Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
Håper det gikk bra med dere 
25. September
Tirsdag. En lang og spennende dag. Den ene natten hvor nattmåltid var en god idé, og siste frist for spising var 4.15, bestemte Rolf seg for å sove leeeeeeenge. Heldigvis hadde mor vekkerklokken stilt inn på nattmat, så det ordnet seg med knappest mulig margin til tidsfristen. Det ble en litt hektisk morgen, med vekking, sang og pakkejakt for 12-åringen som har bursdag i dag, samtidig som jeg strengt tatt burde være ute av huset før 7 for å rekke barneklinikken til avtalt tid. En liten titt ut vinduet, og gå/bybane/buss utgikk som reelt alternativ. Fint, for da hadde jeg litt bedre tid - trodde jeg. Helt til vi ankom garasjen og oppdaget at bilsetet til minstemann var fjernet, og baksetet trukket bakover, så vognen ikke fikk plass til å stå i bagasjerommet uten å legges sammen. Små detaljer, men tidstyver.
Vi rakk frem til barneklinikken 3 minutter før avtalt tid som var 07.45. Jeg var godt fornøyd - i hvert fall en liten stund. Litt mindre fornøyd da vi 20 min senere fortsatt satt på et venterom og stirret tomt ut i luften. 20 min senere oppmøte kunne gitt meg potensielt 20 min ekstra nattesøvn. Det kan fort vises som større prosentandeler...
Litt før 08.30 ble Rolf levert på operasjonsstue 2. Iført «one size fits all»-skjorte fra barnekirurgen som rakk han akkurat fra haken til tærne, med så tjukk brett på ermene at han knapt kunne samle hendene. Vanligvis får man følge skatten inn på operasjonsstuen til den sovner, men Rolf skulle ha spinal, så da dro han uten meg.
Venting. Pumping. Venting. Yoghurt i kantinen. Venting. Pokemon. Venting. Endelig telefon om at Rolf var på vei til oppvåkningen. Da jeg ankom, var Rolf litt stresset. Eller ganske mye stresset. Pulsen var over 200 og han hylte så det hørtes langt bortover gangen. Puppene hørte det lenge før jeg skjønte at det var Rolf som vrælte. Operasjonen var blitt litt mer langvarig enn planlagt, da brokket på høyre side var stort. Fare for residiv der, så planlagt kontroll om 3 mnd, omtrent på 1. juledag [emoji6]. Venstre side hadde gått fint. Men den økte operasjonstiden gjorde at spinalen sluttet å virke midt i operasjonen, så Rolf trenge narkose i tillegg. På oppvåkningen hadde han da vondt, var suset i hodet av narkosen og hadde slappe føtter etter spinalen. To doser med morfin senere, var Rolf rolig i armene mine. Urovekkende rolig. Og ganske riktig - pling og plong for manglende pustevirksomhet. Det varte og rakk, men Rolf besluttet at pusting ikke var en prioritert oppgave. Dermed havnet vi på nyfødt i stedet for på barnekirurgen.
Det var veldig rart å være tilbake. Egentlig helt feil. Vi er jo ferdig med nyfødt. Rolf er snart 5 mnd. Stor gutt. Og jeg ble helt kvalm av å gå forbi en kuvøse. Siden vi likevel var på nyfødt, og egentlig hadde time til øyekontroll, ble det to fluer i en smekk. Dette er liksom tredje gang med «en siste kontroll». Venstre øye er nå fix ferdig og klar til bruk. Høyre øye har fortsatt forandringer. Denne gangen ble det tatt bilde også. Jeg fikk se. Ganske stilig [emoji1303]. Ny kontroll om to uker. Tirsdag i høstferien [emoji13].
Øyedråper og morfin er tydeligvis i overkant for Rolf. Han sov og sov og sov. Knirket litt og sov mer. Klokken 19 var det 9 timer siden operasjon, og Rolf hadde ikke spist noe hele dagen. Tisset kun 25 ml (veiing av bleie). Blodsukkeret var heldigvis fint på 5. Jeg pumpet en over middels sprengt pupp. 22.30 fikk jeg liv i Rolf, og han slukte 65 ml på et par minutter. Etterpå ble han litt makkete. Det viste seg at han var kvalm.
Hvordan det viste seg? Det kom en merkelig svusj-lyd etterfulgt av splæsj og brekningslyder. Rolf hadde klart å spy i sengetaket (teppet over sengen), på seg selv, på teppet sitt og på dyna. Alt måtte skiftes...
Nå sover den lille igjen. Og han lyser i mørke! [emoji1303]
Tirsdag. En lang og spennende dag. Den ene natten hvor nattmåltid var en god idé, og siste frist for spising var 4.15, bestemte Rolf seg for å sove leeeeeeenge. Heldigvis hadde mor vekkerklokken stilt inn på nattmat, så det ordnet seg med knappest mulig margin til tidsfristen. Det ble en litt hektisk morgen, med vekking, sang og pakkejakt for 12-åringen som har bursdag i dag, samtidig som jeg strengt tatt burde være ute av huset før 7 for å rekke barneklinikken til avtalt tid. En liten titt ut vinduet, og gå/bybane/buss utgikk som reelt alternativ. Fint, for da hadde jeg litt bedre tid - trodde jeg. Helt til vi ankom garasjen og oppdaget at bilsetet til minstemann var fjernet, og baksetet trukket bakover, så vognen ikke fikk plass til å stå i bagasjerommet uten å legges sammen. Små detaljer, men tidstyver.
