Vis vedlegget 256529
Dagen i dag begynte fint. Jeg har flyttet fra barsel til gyn, for å få noen ekstra dager å komme meg på. Fikk snakke med en hyggelig psykiater som kunne fortelle at kaoset i hodet mitt og tårene akkurat nå, tolkes som helt normalt. Åpent tilbud om kontakt videre ved behov. Og behovet er der helt klart etter dagens fortsettelse...
Vekten peker stadig nedover. 740g i dag. Vi håper det er bunn-noteringen. Ny vekt på mandag.
I natt begynte Rolf å bli mer ustabil igjen, med ganske hyppige og langvarige pustestopp. Hjertelegen anbefalte lukking av den åpne ductus (fosterhullet) i hjertet, da det var på 2,6 mm (kjeeeempestort, her snakker vi små forhold!) Det kan gi færre episoder med pulsfall. Første dosen av tre det neste døgnet er gitt. I forbindelse med oppstart, ble det gjort ny ultralyd av hodet, og det er fortsatt ingen hjerneblødning å se! [emoji173]️
Ettermiddagen og kvelden skulle tilbringes i kenguruformasjon med Rolf. Etter rundt tre timer, fikk Rolf hikke. Har jo fortalt før hvordan den umodne guttehjernen (ikke) fungerer, så da ble det sånn:
Jeg registrerer at Rolf tar pustepause, og poker han. Ingen reaksjon. Poker litt mer. Fortsatt ingen reaksjon. Alarmene dinger for fall i hjertefrekvens. Sykepleier kommer til og poker ganske hardt. Ingen reaksjon. Alarmen for fall i metning begynner å dinge. Ekstra oksygen og et luftdytt i cpap-masken forsøkes. Rolf strekkes ut og krølles sammen for å gi max stimuli. Ingen reaksjon. Rolf er nå relativt grå i hudfargen og helt slapp. Cpap-masken rives av og det kommer en sykepleier til med maske/bag og begynner å ventilere Rolf. Metningen stiger litt, men hjertefrekvensen er fortsatt helt på minimum. Store alarmen går og nyfødtlegen kommer løpende. Rolf herjes villt med og det er armer og bein og ledninger og medisiner overalt - fremdeles mens Rolf ligger på mitt bryst. Til slutt kommer det et svakt mjau fra den lille kroppen, og han begynner å puste igjen. Flyttes tilbake i kuvøsen, men den lille påkjenningen gjør at han kollapser på nytt. Jeg blir sittende i sengen å se på reprisen av det som akkurat hadde skjedd oppå mitt bryst. Oppløst i tårer må jeg bare gå derfra...
Det har kommet en sykepleier ut til meg og fortalt at de har stabilisert Rolf inntil videre. Men nå klarer jeg ikke gå inn igjen. Gråter bare ved tanken. Tror denne dagen havner høyt på jævligste dagen i mitt liv-listen. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom flere måneder med det her... Ekstra påkjenning i dag, er at den nybakte storebror har gjennomgått første dag av tumorbehandlingen i dag - uten meg der. Pappaen er med han, og det er fint. Men skulle gjerne vært hos han. Og eldstebror stakkars, er bortplassert hos en kompis i natt. Gud, for et kaos!! [emoji33]
