Rolf å bli mer ustabil igjen, med ganske hyppige og langvarige pustestopp. Hjertelegen anbefalte lukking av den åpne ductus (fosterhullet) i hjertet, da det var på 2,6 mm (kjeeeempestort, her snakker vi små forhold!) Det kan gi færre episoder med pulsfall. Første dosen av tre det neste døgnet er gitt. I forbindelse med oppstart, ble det gjort ny ultralyd av hodet, og det er fortsatt ingen hjerneblødning å se! [emoji173]️

Ettermiddagen og kvelden skulle tilbringes i kenguruformasjon med Rolf. Etter rundt tre timer, fikk Rolf hikke. Har jo fortalt før hvordan den umodne guttehjernen (ikke) fungerer, så da ble det sånn:

Jeg registrerer at Rolf tar pustepause, og poker han. Ingen reaksjon. Poker litt mer. Fortsatt ingen reaksjon. Alarmene dinger for fall i hjertefrekvens. Sykepleier kommer til og poker ganske hardt. Ingen reaksjon. Alarmen for fall i metning begynner å dinge. Ekstra oksygen og et luftdytt i cpap-masken forsøkes. Rolf strekkes ut og krølles sammen for å gi max stimuli. Ingen reaksjon. Rolf er nå relativt grå i hudfargen og helt slapp. Cpap-masken rives av og det kommer en sykepleier til med maske/bag og begynner å ventilere Rolf. Metningen stiger litt, men hjertefrekvensen er fortsatt helt på minimum. Store alarmen går og nyfødtlegen kommer løpende. Rolf herjes villt med og det er armer og bein og ledninger og medisiner overalt - fremdeles mens Rolf ligger på mitt bryst. Til slutt kommer det et svakt mjau fra den lille kroppen, og han begynner å puste igjen. Flyttes tilbake i kuvøsen, men den lille påkjenningen gjør at han kollapser på nytt. Jeg blir sittende i sengen å se på reprisen av det som akkurat hadde skjedd oppå mitt bryst. Oppløst i tårer må jeg bare gå derfra...

Det har kommet en sykepleier ut til meg og fortalt at de har stabilisert Rolf inntil videre. Men nå klarer jeg ikke gå inn igjen. Gråter bare ved tanken. Tror denne dagen havner høyt på jævligste dagen i mitt liv-listen. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom flere måneder med det her... Ekstra påkjenning i dag, er at den nybakte storebror har gjennomgått første dag av tumorbehandlingen i dag - uten meg der. Pappaen er med han, og det er fint. Men skulle gjerne vært hos han. Og eldstebror stakkars, er bortplassert hos en kompis i natt. Gud, for et kaos!! [emoji33]

Vil bare si at jeg føler så med deg! Dere er så sterke og tøffe som klarer dette! Mange klemmer til deg!

 

[Lady_Z]

Fine Rolf! Dette klarer du! En tøff ung mann

 

[HildeFraNordSør]

Vis vedlegget 256529

Dagen i dag begynte fint. Jeg har flyttet fra barsel til gyn, for å få noen ekstra dager å komme meg på. Fikk snakke med en hyggelig psykiater som kunne fortelle at kaoset i hodet mitt og tårene akkurat nå, tolkes som helt normalt. Åpent tilbud om kontakt videre ved behov. Og behovet er der helt klart etter dagens fortsettelse...

Vekten peker stadig nedover. 740g i dag. Vi håper det er bunn-noteringen. Ny vekt på mandag.

I natt begynte Rolf å bli mer ustabil igjen, med ganske hyppige og langvarige pustestopp. Hjertelegen anbefalte lukking av den åpne ductus (fosterhullet) i hjertet, da det var på 2,6 mm (kjeeeempestort, her snakker vi små forhold!) Det kan gi færre episoder med pulsfall. Første dosen av tre det neste døgnet er gitt. I forbindelse med oppstart, ble det gjort ny ultralyd av hodet, og det er fortsatt ingen hjerneblødning å se! [emoji173]️

Ettermiddagen og kvelden skulle tilbringes i kenguruformasjon med Rolf. Etter rundt tre timer, fikk Rolf hikke. Har jo fortalt før hvordan den umodne guttehjernen (ikke) fungerer, så da ble det sånn:

