Beundrer roen dinog kunnskapen du har om så så mangt. Fikk han sovemedisin i tillegg til spiral eller var han våken under operasjonen?
Han fikk litt å snorke på. Ikke så lett å operere en baby som dirigerer kontinuerlig ellers [emoji38].
Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
Han fikk litt å snorke på. Ikke så lett å operere en baby som dirigerer kontinuerlig ellers [emoji38].
Bedringen kom umiddelbart. Nå klarer han promp og bæsj uten å stønne og uten å bli mørkelilla i ansiktet. Tarmen buler ikke ut og gir luftsmerter, og selv om han har litt sårsmerter i dag, virker det veldig lovende [emoji1303]
Var vanskelig nok på meg tror jeg, så lurte litt på det der ;-) jeg fikk og beroligende, da jeg hadde samme dirigenttendenser som du beskriver 
«nei, nei, nei, ikke røøøøøør» 
26. September
Onsdag. Natten gikk egentlig bedre enn ventet. Vi fikk litt søvn både Rolf og jeg. I morgentimene var det åpenbart at øyedråpene og morfinens bedøvende effekt på tarmene begynte å gå over. Den ene prompen etter den andre fylte rommet med lyd og lukt. Rolf var først ulykkelig over at det gjorde vondt å presse. Deretter lykkelig for at han klarte å levere en svær kuruke uten å bli mørkelilla i ansiktet av trykking. Det er alltid litt utfordrende å skifte den typen bleier i sengen, men øvelse gjør mester. Sender nok en gang takk til produsenten av touch-bleiene som holder tett selv når det leveres 5-dagers porsjoner.
På formiddagen var Rolf fremdeles kvalm og kastet opp til fullt klesskift. Det var lett siving fra det høyre såret. Og litt sutring over vondter. Vi var superklar for å reise hjem. [emoji1303][emoji173]️[emoji1189]
Vel hjemme var Rolf ganske utslått. Etter middag, skulle jeg puppe Rolf, da han plutselig begynte å spise aggressivt på puppen. Han ble bleik og kaldsvettet. Jeg var helt sikker på at han var kvalm, og kommanderte han inn på badet for å spy der. Ungen hylte. Vel inne på badet, oppdaget vi at magen var helt utspilt og Rolf virket smertepåvirket. Vi ringte nyfødt, og ble bedt om å møte for sjekk.
Vel fremme, blir det mye klemming på magen. Plutselig skriker ungen til, og så kommer en kjempepromp. Like etter kommer en strøm av flytende bæsj. Den rammer bleien, bodyen, ungen selv, benken under og sikkert litt mer. 4040g ble han veid til. Etter bæsje- og lufterunden roet det hele seg litt ned. Rolf hadde en herlig periode med smil, og han førte en lengre samtale med sin far. Rolf ble innlagt til observasjon over natten. Han fikk smertestillende og sovnet litt.
Litt seinere fikk Rolf en ny runde med skriking. Den ga seg heldigvis etter 10-15 minutter. Litt mer mat, og så roet han seg.
Nå skal vi prøve å sanke noen timers søvn [emoji1303].
Onsdag. Natten gikk egentlig bedre enn ventet. Vi fikk litt søvn både Rolf og jeg. I morgentimene var det åpenbart at øyedråpene og morfinens bedøvende effekt på tarmene begynte å gå over. Den ene prompen etter den andre fylte rommet med lyd og lukt. Rolf var først ulykkelig over at det gjorde vondt å presse. Deretter lykkelig for at han klarte å levere en svær kuruke uten å bli mørkelilla i ansiktet av trykking. Det er alltid litt utfordrende å skifte den typen bleier i sengen, men øvelse gjør mester. Sender nok en gang takk til produsenten av touch-bleiene som holder tett selv når det leveres 5-dagers porsjoner.