Vi rakk frem til barneklinikken 3 minutter før avtalt tid som var 07.45. Jeg var godt fornøyd - i hvert fall en liten stund. Litt mindre fornøyd da vi 20 min senere fortsatt satt på et venterom og stirret tomt ut i luften. 20 min senere oppmøte kunne gitt meg potensielt 20 min ekstra nattesøvn. Det kan fort vises som større prosentandeler...
Litt før 08.30 ble Rolf levert på operasjonsstue 2. Iført «one size fits all»-skjorte fra barnekirurgen som rakk han akkurat fra haken til tærne, med så tjukk brett på ermene at han knapt kunne samle hendene. Vanligvis får man følge skatten inn på operasjonsstuen til den sovner, men Rolf skulle ha spinal, så da dro han uten meg.
Venting. Pumping. Venting. Yoghurt i kantinen. Venting. Pokemon. Venting. Endelig telefon om at Rolf var på vei til oppvåkningen. Da jeg ankom, var Rolf litt stresset. Eller ganske mye stresset. Pulsen var over 200 og han hylte så det hørtes langt bortover gangen. Puppene hørte det lenge før jeg skjønte at det var Rolf som vrælte. Operasjonen var blitt litt mer langvarig enn planlagt, da brokket på høyre side var stort. Fare for residiv der, så planlagt kontroll om 3 mnd, omtrent på 1. juledag [emoji6]. Venstre side hadde gått fint. Men den økte operasjonstiden gjorde at spinalen sluttet å virke midt i operasjonen, så Rolf trenge narkose i tillegg. På oppvåkningen hadde han da vondt, var suset i hodet av narkosen og hadde slappe føtter etter spinalen. To doser med morfin senere, var Rolf rolig i armene mine. Urovekkende rolig. Og ganske riktig - pling og plong for manglende pustevirksomhet. Det varte og rakk, men Rolf besluttet at pusting ikke var en prioritert oppgave. Dermed havnet vi på nyfødt i stedet for på barnekirurgen.
Det var veldig rart å være tilbake. Egentlig helt feil. Vi er jo ferdig med nyfødt. Rolf er snart 5 mnd. Stor gutt. Og jeg ble helt kvalm av å gå forbi en kuvøse. Siden vi likevel var på nyfødt, og egentlig hadde time til øyekontroll, ble det to fluer i en smekk. Dette er liksom tredje gang med «en siste kontroll». Venstre øye er nå fix ferdig og klar til bruk. Høyre øye har fortsatt forandringer. Denne gangen ble det tatt bilde også. Jeg fikk se. Ganske stilig [emoji1303]. Ny kontroll om to uker. Tirsdag i høstferien [emoji13].
Øyedråper og morfin er tydeligvis i overkant for Rolf. Han sov og sov og sov. Knirket litt og sov mer. Klokken 19 var det 9 timer siden operasjon, og Rolf hadde ikke spist noe hele dagen. Tisset kun 25 ml (veiing av bleie). Blodsukkeret var heldigvis fint på 5. Jeg pumpet en over middels sprengt pupp. 22.30 fikk jeg liv i Rolf, og han slukte 65 ml på et par minutter. Etterpå ble han litt makkete. Det viste seg at han var kvalm.
Hvordan det viste seg? Det kom en merkelig svusj-lyd etterfulgt av splæsj og brekningslyder. Rolf hadde klart å spy i sengetaket (teppet over sengen), på seg selv, på teppet sitt og på dyna. Alt måtte skiftes...
Nå sover den lille igjen. Og han lyser i mørke! [emoji1303]
Fy søren - tror jeg hadde blitt rimelig forbannet over en sånn type feilvurdering. Stakkars lille <3 forstår i grunn ikke at du holder i hop så godt som du gjør!
...og at du blir kvalm av å se kuvøser er neimen ikke rart... jeg blir smådårlig av tanken på sykehus selv, og jeg har ikke brukt en brøkdel av tid der sammenliknet med deg/dere.
Masse god bedring til Rolfen! <3
...og at du blir kvalm av å se kuvøser er neimen ikke rart... jeg blir smådårlig av tanken på sykehus selv, og jeg har ikke brukt en brøkdel av tid der sammenliknet med deg/dere.
Masse god bedring til Rolfen! <3
Godt å være ferdig med operasjonen! Håper st han kommer seg raskt! <3
Det er sånt som skjer. De trodde det var to ukompliserte brokk, og da hadde de hatt god tid. Spinal er mye mer skånsomt enn narkose i utgangspunktet, så egentlig en god ting at han slapp unna med kortvarig narkose. Det ble bare litt mye for han i oppvåkningsfasen. Mye bedre nå. [emoji1303]
Lille bylten <3 god bedring til Rolf
Masse god bedring til Rolf. 
Beundrer roen din
og kunnskapen du har om så så mangt. Fikk han sovemedisin i tillegg til spiral eller var han våken under operasjonen?
Gul blomst
Forelsket i forumet
Stakkars liten <3 God bedring til han!