Jeg registrerer at Rolf tar pustepause, og poker han. Ingen reaksjon. Poker litt mer. Fortsatt ingen reaksjon. Alarmene dinger for fall i hjertefrekvens. Sykepleier kommer til og poker ganske hardt. Ingen reaksjon. Alarmen for fall i metning begynner å dinge. Ekstra oksygen og et luftdytt i cpap-masken forsøkes. Rolf strekkes ut og krølles sammen for å gi max stimuli. Ingen reaksjon. Rolf er nå relativt grå i hudfargen og helt slapp. Cpap-masken rives av og det kommer en sykepleier til med maske/bag og begynner å ventilere Rolf. Metningen stiger litt, men hjertefrekvensen er fortsatt helt på minimum. Store alarmen går og nyfødtlegen kommer løpende. Rolf herjes villt med og det er armer og bein og ledninger og medisiner overalt - fremdeles mens Rolf ligger på mitt bryst. Til slutt kommer det et svakt mjau fra den lille kroppen, og han begynner å puste igjen. Flyttes tilbake i kuvøsen, men den lille påkjenningen gjør at han kollapser på nytt. Jeg blir sittende i sengen å se på reprisen av det som akkurat hadde skjedd oppå mitt bryst. Oppløst i tårer må jeg bare gå derfra...

Det har kommet en sykepleier ut til meg og fortalt at de har stabilisert Rolf inntil videre. Men nå klarer jeg ikke gå inn igjen. Gråter bare ved tanken. Tror denne dagen havner høyt på jævligste dagen i mitt liv-listen. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom flere måneder med det her... Ekstra påkjenning i dag, er at den nybakte storebror har gjennomgått første dag av tumorbehandlingen i dag - uten meg der. Pappaen er med han, og det er fint. Men skulle gjerne vært hos han. Og eldstebror stakkars, er bortplassert hos en kompis i natt. Gud, for et kaos!! [emoji33]

Uff, gråter med deg av hele situasjonen! Håper han blir mer og mer stabil. Klem!

 

[marithe]

Ja, fikk vite at jeg vil ikke få beskjed om å presse, og hun vil mest sannsynlig komme før åpningen er 10 cm! Er vel ganske raskt å komme seg også, etter å føde en så liten baby? Kan jo ikke gjøre noe skade på meg i hvertfall, som en baby til termin kan.

Tenker vi heller satser på noen smårifter på deg og baby til termin, men du har nok rett. Krysser fingrene for deg.

 

[marithe]

Selv om det går litt opp og ned fra dag til dag med pustestopp og sånt, så vil du nok merke en betydelig bedring fra uke til uke. Håper du aldri får oppleve en like dårlig dag igjen

 

[VictoriaH]

Åh, takk for info Vanskelig å få informasjon ut av mange her da flere av jordmødrene ikke kan mye om premature :/ Betryggende å vite at han får være der med en gang. Og for meg vil det bli vaginal fødsel, så da er nok jeg oppegående rimelig kjapt.

Enig med dårlig info.. Føler jeg må etterspørre alt hele tiden.

Bare obs! Disse små snur seg raskt. Ligger hun plutseleg i tverrleie eller annet enn hodeleie da, så tar de automatisk KS. Så du er forberedt på det

 

[~Ønskebarn17&19]

For en fæl dag! Kan jeg spørre hva som er galt med storebror ? Tumor sier du ? Hvilken type ?

Søte Rolf, en tøff start. og vanskelig å bevare hodet i en slik situasjon, så godt du får pratet med noen

 

[Hønemor <3]

Vis vedlegget 256529

Dagen i dag begynte fint. Jeg har flyttet fra barsel til gyn, for å få noen ekstra dager å komme meg på. Fikk snakke med en hyggelig psykiater som kunne fortelle at kaoset i hodet mitt og tårene akkurat nå, tolkes som helt normalt. Åpent tilbud om kontakt videre ved behov. Og behovet er der helt klart etter dagens fortsettelse...

Vekten peker stadig nedover. 740g i dag. Vi håper det er bunn-noteringen. Ny vekt på mandag.

I natt begynte Rolf å bli mer ustabil igjen, med ganske hyppige og langvarige pustestopp. Hjertelegen anbefalte lukking av den åpne ductus (fosterhullet) i hjertet, da det var på 2,6 mm (kjeeeempestort, her snakker vi små forhold!) Det kan gi færre episoder med pulsfall. Første dosen av tre det neste døgnet er gitt. I forbindelse med oppstart, ble det gjort ny ultralyd av hodet, og det er fortsatt ingen hjerneblødning å se! [emoji173]️

Ettermiddagen og kvelden skulle tilbringes i kenguruformasjon med Rolf. Etter rundt tre timer, fikk Rolf hikke. Har jo fortalt før hvordan den umodne guttehjernen (ikke) fungerer, så da ble det sånn:

Jeg registrerer at Rolf tar pustepause, og poker han. Ingen reaksjon. Poker litt mer. Fortsatt ingen reaksjon. Alarmene dinger for fall i hjertefrekvens. Sykepleier kommer til og poker ganske hardt. Ingen reaksjon. Alarmen for fall i metning begynner å dinge. Ekstra oksygen og et luftdytt i cpap-masken forsøkes. Rolf strekkes ut og krølles sammen for å gi max stimuli. Ingen reaksjon. Rolf er nå relativt grå i hudfargen og helt slapp. Cpap-masken rives av og det kommer en sykepleier til med maske/bag og begynner å ventilere Rolf. Metningen stiger litt, men hjertefrekvensen er fortsatt helt på minimum. Store alarmen går og nyfødtlegen kommer løpende. Rolf herjes villt med og det er armer og bein og ledninger og medisiner overalt - fremdeles mens Rolf ligger på mitt bryst. Til slutt kommer det et svakt mjau fra den lille kroppen, og han begynner å puste igjen. Flyttes tilbake i kuvøsen, men den lille påkjenningen gjør at han kollapser på nytt. Jeg blir sittende i sengen å se på reprisen av det som akkurat hadde skjedd oppå mitt bryst. Oppløst i tårer må jeg bare gå derfra...

Det har kommet en sykepleier ut til meg og fortalt at de har stabilisert Rolf inntil videre. Men nå klarer jeg ikke gå inn igjen. Gråter bare ved tanken. Tror denne dagen havner høyt på jævligste dagen i mitt liv-listen. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom flere måneder med det her... Ekstra påkjenning i dag, er at den nybakte storebror har gjennomgått første dag av tumorbehandlingen i dag - uten meg der. Pappaen er med han, og det er fint. Men skulle gjerne vært hos han. Og eldstebror stakkars, er bortplassert hos en kompis i natt. Gud, for et kaos!! [emoji33]

Åååå krølle, jeg sitter her med tårer i øynene[emoji22]
Får så utrolig vondt av dere og hele situasjonen deres.

Gudbarnet mitt veide på det minste 500g. Husker den emosjonelle og psykiske berg og dalebanen vi gikk i gjennom. Var veldig tøft og slitsomt. Så kan til en viss grad forestille meg hvordan dette er for dere. Men dere har i tillegg eldstebror å bekymre dere for også. Det må være kjempe tøft.

Jeg ber til alle guder og høyere makter for begge guttene dine[emoji173]️ Nå må ting roe seg ned hos dere å bli stabilt.

Utrolig godt å høre du har fått tilbud å kontakte psykiateren ved behov. Benytt deg av tilbudet[emoji173]️. Ikke gå inne med alle følelser og tanker.

Sender over masse styrke, mange gode tanker og en stor klem[emoji173]️

 

[XuperB]

Herlighet, jeg hadde ikke hatt nerver til det der i det hele tatt. Fy for en følelsesmessig berg og dalbane, og så innmari skremmende det må være når maskinene begynner å pipe og pustestoppene kommer.

Ja, fikk vite at jeg vil ikke få beskjed om å presse, og hun vil mest sannsynlig komme før åpningen er 10 cm! Er vel ganske raskt å komme seg også, etter å føde en så liten baby? Kan jo ikke gjøre noe skade på meg i hvertfall, som en baby til termin kan.

Jeg fødte i uke 24, og jeg merka ingenting til at jeg hadde født etterpå. Ikke sår, ikke noe. Var kun renselsen etterpå, og den var heller sparsom i tillegg (endte i utskraping da, så sikkert derfor). Nå vil jo din lille være større enn min kar var, både fordi du har kommet lengre, min hadde vekstavvik (mest i vekt da, var kjempetynn stakkars) og fordi du forhåpentligvis ikke går i fødsel på ei stund og dermed kommer enda lengre - men vil tro du er veldig raskt på beina igjen ja. Ikke at jeg har født et fullbårent barn enda til sammenligning da, men bare vet hvor lite prega mine nedre deler var av det hele.

 

[Leia18]

Tenker vi heller satser på noen smårifter på deg og baby til termin, men du har nok rett. Krysser fingrene for deg.

Kan seriøst gå med på å revne fra navlen til nakken, om det betyr hun får bo i magehula 14 uker til

 

[Leia18]

Ja

Enig med dårlig info.. Føler jeg må etterspørre alt hele tiden.

Bare obs! Disse små snur seg raskt. Ligger hun plutseleg i tverrleie eller annet enn hodeleie da, så tar de automatisk KS. Så du er forberedt på det

Ja, har fått beskjed om det! Men foreløpig kjenner jeg at hun ligger med hodet ned, så håper hun holder seg der.
Syns det er vanskelig å få ting ut av dem. Mannen etterspør jo hele tiden litt statistikk og sannsynligheter for det roer ham ned, men eneste svaret han får er at det kan de ikke si noe om for de vet ikke. Ikke får jeg noe informasjon om morgendagen heller, hva som vil skje om riene tar seg opp osv. Forstår at de kanskje ikke vil skremme, men jeg syns det er mer stressende å ikke vite! Har også hatt flere jordmødre som bare ikke kan noe om premature og kun sier "vet ikke", syns heller jeg kan få de som har litt kunnskap