På formiddagen var Rolf fremdeles kvalm og kastet opp til fullt klesskift. Det var lett siving fra det høyre såret. Og litt sutring over vondter. Vi var superklar for å reise hjem. [emoji1303][emoji173]️[emoji1189]
Vel hjemme var Rolf ganske utslått. Etter middag, skulle jeg puppe Rolf, da han plutselig begynte å spise aggressivt på puppen. Han ble bleik og kaldsvettet. Jeg var helt sikker på at han var kvalm, og kommanderte han inn på badet for å spy der. Ungen hylte. Vel inne på badet, oppdaget vi at magen var helt utspilt og Rolf virket smertepåvirket. Vi ringte nyfødt, og ble bedt om å møte for sjekk.
Vel fremme, blir det mye klemming på magen. Plutselig skriker ungen til, og så kommer en kjempepromp. Like etter kommer en strøm av flytende bæsj. Den rammer bleien, bodyen, ungen selv, benken under og sikkert litt mer. 4040g ble han veid til. Etter bæsje- og lufterunden roet det hele seg litt ned. Rolf hadde en herlig periode med smil, og han førte en lengre samtale med sin far. Rolf ble innlagt til observasjon over natten. Han fikk smertestillende og sovnet litt.
Litt seinere fikk Rolf en ny runde med skriking. Den ga seg heldigvis etter 10-15 minutter. Litt mer mat, og så roet han seg.
Nå skal vi prøve å sanke noen timers søvn [emoji1303].
God bedring til fineste Rolfegutten 
Håper han føler seg bedre i morgen
Håper han føler seg bedre i morgen
God bedring
27. September
Torsdag. Natten var kort/lang, alt etter hvem jeg svarer for. Rolf sov fra midnatt og til 4. Da ble det vondt i magen igjen, og han var ulykkelig frem til 7. Kjempefestlig at det sammenfalt med start på dagen på barneklinikken. [emoji13]
Barnelegene og barnekirurgene har tittet på Rolf. Litt usikkert hva som er galt. Innimellom blåser magen seg opp, Rolf skriker og har tydelig vondt. Så, nesten ut av det blå, kommer det lange tirader med promp og en elv med flytende bæsj. Mengden er såpass at vi har gått over til str 2 bleier for sikkerhets skyld.., Når alt er ute, er Rolf blid og fornøyd, og sover. Han har ikke feber, men puster raskt, ca 60/min, som om han er litt stresset. Operasjonssårene ser heldigvis fine ut. Det har ikke kommet noe mer blod derfra. Konklusjonen ble uansett at Rolf må bli her en natt til for observasjon.
Dagen har gått med til pupping, skriking, bleieskift og soving. For det meste har Rolf sovet oppå meg. Han vil ikke ligge i mageleie, det strekker sikkert i sårene. Men lett henslengt i sideleie tvers over mammaen, det er tipptopp.
Hver 8. time får Rolf paracet. De som har forsøkt å nøle når de svelger en tablett med paracet, vet at det smaker dritt. Fryktelig bittert. Tenk deg den smaken blandet med skogsbær. Rolf er lite imponert over kamuflasjen, for å si det mildt. Han brekker seg, spytter det han klarer, skriker og vrir seg, mens han sender anklagende blikk mot sin mor, og retter begge stopphendene sine mot meg...
I gode perioder, er Rolf riktig så pratesyk. Han skravler om det meste, og er ikke så nøye på tema. Vi har diskutert kneproteser, barnesanger, pokemon, været og hvor kjedelig det er å være på sykehus.
Til min store forskrekkelse oppdaget jeg at Rolf snur seg viljestyrt fra rygg til mage når han er naken. Vipper opp beina, slenger de til siden, strekker øverste arm frem og tipper rundt. Med bleie mellom beina, blir han akkurat så bredbeint at han foreløpig ikke klarer å snu seg. Enda en god grunn til å gå opp en bleiestørrelse. Kanskje jeg må låne en sånn hoftepute, så jeg er helt sikker på at han ikke får det til [emoji6]. Håper det tar mange uker før han klarer det med klær og bleie på [emoji12].
På kvelden hadde Rolf en lengre skriketokt. Han endte på puppen i et langt spisemaraton. Etterpå var han strålende blid. Da øvde vi på å spille på slurva, og lage «indianerlyd» ved å bruke flat hånd mot åpen munn. Rolf er flink til å herme. Han gaper opp til håndflaten, og lager halvåpen munn til slurva, men han glemmer lyd foreløpig. Det kommer nok [emoji1303].
Litt før midnatt la jeg han ned i sengen. Han smilte og tittet på meg som om jeg hadde gjort en stor feil. Men bare få minutter senere sovnet han av seg selv - deilig [emoji1303][emoji1303].
Torsdag. Natten var kort/lang, alt etter hvem jeg svarer for. Rolf sov fra midnatt og til 4. Da ble det vondt i magen igjen, og han var ulykkelig frem til 7. Kjempefestlig at det sammenfalt med start på dagen på barneklinikken. [emoji13]
Barnelegene og barnekirurgene har tittet på Rolf. Litt usikkert hva som er galt. Innimellom blåser magen seg opp, Rolf skriker og har tydelig vondt. Så, nesten ut av det blå, kommer det lange tirader med promp og en elv med flytende bæsj. Mengden er såpass at vi har gått over til str 2 bleier for sikkerhets skyld.., Når alt er ute, er Rolf blid og fornøyd, og sover. Han har ikke feber, men puster raskt, ca 60/min, som om han er litt stresset. Operasjonssårene ser heldigvis fine ut. Det har ikke kommet noe mer blod derfra. Konklusjonen ble uansett at Rolf må bli her en natt til for observasjon.
Dagen har gått med til pupping, skriking, bleieskift og soving. For det meste har Rolf sovet oppå meg. Han vil ikke ligge i mageleie, det strekker sikkert i sårene. Men lett henslengt i sideleie tvers over mammaen, det er tipptopp.
Hver 8. time får Rolf paracet. De som har forsøkt å nøle når de svelger en tablett med paracet, vet at det smaker dritt. Fryktelig bittert. Tenk deg den smaken blandet med skogsbær. Rolf er lite imponert over kamuflasjen, for å si det mildt. Han brekker seg, spytter det han klarer, skriker og vrir seg, mens han sender anklagende blikk mot sin mor, og retter begge stopphendene sine mot meg...
I gode perioder, er Rolf riktig så pratesyk. Han skravler om det meste, og er ikke så nøye på tema. Vi har diskutert kneproteser, barnesanger, pokemon, været og hvor kjedelig det er å være på sykehus.
Til min store forskrekkelse oppdaget jeg at Rolf snur seg viljestyrt fra rygg til mage når han er naken. Vipper opp beina, slenger de til siden, strekker øverste arm frem og tipper rundt. Med bleie mellom beina, blir han akkurat så bredbeint at han foreløpig ikke klarer å snu seg. Enda en god grunn til å gå opp en bleiestørrelse. Kanskje jeg må låne en sånn hoftepute, så jeg er helt sikker på at han ikke får det til [emoji6]. Håper det tar mange uker før han klarer det med klær og bleie på [emoji12].
På kvelden hadde Rolf en lengre skriketokt. Han endte på puppen i et langt spisemaraton. Etterpå var han strålende blid. Da øvde vi på å spille på slurva, og lage «indianerlyd» ved å bruke flat hånd mot åpen munn. Rolf er flink til å herme. Han gaper opp til håndflaten, og lager halvåpen munn til slurva, men han glemmer lyd foreløpig. Det kommer nok [emoji1303].
Litt før midnatt la jeg han ned i sengen. Han smilte og tittet på meg som om jeg hadde gjort en stor feil. Men bare få minutter senere sovnet han av seg selv - deilig [emoji1303][emoji1303].
Sov godt lillevenn! Håper natten blir grei